Jeg synes riktignok at den ikke er dét, men etter å ha lest litt rundt på diverse gravideforum, virker det som enkelte gravide er for sensitive med alt som har med magen å gjøre. Det er feil å få kommentarer at magen er liten, det er feil å si at den er stor, at den er veldig rund, at man ser godt ut osv. Det virker som man bør ha tunga temmelig rett i munnen før man i det hele tatt sier noe til en som er gravid. Jeg leste akkurat at det var en som fikk dagen sin ødelagt da en fremmed lurte på om hun ventet tvillinger?
Det er kanskje jeg som er rar her, for jeg liker kommentarer om at jeg har stor mage, og jeg elsker å se store gravidemager. Jeg har aldri møtt noen som prøver å fornærme meg ved å komme med stygge kommentarer, og trodde heller ikke at det var så veldig vanlig? Kunsten er muligens å ikke tolke alt i verste mening, for er det virkelig så ille om gamle damer klapper på magen i butikken, eller at venner og bekjente kommer med disse klisje-bemerkningene man har hørt 100 ganger før? Jeg skjønner jo at noen kan slite med kropp og selvbilde, ha opplevd diverse i fortiden, men jeg synes det virker så utbredt at man blir illsint og sur og provosert over den minste ting som gravid, correct me if I'm wrong.
Jeg er litt enig med deg. Jeg har også følelsen av at alt man sier blir galt. Da jeg var gravid med eldstemann, var jeg alene de første sju månedene av svangerskapet (da barnefaren måtte være i hjemlandet sitt for å søke om visum til Norge). Men ingen torde å kommentere magen min, ta på den eller vise noen nevneverdig interesse. Da en perifer venninne faktisk tok meg på magen, ble jeg så rørt at jeg begynte å gråte. Da sa alle at de brydde seg jo egentlig veldig, men at de hadde hørt at man skulle ligge unna.
Og for å være helt ærlig, så klarer jeg ikke helt å sette meg inn i hvorfor man blir så opprørt av å få høre at man har stor mage. Jeg er ekstremt tander når det gjelder kommentarer på kropp, men akkurat gravidmagekommentarer har ikke gjort meg noe. Man er jo GRAVID, og man får jo ikke kritikk for magen. De fleste som kommenterer, gjør det jo fordi de er fascinert/imponert eller noe annet positivt! Eller føler man at det er RIKTIGST å ha liten mage? At det å være liten og nett under svangerskapet er en seier? Er det slik? I så fall er jo det veldig veldig trist for de mange som ikke ER nette og slanke under svangerskapene.
Fødte for ei uke siden, så jeg har akkurat opplevd dette med mage som felleseie.
Det er nå slik at mange ønsker å ta på magen, og jeg tolker det dithen at de syns magen min er fin, de liker synet av en gravid mage. Og for meg er det helt greit at de klapper meg der. Det viser jo bare at de bryr seg og er glade på mine vegne.
Jeg syns også at det var helt greit at folk spurte/sendte meldinger rundt termintider for å lure på om noe var i ferd med å skje, og spurte hver dag "stakkars deg, går du her ennå". Alle var mer "lei" av å gå gravid enn meg.
Jeg forsøker alltid å tolke folks kommentarer i beste mening.
Folk kan si mye rart om gravidmager, men jeg tror det for det aller meste er positivt ment, selv om det kan bli klønete formulert noen ganger. Jeg syntes bare det var positivt med de som ville ta del i graviditeten min, enten det var gjennom å spørre om ting, klappe på magen eller kommentere hvor stor, liten, spiss, guttemagete eller jentemagete den var, eller hvor mye eller lite jeg hadde lagt på meg.
Men jeg er forsiktig selv med hva jeg sier til folk jeg ikke kjenner så godt når de er gravide, særlig etter å ha lest rundt på diverse nettforum at det er så mange som tar seg nær av det.
Jeg gjør det i beste mening dersom jeg kommenterer en gravid mage eller tar på den (om jeg kjenner vedkommende godt). Det har ikke slått meg at noen kan ta slike kommentarer ille opp.
Jeg ble lei av kommentarer etterhvert men som nevnt, slik må man bare regne med og folk ønsker vel faktisk å være hyggelige.
Men jeg satte ikke pris på når folk tok godt tak på mangen min uten å spørre, det synes jeg er utrolig frekt. Jeg tar aldri på magen til gravide uten å spørre først, det er rett og slett et vanlig folkeskikk synes jeg.
Jeg er ikke en "touch" person, hater å klemme og hater generelt når andre klår på meg så dette var til tider litt brysomt synes jeg. Men jeg er jo ikke akkurat redd for å si fra og det gjorde jeg flere ganger. På en pen måte selvsagt.
Kunne ønske jeg hadde stor mage som folk kommenterte. Hadde vært koselig synes jeg om noen kommenterte magen min.
Har også lest at mange blir fornærmet om folk tar på magen eller kommenterer, skjønner ikke det jeg .Hvorfor ta sånn på vei.
Jeg tenker at de fleste normalt sett tar det pent når folk sier ting som er hyggelig ment, nesten uansett hva det er. Men når man er gravid kan man tillate seg å være hormonell primadonna, så da kan man være sur og sette folk på plass bare for å være sær. Man er på en liten egotripp mao. :knegg:
Jeg kan ikke si at jeg har blitt så veldig plaget av kommentarer eller berøringer. Jeg lar meg ikke påvirke så mye av sånt. Men det er nok mange som kunne vært flinkere til å tenke over hva de sier, som kan gå litt langt. Og jeg synes egentlig det er rart å ta på andres mager - de tar jo ikke akkurat på babyen men på den gravides mage. Jeg gjør ikke det med andre.
DET er jeg enig i. Jeg opplevde forresten SVÆRT sjelden at noen tok på magen min, bare et par–tre ganger til sammen i mine to svangerskap.
Noe jeg VIRKELIG ikke likte, var slibrige kommentarer fra kunder i bakeriet jeg jobbet da jeg skulle ha eldstemann. "Haha, du har forsynt deg av bollene, ser jeg" eller " høhø, du har kost deg på fritida, ja" er ikke akkurat hva jeg kaller høflige kommentarer. :sur:
folk er forskjellige, og det er tydelig at for mange er det med magen sensitivt. Har det sammenheng med kroppsfokuseringen i samfunnet tro?
Selv hadde jeg liten mage og fikk få kommentarer, men syntes oppmerksomhet rundt graviditeten var koselig (så lenge den er velmenende selvsagt). Jeg opplevde aldri at noen tok på magen min, og vet ikke hvordan jeg hadde reagert på det egentlig.
Etter å en gang ha gratulert en dame med svangerskapet for så å finne ut at det ikke var ventet noen baby så kommenterer jeg aldri mager. Ikke den Kif hadde engang.
Jeg opplevde ikke overdrevent intresse av magen min, unntatt på slutten - da jeg var DIGER. :knegg: Da fikk jeg mange kommentarer, men ikke noen som jeg tok nær meg av. Noen tok også på den, men mest kollegaer eller bekjente og jeg hadde ingen problemer med det. Det var i grunn bare hyggelig. :)
Nei, det er en bombe. Glemmer aldri at jeg har klart å gjøre det. Så nå da min kollega for noen uker siden fortalte meg det alle andre visste ble jeg litt lettet for jeg har hatt så lyst å si noe men ikke turt sånn i tilfelle.
Jeg syns det virker som om mange gravide er ekstremt hårsåre. Jeg plages ikke av å få kommentarer om magen min. Den eneste gangen jeg har reagert er da ei som selv er ganske stor kikket stygt på meg og sa med småhat i stemmen at jeg var så liten. Av alle andre fikk jeg kommentarer om at magen min var stor, men selvsagt var jo ikke JEG stor, jeg er ganske lita. Ho kikket stygdt på meg hver gang ho så meg så jeg tok det rett og slett som misunnelse.
At andre tok meg på magen uten at de sto meg nær likte jeg ikke, jeg er ingen klemmer og derfor blir det litt rart for meg.
Det er jo postitivt ment, uansett om folk sier den er stor eller liten. (Ja, at man bryr seg, og vil si noe i den anledning.) Alt skal liksom analyseres ihjel for tiden, og det er en masse "regler" på hva som er greit eller ikke å spørre om. Vi har generelt en tendens til å legge alt for mye i det meste.
Det samme gjelder når ettbarnsmoren får spørsmål om hun ønsker flere eller når den gravide fembarnsmoren får spørsmål om hvorfor i all verden hun skal ha enda en. Det er ikke så hardt ment som man har en tendens til å ta det.
En ansatt på avdelinga til minstegutten min er til stadighet bortpå magen min og dytter og klemmer. Jeg syns det kan bli litt anmasende til tider, men hun mener det bare godt. Ellers har jeg ikke vært plaget av overdreven tafsing og grafsing i noen av mine svangerskap, men har ofte fått kommentarer av typen "Er du sikker på at det ikke er to?"får stor mage tidlig
Nei, den er ikke allemannseie, men jeg brydde meg egentlig fint lite om kommentarer. Det jeg ikke var overbegeistret for, var alle som på liv og død skulle ta på magen. :skummelt:
Jeg synes faktisk at det er en uting å kommentere andres kropper helt fritt og skjønner ikke at det skal plutselig være generelt amnesti når man har blitt gravid.
Da jeg var gravid med sønnen min så kommenterte en røntgenlege og sa "oi, så stor magen har blitt" og jeg blir faktisk ikke såret over det, fordi gravidmager er jo store. Men jeg sa til ham at jeg ikke visste at vi hadde blitt så gode venner at det var fritt frem å kommentere kroppen til hverandre. Jeg synes at på jobb for eksempel så er det ekstremt upassende å komme med kommentarer på utseende og det gjelder når jeg er gravid også. Jeg gir fullstendig blanke i hva meningen bak var, jeg liker ikke at i en jobbehverdag at jeg skal plutselig måtte forholde meg til utseendet mitt.
Jeg syns det ble annerledes jo lenger jeg var på vei. Da jeg var 16 uker første gang og noen skulle tafse på magen min, som egentlig bare var oppblåst blubbemage, det syns jeg var et tråkk innenfor min intimsone. Men så jobbet jeg med en gjeng 16-åringer, og etterhvert følte JEG at magen ble allemannseie, og hadde overhode ingen problemer med at absolutt alle måtte klemme og kose litt på magen hver eneste dag.
Også ble jeg litt lei av morsomme kommentarer om "har du spist en vannmelon?" "å herregud, nå begynner du å bli TJUKK!" og sånn. Det kan kanskje være morsomt 1 gang, men blant annet sjefen min på jobb sa det med tjukk ca 4 ganger i uka, og da ble det bare dumt. :himle:
Men generelt sett er jeg såpass oppmerksomhetssyk at jeg syntes det var kjempestas at de fleste på jobb støtt og stadig snakket om hvor flott jeg så ut som gravid. :flau:
Jeg syntes det var artig at folk kommenterte og brydde seg om magene mine jeg. Var kjempestolt over den voksende kulen, og ville gjerne dele gleden med andre.
Den eneste kommentaren jeg fikk som jeg reagerte negativt på, kom fra en kunde på jobb. Det var rett før jul, og jeg sto og ekspederte kunder i kassen. Så er det en mann som kommer for å betale, og han stirrer storøyd på magen min, og så et medlidende blikk på meg, samtidig som han oppriktig sier STAKKARS DEG DA...
Jeg satte blikket i fyren og lurte på hvorfor i all verden det var stakkars meg, og får da til svar at det jo var tragisk at jeg gikk gravid nå i jula, og dermed ikke kunne drikke...
Jeg hadde mest lyst til å kaste han ut av butikken et øyeblikk da.
Jeg har nok blitt lei og fornærmet over enkelte kommentarer mens jeg gikk gravid, og noe av det var sikkert pga litt løse hormoner. Såpass selvinnsikt har jeg at jeg ser at kommentarene er ment å vise engasjement og omsorg (i de fleste tilfeller).
Men jeg er også veldig enig med Esme i at det er en uting at kroppen min (eller andre som er gravide) plutselig skal bli et åpent samtaleemne f.eks på jobb.
En av mine kollegaer fikk akkurat høre at hun "fikk nok jente, for du bærer jammen meg graviditeten godt på rumpa". Hva slags kommentar er det å komme med, man ville jo aldri kommentert størrelsen på rumpene til andre jenter på jobben?!
At folk tar på magen uten å spørre liker jeg/likte jeg ikke, og jeg spør alltid først selv (det har sikkert vært noen forglemmelser før jeg ble gravid selv).
Men også for meg ble dette lettere mot slutten (jeg ble kanskje mer vant til tafsingen).
Nå er det ikke alle kommentarer som blir sagt for å være så veldig velmenende heller da.
Inrømmer glatt at jeg når jeg gikk gravid med minsten (jeg ble enorm, bl.a pga for mye fostervann) ble jeg DRITTLEI de som hele tiden måtte kommentere at de knapt hadde lagt på seg en kilo og at ingen omtrent så magen når de var høygravid.
Eller de evindelige spørsmålene om jeg snart sprakk..........
Her beskriver du godt det jeg ikke skjønner. Jeg hadde sikkert sett sånn ut --> :rørt: og takket høflig, hadde aldri tenkt at det var annet enn velmenende og snilt sagt. Min reaksjon er sikkert ikke mer riktig enn din, men jeg har alltid tenkt at gravidmager gjør noe med folk rundt oss. De blir gjerne litt sentimentale og oppglødd, og har vanskeligheter med å legge skjul på sin entusiasme.
Stygge og nesevise kommentarer blir noe annet, jeg har bare vært så heldig å blitt spart for det.
Det er jeg ikke enig i. Å kommentere magen når jeg er gravid er ikke noe prinsipielt annerledes enn når jeg ikke er gravid. Og jeg reagerer på samme måten.
Folk må gjerne kommentere magen, men de har ingen ting med å ta på den. DET er en uting. Jeg går ikke rundt og tar på folk, og det endres ikke om de er gravide.
Jeg er fullstendig enig med Skremmern.
Så opptatt av magen min som jeg er for tiden, skulle det da bare mangle at ikke alle andre også skulle være det. :nemlig:
Man kunne sikkert vært litt mer fintfølende enn kollegaen min som så kjekt lurte på, da jg kom vaggende inn på pauserommet og sank ned i stamstolen min: "Herregud, hvor svær har du tenkt å bli!? Til jul kommer du deg ikke ned i den stolen der!", men ellers lar jeg meg ikke nevneverdig affisere.
:humre:
Jeg tenker som HI. Jeg stusset dog litt da en studievenninne like godt trakk opp genseren min for nærmere navlebeskuing. Men da er vi vel strengt tatt over på en litt annen diskusjon.
Jeg synes kommentarer som "jøss, nå har du vokst ja!" og "Så stor og flott mage du har" er bare koselige. Jeg elsket magen min dag jeg var gravid, begge gangene, og syntes det var kjempestas at den ble kommentert. Men jeg likte IKKE at villt fremmede plutselig skulle klappe på meg i kassakøen på Rema, eller på bussen. Jeg har ikke for vane å klappe på fremmede selv, så jeg blir litt sånn :sjokk: når folk plutselig begynner å beføle magen min. Greit, den er stor og gravid, men den er likevel min. Det går an å spørre først.
Når det gjelder å gi komplimenter så prøver jeg å være forsiktig i formuleringen. I stedet for å si "så stor mage" så sier jeg "for en FLOTT mage", eller "du kler virkelig å være gravid". Jeg håper ikke noen blir fornærma eller snytt over det. Jeg synes virkelig at gravide mager er noe av det flotteste som finnes. :love:
God strategi! :jupp: Sånt tror jeg folk blir glade for - jeg ville også blitt det.
Jeg er en av de hårsåre som hatet å få høre at "nå har du vokst" og "nå har jaggu magen blitt diger, hvor skal dette ende?" Nå ble jeg aldri særlig stor i noen av svangerskapene, og kommentarer av den typen var i mindretall, men jeg ble lei meg hver gang folk sa slikt. En gang ei dame på gravidsvømminga sa til meg at "du kan da ikke ha lenge igjen" (i uke 34 eller noe), gråt jeg på veien hjem. :rolleyes: Det er ikke en rasjonell reaksjon, men slik var det. Etter mange år med prøving og et høyst anstrengt forhold til gravide mager var det nok vanskelig å skulle svelge at jeg var blitt en av dem.
Her er vi helt klart veldig forskjellige. Jeg er som Skremmern, har aldri opplevd det som plagsomt at folk har kommentert mage og størrelse. Jeg hadde gedigne rett-fram-mager, og fikk mange kommentarer av typen "Hvor mange ER det egentlig inn i der?" og "Ja, nå er det vel rett før!" i sjette måned osv.
Nok å bli furten for hvis sånt hadde gått inn på meg, men magen VAR jo diger, jeg så det jo selv, og at noen sa noe om det tolket jeg bare som vennlig interesse for svangerskapet, og noe helt annet enn kommentarer om kropp og mage i ikkegravid tilstand. Magen skal jo bli stor når man er gravid.
Jeg har ganske streng intimsone sånn ellers, men kan ikke huske at jeg var plaget av at noen tok på magen min. Kan godt hende noen gjorde det og at jeg syntes det var helt greit. Derimot husker jeg enda med grøss og gru at en kollega tok meg på (flat) mage en gang jeg ikke var gravid. :skremt: Han la liksom hånden på mellomgulvet mitt, helt uten noen foranledning. Det var langt over min grense, og føltes veldig feil.
Å bli tatt på synes ikke jeg heller om. Men det var verre for venninna mi (vi jobbet sammen) når jeg var gravid og folk begynte å ta henne også på magen. Vi var jo venninner må skjønne, og folk måtte jo få kjenne om ikke det var en baby inni hennes mage også. :rolleyes:
Jeg har ikke tall på alle kommentarene jeg fikk under mine svangerskap, spesiellt siste.
Magen var jo diiiiger og den kom jo så tidlig! (Men ut kom en baby på nesten 5 kg og, så det var vel jammen ikke rart jeg var diger.)
Og når man hører det for ørtende gang på kort tid blir man faktisk litt lei til slutt.
Jeg fikk også mange hyggelige kommentarer når jeg var gravid, jeg gikk bare opp 7 kg i siste svangerskap så det var bare magen som vokste. Kommentarer som at jeg strålte, så flott ut osv. ble mye mer satt pris på enn kommentarer om den diiiiigre magen.
Jeg syns man skal være forsiktig når man kommenterer kropp, gravid eller ikke. Har man ikke noe positivt/pent å si får man heller la være å si noe.
Gravide er vel kjent for å være litt mer hårsåre enn de fleste. :fnise:
Jeg var ute og shoppet med en venninne da jeg var gravid. Vi møtte noen felles kjente og de kommenterte at det var så koselig at vi var gravide samtidig. Hun var ikke gravid...
Men poenget er vel nettopp det at noen reagerer uansett og anser det meste som kritikk, når det egentlig er ment for å være hyggelige og velmenende bemerkninger. "Oi, så stor du er" anser jeg som positivt - [Dæsken, så flink du er til å gro baby og produsere fostervann.]
Jeg har ikke vært gravid og kan ikke uttale meg annet enn at jeg simpelthen elsker gravide mager. Det er så flott, og jeg blir veldig misunnelig på en positiv måte. :love:
Ville allikevel ikke falle meg inn å klappe på magen til en fremmed. Men å spørre en venninne om å få kjenne er vel ikke så farlig?! Det kan jeg finne på å gjøre nemlig, og har aldri vært på vakt for negative vibber på grunn av det.
Jeg, for min del, ble først og fremst så inn i hampen lei av alle dustete kommentarer. Nå var jeg stor begge gangene, jeg ser det; jeg bærer veldig langt ute og lavt, så åpenbart ser det ut som jeg skal føde fra sånn ca. 7 mnd. Nå har min søster akkurat født (:rørt: ), og hun så helt likedan ut, og jeg ser jo at det er litt ekstremt.
Men jeg gikk altså med den magen 24/7. Når alle mennesker i verden skal sperre opp øynene, oie og akke seg, flire og dulte og komme med presumptivt morsomme kommentarer, så er det rett og slett for mye. Særlig på slutten, når jeg var ganske lei; jeg er ikke spes fan av å være gravid i utgangspunktet. - Oi, når tror du den eksploderer, hvor stor har du tenkt å bli, egentlig, du er myyye større enn jeg var da jeg fødte - 3 mnd igjen, virkelig? :skeptisk: Hver dag, gjerne de samme menneskene. Hele føkkings tiden. :gaah:
Selv sier jeg kun "Oi, så fin du er, for en flott mage, du bærer den så fint" og lignende ting. Bortsett fra med søsteren min, da, for hun var så utrolig irriterende mot meg. :slem: :Paybacktime:
Selv har jeg vært like gravid i puppene og rumpa som i magen, og har vel heller sett feit enn gravid ut. Jeg elsket uansett kommentarer om gravidmagen min, mens jeg ikke kunne fordra feit og fin-kommentarene som enkelte kunne lire av seg. Frekke folk!
På en og samme dag opplevde jeg forresten først vantro kommentarer over at jeg i det hele tatt var gravid, og så fra noen andre, imponert beundring over hvor svær magen var, og at den enda skulle strekke seg i 7-8 uker til. Jeg satte absolutt mest pris på sistnevnte.
Jeg synes det er fint at man sier ifra hvis man mener man blir galt snakket til. Men jeg er jammen meg glad for at jeg aldri har fått et slikt svar fra kolleger jeg har sagt ting til i beste mening, for å vise interesse og glede meg på deres vegne. Jeg haddde blir skikkelig paff av en slik tilbakemelding. Men som sagt; er det slik man føler, så er det jo kjekt å si ifra, så hadde ihvertfall jeg definitivt holdt meg unna temaet fremover.
Før jeg selv var gravid har jeg sagt ting som "Oj, nå nå ser man plutselig at du er gravid, den magen kom over natta" og "Har du så kort tid igjen, magen din er jo ikke særlig stor". Begge deler var ment hyggelig og for å vise interesse.
Da jeg selv var gravid, så leste jeg på div forumer at man helst ikke skal si noe som helst, så nå passer jeg meg så godt jeg kan, og håper ikke de jeg har snakket med tidligere har tatt det veldig ille opp.
Selv slapp jeg unna ekla kommentarer, og tolket det meste annet som ting som ble sagt for å være hyggelig. Å bli tatt på magen ble jeg bare en gang, og da av en mannlig kollega jeg ikke likte. Men tilogmed han hadde vennlig smil i øynene da han gjorde det, så jeg skrev også den av på "omsorgskontoen".
I svangerskap nr 1 skulle det mye til for at magen og størrelsen min ikke ble et tema, for å si det mildt. Da husker jeg at jeg kunne bli litt sliten av å måtte forholde meg til det hvor jeg enn gikk og traff kjente. Koselig kommentarer og noen som ville klappe og kjenne synes jeg derimot var veldig hyggelig. I svangerskap nr 2 ble ikke magen gravidestor før helt på slutten, i sum synes jeg det var et finere svangerskap, men på en litt trist måte. For da ble forskjellen så tydelig på det med fleipete kroppskommentarer og utelukkende hyggelig gravidekommentarer så klar for meg.
Jeg skjønner at du finner en slik kommentar uproblematisk, og til og med positiv - for du er en liten og nett dame til vanlig, er du ikke?
Jeg var overvektig da jeg ble gravid med andremann, og det føltes helt annerledes enn å bli gravid da jeg var normalvektig, som tilfellet var med førstemann. Jeg følte meg allerede stor og ukomfortabel i min egen kropp, og det eneste jeg ønsket, var å ikke legge på meg mer enn jeg trengte. Min mage så allerede gravid ut før jeg ble gravid den gangen, så om noen hadde sagt at jeg var "stor" så hadde jeg helt sikkert ikke blitt glad. Det var det heldigvis ikke noen som gjorde - og det kom nok av en høflig varhet for at jeg var stor i utgangspunktet.
Jeg har vært i alle vektklasser - og man må nok ha kjent oververvekt på kroppen for å skjønne hvordan det virker inn på selvfølelsen. Jeg er ikke en dramaqueen og lettsåret person i utgangspunktet - men den overveldende negative/såre følesen man får av å være ukomfortabel i egen kropp skal ikke undervurderes
Altså, de fleste har vel antenner til å plukke opp det som er ment som en hyggelig kommentar og ta det pent.
Jeg ble ikke såra eller vonbråten over alle kommentarene, men litt irritert og lei.
En kommentar som 'oi, her har det skjedd ting' eller andre ting sagt med latter og smil på en hyggelig måte er noe helt annet enn 'guri så diger magen din er, hvor skal dette ende???' Og gjerne med en kommentar at 'så stor var ikke jeg under noen av mine svangerskap'.
Da forsvinner det positive uansett hvor velvillig man prøver å være.
Før jeg selv ble gravid var jeg litt på linje med HI, men siden jeg visste at dette er sensitivt for mange, lot jeg være å kommentere så mye. Jeg anser imidlertid kommentarer av typen "så fin mage du har fått" som rimelig safe.
Nå er jeg selv høygravid, og i løpet av svangerskapet har min paranoide beredskap dessverre steget jevnt og trutt. :o I begynnelsen var det bare hyggelig å få mage-kommentarer, men nå som ingen pene klær passer lenger, og jeg sjelden føler meg spesielt flott, setter jeg lite pris på "oi, så diiiger du har blitt!" eller "si meg, hva har du spist for noe?". :rolleyes: Som gravid er man jo forberedt på å legge på seg, men man vet samtidig at det beste for både en selv og barnet er en moderat vektøkning (alt ettersom hva slags utgangspunkt en har, selvfølgelig). For min egen del vet jeg at jeg ideelt sett burde lagt på meg litt mindre, spist litt sunnere og bevegd meg litt mer gjennom svangerskapet. Da er det lett for at kommentarer på utseendet treffer samvittighetsnerven min, og ergo sårer meg. :nemlig:
Jeg har vært veldig stolt av den svære magen min med alle tre ungene. Kommentarer tok jeg aldri ille opp.
Ble en smule lei når enkelte kolleger hver eneste dag skulle kommentere hvor diiiiger jeg var med minstemor, og at ei i barnehagen skulle rope :"nå kommer bolla!" hver gang jeg kom inn døra. Ellers syntes jeg det var vedlig koselig når noen sa noe om magen. :)
Ta på magen er en annen sak. Jeg er absolutt ingen "ta på person" og folk jeg ikke kjenner veldig godt har virkelig ikke noe med å ta på meg, gravid eller ikke.
Kommentarer som går på størrelsen på magen kan sies på så mange måter. Det er ikke alle måtene som er like hyggelige. Jeg har hatt stor mage i alle mine tre svangerskap, og i alle mine tre svangerskap har dette blitt kommentert. Første gang jeg fikk høre "Håhå, du har vel ikke lenge igjen vel?" i dette svangerskapet var jeg ikke halvveis engang. Forsåvidt greit nok det, men når jeg da sier at "joda, det er lenge igjen, jeg får bare veldig stor mage tidlig, jeg", så er det litt unødvendig når samtalen fortsetter i retning "Åj, ja da blir det en 6-kilos! Jeg kjenner ei som var så svær som deg, og hun fødte en rekordfeit unge", eller "fytti katta, det kommer til å bli lettere å hoppe over deg, enn å gå rundt". Jeg har ingen problemer med å takle kommentarer jeg får når det kommer til min gravide mage, men som med det meste annet så går grensa mi ved hånlatter og "mobbing". Jeg foretrekker også at folk spør før de tafser på kroppen min, selv om det er en baby der inne så er det først og fremst MEG som ufrivillig blir offer for skitne, fremmede hender. Jeg føler meg utilpass selv når folk jeg kjenner plutselig begynner ta på magen min uten videre, men jeg er ikke noen utpreget ta-på-person og liker holde folk litt på avstand såfremt jeg ikke selv inviterer dem, eller får muligheten til å bestemme selv om jeg ønsker å bli strøket på.
Ja, jeg er det, men det behøver ikke å ha så mye å si. Jeg legger veldig på meg i graviditeten, og når jeg sier til [den det måtte være] at jeg har lagt på meg 8 kilo i uke 16, får jeg som regel "jammen du er jo så tynn og liten at det ser man jo ikke" til svar. Det at jeg går mye opp og raskt, avfeies som regel alltid med at jeg er tynn og liten og sånn i utgangspunktet. Men i bunn og grunn bør jeg med min vektstigning også reagere på at jeg ser ut som jeg bærer trillinger, bør jeg ikke? Men jeg velger altså å tolke det i beste mening, at ingen er stygge med meg, eller vil meg vondt. De er fascinerte, oppglødde og i litt sånn "næh, et menneske inni et annet menneske"-modus. Mye er unnskyldt.
Men jeg skjønner selvfølgelig at folk som sliter med selvbilde, med kropp og vekt kan reagere på en annen måte. Jeg gjør det.
Jeg ga blaffen i de fleste kommentarer da jeg var gravid, men innser at jeg var vel med kroppen min og jeg la veldig lite på meg i det hele tatt fordi jeg var så dårlig alltid.
Riktignok begynte jeg å bli litt bekymret etterhvert, da jeg stadig fikk kommentert at magen var så liten, blant annet spurte ei om jeg hadde født, da jeg var i 37. uke :rolleyes:
men jeg tok meg ikke nær av det (bekymret for om LilleHvit i det hele tatt vokste der inne).
Dersom man ikke trives med kroppslige forandringer i svangerskapet, eller føler seg "blubbete", forstår jeg godt at kommentarer blir dumme uansett om de er velmente eller tankeløse eller, ja, hva som helst.
Men jeg liker ikke å bli tatt på, nesten ikke av noen. Da må jeg virkelig invitere til det selv. Likte ikke at mamma gikk og klasket på meg, for eksempel, og vi har et veldig godt og fint forhold.
Alle kommentarer under svangerskapet ble tatt godt i mot og satt på omsorgskontoen. Jeg synes det var rørende å se hvor engasjert folk ble, og magetafsing gjorde meg ingenting. Jeg burde kanskje reagert annerledes, all den tid jeg var feit og hadde stor mage. :knegg:
Da jeg var gravid sist var det en som tok meg på magen når jeg kanskje var 8 uker på vei. :knegg: Var jo bare litt flesk der, men jeg syns det var rørende uansett, for det var med omsorg det ble gjort.
Tror og håper jeg klarer å ta alt i positiv mening nå også jeg. Det er jo koselig da :)
Selv tar jeg sjelden gravide på magen. Bare om jeg eller den gravide spør først. Da syns jeg det er veldig koselig å få lov til å kjenne litt.
Jeg husker jeg ikke likte så godt å bli tatt på magen i hytt og gevær, men jeg også syntes at gravide på forum i overmåte tok innover seg velmenende kommentarer og gjorde de om til noe negativt. Det virker ofte som om man rett og slett ikke KAN si noe riktig til en gravid :knegg:
Hadde man latt være å si noe hadde vel det vært feil det også.
Jeg ble drittlei av at folk sa at magen var så stor, blabla. For den var ikke det, og det er da unødvendig å lyve! :knegg:
Jeg hadde blitt lei om absolutt alle hadde kommentert at den var for liten også.
At folk ville ta på magen, var stort sett ok, men noen ganger følte jeg litt ubehag.
Jeg klarer ikke dy meg selv, og må borti gravide mager på kjentfolk. :sparke:
Det kommer virkelig mest an på tonefall og meningen bak, syns jeg. Jeg bærer som Scarlett: Lavt og langt ute, men ble egentlig ikke så lei av hverken det eller kommentarer. Jeg lo og tøyset mye med flodheststørrelsen min, og at jeg fikk mage tidlig. Men da jeg en gang sa noe sånt som "nei, jeg er bare ca. 4 måneder på vei, men jeg får tidlig stor mage - det er visst sånn jeg er laget :)" og fikk tilbake noe a la :fnys: og :himle: og "Ja! Det gjør du VIRKELIG! :jøss: Hjelpe meg!", så ble jeg litt grinete, lell. JEG syns magen min var helt ok, men det var åpenbart at hun som kommenterte syns det var regelrett skammelig å være så svær så tidlig. :p
Dette synes jeg var et svært arrogantv innlegg som illustrerer godt noe av poenget mitt. "si noe riktig til en gravid" som om man slutter å være en kvinne med sin personlighet om man blir gravid? Gravide er ikke en ensartet gruppe. En grå mus av en kvinne som ønsker seg mer oppmerksomhet vil antagelig synes det er fabelaktig å få masse oppmerksomhet. En kvinne som meg, som har tydelig kroppsspråk på at jeg ikke ønsker at folk skal føle seg for privat vil høyst sannsynlig hverken like mageklapping eller kommentarer. Folk får rett og slett prøve å bruke litt sunn fornuft og det de har av menneskekunnskap,som ellers i samkvem med andre mennesker.
At guttungen til stadighet sier jeg har stor mage er bare koselig. Men når han trør til med at jeg har stor rompe i samme åndedrag... Ja det er jo en forskjell der.
Siden jeg har kommentert andres gravide mager, så må jeg tåle at de kommenterer min. SÅ LENGE det ikke er resten av kroppen min! Og folk jeg kjenner kan ta på den ( de jeg liker). Men hvis fremmede gjør det synes jeg det er litt snålt.
Jeg er stolt over gravidemagen min, og liker best når jeg går i ettersittende klær, for da ser jeg gravid ut og ikke brei.
Men jeg blir jo litt lei av den evigvarende kommentaren; nå er du blitt stor. Ja nå kan jeg se det etc.. Men det er jo bare fordi den kommmer daglig, ikke fordi jeg blir fornærmet.
Man må så absolutt se an situasjonen, ja, men som jeg har presisert mange ganger har jeg aldri opplevd at folk kommer med stygge og ufine kommentarer for å såre meg. Klønete og snakke-før-man-tenker-kommentarer ja, men det blir noe annet. Det er skikkelig trist at noen gravide blir møtt med ekle kommetarer, men uten å vite noe helt sikkert tror ikke jeg at det skjer så ofte, men at noen velger å tolke uskyldige kommentarer i verste mening. Som hun som ble spurt om hun ventet tvillinger og fikk dagen sin ødelagt.
Altså nå snakker Sybil om gravide på forum, og der er de så absolutt en ensartet gruppe. :knegg: (Tittet innom snartmamma i det siste?) Det er uendelig mange tråder om folk som er sure, sinte, såra og pissed off fordi noen sa noe feil til dem, og det går stort sett utelukkende i gravidsnakk. Snakker vi RL er jeg enig med deg.
Jeg blir ikke såra og vonbroten, dersom noen omtaler magen min som stor. Men jeg synes ikke det er kjempegøy heller, spesielt ikke når svangerskapet går mot slutten og man får høre det opptil flere ganger daglig.
Det er helt greit å få kommentarer, det er verre med magetafsinga. Jeg synes det er motbydelig at det kommer mennesker, kjente som ukjente, bort til meg for å stryke på og kjenne spark. :skremt:
En kollega kom bort og tok skikkelig tak i magen da jeg var to måneder på vei. To måneder! :dåne:
Og ang. kommentarer. Da jeg var gravid med jentungen var jeg student og i praksis. Og veilederen min(det må nevnes at han var veldig usikker på seg selv og maks. konestyrt og kuet) lurte på om vi ikke skulle gå på personalrommet og "pule på en tvilling". Han hadde hørt at gravide ble så fryktelig kåte underveis i svangerskapet, nemlig.
Jeg var ute på by'n da jeg var nygravert med nr. 2, og prøvde å bruke min svangre status som høflig avslag, (ung og dum, ja), og fikk vite at "da trenger jeg jo ikke bruke gummi! :hyper: "
Bryr meg ikke så voldsomt om kommentarer angående magen, men de svinger veldig fra til at den er lliten til at den er diger ....I går ble jeg forresten spurt om jeg sraks hadde termin. Jeg svarte at det ikke var før i september og da sa damen at hun hadde vært "Flode" to ganger selv hun. Føler meg liten og nett ,ja :knegg: Å bli tatt på magen liker jeg ikke, ikke engang av de som jeg kjenner godt.
Jeg skjønner at dere synes jeg burde ha reagert annerledes altså, og hadde nok også gjort det dersom jeg hadde følt meg trakassert.
Jeg får ikke helt til å forklare det jeg, men det er noe med den typen menn jeg ikke helt klarer å ta alvorlig.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
