Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
...de får neppe mer tillit når de gjør tabbe på tabbe; det slutter visst aldri og jeg kjenner misnøyen vokse!! Stakkars mann, og stakkars alle de andre som sliter med NAV, hver på sitt vis!
Det tenkte jeg også. Nav har helt klart driti på leggen her, men det var ikke NAV som satte ham på gata, det gjorde han selv da han ikke tok kontakt med sosialkontoret. Det er helt klart en veldig trist sak, men jeg synes ikke synd på ham fordi han ble uteligger når han selv kunne gjort noe for å hindre det, men ble stoppet av stoltheten.
For det første: Dette er ikke et tegn på at NAV er i utforbakke, det er et tegn på at man kan tolke regler og lover forskjellig. Selvsagt er det ikke bra at han mister hjemmet sitt, men skal vi ha et system som fungerer så må saksbehandlerene følge regelboka, dersom man skal vise litt skjønn her og litt skjønn der så vil systemet smuldre opp. Og jeg har litt vanskelig for å ha så veldig mye sympati for mannen, all den tid han nektet å gå på sosialkontoret og få hjelp.
NAV har utfordringer, men å si at de er i utforbakke er kanskje litt overdrevet. De er i en ganske tung motbakke. Hele NAV-reformen er et typisk eksempel på at politikere vedtar ting, uten å helt ha tatt innover seg hvilke enorme kostnader og hvilken påkjenning en så stor reform har. De hadde en naiv tro om at dette var easy-peasy, og har på langt nær bevilget nok penger til å få det til. På toppen av det hele kastet de pensjonsreformen oppå det hele, som er nok en ting som har kostet tid og ressurser i NAV.
Når jeg leser den saken her så var det vel mye han faktisk har skyld i selv, som att han ikke ville gå til sosialen og få hjelp mens saken ble behandlet ferdig. Han kunne sikkert gått til banken og få ordnet noe mens han ventet og andre ting. Att nav bruker lang tid for og rydde opp i ting og lang saksbehandlingstid det er jeg enig i, men det gjelder for dem fleste og ikke kun spesielt han det var skrevet om. Så her mener jeg att han egentlig ikke har krav på noen betaling av gjeld og andre ting, bortsett fra etterbetaling han hadde krav på for dem 6 mnd han ikke fikk.
Jeg orket ikke å lese igjennom alt, men av det jeg fikk med meg så kan jeg ikke se link mellom at NAV har gjort noe feil, og at mannen er hjemløs. Etter å ha jobbet i en sosialtjeneste noen år, så har jeg erfart at ikke alt nødvendigvis er slik det fremstilles i media. Og i denne saken går det tydelig fram at mannen selv må ta ansvar for at han har vært hjemløs. Det betyr selvsagt ikke at NAV behandler folk på en bra måte, og at det ikke har blitt gjort feil. NAV-reformen er vanvittig krevende både organisatorisk og for de ansatte. Det blir en del ofre på veien, både brukere og ansatte.
Jeg er så enig.
Jeg er selv av dem som har revet meg i håret over stivbente regler, lang behandlngstid,forsinkede utbetalinger mm, og har mang en gang klaget min nød over NAV generelt og håpløsheten i min situasjon spesielt - ja visst har jeg vært fortvilet, sint og lei meg, og sikkert uttalt meg irrasjonelt og i affekt - men jeg er ikke mindre oppegående enn at jeg ser at det finnes to sider av de aller fleste saker, også min og denne i linken.
Underbemanning og ressursmangel krever mye av de ansatte, og all den tid det kun er mennesker som sitter bak pultene på NAV så vil det uunngåelig bli gjort tabber når disse blir slitne og stresset nok.
Det er dessuten begrenset hva de rekker over i løpet av en kort arbeidsuke, etter hva jeg har skjønt.
Jeg har liten sympati for mennesker som sitter og ser på at de mister alt de eier uten å ta tak i det selv.
Javisst fordrer turene på sosialkontoret at man svelger en hel del stolthet, men man gjør det likevel når det er den eneste muligheten man har - BTDT.
Når man ikke har inntekt noe annet sted fra, skal det mye til at man ikke får hjelp der før det går så langt at man havner på gata.
En av grunnene til at folk har svært høy terskel for å oppsøke sosialtjenesten er etter min mening begreper som "sosialen" og nedlatende snakk om bruk av denne tjenesten. Jeg oppfordrer herved alle til å fjerne begrepet "sosialen" fra ordforrådet sitt. Om ikke alt for lenge er alle sosialtjenester innlemmet i NAV, bruk heller ordet NAV. Stønad til livsopphold jf. Sosialtjenestelovens §§ 5-1 og 5-2 er en rettighet man har på lik linje med folk som fyller vilkår for foreldrepenger, rehabiliteringspenger eller hva det måtte være. Gruppa som fyller vilkår om stønad til livsopphold er faktisk både stor og bred, det er ikke bare folk som er hjemløse eller som har et rusproblem som har behov sosialhjelp. Med en holdning om at det å få hjelp til anskaffelse av bolig eller livsopphold fra sosialtjenesten er "å måtte be på sine knær" slik mannen i linken sier så har man misforstått hva slags stønad det er snakk om. Sosialtjenestelovens oppgave er nettopp å dekke disse områdene, og gi råd- og veiledning i den type situasjoner - for eksempel ved uenighet med NAV i forhold til andre typer ytelser.
Litt på siden av debatten, men når husverter og strømleverandører eller hva det måtte være lar gjelden løpe av gårde uten å ty til utkastelse eller kutting av strøm, så mener jeg at de faktisk er medansvarlige i forhold til å la folk bli gjeldsofre. Jeg har vært borti mange slike tilfeller, og det gavner nesten aldri den man er "grei" mot.
Nemlig.
Gjelden blir større og større, og den må betales før eller senere, liksom ...
Ellers veldig enig med Irma i denne tråden, kjenner jeg, godt sagt om sosialkontoret også - det er nettopp disse tingene hun peker på som har vært bøygen for min del.
Tror nok heller dette vil bli strammere i fremtiden. Velferdsgodene i Norden ligger på et kunstig generøst nivå i forhold til resten av Europa, og ytterligere press vil nok om en tid tvinge frem endringer/innstramninger på flere ordninger, på linje med det man ser på innstamningene av pensjonsordningene rundt om i Europa. Velferd vil rett og slett bli for dyrt.
Om velferdsnorge blir strammere har jo ingenting med NAV som organisasjon og dens problemer å gjøre. Du kan godt starte en ny tråd, men da får du holde NAV-problematikken utenfor.
Klart det henger sammen. NAV sine problemer med å levere er ikke utelukkende et resultat av politiske vedtak om annen organisering, men også altfor stor pågang i forhold til hvor mye penger som er tilgjengelig pr. dato. Flere brukere og større press, større behov for god organisering og bevilgninger, selv om det har kommet "nødhjelp" for den siste, akutte krisen. NAV er selve hjertet i velferds-Norge, så å debattere NAV-problemer uten å se det i en større sammenheng blir naivt.
Hadde denne krisen kommet ett år senere enn den gjorde ville NAV vært utrolig bedre rustet til å ta i mot. Og problemene som du ser i media rundt NAV nå kan omtrent alle relateres til omorganiseringen, som er stor og som koster utrolig mye av ansatte og i form av penger. Mye mer enn jeg tror folk er klar over.
Selvsagt er NAV hjertet i velferdsnorge, men jeg klarer ikke for mitt bare liv å se sammenhengen i det første innlegget ditt og det som blir diskutert i denne tråden, hvor NAV angivelig skal være i utforbakke.
NAV er ikke i utforbakke, de er midt i en tung og vanskelig oppoverbakke. Og ja, det går trått. Og ja, de kunne trengt mer penger, noe de heldigvis fikk litt av med den nye st.prp. som kom nå nylig. Men omstilling tar også tid, mye mer tid enn det jeg tror noen hadde sett for seg.
Som en annen bruker skrev over her er mange vedtak omfattet med skjønn ift tolkning av lov. Der dette før kom brukeren til fordel, tror jeg det i fremtiden, og kanskje i større grad i områder med høyt press på systemet, vil bli mer og mer vanlig at vedtak tipper i brukernes disfavør (selv om vedkommende faktisk har rett på stønad). Økt kynisme og misbruk de senere åra vil også bidra i den retningen. Og med tiden vil det nok komme forslag om at lovverket i seg selv blir strammere, med påfølgende debatter som som de man ser om pensjonsreformen. At problemene er temporære og kun avhenger av organisasjons- og innkjøringsproblemer har jeg liten tro på. Dystert? Ja, dessverre.
Jeg byttet bank og fikk derfor nytt kontonr. Dette sa jeg til NAV + at jeg møtte opp og leverte skriftlig skjema med endringen. Det tok nesten fire måneder, og to nye (helt make) skjema senere før NAV klarte å sette barnetrygden og kontantstøtten på riktig konto. De hadde "rotet bort" opplysningene hver gang. Flinke NAV! :rørt:
Det er ingen tvil om at NAV står i en bakke. Hvorvidt den går oppover eller nedover kommer vel an på hvilken side av bordet man sitter på. For en bruker som venter i månedsvis på å få utbetalt sine penger vil dette åpenbart være et problem, mens det fra ledelsen i NAVs side fremstår som en utfordring. Situasjonen i NAV oppsto ikke over natten, men ledelsen i NAV gikk ikke til regjeringen og ba om ekstrabevilgninger før de hadde hele pressen på nakken. For meg virker det som om motivasjonen for å be om ekstrabevilgninger like mye skyldes hensynet til eget omdømme som hensynet til brukernes ve og vel. Hvis så skulle være tilfelle, synes jeg betegnelsen utforbakke på sin plass. :nemlig:
Jeg tror det snarere skyldes innholdet i hva sosialen innebærer som er terskelen, snarere enn at noen bruker begrepet sosialen. Dette vet du selvfølgelig mye mer enn meg om, men for å få utbetalt penger på sosialen (unnskyld bruken av uttrykket :sorry:) setter man i praksis sin økonomi under offentlig administrasjon og man blir økonomisk umyndiggjort. Jeg har stor forståelse for at mange i det ytterste vegrer å gå til et slikt skritt.
Jeg skulle likt å vite hvor du tar dette fra. Er det fordommene dine som blomstrer, eller har du faktisk informasjon som tilsier at økonomisk sosialhjelp innebærer økonomisk administrasjon og at man blir økonomisk umyndigjort? Hvis det praktiseres på denne måten er det rett og slett lovbrudd og stikk i strid med sosialtjenestelovens intensjon. Jeg har jobbet med økonomisk sosialhjelp i en god del år og kjenner meg overhode ikke igjen i det du skriver. For å få sosialhjelp må man som oftest levere følgende dokumentasjon: boutgifter, strøm, eventuelle inntekter og ligning. Dette for å beregne riktig ytelse. Sosialtjenesten har ikke lov til å følge med på brukeres kontoutskrifter for eksempel, men kan bistå med økonomisk råd- og veiledning dersom brukeren selv ønsker det. Det man får utbetalt disponerer man selvsagt fritt. På lik linje med foreldrepenger og uføretrygd eller hva det måtte være. Med mindre man har et vedtak på tvangsforvaltning, og det skal etter min erfaring veldig mye til for å få igjennom.
Han hadde vel noe eiendom som han ikke var så keen på å bli kvitt. Tror nok han måtte at satt fortgang i avhendelsen av den før han kunne ha gjort krav på nødhjelp. Bygger selvfløgelig på fordommer, så correct me if I am wong.
Jeg har all mulig forståelse for at han ikke gikk til sosialkontoret. Om det nå var sånn at NAV egentlig skulle ha betalt ham penger, men ikke gjorde det, da skulle han nok slite veldig for å få sosialkontoret til å gi ham hjelp. På sosialkontoret står man men luen i hånden og må omtrent dokumentere at man trenger luft til å puste i. Og jeg ville nok heller flyttet på gaten selv enn å oppsøke hjelp der (nå blir det kanskje bedre under NAV, men jeg tviler) -om jeg var barnløs altså.
Jeg er enig med de som mener at han har seg selv å takke når han havnet på gata fordi han ikke ville snakke med sosialkontoret. Men jeg skjønner ikke at NAV stopper ytelser fra en dag til en annen på denne måten når de undersøker en sak, gjør de virkelig det? I følge artikkelen virker det jo som om uføretrygden hans plutselig ble stoppet da de fikk mistanke om at han ikke var 100% ufør likevel. Dette må de da kunne undersøke under pågående utbetalinger? Men artikkelen forteller sikkert ikke hele sannheten.
Dere som evt. har negative erfaringer med sosialtjenesten og krav til dokumentasjon, har dere noen tanker om hvordan sosialhjelp bør beregnes, hva slags dokumentasjonskrav som er meningsløs - og hva som er greit å kreve? Kreves dokumentasjon ulovlig rundt om i landets sosialtjenester blir jeg sittende å lure på. Jeg vet at enkelte saksbehandlere tidligere har krevd dokumentasjon uten hjemmel for det (kontoutskrift f.eks), slike saksbehandlingsfeil håper jeg er luket ut.
Sosialhjelp beregnes etter kommunens fastsatte sats for hva man bør og skal sitte igjen med når husleie og strøm er betalt; Livsopphold. For å sikre en person livsopphold må man altså vite hva vedkommede har i strømutgifter, husleieutgifter og faste inntekter. Ligning kreves i tillegg fordi det forventes at eventuell formue brukes før sosialhjelp utbetales. Jeg har opplevd at folk som har 200 000,- på konto søker om sosialhjelp, da fyller man altså ikke vilkår for hjelp. Jeg har ikke noe problem med å se at det er kjipt og slitsomt å måtte dokumentere faste inntekter og utgifter, men jeg sliter med å se hva alternativet skulle være. En fastsatt sum som ikke krever noen form for dokumentasjon vil slå ut urettferdig tenker jeg. Det vil ikke sikre at folk får nok til sitt livsopphold, siden utgiftene varierer voldsomt etter størrelsen på boutgifter, hvor man bor, hvorvidt man har barnehageutgifter osv. Det at sosialtjenesteloven åpner for skjønn kan nok oppleves urettferdig, men samtidig tror jeg at det for de aller fleste slår positivt ut. Det betyr at man kan ta hensyn til om en person har spesielt høye utgifter til medisiner for eksempel. En fastsatt sum (a la borgerlønn, uføretrygd osv.) som ikke krever like mye dokumentasjon behøver ikke å sikre en person det h*n trenger for å leve.
Selvfølgelig er det fordommene mine som blomstrer. :snill: Under kraftkrisen for 5-6 år siden var det mange som fikk problemer med å betale strømregningene sine. Daværende olje- og energiminster Steensnæs sa at alle som ikke hadde råd til å få betale, ville få hjelp. Ingen skulle fryse. Han har i ettertid innrømmet at det var det dummeste han noensinne har sagt. Og grunnen var selvfølgelig at veldig mange fikk erfare at det ikke bare var å oppsøke sosialkontoret med dokumentasjon om at de ikke kunne betale.
Når jeg sier økonomisk administrasjon er det selvfølgelig en spissformulering, men for å få økonomisk sosialhjelp, gåes det også gjennom hva man måtte ha av oppspart formue. Verdier som ikke nødvendigvis oppfattes som likvide, men som det kan bli krevd at du må realisere. Og når det stilles krav til at du må selge noe for å få hjelp, blir dette en form for økonomisk administrasjon.
Jeg har hørt om de som har måttet ta med kontoutskrifter, og fått i hjemmelekse å sette opp et budsjett og å be sine nærmeste om lån før det er snakk om å i det hele tatt få en vurdering av situasjonen.
Men jeg har også hørt om de som er rasende på sosialkontoret fordi de har bedt dem selge aksjer før de får noe... :rolleyes:
Begge deler er noen år siden, det er lenge siden jeg har snakket med noen som har søkt sosialhjelp.
Jeg prøver å forstå hva du mener er galt, og hva det er som gjør at du tenker slik du gjør. Tenker du at bør være slik at det er egenopplevelsen av ikke å kunne betale strømregningen som bør rå, eller den faktiske økonomiske situasjonen?
Jeg har bare lyst til å kommentere dette. I løpet av de årene jeg har jobbet i tre ulike sosialtjenester (siden 2001), har jeg kun en gang opplevd at det stilles krav til realisering av den typen du viser til. Jeg synes det er helt hinsides dersom man skal yte sosialhjelp til folk som har x-antall hus og kjøretøy og hva_har_du. Du får selvsagt lov til å definere det som en fryktelig inngripen i folks privatliv, jeg er sterkt uenig.
Min mor fikk beskjed om å selge tven for å få livsopphold. Man skal helst ikke eie en eneste ting, virker det som. Men jeg tror det er stor forskjell på de forskjellige sosialkontorene (samme med NAV, noen dekker ditt og datt mens andre ikke gjør det), og dette er ganske mange år siden så ting kan ha blitt bedre.
En i min nære slekt fikk beskjed av sosialkontoret å vanne ut suppa slik at hun og hennes to barn kunne strekke middagen over flere dager. Jeg skjønner veldig godt at mannen i artikkelen lot være å oppsøke sosialkontoret, og synes det er helt forkastelig at noen her mener at han har seg selv å takke. :rolleyes:
Dette må være mange år siden (den gang TV ikke ble ansett som en livsnødvendighet), hvis ikke skjedde det en saksbehandlingsfeil. TV og TV-lisens regnes som en del av en persons nødvendige livsopphold jf. rundskrivet for sosialtjenestelovens § 5.
Ja, dette var vel i 1993 eller noe sånt. Og jeg husker vagt at mamma sa saksbehandleren var skikkelig sur og det virket som hun hadde det veldig travelt og skuflet mamma ut dørene omtrent. Kan hende hun bare var uheldig, synd at slike folk skal jobbe med mennesker.
Hva er løsningen din for personer som ikke har penger til sitt livsopphold og som av prinsipielle grunner ikke ønsker å søke en stønad som de er berettiget til? :confused: Hvis jeg nekter å søke foreldrepenger gjennom NAV fordi jeg synes NAV-ansatte er noen drittsekker, er det da NAV som er ansvarlig dersom jeg dropper å betale huslie og blir satt på gata?
Vedtak som gjøres av sosialtjenesten kan nok til tider være gale. Det som jeg tror kan være et stort problem da er at veien frem til å få det omgjort noen ganger er mange måneder lang. Og det har jo folk sjelden tid til når de først er i en slik situasjon at de trenger hjelp av sosialkontoret.
Enig med Irma. Man gjør det man kan for å unngå å bli satt på gata, og sosialkontoret kan være en finfin løsning. Jeg får flass av sånne stolthets-fakter, spesielt om man har barn. Heldigvis var ikke det tilfellet hos denne mannen. Røyk hadde han visst forresten råd til. (Den var litt stygg, men klarte ikke å dy meg, han kunne vel tatt røyken ut av munnen før bildet ble tatt).
Eh... I denne saken er det jo ikke noe tvil om at det er NAV som har gjort en feil og at det er de som må ordne opp. Mannen i artikkelen hadde krav på hjelp fra NAV og jeg har full forståelse for at sosialkontoret da ble en (altfor) tung vei å gå.
Det trenger ikke ha noe med stolthetsfaktor å gjøre, Iset, men ganske enkelt tidligere erfaringer med sosialkontoret og behandlingen man fikk der friskt i minne. Og dette med røyk - ikke røyk har virkelig ingenting med saken å gjøre. Det hadde kanskje stilt han i et bedre lys hvis han lå i rennesteinen og var møkkete i ansiktet?
Det er jeg veldig enig i, jeg synes det er et rettsikkerhetsproblem at Fylkesmannen bruker så lang tid på klagesaksbehandling. Ved et sted jeg jobbet kommenterte Fylkesmann i klagesaken at sosialtjenesten hadde brukt noen dager for mye på å fatte et vedtak (noe som selvsagt ikke er greit), samtidig som de selv brukte ni måneder på å behandle klagesaken. I nevnte sak fikk sosialtjenesten medhold, men om det i verste fall hadde dreid seg feilbehandling av noen som hadde behov for nødhjelp akutt - så ville Fylkesmannens omgjøringsvedtak hjulpet fint lite.
Min mor har veldig mange dårlige erfaringer med sosialkontoret, faktisk har hun kommet gråtende hjem derfra mer enn én gang, men hun (eller jeg) hadde allikevel aldri valgt å bli hjemløse i stedetfor å oppsøke sosialkontoret enda en gang altså. Men man får jo velge selv.
Det er sant, men jeg klarer bare ikke å skjønne at noen kan velge å heller bli hjemløse enn å prøve å få den hjelpen de har krav på og trenger. For all del, han bestemmer jo selv, jeg klarer bare ikke å forstå det.
Jeg har også problemer med å skjønner det, men jeg har heldigvis aldri vært i den situasjonen selv. Jeg bare antar at NAVs oppførsel, det å stoppe pengene hans fra en dag til en annen, har gitt ham både sinnet, fortvilelsen og staheten til å fortsette å kreve det som er rettmessig hans.
Det rimelige i saker der man undersøker svindel vil være å fortsette med stønad til det blir avgjort om det faktisk dreier seg om svindel eller ikke. Og så la retten avgjøre straffeutmåling dersom vedkommende blir dømt som svindler. Først da er folk som karen i artikkelen klar for å stille seg i sosialhjelpskøen.
Og Irma, hva er oddsa for klingende mynt dersom man dukker opp med lua i hånda og plastikkpose med tannbørsten i og presenterer seg som xx, som er under granskning for trygdesvindel ?
Men det vil jo alltids være hundre-og-fjørti-tusen saker hvor folk mener at NAV tar feil, berettiget eller ei. Skal man yte hjelp til absolutt alle som vil ha?Sosialhjelp er helt riktig ytelse i de tilfellene hvor en person f.eks er i tvist med NAV i forhold til om man er berettiget en ytelse (eller svindel, som ble mistenkt i dette tilfellet), og hjelpen fra NAV stoppes. Det er en rettighet! Argumenterer man for at man ikke bør søke hjelp hos sosialtjenesten ved behov, så argumenterer man også i mot det som etter min mening er det viktigste sikkerhetsnettet man har i velferdsstaten Norge. Det er helt normalt at sosialtjenesten utbetaler hjelp i påvente av søknad om en ytelse eller avklaring i forhold til en ytelse hos NAV. Dette er jo av de viktigste oppgavene man har i en sosialtjeneste, fange opp folk som faller mellom stoler eller som av ulike grunner blir stående med for lite eller ingen inntekt.
(Jeg er ikke Irma, men svarer allikevel.)
Det står ingen steder i sosialtjenesteloven at dersom man i utgangspunktet fyller vilkår for å motta sosialhjelp så får man det ikke allikevel fordi det er mistanke om urettmessige utbetalinger av andre stønader.
Jeg har opplevd lignende situasjoner mange ganger, som sagt er sosialtjenesten en selvfølgelig instans i slike situasjoner - dersom personen ikke har en formue og/eller jobb og falle tilbake på. Det skal selvsagt ikke ha noen innvirkning i forhold til klingende mynt hva slags lovbrudd vedkommede har gjort. Hvordan skulle det foregått i praksis egentlig? :gruble: Det er personens faktiske økonomiske situasjon som avgjør stønadsnivået (tall plottes inn på maskinen, maskinen regner ut) ikke hvorvidt vedkommede er en klin gal voldtektsmann eller er under etterforskning for trygdesvindel.
Jeg forstår ikke hvordan du klarer å tolke det jeg skriver på denne måten. Jeg vet ikke om noen som synes det er urimelig at det stilles krav til andre økonomiske disposisjoner når man ber om sosialhjelp. At dette er en inngripen i folks privatliv og økonomi når det først gjøres, er et faktum, og som jeg sa i mitt første innlegg tror jeg dette er en langt større barriere for å søke om sosialhjelp enn hvilke nedlatende holdninger andre mennesker måtte ha om denne tjenesten.
Dersom jeg selv og mange rundt meg er gjennomsyret av holdninger der folk som får ytelser etter sosialtjenesteloven er intet mer enn snyltere som alle de ærlige arbeidsfolkene må fø på, så vil vel kanskje det gjøre noe med meg dersom jeg kunne ha trengt hjelp?
Litt sånn som at: "Dersom jeg går inn den døra der og ber om penger - hvem er jeg da? Hva slags menneske er jeg?"
Andre rundt kan selvsagt se hvor ulogisk det er, men det er da heller ikke deres identitet og selvrespekt det handler om.
Jeg skrev at den nedlatende holdninger og ordbruk (som også sees mye av i media) er en av årsakene til at det er en terskel å søke hjelp. Selvsagt er det også en terskel at man må dokumentere sin økonomiske situasjon. Spesielt for de som har utviklet angst for papirer og denslags og som kanskje har opparbeidet seg massiv gjeldsproblematikk fordi de ikke har orket å kontakte sosialtjenesten. Min opplevelse i møte med nye brukere ved sosialtjenesten er at myter om hva sosialtjenesten er, redselen for å bli dårlig behandlet og skamfølelsen man opplever ved å måtte søke hjelp er en større hindring for enn å måtte anskaffe ligninga for fjoråret. Når terskelen er såpass høy som det den åpenbart er, så synes jeg at påpekninger av typen sosialhjelp = offentlig administrasjon bidrar i negativ retning. Jeg har et stort engasjement i forhold til at de som fyller vilkår for hjelp faktisk får hjelp. Helst kjapt. Da er det fortvilende av at det skapes et bilde om en tjeneste som leter med lykt og lupe etter realiserbare verdier og at man blir økonomisk umyndiggjort den dagen man mottar sosialhjelp. Og at begrepet "sosialen" og andre nedlatende kommentarer holdes i hevd nærmest demonstrativt.
Vel, hans uføre i så måte kan han kanskje takke seg selv for, i forhold til at han velger å bo utendørs fremfor å oppsøke sosialen ...men NAV har like fullt gjort en tabbe her, og det er jo ikke akkurat første gang - og med ganske stor sikkerhet ikke den siste!! Vi sliter selv med NAV; dog gjelder det noe helt annet, men vi sliter allikevel og det er utrolig tungt å hele tiden møte veggen i et system som overhode ikke fungerer slik det skal - da hjelper det faktisk ikke at de som jobber der gjør sitt beste, for det er langt fra godt nok når papirer til stadighet forsvinner og stønader man har krav på ikke blir utbetalt, og systemet de opererer med er langt fra vanntett!!!
Slik jeg ser det, er den største feilen som er begått her gjort av NAV. Dette i form av å trekke inn alle utbetalinger i stedet for å avvente dom i sak. Tenk hvor mye som kunne vært unngått for den hjemløse.
Og så stiller jeg meg litt spørrende til at han ikke søkte om økonomisk støtte, all den tid det er det økonomisk sosialhjelp er til for, selv om jeg forstår at terskelen er høy og prinsippene rår. Men jeg er ikke han og det er sikkert mye jeg ikke vet om i denne saken.
Jeg kjenner (godt) noen som ble arbeidsløse i år, NAV hadde 3-4 måneders behandlingstid på arbeidsledighetstrygden, de gikk på sosialen, og fikk beskjed om å bruke kredittkort fram til NAV begynte å betale ut det de skulle. Det var ikke noe formue å bruke av.
Siden dette er folk som er opplært til at de skal klare seg selv, levde de på havregrøt og lånte penger fra familien fram til de klarte å få en ny jobb. Det var ikke noe sosialhjelp å få.
Mer påståelige folk hadde sikkert klart å få det de hadde rett på, men skal det være slik at det er de største kranglefantene som får mest penger?
Det strider ikke mot lovverket å oppfordre til å benytte seg av et lån dersom man har klare utsikter til at man kan tilbakebetale lånet innen rimelig tid. Tre-fire måneder vil nok anses som rimelig tid. Krever man dette bør man samtidig vite dagpengene vil dekke søkers livsoppholdsutgifter, og forutsetningen må selvsagt være at vedkommede faktisk har muligheten for å ta opp et lån. Det er for øvrig normalt at sosialtjenesten yter sosialhjelp som lån (eller forskutterer, og henter inn igjen pengene fra NAV arbeid), dersom søkeren venter penger inn innen rimelig tid - det være seg etterbetaling av dagpenger, uføretrygd eller en slump feriepenger.
Jeg synes det blir feil å si at han får skylde seg selv fordi han ikke gikk på sosialen, når det er NAV arbeid (eller hva nå trygden hans går under) som har gjort en feil.
Jeg vil ikke spekulere i denne konkrete saken, men jeg kan spekulere litt generellt.
Jeg tror det er enklere å søke om stønad til livsopphold dess yngre man er. De siste årene har de fleste hatt en ok levestandard, har vi manglet penger så har vi blitt plukket opp av systemet og behandlingstiden har vært rask.
Jeg tror en 20 åring har lavere terskel for å ta kontakt enn en 60 åring. En 60 åring tror at systemet er der for deg når du har brukt for det, og hender det ikke noe i dag så ordner det seg nok i morgen.
Nå når vi er kommet i denne situasjonen med mange tusen ubehandlede saker så vil ting ta tid, og det vil gå utover livskvaliteten til veldig mange og vi vil få høre mange lignende historier i tiden fremover.
Mye uheldig i forbindelsen med navreformen, og man må jo bare jobbe på for å finne løsninger.
Jeg føler med alle som er avhengige av nav i desse tider, og håper det blir overført penger så man iallefall får beholde de ansatte pr. i dag.
Ja.
Da det samme skjedde med meg, ble jeg også lynforbanna og fortvilet - og gikk sporenstreks til sosialkontoret, forklarte hva NAV og legene hadde stelt istand vha dårlig kommunikasjon, og gjorde krav på livsopphold og penger til å betale regningene for legetimene mine.
Man kan velge å stå på sitt og gå ned med skuta, eller man kan velge å bruke sinnet og fortvilelsen konstruktivt, lete frem sine innerste krefter, gripe fatt i nærmeste øsekar og øse som bare rakker'n.
Men: Jeg skal være veldig enig i at det kreves enorme ressurser for å orke å ta kampen.
Det har tatt meg lang tid å komme dit selv.
Derfor velger jeg ved ettertanke - og gjennomlesning av tråd - å moderere meg litt iht mitt første innlegg i denne tråden.
Men ting ser jo kanskje også litt klarere ut for oss som kan se det i etterpåklokskapens lys også, gjør det ikke?
Det gjør det ikke noe lurere å ikke søke sosialhjelp, altså. Men jeg ser for meg at han muligens så for seg at ting ville ordne seg rundt neste sving en periode og dermed utsatte til ting virkelig gikk skeis?
Det er jo ikke som om han ble presentert valget "bli husløs" vs. "oppsøk sosialkontoret" for halvannet år siden. For de aller fleste er slike hendelser en veldig kortvarig krise. Og så lenge mange også moraliserer om at det å be om hjelp skal være siste utvei og når alt annet er prøvd, så kan det jo være at han i eget hode følte at han prøvde alt annet og ventet til det siste. Og at det var en moralsk riktig ting å gjøre?
Igjen: Jeg sier selvsagt ikke at det var et riktig valg. Men jeg kan forstå at man prøver å utsette det i det lengste. Kanskje også for lenge. Og det blir jo slett ikke sett på som noe negativt de gangene det funker. Tvert imot. Jeg får inntrykk av at mange ser på det som ganske nobelt å ikke "belaste det offentlige" før man absolutt må.
Så kanskje er det noe der også? At denne "siste utvei"-tankegangen ikke er så lur når man først står i en situasjon som kan eller ikke kan ta litt tid? Kanskje bør det bli oppfattet som mer lurt å være litt føre var også i forhold til sosialhjelp?
Jeg har veldig stor medfølelse med mannen og hans situasjon, og ser at han har blitt hardt rammet av det som er en generell fremgangsmåte i saker hvor man har mistanke om svindel.
Jeg vil derfor ikke si at han har skyld i hele situasjonen selv, men som mange andre også sier, så er det noe med å benytte det hjelpeapparatet som er der.
Til dere som mener at NAV skal fortsette å utbetale stønad under etterforskning; mener dere virkelig det? Viss han i saken her hadde vært skyldig i svindel, så ville jo gjelden hans økt med halvannen "årslønn".
Det er leit å se slike saker hvor enkeltmennesker blir rammet så hardt, men å legge all skylden på NAV og å trekke dette frem som nok et eksempel på NAV udugelighet synes jeg blir urettferdig.
NAV har plikt til å stanse utbetalingene når de anmelder mistanke om trygdesvindel. Det kan hende de hadde helt legitime grunner til å anmelde, NAV har ikke mulighet til å etterforske saken på samme måte som politiet. Politiet har brukt nesten ett og ett halvt år på å etterforske saken, og NAV kan ikke gjenoppta utbetalingene før saken er henlagt. Jeg mener saken har tatt for lang tid både i politiet og hos NAV, og det er trist at de bruker 4 mnd etter henleggelsen på å sette igang utbetaleringer.
Jeg tror at Ivar ikke har store muligheter til å få erstatning, for den som søker erstatning har en tapsbegrensningsplikt, og så lenge han ikke har oppsøkt sosialtjenesten vil han ikke ha gjort noe for å begrense tapet. Jeg er også i tvil om NAV har opptrådt uaktsomt i erstatningsrettslig forstand.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.