Spør du folk (venner eller familie) om hjelp når du skal flytte, tilbyr du hjelp til folk som skal flytte, og svarer du som regel ja om folk ber deg om hjelp når de skal flytte? Er det en naturlig ting å forvente å få hjelp til?
Årsaken til at jeg spør er at jeg ser på det å flytte som ufattelig kjedelig og tungt, og jeg hadde ikke ønsket å belemre andre med dette. Man ja vi har i nøden spurt om hjelp til de veldig tunge tingene da vi relativt spontant flyttet i 2002, men bortsett fra det ønsker vi å klare av med slike ting selv, og heller betale folk for å få det gjort. Vi har ingen familie her.
Ja, jeg hjelper villig - og forventer iallefall at de jeg hjelper kanskje skal stille opp for meg. Mannen er skrudd sammen på annet vis. Han spør ikke noen om hjelp - stolte stapeisen.
Den gangen vi har flyttet, var det min familie som hjalp oss. Da jeg flyttet mens jeg bodde på hybel har jeg alltid hatt venner som har hjulpet + noe familie da.
Jeg hjelper venner og familie skal flytte om de trenger det, de gangene vi har flyttet har familiene våres stilt opp. Når jeg flyttet for meg selv i fjor vi jeg hjelp av en god kompis, broren hans og min beste venninne.
Vi MÅ ha hjelp til flytting siden jeg ikke eier muskler og vi har en baby og mannen ikke kan bære alle de tunge store møblene og hvitevarene alene. Men vi spør helst innen familien og det går stort sett greit. Og selvsagt sier vi ja tilbake, om vi har muligheten til det. Skulle bare mangle. Jeg er ikke alltid så flink til å tilby hjelp, rett og slett fordi jeg er så distré og glemmer det.
En gang vi flyttet så betalte vi et byrå for pakking og flytting. Det anbefales for de som har mulighet til det. Skal vi flytte en gang senere pakker vi nok selv, men får flyttefolk til å bære ut og kjøre. Mye bedre for parforholdet, og virkelig verdt pengene.
Signerer denne.
Nå har det vært stille på flyttefronten i det siste, så da er alle godt uthvilte og klare til innsats når vi skal flytte i juli. :knegg:
Vi flytter bare 2 km. så det er uaktuelt å bruke flyttebyrå. Det er å kaste penger ut vinduet. Mye billigere å kjøpe pizza og øl til fotfolket.
Vi brukte flyttebyrå sist gang. Jeg synes det var verd pengene, for vi fikk med oss hele flyttelasset på èn dag, og ingen av oss var fysisk i stand til å flytte selv. Det ville også føltes litt rart å be venner og familie om å flytte for oss. Men da vi flytta fra studentby til leilighet fikk vi hjelp av venner med sterke armer og kassebil. Jeg stiller opp når jeg blir bedt om det og det ikke krasjer med andre ting.
Vi har vel for det meste klart oss selv. Mannen har en kompis som alltid hjelper hvis det er noe og mannen hjelper alltid han. Jeg forventer ikke noe av noen, men jeg vet at jeg hadde fått hjelp hvis jeg hadde spurt. Det er bare det at jeg aldri spør.
Jeg er vant til at flytting er noe man både får hjelp til og hjelper andre med. Vi har fått mye hjelp, men har også både flyttet for og pusset opp hos andre.
Etter den siste megaflyttingen tror jeg forsåvidt at vi skylder bort en del tjenester. Men det har vi også understreket til alle som hjalp oss at vi føler. Og vi stiller selvsagt opp den dagen vi kan hjelpe med noe.
Jeg stiller opp for andre, men selv har vi ordnet alt selv (dvs. med flyttebyrå) de siste gangene vi har flyttet - sambo synes det er skrekkelig pinlig å spørre om hjelp, og det er mye enklere og raskere med flyttebyrå hvis man har råd.
Vel og merke hvis flyttebyrået er til å stole på - vi har vært svært uheldige på den fronten. En gang stjal en av flyttefolkene alle pengene vi skulle bruke til å betale dem med og stakk av slik at det ble for få folk og vi måtte bære selv også. Det endte med politianmeldelse, krangling og trusler med TV2-hjelper deg osv. for å slippe å "betale" dobbelt. En annen gang kom ikke flyttebyrået i det hele tatt - de mente de ikke hadde fått beskjed om hvordan de skulle komme dit, selv om de hadde vært der på befaring. Dermed ble det skaffet nytt flyttebyrå til dagen etter og dobbelt så dyrt. Så vi burde kanskje heller satset på venner? :knegg:
Det kommer an på hvilken livssituasjon man er i og hva som er vanlig i vennegjengen. Da jeg flyttet da jeg var ferdig student var det kjæresten min og broren hans som flyttet for meg. Selv gikk jeg med armen i gips og var stort sett bare i stand til å peke. Etter magre år som student var heller ikke flyttebyrå noe som det var plass til i budsjettet. Da vi noen år senere flyttet fra leilighet til hus stilte venner av mannen opp og hjalp til med flytting (selv var jeg utenlands på jobb).
Om vi skulle flyttet nå hadde vi nok brukt flyttebyrå, rett og slett fordi vi har råd til det og kjøper oss ut av det styret det er med å flytte. Men jeg vet godt at mannen ville stilt opp og hjulpet venner med flytting om de hadde spurt. I den gjengen er det bare sånn man gjør det, og det er i grunn greit.
Vi flytter mye "snillere" nå enn forrige gang; da var det ut av gammelt hus der vi bodde i andre etasje og det var bratte og snirklete trapper.
Denne gangen er det fra leilighet på grunnplan til hus.
Jeg ber om hjelp hvis jeg trenger det. Jeg har hittil ikke tilbudt min hjelp uoppfordret. Jeg regner med at folk ber om hjelp dersom de trenger det. Og ber de om hjelp, stiller jeg selvsagt opp. Trenger de hjelp, men ikke ber om det? Vel, jeg er ikke tankeleser.
Vi har mest fått hjelp av familie, eller venner som har tilbudt seg. Da vi flyttet hit fikk vi eldste sønn og hans kamerater til å hjelpe. (De fikk betalt). Jeg får meg ikke til å spørre noen om å bruke masse tid på å hjelpe oss...
Vi har vel hjulpet noen å flytte også, men ikke så mange ganger. Har opplevd en kollega som innkalte alle på jobb for å flytte for ham, det syns jeg egentlig er litt mye forlangt når det er folk man bare kjenner helt overfladisk. Føler det mer naturlig å hjelpe nære venner og familie.
Da vi skulle flytte var det flere som tilbød seg å hjelpe. Bare et par mente det virkelig, og de stilte opp. Min far og svogeren min hjalp med flyttelasset, og en venninne hjalp oss med å pakke ut.
Vi har stilt med flyttehjelp til venner og familie, når vi har hatt anledning.
Vi hjelper og har fått hjelp. Det dreier seg stort sett om bærehjelp til De Store Tingene i hovedflyttelasset. Det synes jeg er en fin ting å gjøre for venner, uten at jeg blir sur om ingen tilbyr seg. (Da spør jeg heller direkte hvis det er nødvendig! ;) .)
Men jeg kunne personlig ikke tenke meg å spørre om hjelp til å pakke ned tingene. Det må jeg gjøre selv. :kontrollfrik:
Vi skulker unna å hjelpe venner og bekjente med flytting og oppussing, og så lar vi være å spørre når vi trenger hjelp selv. Dvs. vi bruker den nære familien til slikt. Og så prøver vi å kjøpe hjelp når vi kan (flytting, maling etc).
Sånn i utgangspunktet ihvertfall. Jeg ser an situasjonen, altså.
Ja, både ber om hjelp og tilbyr å hjelpe - er nok flinkere på det siste. Senest i helga hjalp jeg ei venninne å vaske ut leiligheta hennes. For meg er det en selvfølge å hjelpe til om jeg kan.
Vi pleier si til venner og familie på flyttefot at de må si i fra hvis det er noe vi kan hjelpe med, så får det være opp til dem om de ønsker ta i mot hjelpen, eller ikke. Vi har både stor bil og stor henger, og synes ikke det er i nærheten så grufullt kjedelig å hjelpe andre med flyttelass som det er å ta vårt eget. De gangene vi har flyttet har vi spurt foreldrene våre og søskene våre om hjelp til å bære/kjøre flyttelass, men pakkingen har vi tatt oss av selv.
Vi har fått masse hjelp til både flytting og oppussing, av venner som har tilbydt seg å hjelpe til. Andre har vært barnevakt slik at det skulle gå raskere for oss å få pakket osv. Jeg håper virkelig at de samme menneskene spør oss om hjelp når de trenger det, og jeg kommer til å tilby meg å hjelpe uansett, tror jeg.
Jeg flyttet vel et titalls ganger fra jeg var 16 til jeg var 28, så de færreste som har kjent meg eller vært i familie med meg i den perioden har sluppet unna en flyttesjau eller ti.
Til gjengjeld har jeg båret det jeg var kvinne for hver eneste gang noen har bedt om hjelp.
Neste gang vi skal flytte vil vi nok bruke byrå, siden økonomien er en ganske annen enn for ti år siden.
Ja, vi har både hjulpet til med flytting og spurt om hjelp til selv å flytte. Da vi er de eneste med tilhengerfeste på bil i vennekretsen blir vi hyppig spurt, og kan vi så stiller vi opp (har også "bare" lånt bort bilen). Dugnad blant venner syns jeg er en fin ting. Det finnes flere som oss, som ikke har familie i nærheten.
Sist flyttet vi 250 meter og brukte flyttefolk. Det er jo ikke kjøringen som er slitsom og tung, men å bære store tunge ting ut og inn. Uansett hvem som bar måtte vi jo hatt en bil med plass nok i, så for oss var det vel anvendte penger.
Jeg har dessuten en tendens til å være høygravid akkurat når vi flytter, så jeg er lite til hjelp når det kommer til de tunge takene :humre:
Vi har både hjulpet og fått hjelp ved flytting. Da spesielt bæring/sjauing, ikke nedpakking etc. Jeg hjelper gjerne venner og familie når det er store oppgaver som skal løses, og vi har vært veldig glade for å ha hjelpsomme venner når vi har vært i samme situasjon.
Vi har fått hjelp av venner og familie de tre gangene vi har flyttet. Selvsakt hjelper vi dem som spør oss om de trenger det, vi har flyttet for både svoger,bestekompis og diverse andre.
I både familien og vennegjengen er det en naturlig ting å hjelpe hverandre med sånt. :)
Jeg hjelper andre med glede, gjerne uoppfordret, og jeg hadde takket ja til det samme om noen kom og spurte om vi trengte hjelp. Men jeg tror kanskje ikke jeg hadde spurt etter hjelp; jeg er vel litt for "stolt" til det - generelt ...
Klert vi hjelper om vi kan. :gleder meg til pizza og vin hos Ru:
Nå er det ørten år siden jeg flyttet og da var jeg kjempeglad for hjelpen vi fikk av svigerfamilien. (Min egen familie så vi ikke mye til, gitt. :knegg:) Jeg er vant til pakking og flytting på dugnad, jeg sier ja så sant jeg kan og spør igjen med god samvittighet.
Ja, ja og ja. Jeg er enslig, familien bor ikke i samme by, ingen i min familie kan bære tungt, osv. Folk tilbyr seg gjerne å hjelpe, og jeg stilller med pizza og øl. Gjør mer enn gjerne det samme for andre. Men jeg gjør også gjerne ting som er tungt og kjedelig for vennene mine og familien min. Gjør man ikke det, da?
Ja- vi hjelper til om venner eller familie spør. Har også fått hjelp når vi har flyttet selv.
Denne helgen brukte jeg på å hjelpe min beste venninne med å vaske og flytte. Sønnen hennes på 20 år døde forrige mandag av leukemi, så for meg var det en selvfølge. Blir selvfølgelig veldig spesielt i en slik situasjon. Det var likevel rørende mange i hennes omgangskrets som stilte opp!
Jeg har fått flyttehjelp fra venner/familie alle gangene jeg har flyttet, bortsett fra den siste gangen. Da syns vi at vi hadde såpass mange store og tunge ting at det var voldsomt å be om hjelp, i tillegg til at moren min flyttet samme uka, og fikk endel hjelp. Så da spanderte vi 3000 kr på et flyttebyrå, så var det greit. Vet ikke om vennegjengen hadde vært så mye billigere enn det hvis jeg skulle foret de på pizza og øl. :knegg:
Selvfølgelig hjelper vi og stiller opp for både familie og venner. I vår krets hjelper alle, alle.
Nå har jeg akkurat malt i to uker i det nye huset til min datter og samboer, eller for å si det sånn, jeg har akkurat malt hele huset bortsett fra to rom.
Helga som var ble brukt til siste finish av maling, nedpakking og flytting..noe vi har hjulpet til med som den største selvfølge. Det skulle da bare mangle. :nemlig:
Vi hjelper hverandre som en selvsagt ting når noen i familien flytter. Jeg ville aldri bedt om hjelp utenfra, og trenger det heller ikke. Jeg har heller ikke blitt spurt av noen uteom familien.
Så sant jeg har mulighet hjelper jeg med glede. Og jeg blir veldig glad for hjelp av familie/venner når vi skal flytte også. Til nå har vi fått hjelp av familie (bortsett fra at mannen til Iset hjalp oss å flytte en seng fra garasjen og inn i bilen en gang), men alle er visst på ferie når vi skal flytte 1. august. :skremt:
Ja, jeg spør gjerne om hjelp, de to siste gangene vi har flyttet har jeg vært gravid og til liten hjelp, og uten familie i byen må vi nesten be om hjelp.
Jeg hjelper gjerne til, men de siste gangene venner har flyttet har jeg også vært gravid.
Vi har både hjulpet og blitt hjulpet flere ganger. Som studenter og single/unge par var det en selvfølge å stille opp. Sist vi flyttet pakket vi selv, men brukte flyttebyrå til flyttingen. Det er en enorm lettelse, og vi kommer til å gjøre det senere også. Jeg synes det er mer uaktuelt å be venner prioritere flyttehjelp når de etterhvert har fått flere barn og ønsker å være med familien i helgene. For min egen del skal det være rimelig gode venner for å stille opp nå, ikke som før hvor jeg stilte opp hos nærmest alle som spurte.
Vi har sagt nei 1 gang siste 5 år, og det var faktisk innen familien, men jeg mener at dersom man er 50 år og selger et hus til 7 millioner kan man spandere på seg en flyttebil. De hadde heller aldri hjulpet oss.
I min vennekrets er det vanlig både å tilby seg, spørre/bli spurt og stille opp når venner flytter. Sist vi flyttet brukte vi byrå til de store tingene, men hadde hjelp likevel.
Jeg har spurt om hjelp, jeg har fått hjelp, og jeg har hjulpet til sjøl. Jeg kan ikke bære, men jeg er god på glass og silkepapir. :nemlig: Og så er Pelen kanskje den sterkeste (og snilleste!) jeg vet.
Ikke vi. Men så spørs det om vi kan bruke masse penger på å kjøre bort til dere, vi er vel så skrapa når ferien er over at vi må leve på nudler. :skremt: Hadde dere bodd på rette siden hadde det ikke vært et spørsmål engang, men vi ser. Kanskje jeg og krystall kan ta en tur bort. :)
Vi nyter godt av venner og familie både til flytting og annet. Samtidig tilbyr vi oss å hjelpe når vi ser muligheten for å yte tilbake. Det er ikke alltid bare bæringa man trenger hjelp til. I fjor hjalp jeg ei venninne med å pakke ned, mens lillebror sov i mei-tai på magen, vi har fått hjelp til å vaske ut og til barnevakt - og hjulpet til med både bæring og utvask.
Selv om jeg har dradd gravid-trikset to ganger nå, så finnes det arbeid for sånne også. ;)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
