Sonar sa for siden:
Hvordan hadde du reagert om ditt barn (skolebarn/ungdom) kom hjem og fortalt at de ble fotfulgt på butikken og de følte seg mistenkt for å stjele?
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Sonar sa for siden:
Hvordan hadde du reagert om ditt barn (skolebarn/ungdom) kom hjem og fortalt at de ble fotfulgt på butikken og de følte seg mistenkt for å stjele?
Estrella sa for siden:
Da hadde jeg blitt irritert. :nemlig:
Vet at på nærbutikken har de alltid vakter fra securitas i lunsjen og når skolen er ferdig for da kommer det veldig mange skoleelever og skal ha lunsj. Men de fotfølger dem ikke. De bare følger nøye med.
Carrera sa for siden:
Jeg ville forklart at det ikke er noe å bry seg om, så lenge samvittigheten er bra. Dette fordi at det faktisk er mange som stjeler, og fordi at det ikke står stemplet tyv i panna på de som stjeler, så må butikkene bare følge med. Sånn er det dessverre.
leliane sa for siden:
Vet du - det hadde jeg syntes var helt i orden! Så lenge de ikke har stjålet noe, er det da bare å gå med løftet hode? Jeg har jobbet i butikk og sett mye rar "sport" blant skoleungdom, så jeg forstår faktisk butikkeierne som går til drastiske tiltak.
På nærbutikken til skolen her i området slapp de bare inn skoleungdom i puljer, og sekkene måtte vente ved inngangen.
Estrella sa for siden:
Det er greit at de følger med de men, fotfølge de da?
amylin sa for siden:
Jeg hadde fortalt barnet mitt at sånn er det inni mellom, fordi det er så mange skoleungdommer som stjeler. Vet at butikker i nærheten av skoler sliter voldsomt med svinn i form av stjeling fra skoleungdom. Fint de passer på og forebygger.
safran sa for siden:
Er du så sikker på at gutten din aldri ville funnet på å stjele? Og hvis ikke - hva er problemet? Ungdommer som stjeler er et stort problem for enkelte butikker, så jeg sier ikke noe på at de forsøker å beskytte seg.Carrera sa for siden:
Skal man ha sjanse til å følge med 100% så må man nesten fotfølge de, når det er inne i en butikk med plenty hyller og reoler å gjemme seg bak.
Jeg har jobbet i butikk selv, og jada; jeg har gått i hælene på enkelte, uten å egentlig ha dårlig samvittighet for det. Det virker faktisk preventivt det også, for det ryktes fort at på den butikken er det bare å glemme å stjele, for der blir du forfulgt.
Brutalt kanskje, men når man vet i hvilken grad varer forsvinner ut av butikken uten at det går gjennom kassen, så må man bare gå til drastiske tiltak.
Estrella sa for siden:
Jepp, er 100 % sikker på at sønnen min aldri ville funnet på å stjele. Han hater at andre gjør det.
safran sa for siden:
Jeg syns du er bittelitt naiv.
Estrella sa for siden:
Javel, men nå kjenner ikke du sønnen min.
Carrera sa for siden:
Alle barn, nesten i alle fall, vil overfor foreldre ta avstand fra slikt, og de vil bedyre at de ALDRI vil stjele. Det barnet som sier det motsatte tror jeg nesten ikke eksisterer.
Men likefullt er det et skremmende antall barn som blir knepet i stjeling...
Jeg har vært med på å tatt et utall av dem, og vi ringte alltid foreldrene for å få dem til å hente sine håpefulle. Reaksjonene på foreldrene var ofte helt utrolige...
Selv om barnet satt på vårt kontor og tilsto, så benektet foreldrene at det hadde skjedd. Vi måtte ha tatt feil, for mitt barn stjeler jo ikke!! Neida, så hvorfor sitter da barnet her og tilstår da liksom, tatt på fersken...
Jeg tror heller ikke at mine barn kommer til å stjele, men om den telefonen en dag kommer, så kommer jeg heller ikke til å benekte at det faktisk har skjedd.
Irma sa for siden:
Jeg hadde nok latt meg irritere av det, nei.
Estrella sa for siden:
Det kommer ikke jeg heller til å gjøre.
Chanett sa for siden:
Jeg er veldig enig med alt du sier her.
Skvetten sa for siden:
Veldig godt skrevet.
Synes det er helt greit at det er enkelte butikker som fotfølger for å forhindre nasking. Nasking er og blir en uting som til syvende og sist går ut over de ansatte i butikken.
Perhonen sa for siden:
Barn stjeler, det er vel ingen tvil om det. Jeg håper mine barn ikke har stjålet, men jeg er ikke villig til å skrive under på det. Selv om vi har snakket mye om det og de har fått i klartekst hva jeg mener så er jeg ikke bombesikker.
Har jobbet i butikk i nesten tjue år og vet utmerket godt at til og med lensmannens sønn kunne stjele på butikken.
Verste er jo at mange foreldre enten nekter å tro det de blir fortalt, eller at de ikke gidder å komme å hente sine håpefulle.
Teofelia sa for siden:
Det er jo fullt mulig å ha et barn som ikke stjeler da, og selv om jeg er veldig enig at mange foreldre nok er i overkant naive når det gjelder å tro godt om sine egne barn, så synes jeg det er litt ufint å nærmest antyde at et hvilket som helst barn kan tenkes å stjele og at ingen foreldre kjenner ungene sine godt nok til å kunne utelukke det.Forøvrig synes jeg det er helt uproblematisk at ungene blir fotfulgt hvis butikken har dårlig erfaring med tyveri. Det er da bare å si til barnet at man ikke skal bry seg om det (og unnlate å stjele noe, så klart). Hvis de hadde insistert på rutinemessig veskekontroll eller visitering, hadde det vært grunn til å reagere.
På nærbutikken vår har de valgt den løsningen at skoleelever ikke har adgang i skoletiden.
Blomst sa for siden:
Jeg hadde som flere her forklart at mange stjeler og da må butikkene ta sine forhåndsregler.
Jeg jobber også i butikk, og der er det flere søte og yndige små som er blitt tatt, og noen av foreldrene blir faktisk irritert på OSS.
Og det var en mor som kom inn i butikken å skjellte ut min kollega, fordi at sønnen hennes følte seg forfulgt, men da bare forklarte hun at hun ikke vet hvem som gjør noe galt eller ikke, det hjalp vel ikke på denne moren, men de har handlet der flere ganger etterpå likevel.
Retz sa for siden:
Det ville jeg synes var helt ok. Er det fotfølging som skal til for å hindre stjeling, så er fotfølging en god metode.
Minsten stjal en gang da hun var fem år. Det var like før jul og hun og faren var på julehandel. Inne i en bokhandel øynet snuppa noen små bokser med glitter, på størrelse med en gammeldags filmrullbeholder, og spurte faren om hun kunne få den. Den forespørselen ble imidlertid ikke imøtekommet, og da far beveget seg litt innover i lokalet ble snuppa stående ved de fristende glitterboksene.
Vel hjemme hjalp jeg henne av med jakka og kjente at det var et eller annet i lomma. Jeg dro fram en stykk glitterboks, og skulle akkurat til å si noe om at "Åh, den var flott.." eller noe i den dur da far realitetsorienterer: "Hva?! Tok du den?!" Joda, snuppa måtte innrømme det, og så ble det en del snørr og tårer. Jeg husker at jeg bevisst brukte ordet stjele, og la vekt på at handlingen skulle innrømmes og at hun skulle gjøre opp for seg. På dette tidspunktet hadde bokhandelen stengt, og i og med at det var lørdag fikk snuppa nå hele helga å grue seg på til oppgjørets time. Mandag ringte jeg bokhandelen og forklarte hva som hadde skjedd, og spurte om de hadde noen prosedyrer på dette med småbarn og stjeling. Og joda, det hadde de. Snuppa og jeg troppa opp i bokhandelen og møtte damen jeg hadde snakket med i telefonen. Resten måtte snuppa selv ta seg av. dvs. fortelle at hun hadde stjålet, be om unnskyldning og levere tilbake glitterboksen og så ba damen henne bli med inn på bakrommet for en liten prat. Sikkert kjempeskummelt å gå alene inn på bakrommet med ekspeditøren. Snuppa fortalte nok hva de pratet om der inne, men jeg husker ikke dette i dag. En ting er sikkert, det var ei veldig letta jente som svevde ut fra den bokhandelen!
Jeg tror - kan aldri vite sikkert som safran skrev lenger oppe i tråden - dette fungerte veldig bra både som reaksjonmåte og som forebygging mtp å stå i mot den type fristelser. I hvert fall opplevde jeg aldri lignende episoder med henne. Alternativt lærte hun seg å bli en fordømt smart tyv. :knegg:
Obelix sa for siden:
Det er greit det hvis man har en skjellig misstanke til at de stjeler.
Men for at man blir fotfulgt bare fordi man er skolebarn/-ungdom synes jeg kanskje er litt på kanten.
Det er faktisk endel eldre som også stjeler. I hine hårde dager da jeg var kassadame var det vel ikke skoleungdom som var værstingene.
Eldste kom hjem endag og sa at de hadde blitt nektet adgang på butikken rett etter skolen. Datteren min får av og til med seg penger for å handle noe vi trenger til middag f.eks.
Hun hadde fått lov til å gå inn, men med beskjed om at det var siste gangen.
Dette tok jeg opp med butikken da jeg synes det er helt på kanten å nekte noen adgang til butikken. Da må man nekte alle adgang siden alle i utgangspunktet kan være kjeltringer for alt butikken vet.
Butikken var enig i det og de har fått komme inn etter det.
Men for å spore inn igjen skjønner jeg at butikkenene holder et godt øye med skoleungdommen, men jeg skjønner også at skolebarn som ikke har tenkt til å stjele eller aldri har stjålet før og blir fotfulgt føler det ubehagelig.
bina sa for siden:
Jeg syns ikke det var noe spesielt ufint å si at det er bittelitt naivt å tro at ens eget barn aldri ville funnet på å stjele. Det var tvert i mot en ganske pen måte å si det på, syns jeg.
Personlig syns jeg ikke noe om at man nekter enkelte grupper av mennesker adgang i butikken. Enten det er skoleelever, asylsøkere eller pensjonister.
Che sa for siden:
Jeg synes det er greit at man blir påpasset. Så lenge man kjøper det man skal og ikke har planer om å stjele, så får man bare heve seg over det, tenker jeg. I og med at tyveri er et problem, så vil jo "tjuvraddene" ødelegge for de andre. Slik er det jo med så mangt.
Jeg ble forøvrig kastet ut av nærbutikken da jeg var en 8-9 år. Det opplevde jeg som veldig traumatisk, for jeg var et dydsmønster uten like og det var mange som så det. Om det har vært mitt barn som har opplevd det, så har jeg nok tatt det opp med butikken - min mor mente at såpass måtte jeg tåle...
trøtt sa for siden:
At man følger med er en ting, men fotfølging syns jeg ingenting om. Jeg liker heller ikke at skoleungdom blir nektet adgang til butikker.
Hvis jeg hadde blitt fotfulgt i en butikk så hadde jeg dratt derfra rimelig kjapt. Jeg holdt på å få spader for et par uker siden da jeg var på butikken og handlet. En ekstrahjelp fulgte etter meg og kommenterte hva jeg kjøpte, hvor mye jeg kjøpte osv. Jeg prøvde flere ganger å komme meg unna, men hun fulgte etter. Da droppet jeg resten av handlinga og kom meg fort til kassa. Jeg kan ikke fordra at andre følger med på hva jeg gjør og hadde garantert ikke likt det for 20 år siden heller.
Sonar sa for siden:
Ser at det er litt forskjellige meninger her.
Først er jeg enig at alle barn/ungdommer ikke stjeler!!!! Men der jeg jobber, så er dette blitt et økt problem. Så nå i en periode så fotfulger jeg ungene. Jeg skjønner at noen kan følge seg uglesett og det er ikke noe kjekt!!
Og for all del, vi har noen mistanke om noen voksne også, så vi følger likegodt med dem!
Nå seg jeg det litt an også da. En som kommer inn alene og tydelig skal kjøpe mat for mor eller far, fotfulger jeg ikke. Følger litt ekstra med i snopeområdet, men ikke mer enn vanlig.
Vi prøver også å unngå grupper med skolebarn inne. Dem som skal handle er velkommen, mens dem som ikke skal handle venter utenfor.
Som mor hadde jeg ikke reagert om mine unger ble fotfulgt. Jeg er litt mer der at å nekte barn som skal handle å komme inn, det blir helt feil!!
pippimamma sa for siden:
Jeg har, som voksen, faktisk forlatt en butikk fordi jeg følte at de ansatte betraktet kundene som potensielle tyver. Det var påfallende hvordan de spredde seg rundt der kundene var og jeg tror hver eneste ansatt (det var flere av de) kom å spurte "tilfeldig" om jeg trengte hjelp. Da samme ansatt kom for annen gang, fikk jeg nok og dro. Det var direkte ubehagelig.
Når det er sagt så skjønner jeg at de butikkansatte må sette inn tiltak for å stoppe tyver. Men det finnes langt mer diskrete metoder å gjøre det på enn den jeg opplevde og regelrett fotfølging. Jeg hadde ikke gjort noe annet hvis barnet mitt hadde en ubehagelig opplevelse som den i HI enn å oppfordre til å slutte å handle der. Hadde sikkert boikottet butikken selv også.
Husker også plakaten utenfor samvirkelaget da jeg gikk på skolen, hvor ungdom ble nektet adgang i skoletiden. Det er noen få som stjeler og jeg syns ikke det er greit å henge ut en hel aldersgruppe. Ser for meg at gamlehjemmet skulle blitt nektet adgang pga de eldre som stjeler. :knegg:
Ibidelma sa for siden:
Jeg har også forlatt butikker av samme grunn, og heller gått til nabobutikken. Jeg skjønner at de må følge med, men det finnes også grenser. Selv har jeg jobbet i butikk, har aldri fotfulgt noen, med mindre jeg har sett at de har puttet noe i veska - og da for å se at de ikke kaster det ut igjen, så kunne jeg ta dem ved utgangen etter de hadde passert kassen :blånn: Det var sånn vi ansatte ble lært av securitas å ta butikktyver :nemlig:
Katta sa for siden:
Jeg forlater også butikker hvis jeg føler meg beglodd av de ansatte. Og jeg skjønner godt om barn heller ikke synes det er så kjekt, men jeg skjønner også at butikker ikke vil ha horder med tenåringer i butikkene samtidig. Faren for at de stjeler er vel vesentlig mindre hvis de er færre, hos oss får de vel gå inn en og en når de kommer i skoletiden. Jeg ville ikke bli sint hvis ett av barna mine ble fotfulgt i butikken, bare forklart at det er på grunn av at det er noen som stjeler. Og at man kan la være å handle på butikker som ikke er hyggelige å gå inn i.
trøtt sa for siden:
Det skremmer også ærlige kunder på dør.
Blomst sa for siden:
Når det gjeder dere som har forlatt en butikk fordi dere har fått tilbud om hjelp, i mange butikker er det vanlig for å få kunden til å føle seg velkommen, jeg er enig i at der er irriterende for jeg vil helst gå i fred og heller spør hvis der er noe jeg lurer på, men det er rettningslinjer de må følge og hvis kunden går der så å så lenge, skal den ansatte igjen ta kontakt.
Det har med sevice å gjøre å ikke mistanke til stjeling, nå er det ikke sikkert det var det i dette/disse tilfell(et) (ene), men det kan også være årsaken.
leliane sa for siden:
Ja, det har med service å gjøre. Men ikke bare det. Det er utrolig effektivt å sende et signal til kunden om at han er sett også med tanke på potensielle tyverier. Man vil automatisk ha høyere terskel for å ta noe når man vet at man er lagt merke til. Da snakker jeg bare om et "hei, kan jeg hjelpe deg?" - ikke fotfølging og skuling. Og dette ser jeg som utelukkende positivt; i hvert fall hvis man føler man kan svare "Nei, jeg bare titter." uten å bli uglesett.
Jeg forventer nemlig å bli tilbudt hjelp når jeg kommer inn i en butikk, jeg (ikke i store kjedebutikker da). Butikkansatte som skyr kunder og overser de som er på en titterunde har virkelig ikke skjønt faget sitt. Og dessverre er det mange av dem. Jeg snur oftere av den grunn, for å si det sånn.
Kanina sa for siden:
Jeg jobbet i en matbutikk som hadde forbud mot skolebarn/-ungdom i skoletida. Slike generelle forbud er jeg helt i mot. Det var til sammenligning ikke noe forbud for pensjonister, enda det var dem jeg ferska oftest i stjeling (og skyldte på demens). Vitaminhylla ble sågar flyttet fram til kassene fordi det var så mye tyverier av vitaminer. Akk, ja. Gamlingene nå til dags. (Eller kanskje pensjonistene var lettere å ferske, rett og slett.) Poenget mitt med dette var ikke å stigmatisere pensjonister, altså, selv om jeg innrømmer at det kan se slik ut. Vi ferska også middelaldrende stamkunder i å stjele. Nasking har ingen aldersgrenser, tydeligvis.
Men jeg er enig med de første svarene her, i at du bare må forklare ham at noen ganger passer de som jobber i butikken ekstra godt på, fordi de har opplevd at barn har stjålet før, og at det er trist, men ikke noe han bør bry seg om.
trøtt sa for siden:
Det er forskjell på å tilby hjelp og fotfølge folk. Jeg syns heller ikke at man trenger å spørre folk som går rundt i en matbutikk om de trenger hjelp så lenge de går og plukker varer fra hyllene. Står de og ser seg forvirret rundt så kan man tilby hjelp.
Jessica sa for siden:
Jeg har full forståelse for at ansatte i butikker viser at de følger med. Fotfølging syns jeg blir litt voldsomt, men at de følger så godt de kan med blikket skjønner jeg.
Samtidig så er det viktig å lære barna våre hvordan man skal oppføre seg i en butikk for å unngå at man blir mistenkte. Det går på å ikke ta på alt og holde hendene unna lommene osv. Det er jeg bevisst på når jeg er på butikken. Dersom jeg skal med henda i lomma stiller jeg meg gjerne litt utpå gulvet. Jeg er livende redd for å bli beskyldt for noe... Også det når de kommer flere sammen og alle stiller seg i ring rundt ei hylle og begynner å røre på det som er der. Det er slike ting de ansatte ser på.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.