him sa for 16år siden:

Her er linken til artikkelen i Dagbladet.

Jeg var klar over at en betydelig del av sexovergrep mot barn blir begått av barn, men at det var hvert tredje var et høyt tall spør du meg. (Nå må jeg jo legge til at jeg synes at tallene blir litt vel bastante for meg, i og med at det kan være et anslag)

Det jeg lurer på er, med "busemann" diskusjonen friskt i minne. Vil denne informasjonen gjøre noe i forhold til hvordan dere snakker med barna deres om seksuelle overgrep? For meg personlig vil det ikke gjøre noen forskjell, jeg har valgt å ikke advare barna mot andre mennesker i det hele tatt (hovedsaklig fordi jeg mener at barn - og ofte voksne også - ikke kan bedømme hvem som er overgripere i utgangspunktet).

Skvetten sa for 16år siden:

Det er nok ikke så langt unna sannheten det der tror jeg. Dette er saker vi kanskje heldigvis hører lite om. Uten tvil finnes det alt for få behandlingsplasser både for offer og for overgripere når det kommer til mindreårige i begge kategorier.

Tror det viktigste er å holde fokuset på at alle barn råder over egen kropp. Det at det ikke er noen som skal tvinge dem til noe som helst. En bevissthet på at et nei er et nei tror jeg også er viktig. Til sist trygge voksne som barnet tør å komme til dersom det er noe som oppleves utrygt eller som ikke er greit på annen måte.