Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Er det galt å spørre om hva man tror på?

#1

Guava sa for siden:

....


#2

Skremmern sa for siden:

Jeg måtte dåne litt i den tråden.

Skjønner ikke hvorfor denne Joma må bruke tre-fire innlegg på å poengtere at det er en privatsak. De fleste holder seg unna tråder hvor de ikke føler seg komfortable, andre igjen bruker ett innlegg og en setning på å si at de ikke ønsker å kommentere det.


#3

nolo sa for siden:

Jeg syns det er et helt greit spørsmål. Folk kan velge å svare at det er en privatsak, hvis de vil. Akkurat som at jeg syns det er greit å spørre hvilken politisk tilhørighet folk har, og at de kan svare eller la være.


#4

Chanett sa for siden:

Jeg har aldri sett på det som galt å spørre, men så er jeg heller ikke ekstremist slik som enkelte er.


#5

Kråka sa for siden:

Nei, det er ikke galt å spørre hva en tror på.


#6

safran sa for siden:

Det kommer helt an på settingen, men i utgangspunktet syns jeg det må være greit å stille spørsmålet. Kan noen gi meg linken til denne trådens opphav?


#7

Irma sa for siden:

Jeg synes ikke det er galt å spørre, men jeg vil nok ikke spørre folk i alle mulige settinger. Er selv veldig åpen både i forhold til hvor jeg står med tanke på livsyn og politikk. Det kunne allikevel ikke falle meg inn å spørre kolleger jeg ikke kjenner godt om hvor de står i forhold til dette. Når man er åpen selv, merker man fort om de man prater med også er det.

Nå er jeg ikke helt sikker på hva det siktes til i hovedinnlegget, så det er godt mulig at svaret mitt blir litt "God dag mann økseskaft".


#8

Honda sa for siden:

Jeg synnes ikke livsyn er noe privat eller tabu å spørre om. Jeg liker å vite hva andre tror på. For mange er jo livssynet en del av personen...


#9

Candy Darling sa for siden:

Tja, godt spørsmål. Det er vel ikke galt, men det føles ganske privat. Litt som de famøse skal-du-ikke-ha-barn-snart-spørsmålene? Og hva man stemmer?

Jeg hadde ikke likt å bli stilt det spørsmålet av sjefen under julebordet, f.eks.

Nå svarer jeg generelt, da, jeg har ikke lest den aktuelle tråden som åpenbart er opphavet til spørsmålet.


#10

Skremmern sa for siden:

For å svare på spørsmålet; nei.

Uansett er det annerledes IRL enn på et diskusjonsforum. Her starter man gjerne tråder med det formål å diskutere hverandres tro. Man kan trekke seg ut akkurat når man ønsker (som når det blir for personlig) og her er man gjerne mer anonyme enn hva jobbkolleger er.


#11

Irma sa for siden:

Det kommer an på settingen, og hva kollegaen ønsket å formidle med linkene. Jeg vil ikke synes det er ufint, men ville nok ikke spurt om det ikke var en kollega jeg kjente spesielt godt.


#12

Tallulah sa for siden:

Jeg syns det er helt greit at folk spør og jeg svarer som regel. Men som Scarlett skisserer, det kommer an på situasjonen. Jeg ville visst hva som var intensjonen bak spørsmålet og hvis jeg ikke følte det var relevant ville jeg mest sannsynlig svart nettopp det.


#13

safran sa for siden:

Det kommer an på bakgrunnen for at linkene ble sendt. Hvis det var for å komme med dokumentasjon i en diskusjon (som denne) så hadde jeg ikke følt det naturlig å spørre, for jeg hadde antatt at hn ikke ville linket fra andre trossamfunn enn sitt eget - og i og med at det her var to ulike, så hadde jeg tatt det for gitt at hn ikke tilhørte noen av dem.


#14

Mandarin sa for siden:

har ikke lest hele tråden, svarer bare ut i fra spm:

Nei jeg kan ikke forstå at det kan være galt? men det må være lov å svare at det er en privatsak også. Selv har jeg ingen problem med å svare på den slags spm. Samme hvem det kommer fra..


#15

DM sa for siden:

Det er vel ikke noe galt i å spørre om dette. Særlig ikke på et forum.


#16

Irma sa for siden:

Jeg er faktisk litt usikker på hva jeg synes og mener. Jeg tror jeg synes at det er ok å spørre. Samtidig føler jeg meg ganske sikker på at jeg ikke ville gjort det. F.eks har jeg deltatt i politiske diskusjoner på nett, hvor jeg blir nysgjerrig på om en person stemmer partiet vi diskuterer. (Eksempelvis Frp :knegg: ) Jeg har allikevel ikke spurt.


#17

safran sa for siden:

Av en eller annen grunn har jeg litt dårlig smak i munnen av at vi diskuterer reaksjonen til et annet medlem etter at hun har slettet innleggene sine. For hun har vel gjort det?


#18

Chanett sa for siden:

Det er jo trist at folk ikke står for det de har skrevet.


#19

safran sa for siden:

Nei, ikke fordi jeg sa det! Jeg bare tenkte høyt!


#20

nolo sa for siden:

Det var dumt, jeg liker godt å lese det du skriver.


#21

Tallulah sa for siden:

Men jeg er enig. Så jeg syns det er riktig av Hattifnatten å slette det som er direkte linket til en annen bruker.


#22

Skilpadda sa for siden:

Nei, så lenge man spør høflig, og aksepterer det dersom vedkommende sier (eller signaliserer) at de ikke ønsker å svare på det, så synes jeg ikke det er tabu. Men både hva man tror på og hva man stemmer oppfatter jeg som veldig privat, og jeg tror ikke det er så mange sammenhenger der jeg ville spurt noen direkte om det.


#23

Mams sa for siden:

For min egen del har det liten betydning hva folk tror på/ikke tror på så jeg kan ikke komme på en anledning hvor jeg har følt behov for å spørre.
Men kan ikke se at det skulle være tabu belagt, men heller ingen selvfølge at folk må svare på det.


#24

Filifjonka sa for siden:

Enig i dette. Det er mange ting jeg anser som private, og ikke ville spurt mennesker jeg ikke kjenner så godt om. Jeg syns også det går an å si fra om noen spør om ting man anser som for privat. Det har jeg gjort om andre ting, for eksempel til en vi kjenner som er utrolig nysgjerrig på andres privatøkonomi.


#25

nolo sa for siden:

Diskusjonen begynte før hun hadde slettet noe.


#26

jane sa for siden:

Selvsagt er ikke det galt. Man kan faktisk spørre om akkurat det man vil, og man kan faktisk svare på akkurat det man vil. :enkel:


#27

Skilpadda sa for siden:

Det er kanskje noe med at religion for de fleste i Norge betyr noe annet enn det gjør for veldig mange i andre deler av verden. Veldig mange steder (kanskje de fleste steder i verden?) er religion mer eller mindre det samme som etnisk eller kulturell tilhørighet, og det å si hvilken religion eller hvilket kirkesamfunn man tilhører, er det samme som å si "hvem" man er. Og en slik opplysning vil da oppfattes som en offentlig sak. Men i Norge er det for de fleste en privatsak, og det nærmeste jeg tror vi kommer en slik selvsagt erklært tilhørighet er det å definere seg som "norsk".

Hva som er grunnen til at det har blitt slik, er jo et interessant spørsmål. Og da synes jeg det høres rimelig ut at både Luther og pietismen er med på å være årsaker (siden luthersk kristendom vel er en privat religion i mye større grad enn det katolsk kristendom og islam er), i tillegg til det at Norge (tradisjonelt sett) er så spredt befolket og så religiøst homogent.


#28

Snippa sa for siden:

På et forum synes jeg det må være helt greit å spørre om hvilken religiøs tilhørighet man har. Da trenger man ikke svare, og ingen vil tenke over at akkurat du ikke har svart.
I RL synes jeg ikke det er et naturlig spørsmål å stille. Ihvertfall ikke "out of the blue".
Jeg er religionslærer på videregående, og mange er fryktelig nysgjerrige på min religiøse tilhørighet. Jeg er derfor vant til å få spørsmålet rimelig ofte. Men ut i fra reaksjonene til elevene, har jeg skjønt at det er mer vanlig at folk ikke svarer på det spørsmålet (det kan hende de reagerer mest på at jeg er ateist, men de sier de fleste ikke svarer på spm).


#29

Magica sa for siden:

Det er bare å spørre. :)

Man kan vel stå for det man tror på, eller hva man stemmer for den saks skyld.

Jeg spør om lønn også jeg.


#30

Skilpadda sa for siden:

Med mindre spørsmålet rettes til én bestemt, da. :) (Å stille et generelt spørsmål synes jeg er helt kurant, uansett hvor privat spørsmålet er, for da er det helt opp til den enkelte om de i det hele tatt vil skrive i tråden.)


#31

Nelly Nickers sa for siden:

Jeg synes det er ubehagelig å få det spørsmålet, og synes det er småfrekt å spørre om en persons livssyn, med mindre en selv er åpen/inviterer til samtale om det.

På et forum blir det annerledes, da er det bare å la være å svare. Men i RL blir det rart å ikke svare, eller skulle svare "hemmelig" :domm: .


#32

Skilpadda sa for siden:

Man kan, men jeg synes på ingen måte man er forpliktet til det, overfor hvem som helst som er nysgjerrig.

Det kan sikkert være naturlig i noen få sammenhenger, men generelt synes jeg det er på grensen til småfrekt. Egentlig mer "innpåslitent" enn å spørre om religiøs eller politisk tilhørighet, for oppfatninger og livssyn kan gjerne være relevant i en diskusjon, men lønn kan jeg ikke se at er det. (Jeg kan for min egen del gjerne fortelle både hva jeg tjener og hva jeg skylder og hva jeg fikk i baksmell, men jeg vet at mange er svært tilbakeholdne når det gjelder økonomien sin, derfor er det sjelden jeg ville finne på å spørre om slikt.)


#33

Tøtto sa for siden:

Jeg har aldri tenkt over at det kan være tabu for noen. For meg er det en naturlig ting å vite om folk man kjenner eller holder på å bli kjent med.


#34

malena sa for siden:

Selvsagt kan man spørre hva andre tror på, men alt til sin tid.
Og hvis motparten antyder at h*n ikke ønsker å svare så skal man også respektere det.


#35

malena sa for siden:

Absolutt!


#36

Fluke sa for siden:

Nei, jeg syns ikek det er galt. Jeg syns heller ikke det er galt å spørre en enkelt bruker om dette i en tråd hvis vedkommende har kommet med kommentarer som tyder på at h*n tror på hva-det-nå-måtte-være. Vedkommende kan velge å svare på spørsmålet, eller si at "dette syns jeg ikke har noe med saken å gjøre". Verre syns jeg ikke det er.


#37

Skilpadda sa for siden:

Jeg kan godt uttale meg om livssynet mitt, men ville absolutt ikke diskutert sexlivet mitt offentlig, så sånn sett er jeg helt på linje med deg. :)

Samtidig har jeg ingen problemer med å forstå at "sjelelige" spørsmål kan oppfattes som mer intime/personlige enn "fysiske", og at mange derfor vil kvie seg mer for å dele tankene eller følelsene sine rundt slike temaer. Jeg tror ikke det har så mye å gjøre med hvor relevant spørsmålene er for dem som spør, men hvor private de oppfattes å være for den som blir spurt, kombinert med hvor privat ("intim") man ønsker å være sammen med den som spør.


#38

Skilpadda sa for siden:

:nikker:


#39

Nenne sa for siden:

Spørre kan man vel, men jeg oppfatter det som noe veldig privat og ville kanskje ikke svart. På samme måte som at jeg ikke snakker i store ord om hvilket parti jeg stemmer på. Uten sammenlikning for øvrig.


#40

Anuk sa for siden:

Det er vel slik at vi i dag legger mer i ordet å være "kristen", enn det man gjorde før. Tidligere var alle i Norge kristen, det trengte bare bety at de var døpt og konfirmert, det sa ingenting om folk hadde en personlig tro. Når noen nå sier at de er "kristen", så oppfatter jeg det som at de har en personlig tro, at de leser bibelen, går på møter osv osv. At denne forandringen har kommet med omvendelsesforkynnelse har du sikkert rett i.

Når man treffer folk fra andre kulturer og de sier at de er muslimer eller katolikker, så sier det noe om den religiøse tradisjonen de har vokst opp i. Det sier ingenting om de har en personlig tro eller ikke. I en slik sammenheng ville det sikkert vært riktig av meg å si at jeg er kristen, men her i Norge ville det vært helt feil - for jeg er ikke kristen i den norske betydningen.

Grunnen til at det hos oss føles litt vanskelig er at et slikt spørsmål er et spørsmål om personlig tro, ikke om kulturell/religiøs tilhørighet. Om et slikt spørsmål er greit kommer helt an på hvem som spør og i hvilken sammenheng.


#41

Misty sa for siden:

Veldig enig. :ja:


#42

Toffskij sa for siden:

Jeg synes vel ikke det er noe galt i å spørre, så lenge det ikke ligger en eller annen (fordømmende) agenda bak.

Joma, trådene blir seende veldig mystiske og sensasjonelle ut når du systematisk sletter helt normale og uskyldige innlegg på den måten. Kanskje du skulle slutte med det?


#43

Skilpadda sa for siden:

Joma har slettet alle innleggene sine på forumet, tror jeg, ikke bare her.


#44

Toffskij sa for siden:

Ups, ja. Jeg er visst ikke vant til å følge med på datoer og klokkeslett. :flau:


#45

mammatherese sa for siden:

Synes da det er greit... Jeg kan da stå for det jeg tror på, de fleste kan vel det:hmm:


#46

Nessie sa for siden:

Det er ikke ofte jeg har blitt spurt om min tro i real life, så har aldri opplev det som et problem. Men jeg synes det hadde vært helt greit å blitt spurt, for jeg kan jo velge å svare at det er privat og? :vetikke:

Men synes uansett det må være ok på et forum. Her spørres det jo om alt mulig rart, så får folk velge hva de ønsker å svare på.

Jeg kan prate både om orgasme og tro jeg :nemlig:


#47

TBM sa for siden:

Her har ikke jeg fått med meg alt, og ikke orker jeg søke etter det heller...

Men på et forum som dette synes jeg det er et helt greit spørsmål. Rett og slett fordi man blir ikke satt i en "umulig" situasjon hvor det er vanskelig å sette grenser, når det foregår i et forum kan man jo bare la være å svare. Samt at man får tid til å tenke seg litt om før man svarer.

I hverdagen derimot, tror jeg at jeg hadde reagert hvis et "vilt fremmed menneske" spurte meg om min tro - med mindre det var i en situasjon som gjorde det naturlig.

De fleste har vel såpass sosiale antenner at man vet når man kan spørre eller ikke...


#48

Sitron sa for siden:

Det er ingenting galt med å spørre. Jeg liker å vite hva mennesker rundt meg står for.


#49

Nessie sa for siden:

Men det er ikke sikkert alle ønsker å fortelle hva de tror på?


#50

Olympia sa for siden:

Jeg kan ikke helt skjønne hva som skal være hemmelig med det, egentlig. En tro man ikke kan vedkjenne seg?


#51

polarjenta sa for siden:

For min del må folk gjerne spørre hva jeg tror på, det er ingenting hemmelig med det. JEg syns egentlig det er litt rart at man syns det er hemmelig? Jeg mener, dersom man er kristen så bør man vel ha et ønske om å spre det glade budskap, ikke som i forkynne, men for å vise at jeg tror og dersom du lurer på noe så spør.. Holder man det hemmelig så vet jo ikke folk som f.eks er søkende at de kan spørre vedkommende. Dette gjelder jo også andre trosretninger og ikketroende...


#52

cilen sa for siden:

Jeg synes ikke det gjør noe. Ikke så lenge man spør fordi man ønsker å lære noe nytt. Det er vel heller det som noen ganger kommer etterpå som er frekt! Hvis man begynner å diskutere om det er rett tro! Jeg hadde en dame i burka som kunde på jobb engang.. (frisør), og det var naturlig for meg å spørre litt om fra hun trodde på. Det var midt under 9-11 oppstyret, og jeg spurte henne om hva hun fortalte sine barn om alt de så på TV. Var usikker selv hva jeg skulle si til mine, og ønsket å vite hva muslimer fortalte sine barn. Hun fortalt at hun sa til sine barn at Saddam var en ond konge, akkurat som i eventyrene.. synes det var så fint! Hun var veldig koselig!

I Egypt var det også noen som spurte oss om hva vi trodde på. Vi er jo ikke kristne, så vi fortalte at vi var åpne og aksepterte hver enkelt for hva de ville tro på. Tror det var litt uvant for han ene.. Han trodde vel at det var enten Gud eller Allah! Men han syntes det var fint..


#53

Benmurphy sa for siden:

Men som Hattifnatten skriver lenger opp så trenger jo ikke problemet være at man ikke vil vedkjenne seg ting, men at man blir utsatt for fordommer og misoppfatnigner når man erklærer seg for et eller annet. Hvis man f.eks sier at man er kristen, jøde, homo, fagforeningsmedlem eller gift, så har mange veldig klare (og i mange tilfeller negative) oppfatningner av hva det innebærer. Et tilsynelatende "hemmelighold" kan jo godt bare være et uttrykk for at man ikke syns det er verdt bryet å forklare seg til den som spør.

Ben "misantrop" Murphy


#54

DM sa for siden:

Blir man negativt stemplet av å være gift?

#55

Claire sa for siden:

:nemlig: Det er nok hovedsakelig grunnen til at mange ikke flagger sin tro, legning eller partipolitiske tilhørighet.


#56

Skilpadda sa for siden:

Er man gift, så oppfattes man av en del å tilhøre en gruppe som har en del andre ting til felles også. "Stemplingen" trenger ikke være negativ av dem som gjør det (selv om det også skjer - "akkurat ja, den småborgerlige, innskrenkede, pripne typen der, ja!"), men man kan jo likevel synes det er ubehagelig å bli båssatt på den måten. Som at mange kan synes det er ubehagelig å bli "vi-et" med noen man overhodet ikke føler seg beslektet med, fordi man definerer seg selv som f.eks. "kristen".


#57

kie sa for siden:

Jeg ser ikke noe galt i å spørre, men ville nok hatt litt problemer med å svare. Rett og slett fordi jeg ikke er helt sikker.


#58

Benmurphy sa for siden:

Det tror jeg nok. Jeg har f.eks vært gift siden jeg var student og ung. Jeg giftet meg til og med i en kirke. Begge disse tingene ble sett på som ganske suspekt i enkelte kretser. Men nå har jeg blitt gammel, så nå er det visst greit.

Ben "skulle nok ha brukt satanist som eksempel i stedet" Murphy


#59

DM sa for siden:

:fnis: Takk for svar. Selvfølgelig. Jeg så ikke lengre enn min egen nese. :o


#60

Nessie sa for siden:

:eek:

:snurt:


#61

Anuk sa for siden:

Joda, jeg kan stå for det jeg tror på. Men - det kommer an på HVORFOR den som spør spør. Noen spør fordi de er interessert i å høre hva jeg tror på, og kanskje kunne ha en samtale om temaet - det er helt greit, faktiskt veldig interessant. Men noen spør fordi de skal fortelle meg om det de tror på, med hensikten å overbevise meg om at de har rett og jeg har feil. Og det er en diskusjon jeg ikke er interessert i å gå inn i med hvem som helst.


#62

Sitron sa for siden:

Da er jeg heller ikke interessert i å ha noe med dem å gjøre.


#63

Skilpadda sa for siden:

Og det er jo ditt valg. Så får folk avgjøre selv hva som er viktigst for dem.


#64

Sitron sa for siden:

Selvsagt, jeg har da heller ikke påstått noe annet. Jeg er bare ikke interessert i å ha mennesker rundt meg med suspekte planer.


#65

Skilpadda sa for siden:

Det virker litt paranoid på meg å tro at alle som ikke vil gjøre rede for livssynet sitt har suspekte planer.


#66

Sitron sa for siden:

Ikke alle. Men tenk om det er noen som har det. Da er jeg beredt. :nemlig:

Vi har en BAC i klassen vår, jeg er uendelig glad for at han forkynte sitt syn på Israels henrettelser av uskyldige palestinere, for da slipper jeg å ha noe med det umennesket å gjøre.


#67

007 sa for siden:

umennesket? :confused:


#68

Filifjonka sa for siden:

:lol: På meg også.


#69

Sitron sa for siden:

Ja, jeg syns ikke det er særlig menneskelig å hardnakket påstå at det er helt rettferdig og nødvendig å ofre barns liv.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.