Hvorfor er det så mange som gjør dette? Ja, altså starter bilen, kjører 100 meter og SÅ tar på seg beltet mens de kjører? Det verste er jo at mange sitter og klusser skikkelig med dette beltet i fart. Morfar var nær å krasje flere ganger pga. dette.
Hos oss skal beltet på FØR man ruller hjulene i gang.
JEg pleier å ta det på før jeg kjører, men en og to ganger (når hjernen er full av andre ting) glemmer jeg det, og tar det på etter at bilen har begynt å rulle. Jeg kommer alltid på det tidlig i forløpet, føler meg naken uten, så vi snakker om 5-6 km/t.
Av en eller annen grunn vrir jeg først om nøkkelen, tar på beltet og kjører. Jeg sparer sikkert ikke noe tid på dette i forhold til å ta på beltet først og deretter vri om nøkkelen, menmen. Beltet er i alle fall på før hjulene rører seg. :nemlig:
Det hender jeg kjører ut av garasjen før jeg tar på meg beltet da jeg må ut av bilen da for å plassere barn i stolene sine. (trang garasje). Men jeg føler meg naken uten bilbelte, så jeg kjører ikke uten.
Rygger ut først og tar på beltet før jeg begynner å kjøre. Mannen har det med å gjøre som du skisserer, Iset, men har fått så mye kjeft av barna at han har sluttet med det. :humre:
Altså, bilbeltet har ingen effekt ved fart under 5 km/t. Det er helt greit å rygge ut først, slik at det er minst mulig i veien. Det som er teit, er å ta det på i bevegelse, siden man da må ta en hånd fra rattet og konsentrere seg om noe annet.
Jeg synes altså det er helt greit å rygge først, selv om jeg ikke skjønner poenget. Jeg snakker om de som kjører et godt stykke først og SÅ begynner å klundre med bilbeltet i fart. DET har jeg liten toleranse for.
Jeg tenker jo at det aller best er å ta på beltet før man begynner ferden, men glemmer man å gjøre det, vil jo det aller beste være å få det på snarest mulig. Har man lagt seg opp vanen med å bevisst ta det på når man kjører og etter at man har kommet opp i fart, er det absolutt noe man kan gjøre for å snu på denne vanen. Ulykker kan som kjent også inntreffe på kortturer, så jo før jo heller. Å ha fokuset på et annet sted enn veien er farlig uavhengig om det er CD-spilleren, telefonen eller bilbeltet man fomler med.
Jeg lærte, da jeg kjørte opp, at om man rygger, skulle man ta av bilbeltet, slik at man fikk god bevegelighet i overkroppen og dermed så bedre bakover. Så, jeg rygger uten bilbeltet, eller i hvertfall når jeg kjører stasjonsvogna og har utsyn i bakruta. Når bilen så er klar for å kjøre framover, tar jeg på bilbeltet før jeg begynner å kjøre igjen. Kjører jeg kassebilen, rygger jeg med bilbeltet på, for da bruker jeg bare speilene lell.
Rygger først ut av gårdsplassen før jeg tar på beltet.
Ca 100 meter. Årsaken er at jeg må snu meg godt rundt, stopper akkurat der gårdsplassen slutter og kikker i postkassen. Før jeg kjører videre tar jeg på beltet. Jeg tar det altså ikke på i fart etter å ha kjørt noen meter.
Tar det alltid på før jeg begynner å kjøre. Men om jeg må rygge først så tar jeg det på etter at jeg har rygget. Jeg mener nokså bestemt at jeg faktisk lærte på kjøreskolen at man skulle rygge før man tok på beltet. Da er det jo lettere å snu seg, om man altså ikke kan rygge kun på speil.
Selvsagt bruker jeg speielene, men det er ikke alltid nok i vår utkjørsel. Jeg kan ikke se om noen kommer i full fart på sykkel ned bakken til høyre eller oppover fra venstre om jeg bruker speilet (må rygge ut av gårdsplass i 90 graders vinkel). Og jeg tar selen på meg automatisk med en gang jeg har rygget. Jeg kan ikke se at det er en bedre løsning å ta selene på med en gang så lenge man ikke kjører uten sele når man tar den på etter rygging.
Jeg har ingen problemer med å snu hele kroppen med bilbelte på, så jeg har ingen som helst grunn til å ikke ta det på før jeg starter bilen, selv om jeg skal rygge først. Jeg har inntrykk av at denne uvanen som Iset nevner mest er å finne hos eldre generasjoner, som ikke var like vant til bilbelte? Men jeg tar sikkert (dessverre) feil.
Tar alltid på beltet først, før jeg vrir om nøkkelen. Tror det må være alle årene som passasjer som gjør seg gjeldende (tok lappen først for fire år siden), det er litt sånn «på med beltet, åja, også skal jeg jo kjøre bilen også».
Det hender ja, men ikke langt. Kjører ikke ut fra parkeringsplassen uten belte.
Har en bil som piper noe vanvittig dersom man kjører over 10km/t og ikke har tatt belte på.
Nei, det gjør jeg ikke. Jeg tar det på meg før jeg starter bilen, jeg har en rutine som går slik: Nøkkelen inn, på med lysa, på med beltet og på ser at alle andre ha belte på, så starter jeg bilen.
Jeg gjør litt av hvert. Ofte tar jeg det på med én gang, men det hender også at jeg tar det på meg mens jeg kjører ut av innkjørselen her, evt. etter at jeg har rygget ut.
Jeg er overbevist om at man starter bilen ved å feste setebeltet og vri om tenningsnøkkelen. Mener dere at det er andre måter som også virker? :tullerdu:
Jeg setter nøkkelen i tenningen og vrir om, fester sikkerhetsbeltet og starter å kjøre. Tror ikke bilen vår kjører verken framover eller bakover uten at sikkerhetsbeltet er festet.
Øver veldig med ungene for tiden, for Andungen klarer nå å ta av seg selen selv. Vi arbeider derfor med at han ikke får lov til å gjøre det før bilen er parkert.
Jeg må vri om nøklen og vente noen sekunder før jeg starter bilen, da blinker det "ta på bilbelte", og det gjør jeg. Det blinker og piper voldsomt om jeg ikke tar det på raskt.
Rygger med belte så fremt det ikke er veldig uoversiktlig.
Jeg også rygger uten belte. Det er egentlig en uvane, men det blir nå slik. Jeg synes det er litt koselig også fordi faren min rygget også bestandig uten belte. :) Jeg har alltid gjort det så det er ikke på grunn av stiv rygg eller nakke.
Hender seg at jeg tar det på mens jeg kjører mot gatekrysset vårt. Men regelen er selvfølgelig at man skal ta det på før man kjører. Kan noen hjelpe meg å si det til mannen min?
Jeg rygger ut og tar på beltet i det jeg begynner å kjøre fremover.
Det var det jeg lærte at man skulle gjøre på kjøreskolen, så det har festet seg. Tar aldri av meg beltet for å rygge andre steder, da, så det er ikke det at jeg ikke klarer å rygge med belte på, liksom...
Jeg rygger ut uten beltet på, som jeg har lært av kjøreskolen. Mens jeg sakte ruller fremover tar jeg på meg beltet og det er på før jeg er ute av parkeringshuset vårt. Men jeg tar det ikke på i stor fart, dette er bare i krabbefart.
Ta på bilbeltet er det første jeg gjør når jeg setter meg inn i en bil. Vrir ikke om nøkkelen en gang før jeg har tatt på selen. Føler meg også veldig naken uten belte