Jeg lurer på om du ser på deg selv som en "igangsetter" eller en "ferdigstiller"? Og så lurer jeg på om din bedre halvdel er lik deg på dette punktet?
Er du en impulsiv type som ikke er redd for å sette igang med nye prosjekter? Som begynner på mye, men mister litt gnisten etter hvert?
Eller er du en som alltid fullfører det du begynner på? En som er litt redd for å starte på nye prosjekter fordi du ikke helt greier å se enden på det før du har begynt? En som blir stresset av å være underveis, men føler lettelse/glede/tilfredshet over å bli ferdig med noe?
Her hjemme er vi voksne veldig forskjellige, en igangsetter og en ferdigstiller. Det er ikke alltid like enkelt.
Er ikke det en ganske grei match da? Det ville jo vært verre om dere var to igangsettere, f.eks. Det er nemlig vi. Men vi gjør jo ting ferdig, når vi må.
Jeg er uten tvil en igangsetter, men livets harde skole (herlig uttrykk, da! :humre: ) har lært meg viss grad av ferdigstillelseskompetanse. Men det er ikke det jeg liker best.
Vi har det slik vi også. Jeg er enig i at det ofte blir litt vel kraftig rollefordeling ut av det, i alle fall hos oss. :nikker:
Han er igangsetter, og jeg er ferdigstiller. Dette går igjen i hele hverdagen vår. Han åpner skapdører, jeg lukker dem - for å nevne en bitteliten ting. Jeg fullfører det jeg holder på med og det han holder på med. Jeg klarer ikke å la ting være. Det fører til at jeg styrer og ordner hele dagen og blir sliten og lei. Han blir lei fordi jeg "må bare" alt mulig først, før vi kan finne på noe osv...
Jeg er mest ferdigstiller tror jeg, men aller mest er jeg planlegger. Jeg er et oppkomme av gode og mer eller mindre kreative og ellers håpløse ideer til hva man burde få gjort. Så setter mannen igang og så blir han ikke ferdig. Og så maser jeg. :o og til slutt blir det ferdig.
Næsj, vi er i allefall begge to enig om at hvis man har begynt på en ting så får man ta seg selv i nakken og avslutte på en grei måte. Ellers er nok jeg av natur flinkere til å avslutte og mannen flinkere til å sette igang.
Heldigvis er ikke mannen som broren. Når han er på besøk skal han være "snill" å hjelpe med oppvasken. Hvilket betyr at han fyller i oppvaskvann, putter alle tingene oppi - og går. Der blir det stående til noen andre forbarmer seg over det (når vannet er iskaldt, og man må starte helt på nytt) - da kommer han ilende og forsikrer at han "skal ta oppvasken" altså. Jeg blir like :kjevle: hver gang!
Jeg er både en igangsetter og en fullfører, det er vel det greieste også. :knegg:
Mannen er vel egentlig ingen av delene med mindre han føler han må, og da er han stort sett flink og gjør seg ferdig.
Men akkurat nå er hans prosjekt å kaste TV'n som gikk føyken for et halvt år siden. Den har stått på kontoret i noen måneder nå inntil den havnet i stua i går. Planen var da å kjøre avgårde med den i dag, men den står der fortsatt. Er veldig spent på hvor lenge den blir der...
Jeg ferdigstiller alltid det jeg begynner på. Jeg begynner, og holder på til jeg er ferdig uansett hva jeg holder på med. Tar alltid ett prosjekt av gangen fordi jeg vil ha ferdigstilt det jeg driver med før jeg begynner på neste ellers blir jeg stresset.
Mannen er stikk motsatt, han kan bruke evigheter på et prosjekt og kan også la være og fullføre det fordi han ble opptatt med noe annet.
Derfor er det stort sett jeg som pusser opp her i huset, så står mannen for matlaging mens jeg holder på. Veldig praktisk. :nikker:
Jeg er en blanding. Det kommer liksom litt an på hva det er... Det er fortsatt bare malt 1 strøk i gangen her, og maskeringstapen henger der fortsatt. Det er 2,5 år siden jeg malte første strøk. :sparke:
Men det er TRE år siden vi pusset opp kjøkkenet, og mannen har fortsatt ikke fått opp listene.
Jeg har malt og innredet to rom denne uka og er straks ferdig med å male rom tre inklusive 4 stk møbler som skal stå der. :kry:
Altså, impulsiv, effektiv og totalt opphengt når jeg først setter igang.
Er nok egentlig en igangsetter, sambo er motsatt. Og for oss får det uttrykk i at jeg utsetter i stedenfor å sette i gang. Det er ikke så populært med mange uferdige prosjekter.
Jeg tok en personlighetstest da jeg ble ansatt her jeg jobber nå. Jeg scoret 0 poeng på ferdigstilling :knegg: Synes ikke dette er tilfellet, men jeg har nok tendensen til å ha masse flotte tanker og idéer som bruker fryktelig lang tid på å bli ferdig. De blir ferdige, men det tar så utrolig mye lenger tid enn man hadde tenkt. Mannen ferdigstiller et prosjekt før han starter på et nytt. Det anser jeg vel egentlig som fordelaktig.
På hjemmefronten er jeg igangsetter og pådriver mens mannen er ferdigstiller, noe som fungerer veldig fint. :glis: På jobb er jeg mer en ferdigstiller.
Eg er litt av begge deler, det vil seia at eg har ein tendens til å ha fleire prosjekt gåande samtidig, og derfor tar det si tid å bli ferdig. Har noko blitt utsatt ein gong, så har det ein tendens til å bli utsatt på ubestemt tid.
Sambo er god på å utsetja ting, og om prosjekta kjem i gong, så blir dei gjerne kraftig forseinka undervegs. Eg fullfører dei ikkje for han, såpass har eg lært! Til slutt så blir tinga gjort, ellers så får det berre vera. Eg fekk aldri sommardekk på bilen sist sesong, for å seia det slik. :nemlig:
Jeg setter i gang masse, gjerne parallellt, og fullfører noe. Men det blir en del 90 %-løsninger også, gitt. Har det noe med INTP å gjøre, dere som kan dette?
Men når dere er midt i å male kjøkkenet feks, og syntes det er kjempekjedelig.... og det er veldig fint vær. Maler dere da? Eller er det ok å vente til sommeren er over for å male ferdig? Innen hvor lang tid må ting være ferdig før man kan kalle seg en som ikke fullfører?
Jeg er impulsiv av natur, og kan starte på et prosjekt fordi jeg føler glede og entusiamsme for det der og da. Men ofte fullfører jeg ikke. Da snakker vi om prosjekter som håndarbeide, planer om oppryddning og fornying hjemme, osv. Jeg mister rett og slett intressen veldig fort.
Men når det er noe jeg tar meg "banna bein" på at jeg skal gjennomføre, så gjør jeg det til gangs. Da snakker jeg om fullføring av utdannelse, sparing til et bestemt formål, og ting som er viktigere enn småprosjektene jeg ikke er så flink til å fullføre.
Men når det oppstår større problemer som må ordnes opp i, så er jeg sånn av natur at jeg ikke gir meg før alt er i sin skjønneste orden.
Jeg er begge deler, men mest utpreget fullfører. Jeg MÅ bli ferdig med ting jeg starter. MÅHÅ! Mannen er av samme ulla, så hjemme hos oss er det mye chop-chop.
En som ikke fullfører er jo en som aldri blir ferdig.
Jeg kunne ikke hatt et "halvmalt" kjøkken over sommeren. Da hadde jeg malt selv om det var varmt. Eventuelt så hadde jeg ikke begynt med det, hvis jeg visste at det lå an til kjempefint vær.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
