#1
DM sa for siden:
Jeg prøvde å søke, men navnet på boken er for kort, så da må jeg nesten spørre om noen husker om det er en tråd om boken "Øya" av Victoria Hislop?
- Tinetoffs litteraturforum:
Litteraturdiskusjoner, bokanbefalinger, lesesirkel mm
Finnes det en tråd om "Øya"?
#2
Tjorven sa for siden:
Vet ikke om noen tråd. Det er ikke så lenge siden jeg avsluttet den boka, så jeg abonnerer gjerne på denne tråden.
"Alle" sier at den er så fantastisk. Det syntes ikke jeg, men det er mulig at jeg hadde for høye forventninger.
#3
Dragen sa for siden:
Jeg syns Øya var bra.
Jeg var ikke like imponert over Hjemkomsten.
#4
Inagh sa for siden:
Jeg har bare lest "Øya." Jeg syns det var en grei bok, god underholdning, men den ga meg ingen slik "wow-følelse," slik mange hadde gitt meg inntrykk av at jeg skulle få.
#5
DM sa for siden:
Hvorfor likte du den ikke?
Jeg likte den veldig godt. Jeg hadde egentlig ikke noe forventninger til den. Har hatt den liggende etter å ha fått den litt før jul, og har ikke orket å gå løs på den før nå, har liksom hele tiden valgt noe annet før den.
Jeg likte veldig godt skrivestilen og selve historien. Den var sterk og gripende og beskrev mellommenneskelige relasjoner og personligheter på en veldig god måte.
#6
DM sa for siden:
Samme forfatter?
#7
Karamell sa for siden:
Jeg likte Øya godt.
#8
Tjorven sa for siden:
Jeg trodde ikke helt på at folk var så "gode" eller "onde". Personene var veldig endimensjonale. Da blir det for enkelt.
#9
Hyacinth sa for siden:
Jeg likte den godt, både fordi jeg har vært nesten der og av de samme grunnene som DM. Jeg hadde ikke på forhånd trodd at jeg skulle like den så godt, men jeg elsket den.
#10
Hasselnøtt sa for siden:
Gjorde du? Jeg har ikke kommet langt, men jeg liker ikke stilen. Synes det er både svulstig og platt på en gang. Litt som en ukebladroman.
#11
Tjorven sa for siden:
Ja. Der sa du det jeg tenkte. Det var veldig enkelt skrevet.
#12
DM sa for siden:
Jeg så alt så levende for meg inni hodet mitt. Noen ganger er det som at jeg leser en bok, men det er mest tekst og det blir for innviklet og overdådig språk til at det fenger skikkelig, men her var det enkelt og godt beskrevet slik at jeg nesten så boken for meg som en film mens jeg leste. Det var ikke voldsomme litterære krumspring som sporet meg av historien stadigvekk.
#13
Pelle sa for siden:
Jeg likte ikke så godt historien i nåtid, særlig ikke slutten. Men historien på øya synes jeg var fin.
#14
DM sa for siden:
Hvorfor ikke? Jeg synes den var ganske relevant. Det er mange som er i slike forhold og ikke helt vet hvordan og om de tør/kan gå. Jeg synes det var en fin kontrast og sammenknytting av historiene, samt at det viste at det å få vite historien som moren hadde holdt skjult i alle år faktisk var viktig. Den var nødvendig for å lære henne noe om seg selv.
#15
Hyacinth sa for siden:
Jeg synes også historien i nåtid og den på øya hang fint sammen og ga en større forståelse for det hele. Åh, du mener den om hun Alexia? Vel, det skjønner jeg faktisk. Synes kanskje det ødela litt, det ble litt banalt.
#16
Pelle sa for siden:
Ideen er bra. Men jeg synes nåtidshistorien er ufattelig tynn, og den sure moren bare plutselig drar ned dit og alt er bra.
#17
DM sa for siden:
Hvorfor?
#18
Chanett sa for siden:
Jeg likte den. Jeg syntes at det var spennede å få vite en del om leprahistorien som jeg ikke var klar over. Historien ble fint rammet inn i en fortelling som kanskje er av varierende kvalitet, men det gjorde ikke noe.
Hjemkomsten gav meg også mye lærdom om Spania under Franco. Jeg tenkte flere ganger at så jævlig kan det vel ikke ha vært, men jeg innser at det var det nok. Ikke den helt store språklige opplevelsen, men jeg tenker at bøker kan være gode fordi de gir meg noe på at annet plan enn det språklige.
#19
Hyacinth sa for siden:
Nei, jeg vet ikke, jeg synes historien som forteller om livet på Spinalonga knyttet sammen med livet på land, i Elounda og i Plakas henger fint sammen og har relevans. Men jeg følte ikke at historien om Alexis/ Alexia eller hva hun nå het var like relevant. Det fungerer greit, men ikke mer. Jeg likte boka enormt godt til tross for dette, og det gjør ikke noe at det er med, men jeg ser ikke helt sammenhengen. Kanskje fordi historien ER kort, bare litt i begynnelsen og litt på slutten, og vi får ikke noe klart inntrykk av kjæresten hennes. Han virker dust, men ikke noe mer, for vi blir ikke kjent med ham. Jeg skjønner ikke hvorfor hun er sammen med ham i utgangspunktet, hun forteller ikke noe om akkurat det. Om følelser. Han blir framstilt som svært lite sympatisk. Og jeg skjønner ikke helt HANS rolle i denne fortellingen. Jeg kjenner meg heller ikke igjen i hennes problemstilling, for jeg kan ikke tenke meg noen som er sammen med noen på de premissene som det er beskrevet i boka.
#20
DM sa for siden:
Ja, den var litt tynn, men den var jo ikke hovedfokuset heller. Jeg er glad oppbruddet med Ed ikke ble en voldsom opprivende affære, og jeg synes avslutningen passet godt til personligheten hennes, og det at hun hadde fått mer innsikt og tok konsekvensene av det hun kjente innerst inne var riktig. Jeg synes også at det var helt kurrant at moren vågde å møte fortiden sin. Litt utrolig ja, det er nok mange som dør med slike indre sperrer og hemmeligheter, men det finnes dem som klarer å bevege seg fremover og gi slipp og se ting i øynene også. (Jeg følte det forresten også slik at jeg skulle så inderlig ønske at min mor kunne gjøre slik, så jeg gråt et par terapeutiske tårer mens jeg leste om hun som faktisk gjorde det. Og sånn er det jo med bøker, de berører diverse personlige strenger inni oss noen ganger, og det er vel mye det som gjør en bok god også som en del av helheten. )
#21
Hyacinth sa for siden:
Ja, akkurat det om mora og Alexis skjønner jeg. Men det er det om han Ed jeg ikke får helt tak i. Hvem er han, hvordan er han og hvorfor ble det sånn mellom dem som det ble? Og hva han forholdet deres (ikke hun) med denne historien å gjøre? Hva har HAN med denne fortellingen å gjøre?
#22
Chanett sa for siden:
Jeg tenkte at Ed bare var der for å vise at hun trengte å finne seg selv og oppklare ting. Ikke fordi han betydde noe annet i historien.
#23
DM sa for siden:
For meg er han bare en brikke. :fnise: En bit som er der for å vise hvordan hun ikke kjente seg selv skikkelig før hun fikk vite om fortiden sin. (Og at hun derfor ble værende i et forhold hun egentlig visste var galt for henne der han bestemte over henne og ikke så henne, og hun ikke kommuniserte hva hun ville osv. Men når alt falt på plass, så måtte hun gjøre det som hun burde innsett og tatt konsekvensen av for lenge siden. Vanlige folk ville jo blitt igjen de siste dagene og dratt hjem sammen med Ed selv om de brøt opp, men siden han oppførte seg så lite hyggelig, så gjorde hun det sikkert mange skulle ønske de hadde mot til å gjøre. :tolker: )
#24
Hyacinth sa for siden:
Ja, ser hva du mener. Men jeg ble litt provosert over ham og synes han ødela den fine fortellingen ellers. :knegg: Jeg fatter ikke i min villeste fantasi at hun ble værende sammen med ham så lenge som hun gjorde heller.
#25
Obelix sa for siden:
Enig.
Ellers likte jeg boka veldig godt og som DM så jeg nesten hele boka som en film i hodet mitt mens jeg leste.
SÅ hvis noen noen gang har tenkt til å filmatisere boka har jeg hele filmen klar i hodet mitt. Med kostymer, folkene, restaurantene, øya og det hele :nemlig:
#26
Tonjemor sa for siden:
Jeg begynte på "Øya" i dag så jeg skriver nå uten å lese de forskjellige innleggene i frykt for å få noe avslørt.
Jeg ble anbefalt boken av en god kollega som syns den var kjempebra, på bakgrunn av hennes anbefalinger så sitter jeg kanskje med litt høye forventninger. Håper de innfris. Fram til nå virker boka bra.
Jeg leste nettopp Hjemkomsten av samme forfatter, jeg syns den var litt kjedelig, men lærte veldig mye om den spanske borgerkrigen. Det dro opp boka et par hakk for meg. Ellers var historien litt platt..
#27
leliane sa for siden:
Jeg kom ikke igjennom Øya. Det ble litt for tynt og dårlig formidlet. Selv om storyen for så vidt var spennende nok, så irriterte jeg meg litt for mye over resten av pakka. Og rammefortellingen?! :skremt: Jeg leste den på engelsk.
#28
Frost sa for siden:
Jeg likte boka. Måtte besøke Spinalonga da vi var på Kreta i påsken. Det var ekstra spennende pga boka.
#29
Macky sa for siden:
Jeg syntes boka var veldig bra. Jeg så det levende for meg og levde meg inn i historien.
#30
Macky sa for siden:
Hvordan var det der? Er det et museum nå?
#31
daffy sa for siden:
Nå har jeg lest ferdig Øya. Det kunne ha blitt en veldig god bok hvis forfatteren bare hadde vært litt flinkere til å skrive. Kan man virkelig være utdannet ved Oxford, og likevel ukritisk slenge slik rundt seg med ukebladaktige og banale klisjeer? :skeptisk:
#32
Left sa for siden:
Jeg må bare signere :flau:
Er heller ikke veldig imponert.
#33
Elias sa for siden:
Jeg likte "Øya" kanskje mest fordi jeg har vært på Spinalonga. Lenge før boka ble skrevet. Virkelig fascinerende å gå rundt i en by som var tilholdssted for så mange spedalske. Gjorde skikkelig inntrykk å besøke øya.
Og enda mer inntrykk da jeg leste den historien av Hislop. Alt stemte liksom med det hun skrev, slik vi fikk fortalt det av guiden da vi var der.
Etter å ha lest boka har jeg lyst å reise dit en gang til.
#34
daffy sa for siden:
Jepp, historien var god, det var bare så dårlig og overdrevet skrevet. Og så reagerte jeg veldig på forfatterens moralske pekefinger over søsteren til hovedpersonen. Siden hun hadde kysset mer enn en mann før hun giftet seg, og tilogmed var utro mot mannen, ja da var hadde hun jo bare seg selv å takke for at hun ble drept. Jadda.
#35
nolo sa for siden:
Jeg likte den godt, men som flere nevner, var rammehistorien i grunnen bare irriterende. Historien om Soinalonga og landsbyen på Kreta hadde stått seg bedre alene.
#36
Fløyel sa for siden:
Jeg hører på boken nå - og jeg må innrømme at det er fristende å reise ut til Spinalonga - bare for å ha opplevd øya. Jeg blir vel mer nyskjerrig på selve øya, leprapasienter og deres behandling enn av selve historien i boken kjenner jeg.