Så nylig den svenske filmen der en nybakt pappa møter en nybakt mamma, og så går det slik som det av og til gjør da, med halmen og masse dillemma. Klassisk klisjé da, men er det et poeng?
Har ikke selv vært nok ute i perm til å få tilbud om dette, men har sett grupper av menn med trillevogn, meget sjelden blandede grupper av menn og damer. Skjønner jo at det blir litt slik p.g.a. fedrenes lavere andel av permisjonen, men likevel. Er det slik at fedre må insistere på å komme med i slike grupper? Og hvordan er synet på dette, føles det naturlig å prate baby-dilldall med en fremmed mann? De gangene jeg har vært i prat med mødre i barselsammenheg, sporadisk, virker det som om en mann ikke helt er med i klubben :D Er det den lille forskjellen som aldri forsvinner?
For ordens skyld, barna mine er over barselstadiet nå, men lurer på hva opplyste mødre mener om saken. Kjør på!
Barselgruppene drives jo på eget initiativ fordi personer har god kjemi og kommer over ens. (Om man ser bort i fra kontroller ol da). Jeg kan ikke tenke meg at det skal ha noe med kjønn å gjøre om pappa ikke får innpass den ene måneden han har permisjon (som oftest).
Jeg prater som oftest like godt med menn som kvinner, og jeg orket ikke min helkvinnelige barselgruppe for det ble bare babyprat. Heldigvis hadde jeg både kvinnelige og mannlige venner i foreldrepermisjon istedet.
Men i utgangspunktet hadde jeg heller vært med i en blandet barselgruppe enn en helt kvinnedominert en ja. Jeg synes rene kjønnsmiljø er kjedeligere enn blandede.
Hvis mannen har lyst til å prate baby-dilldall, så :fnise:
Rett etter fødsel og med amme-oppstart har det en tendens til å bli vel mye om revning og renselse og sprukne brystvorter kanskje
i hvert fall om jeg skal dømme etter div. tidlige barsel-kaffebesøk og mennenes tendens til å melde seg fullstendig ut. På helsestasjonsgruppa kom en av pappaene en gang, og han sa ingenting og så ut som han bare ville løpe.
Men jeg tror absolutt at dette mulige misforholdet jevner seg betraktelig ut etter noen måneder. Så det burde jo absolutt være mulig - jeg hadde ikke hatt noe i mot det i hvert fall (og det hadde vært helt uten lugubre hensikter :lol: )
Jeg får presisere at baby-dilldall går mer på det daglige med ungen da, omsorg og stell som begge kan tilby. Amming og lemlestede kjønnsorganer hører ikke med til det
Jeg foretrekker å prate baby-dilldall med mennesker jeg ikke har særlig kjemi med. Spiller ingen rolle om det er kvinner eller menn jeg snakker med. Det finnes tonnevis av babytema man kan gripe fatt i all den tid man er samlet i munter gjeng. Veldig nyttig hvis man misliker pinlige stillheter. Man går gjerne raskt tom for "hva jobber du med" og "er du herfra?"-spørsmål, så da er det greit å ha babyen som fokus for å få tiden til å gå, (man trenger naturligvis ikke snakke om avføringskonsistens, kåmm ån, det er da mye mer til babyer enn driten som kommer ut) hvis, naturligvis, praten ikke går av seg selv når man svarer at man er fra Kløfta og kjører lagertruck.
Vil du ikke høre på hva opplyste fedre har å si om saken? Vi har delt permisjonen 50/50, og jeg har fast hjemmedag på mandager, som er den ukedagen helsestasjonen arrangerer kombinert kontroll og felles barseltreff. Jeg liker ikke opplegget, og kan ikke beskyldes for å bidra aktivt i gruppen. Det gjør egentlig ikke kvinnene i gruppen heller, men om det er min skyld eller at de har samme holdning som meg er vanskelig å si. Spiser de, sover de, bæsjer de? Check, check, check! Hva mer er det egentlig å snakke om?
På barselgruppa med storesøster, var det ofte at pappaene møtte opp i stedet for mammaene, så fikk barna leke sammen. Var veldig trivelig. Det beste av alt var at vi damer plutselig snakket om andre ting enn fødsel og svangerskap, og det var ganske så deilig :knegg:
Barselgruppen min på helsestasjonen har bestått av fire par, der jeg var den eneste som ikke hadde med meg mann. Den ene mannen som har dukket opp på alle møtene sammen med sin samboer har stått for det meste av babypratet. Vi andre har egentlig ikke sluppet så mye til orde. :knegg:
Jeg får neller av standard barselsgruppesvada, og har droppet ut etter en gang pr. stk. (IRL-grupper, that is.) Noen som kan snakke om noe annet enn fødsler hadde vært stas.
I Åpen Barnehage og på Babysangen var det ofte pappaer. Koselig det! Men i barselgruppa på HS da babyene var nyfødte syns jeg det var best med kun mammaer.. Ble endel prat om fødsel, amming og slike ting pappaer ikke trenger å høre på... greit å få tips om "flaue" ting som renselsen og annet uten å måtte ha en pappa der..
Jeg har egentlig alltid kommunisert best med menn. Men akkurat i barseltiden (den aller første tiden, that is) har jeg faktisk foretrukket utelukkende kvinnelig selskap i barselgruppen (har bare vært med i én av tre). Det har vel å gjøre med den innforståttheten rundt hva selve svangerskapet og fødselen innebærer.
En stund, men jeg går ganske fort lei av å snakke om disse temaene. Hvis ikke man har mye annet felles da.
Det ble lite renselsesprat for å si det sånn. :knegg: Med en brautende nordlending og to litt mer forsagte unge menn i tidlig tjueår ble det faktisk mest prat om mc. Men: Man har da NM til slikt prat. :nemlig:
Jeg er ikke så glad i helsestasjonens barselsgrupper. For meg er det som Nebbia påpeker - check, check, check. SÅ lenge man følger retningslinjene fra staten så er det stjerne i boka og lykkelig helsesøster.
I nettbaserte barselsgrupper (eller grupper som er blitt kjent på nett) har jeg truffet noen aldeles fantastiske damer. Her har nok menn trivdes godt tror jeg. De jeg kommer best overens med snakker jo stort sett ikke om bleier og grøt og søvn, men om god mat, vin, shopping, livet (og kanskje litt krig, fred, religion og sånn)
Søren også, der ble jeg tatt på fersken i å fabrikere historier. Dette vet du sikkert alt om fordi du er med i samme barselgruppe? Jeg tipper du er den sure moren som sitter og skuler olmt på meg gjennom hele møtet - åpenbart med et sprekkeferdig hjerte, men du tør ikke ta til orde fordi jeg er med. :cool:
I beg to differ. Barseldamer er høyst sannsynligvis den absolutt kjedeligste subpopulasjonen i verden.
[Barseldame 1] Babyen min har bæsjet i dag. :stolt:
[Barseldame 2] Min baby har ikke bæsjet i dag! Kan det være normalt? Er det noe feil? :skremt:
[Barseldame 3] Babyen min bæsjet i går den! :skremt:
[Barseldame 4] Barseldame 1! Barseldame! Babyen min har også bæsjet i dag! :hyper:
[Barseldame 5] Ta det med ro Barseldame 2, babyer bæsjer ikke nødvendigvis hver dag.
[Barseldame 2] Men andre de andre babyene har bæsjet i dag! :leppe:
og så videre og så videre. Jeg gnagde av meg den ene foten for å komme meg ut i live.
Mannen tar over permisjonen her nå (vi deler ca. 60/40), og han har ikke noe ønske om å begynne å delta i barselgruppa som jeg har vært i. Det har nok flere grunner, både det at vi bare er kvinner, at vi er ganske godt innkjørt vi som er, og at Stjernekikkeren er over det verste barselstadiet. Han har blitt kjent med et par av de i gruppa her hjemme, men ingen av de andre fedrene skal ha noe særlig permisjon. Noen av dem skal ikke engang ha pappakvoten (:himle:). Vi har vært en del sammen med én av familiene i gruppa, så det kan jo hende at han finner på litt sammen med kona som fortsatt er i permisjon en stund, men det spørs vel.
Om det hadde fantes dagtidsaktiviteter med baby her, hadde han vært veldig interessert. Han hadde kanskje møtt opp på barselgruppe for menn også, etter litt pushing fra meg. Ser dog ikke for meg at det vil være noen suksess her, all den tid vi likestillingsmessig lever i steinalderen. Det ville nok ikke vært så mange kandidater. Det er mange fedre på babysvømming, men that's it.
Sånn var ikke min barselgruppe ihvertfall... vi snakket om alt fra jobb og karriere til barna til interiør, , boligsalg og kjøp, hjem, fødsel, amming, ferie, barnehage, forholdet, opppussing osv.. Kan faktisk ikke huske vi snakket noe særlig om bæsj i det hele tatt.. Også gikk vi lange turer i Marka med turistforeningen, og da snakket vi endel om trening og kosthold. Høres ut som lite kunnskapsrike og triste jenter i din gruppe. Glad min ikke var slik ja.. uff.
Denne kommentaren var litt spydig syns jeg... og det kan jo være at din gruppe ble litt "ensformig" i praten fordi de andre ikke "turde" å åpne seg helt... :vetikke:
Vi har hatt aktivt deltakende pappaer i den barselgruppen jeg var i nå. (Og, ja, det blir mye tanketom prat den første tiden, men det gikk seg jammen til i løpet av året.) Jeg syns det har vært veldig hyggelig, og spesielt hyggelig for mannen som kunne bli med i en etablert pappabarselgruppe i det han gikk ut i perm.
I min barselsgruppe var det noen som faktisk snakket om fornuftige ting, mens noen bare snakket om "bæjbien miiiin" - og evt om nyinnkjøpte babyklær. Jeg har fått dosen min av gulp, bæsj, grøtmerker og søvnproblematikk herfra til evigheten - men mange av barselsdamene mine drar jeg gjerne ut på en fuktig aften med når som helst. (eller en kaffedrikkende en, for den saks skyld)
Mener du virkelig at fedre ikke skal få lov til å få snakke om og få informasjon i forhold til fødsel, mating, kolikk og alt mulig som måtte vedrøre babyen? Isåfall vil jeg kalle det ren diskriminering, og sånt blir jeg skikkelig grinete av. Tåler man ikke å prate om renselse og amming foran en mann så får man snakke om disse tingene på tomannshånd med helsesøster (eller bror! :eek: ) eller noen andre. Jeg er veldig takknemlig for å tilhøre en helsestasjon hvor menn er velkommen, og hvor menn faktisk også deltar. Babysynging er tross alt ikke en veldig stor del av omsorgsrollen i dagliglivet.
Den barselgruppen jeg var med i, var satt sammen av helsestasjonen, og de første ukene vi møttes, ble treffet arrangert av noen derfra. Da var det jo bare mødrene som hadde permisjon, så det var ikke aktuelt med noen fedre der. I løpet av det snaue året vi var i permisjon, ble vi godt kjent og var mye sammen (og snakket veldig lite om bæsj; jeg var vesentlig heldigere enn Esme i sammensetningen av gruppen). Det hadde helt klart vært hyggelig med en far eller flere i gruppen også, dersom det hadde vært praktisk mulig, jeg foretrekker også generelt kjønnsblandede grupper. Jeg tror ikke det ville føltes mer unaturlig å snakke om babyen min med en fremmed babypappa enn med en fremmed babymamma - det går i alle fall helt fint å snakke om småbarnsting med småbarnsfedrene på jobben min. :)
Nebbia har bare mensen for tiden. :nemlig: Jeg er for øvrig helt enig med deg, Mariss. Jeg hadde ikke særlig god kjemi med min gruppe (dvs vi traff hverandre ikke på fritiden), men damene var da like forskjellige der som ellers. Vi snakket ikke om bæsj, men om babyer og barn, storesøsken, familieliv osv. Det ville også vært merkelig å ikke snakke om babyen all den tid man er på helsestasjonen, på kontroll, med babyer? :vetikke:
Vi hadde ikke helsekontrollene kombinert med barselgruppe, de to tingene skjedde uavhengig av hverandre. Kontrollene gjorde vi hver for oss på ulike tidspunkter; i barselgruppen hadde vi først fire ganger som ble ledet av en helsesøster, med ulikt tema hver gang (én gang hadde hun med en psykolog og én gang en fysioterapeut, husker jeg), og de "møtene" var ikke spesielt fokusert på babyene, men mer på oss. Men det er klart vi snakket om barna også, det var jo de som var grunnen til at vi var der, og som var det mest åpenbare vi hadde felles. :)
Her er det slik at det ikke er organiserte barselgrupper lenger. Vi var en gruppe som møttes én gang for samtale med fysioterapeut, og så ble vi oppfordret til å møtes i ettertid. Jeg har nok venner som det er, og har ikke vært aktiv i gruppen. Og takk for dét tror jeg.
Da jeg ikke hadde barn, mens alle andre fikk dem i et forrykende tempo, oppdaget jeg serien Sex And The City. (Dette var mens siste sesong gikk på TV.) Jeg så raskt alle sesongene på DVD, og serien var perfekt å bruke til å samtale med mennesker jeg hadde svært lite til felles med.
Nå har jeg barn, og etter å ha lest innlegget ditt innser jeg at jeg dermed for alltid er reddet fra samtaletypen:
- Det er bedre å eie enn å leie.
Mm.
Ja, for å leie, det er det samme som å kaste pengene rett ut av vinduet.
:humre: Min erfaring er at det er begrenset hvor lenge en gruppe mennesker synes det er interessant å snakke om bæsjen og dens forunderligheter. Jeg for min del synes det er et helt greit bli-kjent-tema. En unge er en fin icebreaker.
Her hos oss har vi ikke barselgrupper, men foreldretreff på helsestasjonen annenhver onsdag for alle med sped- og småbarn. Der er det både mammaer og pappaer med og uten permisjon. Jeg var med i ei barselgruppe i Trondheim da jeg fikk førstemann, men fikk totalt hetta etter to ganger. Ikke noe for meg, nei.
Samboer arvet barselgruppa da han tok over permisjonen med eldste. Tror han syntes det var helt ok. Vi hadde en helt hyggelig gruppe som snakket om litt av hvert. Mest om ungene, men veldig lite om bæsj, faktisk.
Denne gangen utgjorde FP-damer det nærmeste jeg kom en barselgruppe, og den har det ikke vært aktuelt å overdra. Vi snakker også masse om ungene, blant andre ting.
Jeg er overhodet ikke med på at barn og baby er trivielle, raskt utømmelige og i bunn og grunn kjedelige samtaleemner. Men som med alt annet; noen har jeg gode og interessante samtaler om disse temaene med, andre blir jeg rakst "ferdig med". Lange og gjentatte samtaler om bæsj har jeg dog aldri vært utsatt for fra noen.
Jeg har aldri vært i sånn barselgruppe som Esme har vært utsatt for enda jeg har vært med i tre stykker. Den første gruppa møtte jeg til og fra i seks år, den andre bare i ett år og den tredje i tre år. Vi hadde ingen menn med, men det ble vel ikke naturlig for noen av mennene å bli med etter at gruppene var så godt etablerte som de var. Hadde noen kommet og vært med helt fra helsestasjonstiden av hadde det sikkert vært helt fint. Jeg kan knapt huske at bæsj har vært et tema i det hele tatt, med unntak av den ene gangen gutten min ikke bæsjet på to uker, men det var jo så spesielt at det fortjente en liten prat synes jeg. ;)
Man må da få spørre om "bleieting" om man lurer. Det er jo den beste plassen å spørre på.
Ellers så prater min gruppe om alt mellom himmel og jord, og det syns jeg er herlig :)
For barn nr. 1 så var jeg med i barselgruppe i regi av helsestasjonen. Disse var temabaserte de første 6 gangene og helsesøster ga klar beskjed om at det ikke var "lagt opp til" at fedre skulle være med - i hvert fall ikke første gangen. Da skulle vi visst dele med hverandre og noen kunne finne det ubehagelig at det var menn tilstede. De andre gangene var det utelukkende babyfaglige tema (nærmest forelesninger) som egnet seg for både mor og far (trafikksikkerhet, utvikling osv.). Mannen ble ikke med. Jeg fulgte ikke barselgruppen videre ettersom vi flyttet.
Andre gangen falt alle barselgrupper i regi av helsestasjonen på mannens hjemmedager. Da rakk jeg bare å få med meg en fysioterapitime før jeg begynte å jobbe i tillegg til at jeg visstnok får æren av å dra på 1-årskontrollen i morgen. :stolt:
FP-barselklubben har derimot vært en stor suksess. :hjerter: Der prater vi om alt som opptar oss. Ettersom barna er en del av livet så snakker vi om dem også - i noe større grad når ungene har vært med og tar en stor del av oppmerksomheten.
Ellers har jeg følt meg rimelig utlært før jeg har kommet meg på helsestasjonen og har aldri hatt noen spørsmål til helsesøster eller en potensiell helsesøster. Takk for internett.
Jeg var i en superfin barselgruppe med nr 1. Ikke noe bæsjesnakk, men lange koselige lunsjer hos hverandre. Vi skravlet om det meste, fra jobb til menn.;) Har kontakt enda og treffes jevnlig, også uten barn og da med vin/ øl.
Barselgruppe nr 2 fungerte dessverre ikke, vi var to som kunne norsk, og fire som ikke kunne norsk, og ikke ville/ kunne treffes noe mer enn den ene gangen på helsestasjonen. Skikkelig nedtur ettersom første gruppa var så fin.
Her er det ikke barselgrupper lenger. Kun ett treff med syv, åtte barn m/foreldre hos fysioterapeut i regi av HS og så oppfordringer om å holde kontakten. Jeg har ikke blitt med der.
Vi har ikke felles kontroller på helsestarsjonen, barselgruppa er en gjeng med like gamle babyer. Vi ble satt sammen på helsestasjonen, men de arrangerte bare de to første gangene. Jeg skjønner jeg har vært heldig, for det er en flott gjeng. Selvfølgelig snakker vi om barna, både babyene og eldre søsken. Og vi snakker om jobb, politikk, psykologi, nyheter... i det hele tatt. Og vi diskuterer helsesøster. :o Det er bare mødre der til vanlig, men det har vært med fedre et par ganger også. Det har vært veldig hyggelig. Og om noen menn kommer fast til høsten når flere bytter person hjemme, er det også hyggelig selv om jeg håper jeg ikke mister kontakten med damene.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
