Selv blir jeg aldri brun... :mumle: Dvs jeg får farge, men jeg er så lys at jeg bare blir en nyanse "brunere". Misunner alle som får sommergløden. Leggene kan jeg bare glemme, de er blendahvite uansett. :rolleyes: Mannen min er ganske lik meg, så vi trives sammen. :knegg: Alle vil måle brunfargen sin mot meg, veldig gøy... :rolleyes:
Sol tar jeg kun hvis jeg skal til syden. Det må jeg ellers ødelegger jeg ferien med å bli sinnsykt solbrent selv om jeg er flink til å smøre meg.
Jeg blir ikke mye brun, nei. Jeg kan få antydning til farge på brystkassen, men that's it. Jeg tok litt sol tidligere, men nå er det et par år siden sist.
Jeg er lys med fregner, men får ganske ok farge likevel. Tar kun sol en gang i skuddåret, om det er en spesiell anledning, som å gå barlegger i bryllup etc.
Jeg blir heller ikke skikkelig brun.
Dvs. jeg kan få ganske bra farge i ansiketet og på armene dersom jeg går inn for det. Men resten av kroppen og da spesielt bena er som skummamelk...:(
Jeg blir ikke så veldig brun, og jeg soler meg ikke i solarium. Heldigvis blir jeg ikke så lett solbrent heller.
Jeg kan sikkert få god brunfarge om jeg virkelig går inn for det, men jeg pleier ikke ha tid og tålmodighet til det. :humre:
Jeg er lys med fregner, men jeg får ok farge i ansikt, bryst og armer. Beina mine ser ut som de ikke tilhører meg, de blir aldri brune. Jeg tar IKKE solarium, tenker bare på hudkreft hvis jeg tester det. Så det er ikke noe vits.
Jeg blir fort brun, men soler meg aldri verken i solarium eller på stranda. Synes det er dritkjedelig å ligge pal for å bli brun - dessuten synes jeg det er mer behagelig å være i skyggen. For ikke å snakke om at barna gjerne vil ha med mamma på andre ting når vi er på stranda, da ;)
Ja, så jeg er stort sett brun i ansiktet og på armer og bein om sommeren - resten av kroppen ser sjelden solen :humre:
Hadde jeg hatt tid til å ligge strekk ut i solen, så hadde jeg nok blitt brun etterhvert. Men jeg verken liker, eller har tid til det, så da får jeg bare forbli hvit. Solarium har jeg ikke tatt siden jeg var søtten.
Jeg får fort en god farge, soler meg ikke i solarium lenger. Tok mye sol for 15-20 år siden. Jobbet da som frisør og hadde fri tilgang til solsenger. Nå beveger jeg meg ikke utendørs uten faktor 30 i ansiktet. :knegg:
Jeg blir ganske brun for å være rødhåeret og jeg tar sol om våren. Dette forebygger soleksem og 10 minutter i solarium noen dager pr. uke har vært veldig bra for eksemen.
Jeg blir brun. Men det er det at jeg ikke orker å ligge så lenge av gangen så det tar lengre tid. Hadde jeg klart å ligge rett ut i flere timer hver dag hadde jeg fort blitt knallbrun. Men siden jeg ikke orker det tar det lenger tid.
Jeg blir ikke lett brun og tar ikke solarium.
Jeg unngår å sole meg i det hele tatt, har respekt for sola. Bruker høy faktor.
Det å bli brun er ikke noe mål for meg i det hele tatt.
Jeg blir brun. Synes i grunnen heller ikke det er så interessant om jeg blir brun, så hvorfor svarer jeg på tråden da, tro?
Liker godt å ligge i skyggen og lese bok, og blir brun da også. Og savner det, ettersom det nærmest har vært umulig de siste syv årene. Å ligge på solseng og lese bok, altså. Brun blir jeg i grunnen uansett.
Jeg er også blond og fregnebefengt. Uansett blir jeg lett gylden i huden. Brun blir jeg vel ikke i den forstand at jeg er skikkelig brun. Stresser ikke særlig med det heller. Er glad i sola, men soler meg aldri aktivt.
Jeg blir forholdsvis fort brun. Er altfor utålmodig til å ligge utendørs å sole meg, så om jeg trenger litt farge, så blir det en kjapp tur i solariumet.
Jeg er likblek, og tar sol en gang i blant. Det sparer meg for mye trøbbel mtp. solbrenthet ...
Etter at jeg fikk barn, blir jeg bittelitt brun, men bare bittelitt. Før ble jeg bare svidd.
Jeg kan bli brun om jeg går inn for det ja. Liker generelt sett ikke å sole meg her hjemme, men i utlandet - ved sjøen, og på ferie er det diggbart å ligge med en god bok på solseng.
Jeg må innrømme at jeg liker å få farge. Å sole seg er kjedelig i lengden, men jeg gjør det likevel. Jeg geder meg til å slikke sol en uke alene på Gran Canaria om ikke så lenge.
Tja, jeg får ikke like fort farge som før, men jeg blir høvelig fort brun om jeg er i solen. Nå holder jeg meg stort sett unna solen siden jeg blir så flekkete og så synes jeg det er dørgende kjedelig å sole seg. Jeg liker best å slange meg i skyggen med en god bok.
Solarium har jeg tatt én gang siden 2003, så det kan jeg vel ikke skryte på meg at jeg driver med heller.
Leggene blir jeg forresten ikke spesielt fort brun på, men det fikser jeg lett ved hjelp av litt Dove Summer Glow. :humre:
Jeg blir veldig fort brun, og veldig sjelden brent. Det gjelder forsåvidt for hele familien. Jeg hadde vel aldri trodd at jeg skulle gifte meg med en nordmann som faktisk blir brunere en meg. :humre: Men det gjør han altså.
Det hender jeg tar sol, men det er sjelden pga fargen. Som regel på grunn av stivhet og smerter i kroppen (det hjelper, ja).
Blir ikke brun. Ikke engang i solarium, og nå tør jeg uansett ikke ta mer av det, er redd for kreftfaren. Fargen min er blå. Har jeg fått litt farge på armer, er de hvite, mens leggene fortsatt er blå. De kan anta en lys skummetmelkblå farge utover sommeren, men aldri noe i nærheten av brun. Fregner og føflekker derimot, det har jeg nok av, så om jeg visuelt sprer fargen fra de over hele kroppen, kan jeg vel kanskje bli litt brun.
Eg blir vist veldig lett brun. Fekk spørsmål tidligare i sommar om eg hadde vert i syden. Det hadde eg ikkje, eg hadde berre kosa meg ute i sola i nokre dager.
Men eg nyter å sitta i solsteiken med ei bok og då.
Solarium veit eg ikkje kva er for noko :knegg:
Jeg blir ganske lett brun, og har i perioder tatt sol ja. Jeg liker å være brun. Det hever selvtilliten flere hakk. Ser bedre ut, og det dekker over mange av arrene mine. Men de siste årene har det blitt sjeldnere, rett og slett grunnet tid. Derfor går det i en del selvbruningskrem av og til.
Jeg blir relativt greit brun om jeg soler meg, men det er ikke så mye jeg gjør det. Har ikke tatt sol omtrent siden jeg gikk på videregående og jobbet i et solarium.
Jeg ble aldri brun da jeg var yngre. Men de siste årene blir jeg brun. Jeg tar noen meget få timer i solarium fordi det hjelper meg veldig mot mørketidsproblemer og fordi det er stor velvære for meg.
Jeg blir lett brun, og soler meg en sjelden gang i solarium. Sommer i nord gir ikke den helt store brunfargen, så jeg jukser av og til. I neste uke regner jeg med å ta et par turer til et solstudio siden jeg fremdeles er vinterblek og skal i bryllup neste lørdag.
De årene vi reiser til sydligere strøk tar jeg ikke sol.
Fort brun blir jeg ikke, er for glad i å være i skyggen til det, men å være ute i fine soldager gir meg den fargen jeg trenger for å være litt ovenpå.
I år har jeg faktisk vært tre ganger i solarium, og det kan jeg ikke huske sist jeg var.
Jeg har ikke tatt sol på over 20 år, for meg er det helt 80-talls liksom. Jeg smører meg godt, stort sett solfaktor 30, da blir jeg ikke så lett brent og får en pen farge etter hvert. Jeg krysset av for at jeg blir lett brun, det gjør jeg jo når jeg bare unngår solbrenthet.
Blir brun og liker ikke solarium. Fått kommentar i år om hvor brun jeg er - enda jeg ikke har solt meg :confused: Liker best skyggen, jeg. Varm skygge. Ansikt og armer blir brune. Magen også. Men leggene trenger et par runder Dove før jeg trives i skjørt :nemlig:
Jeg blir brun sånn passelig fort, om jeg nå bare kommer meg ut i solen. Jeg har en tendens til å ikke få tid til å sole meg, selv om det er det aller beste jeg vet.
Solarium tar jeg ikke, med unntak av hvis jeg skulle få et plutselig velværeinnfall. Det går fort noen år mellom hver gang. Da jeg var tenåring hadde vi solarium hjemme, og jeg lå i det omtrent hver dag. Det er en smule ekkelt å tenke på.
Jeg blir veldig fort brun og jeg tar ikke sol. Jeg kan kanskje ta en soltime om jeg er brun og vil at fargen skal holde litt, men tar ikke sol for å bli brun liksom. Tipper jeg tar to soltimer i året eller noe.
Jeg tåler også veldig mye sol. Testet litt i syden nå, og kunne fint gå uten solkrem i en dag uten å bli brent. Andre dagen derimot, så måtte jeg til pers. Men fikk vitaminer da.
Jeg blir ikke brun, og livet mitt ble utrolig mye enklere da jeg sluttet å prøve. Nå gir jeg blanke, smører meg godt og holder meg i skyggen hvis det er mest behagelig.
Jeg blir ikke lett brun, det tar litt tid før fargen sitter. Men når jeg først blir brun så blir jeg veldig brun og fargen sitter veldig lenge. Er halvt spansk, så mulig det er derfor det tar så lang tid før fargen sitter. Tar ikke solarium.
Jeg blir relativt lett brun på armer og brystet, men leggene og føttene forblir hvite uansett. Solarium tok jeg sist i 1998,så det kan jeg ikke skryte på meg heller gitt.
Etter at jeg startet å jobbe ute blir jeg mye fortere brun enn jeg ble tidligere. Tar ikke sol, det er så kjedelig. (Bare om jeg er trøtt og sliten og trenger en halvtime på øye).
Jeg blir ganske fort brun hvis jeg gidder sole meg, men det gjør jeg sjelden. Solarium tar jeg aldri. Bruker heller selvbruningskrem, mye sunnere for huden.
Jeg blir ikke brun.
Er lys og fregnete, fordelen med det er at fargen kommer fort da, ja rosafargen:fnise:
Solarium hender det at jeg tar, men kanskje 3 ganger i året pga eksem. Men hjelpes, blir megarosa etter 8 minutter.
Jeg blir ikke brun og jeg ligger ikke i solarium.
Egentlig er det litt dumt at det går for å være kjipt/"stygt" å være lys i huden.
Jeg prøver å fokusere på at det også er pent å være lys. Genene mine er sånn, får ikke gjort så mye med det. (Men ja, jeg synes det er litt flaut å alltid være den hviteste, så jeg må jobbe litt med å overbevise meg selv :knegg: ).
Jeg får grei farge på armene og på brystet i sola, men ellers er kroppen mer eller mindre hvit. Huden min blir fort solbrent dersom den ser sola for lenge. Flere år siden jeg tok solarium sist.
Enig. Jeg prøver å tenke at "jeg bare er sånn og dermed lev med det" men det er av og til vanskelig å overbevise meg selv.
Ja, det er direkte urettferdig. :trasser: Ei venninne av meg var i Thailand en gang, og kunne fortelle at parallelt med at turistene lå og grillet seg, gikk Niveas whitening lotion unna som varmt hvetebrød i butikkene. Blant mange thailendere var det status å være så lys i huden som mulig. "Du ville vært dronning der nede, Elinblu," konkluderte min vennninne. :mumle: Her hjemme er jeg jo bare mislykka. Jeg har oppriktig talt aldri sett noen som har så hvite legger som meg.
Jeg blir relativt raskt brun... soler meg i solarium med jevne mellomrom - ikke for fargens skyld, men for eksemets.
Eksemet mitt er så og si fraværende når jeg soler meg - noe som er så deilig, slippe å klø seg i hjel, slippe å se ut som en "kjøttkake" i fjeset, slippe kortisonkremer osv... Har jeg tid er solen ute selvsagt best, men har jeg det tarvelt så tar jeg gjerne et kvarter i solboksen i ny og ne.
Bruker forøvrig faktor 15 (30 om jeg er på stranden) ute i solen da... selv om jeg blir raskt brun har jeg en tendens til å bli brent i sterk sol.
Jeg blir veldig fort brun og er egentlig aldri ordentlig blek. Imidlertid tar jeg alltid 1-2 soltimer dersom jeg skal til syden. Ikke for å bli brun, men for å unngå å bli brent den første dagen i solen. Solbrenthet er ikke spesielt heldig for huden nemlig... Jeg bruker alltid solfaktor 20 eller mer ute.
Jeg kan ikke avgi stemme. Jeg blir ganske brun noen steder og veldig lite brun andre steder og det kunne ikke falt meg inn i måneskinn å solt meg i solarium. That's so eighties.
Jeg blir svært lite brun, selv om jeg tilbringer de aller fleste go'værsdager utendørs både på jobben, og hjemme. Det jeg derimot får mye av er fregner, og de får jeg voldsomt med. Disse brun/orange prikkene dukker opp over det hele - til og med nede på tærne. Jeg ser ut som en absurd utgave av Superteds bestevenn, Prikken.:humre:
jeg blir lett brun/neger og soler meg sjelden i solarium.. dvs jeg elsker å ta sol men får aldri annledning og tid.. men jeg tar hvis jeg får det til.;)
Jeg vet ikke hva jeg skal svare egentlig. Jeg blir fort brun og kan ta solariumstimer, men det kan gå noen år i mellom. I år tok jeg noen timer i to-tre uker før sydentur i mai.
I min oppvekst var det veldig vanlig å kalle seg (eller andre) "neger" om sommeren hvis man var av typen som fort ble brun og fikk dyp farge. Det er jo selvfølgelig ukorrekt og fy, men vanlig var det, i alle fall.
Jeg blir veldig lett brun og holder meg unna både sol og sol - føler jeg blir så svartmussete om jeg får for mye sol i løpet av en sesong. Hvis jeg blir tilfeldig farget idet jeg sniker meg fra skygge til skygge, blir jeg helt passelig brun.
det var uansett ikke et skjelsord fra meg.. det er f.eks mange som kaller konen sin for kjerring uten at det er negativt..:nemlig: selv om kjerring egentlig er et skjelsord.
.jpg)
-Trevor-R.jpg)
