....for så å sende de hjem fordi det ikke passer?
Pleier du gå på uanmeldt besøk? Får du det ofte?
Det har skjedd meg to ganger de siste fem årene tror jeg. Samme venninne begge gangene. Jeg måtte si det ikke passet den siste gangen da jeg hadde besøk av noen andre og var veldig host opptatt med denne personen, som jeg heller ikke kjente veldig godt, og ikke hadde lyst til å introdusere til venninne. Følte det var pinlig og dumt iom at hun fint kunne ringt når hun var fem minutter unna. :rolleyes: Hun stusset litt så jeg.
Ps: Husker det var en lignende tråd for en tid tilbake, men da diskuterte vi vel ikke om det var ok å avvise og om man tar det greit om man blir avvist....
Synes jeg får for lite uanmeldt besøk jeg ;) Der jeg vokste opp var det mye mer vanlig. Hyggelige og uformelle besøk. Har et par gode venninner i nærheten som jeg kan finne på å stikke innom uanmeldt, men stort sett slår jeg på tråden for å høre om det passer allikevel.
Da tar jeg en hvit løgn, om man kan kalle det det. Sier at vi skal bort, eller at jeg er dårlig form. Har aldri opplevd å motta uventet besøk hvor jeg ikke har lyst til å være sosial, men kommer nok ikke til å si direkte hva årsaken er.
Jeg bor i 5. etg. og kan se hvem som ringer paa nede. :plystre: Det har m.a.o. hendt at jeg ikke har aapnet. Bare en gang, men dog.
Jeg har stukket innom folk uten aa ringe först hvis jeg var i naerheten og skulle levere dem ettellerannet, men da ikke forventet aa bli invitert inn. Noen ganger har slike besök blitt veldig lange og hyggelige, andre ganger har jeg levert ting og gaatt igjen. Helt greit det og.
Heller enn helt uventede besök, er spontane besök og besök som drar ut og blir til noe mye mer enn det jeg hadde tenkt, vanlig for meg. Det synes jeg er kjempekoselig, selv om jeg noen ganger har maattet sende folk hjem för middag f.eks. rett og slett fordi jeg ikke har nok til gjester i huset.
Jeg har ikke all verdens erfaring med å stikke innom noen. Jeg tror ikke jeg har invitert meg selv til noen på minst ti år, så det å stikke innom uanmeldt er ikke helt meg nei. :knegg:
Men jeg synes nesten alltid det er hyggelig om noen stikker innom hos meg da. Ihvertfall nå som det er sjelden noen gjør det. Før om årene var jeg ikke like begeistret da det ofte sto gjester klar omtrent ved frokost som ble værende helt til kvelden og det første ungene sa da jeg åpnet var at de var sultne. :o
Men nå er ikke kretsen så stor, og vi har vel besøk noen ytterst få ganger i året. Da er det bare koselig.
Hvordan man skal si at de får gå igjen fordi det ikke passer har jeg aldri lært.
Jeg kvier meg for å reise på uanmeldt besøk, men det er vel egentlig mest fordi jeg tenker at folk har mer spennende ting å gjøre enn å være sammen med meg. :knegg: Jeg har aldri opplevd å måtte avvise noen, men passer det ikke så passer det ikke og det hadde jeg vært ærlig på.
Jeg drar på og får en del sånne nesten uanmeldte besøk, type ringe og si at en er i område og gjerne stikker innom en tur om det passer. Synes det fungerer finfint. :)
Jeg synes det er hyggelig å få det. Når man drar på uanmeldt besøk kan man ikke forvente at det står nystekt kake på benken og at huset er shinet! Nå har vi nettopp flyttet, men der jeg bodde hadde jeg et par veninner som ruslet innom ganske ofte. Da tok vi en kopp te og skravlet om alt og ingenting. Det kunne være med halveis bretta klær over hele sofaen osv :fnise: Det er bare hyggelig! D er så uformelt og man trenger ikke stresse med å diske opp! Noen ganger har de hatt med seg en pakke kjeks også, for de vet jo at te-koppen venter :) :) (vi kan ikke ha kjeks i hus, da spiser mor den :fnise:)
MEN når det gjelder å stikke innom andre har jeg fullstendig sperrer på det. Det er kun til disse to jeg nevner over jeg kunne gjort det, men alikvel pleier jeg alltid å spørre først. Når det gjelder andre veninner så venter jeg på et hint om at det er OK å komme. Noen sier jo aldri det og da blir det få besøk også. veldig trist. Nesten som en ond sirkel!! Jeg kan invitere meg selv og få nei uten å bli skuffet, men hvis jeg har gjort det et par ganger pleier jeg ikke spørre mer før den andre har tatt initiativ. Føler meg så lett masete da :flau:
Jeg synes impulsbesøk burde vært mer OK. Mer takhøyde for rotete hus, og dårlig servering - og selvfølgelig takhøyde for at man kansje får et nei på dørterskelen! Det må man regne med hvis man kommer uanmeldt! :nemlig: Og det er helt OK, og ikke noe man må utdype. Jeg har ofte bare pratet litt i dørkarmen da og sagt at desverre passer d dårlig nå, men kan du ikke ta deg en tur f eks i morgen? da er jeg hjemme el . lign.
Har vel et par ganger måtte avvise folk på døra fordi vi sto på farta bort, men ellers ikke. Om formen er laber, så sier jeg fra om det, men at de er hjertelig velkommen fordet, bare de "godtar" at jeg ikke er i 100 liksom.
Besøk er alltid hyggelig, både planlagte og overraskende.
Pleier sjeldent å dra på uanmeldt besøk, men drar ofte på spontane besøk, men ringer da mens jeg er på vei. Jeg synes ikke det er noe problem å bli avvist, men jeg er tror nok ikke jeg hadde avvist folk om de plutselig sto utenfor døra hos oss. Kommer an på om jeg hadde andre planer der og da.
Vi prøvde å gå på spontanbesøk til svogeren min en gang. Ringte ham da vi var i nærheten av leiligheten hans, men fikk til svar at vi ikke kunne komme. Må si at jeg syntes det var veldig rart. Men han er nok ikke verdens mest spontane...
Uanmeldt besøk? Gjør folk det fortsatt nå i mobilens tidsalder? Jeg tror det er 11–12 år siden jeg fikk uanmeldt besøk sist, og selv kan jeg ikke huske sist jeg gjorde noe sånt. Kanskje på 80-tallet en gang.
Jeg må si at tanken på uanmeldt besøk skremmer meg litt. :skremt:
Er sjeleglad for at jeg ikke bor i et område hvor uanmeldt besøk er vanlig og blir ansett som kjempfint og alle er så spontane og sosiale og opplagt til en lang prat med hvem det måtte være når som helst. :gal:
Jeg kan ikke fordra uanmeldt besøk og kunne aldri fine på å dra på et selv. Sender SMS og hører om det passer - mye hyggeligere å dra på besøk til noen som faktisk ønsker seg besøk den dagen.
Til tross for at mange sikkert synes dette høres skikkelig sært ut, er jeg særdeles åpen, utadvendt og sosial anlagt - men fritiden min synes jeg det er fint å bestemme over selv. Jeg har mye jeg heller ville gjort på en vanlig ettermiddag enn kaffebesøk fra en eller annen nabo, det er helt sikkert.
Svigerforeldrene mine er de eneste som kommer på uanmeldt besøk hit, og jeg kan ikke fatte hvorfor de ikke ringer først. Av og til passer det helt fint, andre ganger har det passet vanvittig dårlig.
Og jeg kan tenke meg ganske mange helt normale grunner til at nevnte onkel over her ikke ønsket seg besøk. Kanskje er man særdeles sliten etter en ekstra hektisk dag på jobb? Kanskje har man akkurat krangla med partneren? Eller barnet sitt? Kanskje ser huset helt bomba ut? Kanskje har man overtidsarbeid med hjem? kanskje sliter man med noe av psykisk/fysisk art som ingen andre kjenner til? etc etc
Folk har et liv, liksom.
Jeg har ikke selvbilde av en slik art at jeg tror at det andre til enhver tid ønsker seg mest av alt er et besøk av meg. :humre:
Men det er ordentlig hyggelig å reise på besøk de faktisk har det. :nemlig:
Jeg liker heller ikke uanmeldt besøk, men får ofte likevel. :knegg: Vi har stor omgangskrets og bor på bygda, og her stikker folk innom. Selv sender jeg alltid sms først, unntakene er når jeg skal hente unger hos venner og ender opp med en kopp kaffe på kjøkkenet.
Jeg både går på og får uanmeldt besøk. De hender jeg blir litt svett over hvordan huset ser ut, men det er min egen feil når jeg ikke er flinkere til å rydde. Som oftest veldig koselig med uanmeldte besøk.
Kanskje fordi vi aldri har fått komme på besøk til ham? (Historien er nok lengre enn den jeg isolert sett fortalte.) Han har bodd hjemmefra i 6-7 år, vi bor i samme by, ikke langt fra hverandre, og vi har aldri vært på besøk hos ham. Han inviterer ikke, så da prøvde vi å invitere oss selv en gang.
Men da burde dere ikke gi litt mer varsel, spesielt da? :humre:
Jeg er heller ikke en som er kjempeglad for besøk, veldig ofte. Dvs hvis jeg slapper av med folk 100% så er det fint, venninner ol er helt ok. Middagsslabras og mange personer samtidig syntes jeg er mas fordi jeg ikke trives i vertinnerollen i det heletatt. Mye mer behagelig å ta en tur på kafe eller resturant da. :p
Det burde vi kanskje. Men vi var i nærheten og ringte ham. Vi har ikke forsøkt igjen, annet enn at jeg iblant sier at jeg kunne tenke meg å se hvordan han har fått det.
Jeg er ikke så glad i uanmeldte besøk. :sparke: For det første er vi notoriske rotekopper. Jada, andre bryr seg ikke om hvordan det ser ut, men jeg blir uansett stresset. Dessuten er enkelte dager såpass fullbookede at det rett og slett ikke passer, minsten skal legge seg, eldste har besøk eller skal hjelpes med lekser, gubben spiller kamp etc. Jeg synes det er mye hyggeligere om vi avtaler en dag hvor vi faktisk kan sette oss ned og snakke med gjestene.
Svigermor har kommet når vi har vært på vei ut døra, så det har vært ganske opplagt at det ikke passer. Ellers har vi aldri fått besøk på et så ubeleilig tidspunkt at de ikke har kunnet kommet inn en liten tur, nei.
Vi får ganske ofte uanmeldt besøk, som regel av svigers, og av og til av svoger eller en kamerat av mannen.
Vi melder vanligvis besøk på forhånd, men det kan skje at vi bare stikker innom.
Jeg tror jeg er i ferd med å innfinne meg med at jeg er og blir en rotehode, og at jeg ikke behøver å skjule det for hele verden. For jeg synes det er hyggelig med uventet besøk, men vi har det veldig, veldig ofte ikke-presentabelt her i heimen. :sparke:
Klarer ikke å avvise uanmeldt besøk når det egentlig ikke har passet, omrokkerer planene istedetfor, det er jo koselig når folk kommer på besøk - men rotet må de holde ut med:). Selv går jeg ikke på uanmeldt besøk hos andre enn til bestemor og sånt, sender alltid en melding eller ringer på forhånd.
Ja, det har jeg gjort. Jeg er også forberedt på at det ikke passer når jeg selv går på uanmeldt besøk. Ingen av delene skjer ofte, og det skjer alltid spontant, dvs. i situasjoner hvor jeg er ute i andre ærend at jeg finner på jeg skal stikke innom venner for en prat.
Vi hadde som tendens å dra på uanmeldt besøk til venner som bodde 1 time unna. Vi ble bare avvist én gang, men nå ringer vi gjerne samme morgen hvis vi vil ut dit.
Jeg får egentlig ofte uanmeldt besøk, og jeg liker det dårlig. Det har skjedd at vi er på vei ut når det har kommet folk, og da har besøkende bare måttet dra hjem igjen.
Selv sier jeg alltid i fra på forhånd til folk jeg har planer om å besøke, spør først om det passer.
Nei vi har vel ikke direkte fått det, og nei vi drar ikke på uanmeldt besøk. Tror jeg hadde syntes det var ganske ekkelt å si i fra, og hadde i etterkant blitt veldig sint fordi noen satte med i den ekle situasjonen.
Men folk som velger å dra på uanmeldte besøk må jo da finne seg i å bli møtt med at det ikke passer. For det passer ikke alltid. Det passer faktisk veldig sjelden. :knegg:
Kommer også nordfra, og nei sånt gjør man ikke likevel. Min far ville vel gått så langt og sagt at det var direkte uhøflig. ;)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
-Trevor-R.jpg)
