Jeg blir fort brun, men soler meg sjelden. Dvs jeg ligger sjelden i solen for å bli brun. Jeg er mye ute, driver i hagen, går turer med hunden eller er ute med ungene. Jeg blir brun om jeg sitter i skyggen, noe jeg sjelden orker.
Hva legger dere i ordet "å sole seg"? Er det å ligge midt i sola å steke, eller å våre ute i sol/skygge? Jeg blir brun bare jeg er ute. Bruker selvfølgelig solkrem med høy faktor.
Uttrykket "å sole seg" forbinder jeg med å ligge rett ut i sola. Jeg kaller det ikke å sole seg når man bare er ute, selv om man blir like brun av det.
Jeg hater å sitte/ligge pal å sole meg, men jeg jobber i barnehage, jeg spenderer jo 80% av min arbeidstid ute når det er sommer. Da blir jeg brun, selv om jeg i grunn ikke går aktivt inn for å sole meg.
Om jeg soler meg, ligger jeg langflat. Om jeg derimot går ut for "å få litt sol på kroppen", så er jeg ute med relativt lite klær på kroppen - gjerne kombinert med praktisk arbeide eller lek.
Nei, ikke sant? Det mener jeg også. Jeg skjønner at noen ikke blir brune samme hva. Men hvis vi er ute, om det er i sola eller skyggen. så får vi da farge? Om vi har anlegg for å bli brune? Jeg kunne aldri klart å gå en sommer uten å bli brun. Jeg blir brun bare jeg går ute bittelitt og jeg er ute mye. Men sjelden jeg sitter rolig i sola.
Jeg kan sitte å lese i skyggen, men orker ikke sitte stille lenge. Jeg går turer med hunden, er på stranden å bader, driver i hagen å leker med ungene eller vanner blomster, eller sitter å skravler med slekt og venner.
Jeg smører meg med høy faktor og er knallbrun etter kort tid med sol, samme hvor mye (eller lite) jeg er i sola. Men jeg vil ikke si jeg soler meg.
,
Når jeg soler meg, kler jeg av meg, legger meg ned eller sitter stille - for å sole meg. I dag skal jeg drive mye i hagen, og kler av meg for å få sol på kroppen i samme slengen, jeg soler meg da også, men ikke på samme måte. :p
Jeg bruker alltid høy faktor, blir sakte, men sikkert jevnt brun, men aldri knallbrun. Lys hud med mye føflekker beskytter jeg så godt jeg kan ja...
Jeg er brun som bare det her jeg sitter.
Når jeg soler meg ligger jeg i sola med hensikten å bli brun. Evt med hensikten å bade ungene. Når jeg er i sola, men ikke soler meg så har jeg som regel ikke bikini på meg så da kommer det skiller og greier histen og pisten. Da "blir jeg brun". Soling er intens jobbing for å bli pent brun rund baut uten skiller som ikke skal være der.
Jeg mener også at å sole seg er noe man gjør ved å ligge paddeflat i bikini eller shorts (ok, noen gjør det vel totalt uten en tråd).
Jeg jobber også i barnehage, så hittil i sommer har jeg fått fin farge uten å sole meg. Men jeg bruker høy faktor, så det tar lang tid.
Ligger jeg å soler meg, ligger jeg strekk ut på en solseng i en bikini. Jeg er mye ute i hagen på sommeren, men da regner jeg det ikke som soling på samme måte iallefall.
Jeg får stadig spørsmål om hvordan jeg klarer å være så hvit etter en sommer. :snill: Det er ikke alle som får farge bare de er ute, og i alle fall ikke med høy solfaktor på. Jeg soler meg aldri, og jeg er ute midt på dagen så lite som jeg kan på varme solskinnsdager.
Ja, vi er forskjellige. Trodde det var noe de fleste visste. Det må da være irriterende å stadig måtte forklare/forsvare hudfargen sin? Jeg har det stikk motsatt, for jeg soler meg også sjelden, i betydningen av å ligge å steke i sola med hensikt å bli brun. Det hender at jeg ligger å leser i hagen, men da ligger jeg ofte i skyggen.
Jeg bruker også høy solfaktor, selv om jeg sjelden blir rød. Skiller blir det uansett, siden jeg aldri soler meg naken. Når jeg har på meg klær, er det gjerne topper med tynne stropper og korte shorts eller halvlange skjørt/kjoler. Blir ikke stygge merker av det.
Ja, det hender det nesten oppleves som mobbing. Jeg gruer meg alltid til å komme tilbake på jobb etter sommerferien og høre de morsomme fargekommentarene.
"Å sole seg" forbinder jeg med et ønske om å bli brun, for så aktivt å oppsøke sola på en slik måte at man blir brun, og dessuten unngår merker etter solbriller, bh-stropper og bok på kneet :knegg:
Jeg soler meg ALDRI.
Altså ifølge min egen definisjon.
Jeg er rødhåret og det tar tid å få farge på kroppen min. Jeg smører (ideelt sett) med høy solfaktor, hæler ikke ligge paddeflat i sola, og har lys hud. Men jeg blir faktisk brun. Jeg har ikke den huden mange rødhåringer har som bare blir rød og så flasser av for å være like blåhvit under. Jeg har ganske gyllen hudtone med masse små, mørke fregner.
(Fem fregner til så er jeg for inder å regne rent utseendemessig når jeg ser etter.)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.