Har blitt gjort oppmerksom på to ord som jeg sant og si ikke har grublet over før i kveld.
Ordene er savner og lengter.
Når jeg har fått tenkt meg litt om og grublet litt over ordene fikk jeg lyst til å høre hvordan dere tenker om disse ordene. For jeg bruker savner om jeg savner noen eller noe, lengter virker så dypt og alvorlig på en måte. Samtidig som lengter da blir en litt dypere form og veldig fint å høre. Hva med dere?
Jeg tenker at om jeg savner noe så er det noe jeg har hatt/opplevd som jeg gjerne vil oppleve igjen.
Om jeg lengter etter noe så er det noe som ikke har skjedd enda, men som jeg ønsker at skal skje/at jeg skal få.
:vetikke:
Savne gjør man når det er noe eller noen man bruker eller brukte å ha hos seg, men som ikke er der og som man gjerne skulle hatt der.
Å lengte er mer å tenke på noe man gjerne vil at skal skje.
Jeg kan savne sommeren når det er september. Da tenker jeg på sommeren som var. Jeg kan også lengte etter sommer, men da er det mer fenomenet sommer, sol og varme jeg ønsker meg. Og tenker på neste sommer.
Hmmm. Jeg savner ungene naar de ikke er her, jeg kan lengte etter et sommer og varme. Jeg savner mannen naar han er borte, og jeg lengter etter aa liggge tett inntil ham. Saa da savner jeg personer og lengter etter ting og hendelser?
Svare før eg har lest tråden: Savn er egentlig litt fint. Det er bekreftelse på varme følelsar for dei eg savne. Det kan vere ungane mine når dei er hos pappaen, kjæresten, venninner på andre sida av landet. Lengsel er noko eg tenker når savnet tar overtak og det pregar meg i kvardagen. Lengselen er vond.
Ah, sånn er det for meg også når jeg tenker etter. Det er fint at noen savner en så mye at de lengter etter en. Samtidig er det sånt som gjør at man nesten får litt vondt i magen fordi en lengter slik. Synes alikevel at det er et fint ord.
Savne kan brukes om mangt mener jeg.
Jeg kan savne barn og mann, men jeg kan også savne f.eks bedre rutiner på ting.
Når jeg bruker ordet lengte er det som oftest savnet etter en følelse f.eks, eller jeg kan lengte tilbake til sommeren, et sted eller en god opplevelse ( altså følelsen det framkalte).
Savner bruker jeg om noe jeg har hatt og ikke lenger har (tilgang til). Kan brukes både om både levende og døde personer og om ting.
Lengter gjør jeg etter noen som er borte, men som jeg nok skal treffe igjen, etter steder jeg vil besøke (igjen), etter sommer og sol eller etter mer økonomisk handlefrihet, o.s.v.
For meg er å lengte en dypere versjon av å savne. Jeg savner sønnen min når han er borte en liten stund, men lengter til han kommer hjem igjen når han har vært borte en uke. Mer intenst, og sterkere på en måte.