Siden jeg har fått en litt annen døgnrytme i julen...:sparke: kl er 23.54, jaja..
Hva er din største og morsomste tabbe? (Stygt å si det, men folk som går skikkelig på snørra får meg til å le...med mindre de virkelig slår seg da...det er jo ikke morsomt). Selv har jeg en god porsjon selvironi og kan fint le av følgende scenario: Jeg var dønn forelsket i en fyr (da jeg var 20) og vi sto og pratet utenfor Oslo City...så skulle vi si hadet og gå hver vår vei, hvorpå jeg snur meg og "tar fart" i første skritt og KRASJ!!!:blinke: *#%**skalla midt i en stolpe så det virkelig sang! Det var sinnsykt vondt og jeg hadde mest lyst til å griiine...men latet som ingenting! Herregud, bare det å late som ingenting er vel kanskje det mest komiske i å gå på en stolpe...:o
Min ekkleste tabbe var å prate med lille mor om at når vi så noen mennesker ute som hun synes så anerledes ut behøvde vi ikke prate om det akkurat der og da men heller når vi kom hjem. Noe som resulterte i at når vi sto i laaaaang kø på HM en gang sier lille mor (om damen forran oss) høyt og tydelig... " Se på den nesa til hun damen der da mamma, den var stor den, henne skal vi prate om når vi kommer hjem":rødme:
Var og så på et show på Dizzie en gang. Tre venninner på tur, som resulterte i at vi måtte dele bord med en pen mann i sin beste alder, med dress og hvit skjorte. Og han drakk rødvin...
I et av nummerne på scenen skjer noe hysterisk morsomt, så jeg lener meg på det felles bordet. Dette resulterer i at mannen med den hvite skjorten får hele karaffelen med rødvin over seg, da var jeg flau.
Hm jeg er temmelig klønete og vimsete, så det har vært noen episoder oppigjennom, ja:rødme: .
Denne har jeg lagt ut før en gang i en liknende diskusjon på NM så jeg bare kopierer den over.
På ferie i England var jeg og min søster på en fornøyelsespark. I løpet av dagen måtte vi jo på do, og vimset oss inn på et stooort offentlig toalett der vi forvant inn i hvert vårt avlukke. Nen sekunder senere hører jeg min søster si (på norsk. Vi snakker som regel norsk sammen også i England) "Å nei her var det ikke dopapir" Jeg hadde et par ruller ekstra i mitt avlukke, så jeg kastet en over skilleveggen "Her, fikk du den?" Nei, hun hadde ikke fått noe dopapir, så jeg kastet likegodt den andre, og kunne sverge på at jeg hørte at den traff noen, men nei, hun hadde ikke fått den. Da hadde jeg ikke fler å kaste, så jeg rev av litt papir og begynte å vifte energisk under skilleveggen med den. "Her, ta i mot" Men hun så det ikke, så da tok jeg like godt tak i benet hennes som jeg jo kunne se under veggen og dro litt i det. I samme øyeblikk hørte jeg henne si "Ser du at jeg drar i vesken din"Da begynte det å demre at alt ikke var som det skulle "Jeg har ingen veske. Har du sandaler på deg?" Nei, hun hadde joggesko "Øh...er du sikker på at vi er ved siden av hverandre " "Nesten sikker.... " Det var selvfølgelig et avlukke mellom oss. Stakkaren der inne turte sikkert ikke si et ord fordi vi bablet i vei på et fremmed språk, men bare satt der mens hun først fikk to doruller i hodet, før i begynte å vifte papir og dra i sko og vesker. Vi var utrolig raske til å samle sammen tingene våres og komme oss vekk derfra når vi forstod hva som hadde skjedd .
En annen pinlig episode oppstod når jeg var gravid med Mathias:
Søsteren min og hennes daværende samboer skaffet seg hund på den tiden. En leonberger. De er, for de som ikke kjenner rasen, kjempestore! Omtrent som en liten bjørn... Jeg var sykmeldt pga. ganske kraftig bekkenløsning, men siden de bare bodde like ved siden av oss hadde jeg fast rutine at jeg stakk innom og luftet denne hunden midt på dagen, mens de var på jobb. Han var fortsatt hvalp på den tiden, men rundt 4-5 mnd, og hadde blitt temmelig stor. Han hadde fått det for seg at han skulle gå mellom bena på folk når de kom, og en dag når jeg åpnet ytterdøren, så smatt han mellom bena på meg før jeg fikk stoppet han. Problemet var at han var så stor på den tiden at jeg ble sittende fast bak-frem på ryggen hans. Jeg var 8 måneder på vei, og bekkenløsningen gjorde at jeg var så stiv at jeg ikke greide å svinge benet over og komme meg av. Så der satt jeg da, mens han travet over gårdsplassen og ut på gangveien utenfor. Veldig stilfult. En høygravid dame ridende bak-frem på et digert beist av en hund... Gudskjelov bråstoppet han for å lukte på noe i grøftekanten etter en liten stund, så jeg fikk trillet meg av på et vis før vi kom så veldig langt, men jeg grøsser enda når jeg tenker på hva naboene må ha trodd om de så det lille "opptrinnet".
Det skulle holdes en avslutnings fest for undertegnede som dengang jobbet utenlands. Hun satt pent og pyntelig i bilen på vei til festen. Ny kjole for anledningen og ei lekker dame syntes hun selv da.
Vel fremme parkerte kavaleren bilen og Nelle skred ut.
(Festen skulle holdes på toppen av byen. Svært bratt altså)
Ooops!!!! kavaleren hadde parkert bilen inntill en skråning og det Nelle da ikke visste var at når hun skred ut så var det i løse luften.
Jeg ble liggende langt dernede i steinura.
Min kavaler ropte N.......... og jeg svarte langt dernede. Her er jeg.
Kavaleren lo så det tok sin tid før han klarte å få den stakkars damen opp.
Nelle var ikke fullt så damete lengre der hun ankom festen i alles påsyn. Hårtoppen hadde løsnet og strømpene raknet for ikke å nevne en gjørmete kjole og en sko uten hel.
På toppen av det hele så var hele ledelsen tilstede noe Nelle ikke visste:o
En av sjefene sa i sin tale b.la at: På den tiden du har jobbet har du alltid vært nøye med å være velstelt men nå tok du kaka.
Dette er vel ikke den mest pinlige men; Jeg var veldig nybakt tobarnsmor, og spurte ved en anledning mannen min om han kunne sjekke om Lillebror sov godt i vogga si samtidig som den samme Lillebror lå i armene mine og fikk pupp. :knegg: Vi hadde middagsgjester, og alle trodde jeg var blitt litt sprø. Skyldte selvfølgelig på ammetåka.
Min pinligste tabbe er det vel ikke akkurat. (har utrolig god evne til å fortrenge de verste..)
Men for en god del år siden så gikk jeg på datakurs (datakortet)
Det var ett elelr annet jeg ikke fikk til og måtte ha hjelp.
Læreren var av den typen som tok tak i musa svisjet hit og dit og man lærte ingen ting. Og han svettet tydligvis i hendene.
Kort tid etterpå var det røykpause og jeg sa klart fra med høy klar stemme:
"Jeg hater å få klam mus"
De andre rundt meg knakk sammen i latter og jeg stod et par sekunder som det spørsmålstegnet før jeg fattet hva jeg sa (og dobbeltbetydningen)
Har hatt dårlig erfaring med offentlig doer i England jeg også.
Sånn med unntak av at dopapiret var som matpapir (vannavvisende), så var det så vidt jeg klarte å komme meg ut av avlukket.
Jeg på innsiden og hun jeg bodde sammen med på utsiden (var på språkreise) og begge rev og slet i døra.
Hjalp når jeg låste opp døra..................
(er såååå glad vi var i et ikke norsktalende land akkurat da)
Eller når jeg en vintersdag elegant.... kom løpende etter å ha vært i postkassa.
Tøfler på sånn stekkmetall??? trapp er ingen god kombinasjon.
Så mine 170 cm fikk plass på et trinn som var ca 1 meter.
Spratt grasiøst................ opp igjen, så meg rundt (ingen så meg heldigvis) og kom meg inn hvor jeg virkelig kjente at det var vondt.
Dette var noen av de uskyldige.
De verste har jeg fortrengt.
Den aller første gangen en skal hilse på potensille svigerforeldre, vil en jo helst presentere den polerte siden av seg selv. Det er ikke lett når den potensielle mannen kommer med den ene morsomheten etter den andre på min bekostning. Litt diskre tupping i skinnleggen på min fremtidige mann hjalp lite, så jeg tok i litt hardere for hver historie som kom. Det gjorde nok litt vondt da svigerfar omsider sa fra om at det var hans legg jeg sparket i Ops! Vi ler av det i dag, men dengangen... nei.
Mitt første møte med foreldrene til samboeren min var egentlig ganske flaut. Synes jeg nå da.
Mora hans forteller litt om hvordan han var som liten. Og forteller at da han var baby, ville han absolutt ikke suge pupp.
Da klarer jeg å klemme ut av meg. "Hm, det har han ikke noe problem med nå." :rødme:
Moren hans er veldig sporty, og lo godt. Noe jeg er glad for kan du si. :knegg:
"Jeg har ingen veske. Har du sandaler på deg?" Nei, hun hadde joggesko "Øh...er du sikker på at vi er ved siden av hverandre " 
"Nesten sikker.... " 
Det var selvfølgelig et avlukke mellom oss. Stakkaren der inne turte sikkert ikke si et ord fordi vi bablet i vei på et fremmed språk, men bare satt der mens hun først fikk to doruller i hodet, før i begynte å vifte papir og dra i sko og vesker. 
Vi var utrolig raske til å samle sammen tingene våres og komme oss vekk derfra når vi forstod hva som hadde skjedd 
.
Gudskjelov bråstoppet han for å lukte på noe i grøftekanten etter en liten stund, så jeg fikk trillet meg av på et vis før vi kom så veldig langt, men jeg grøsser enda når jeg tenker på hva naboene må ha trodd om de så det lille "opptrinnet".
