Jeg kjenner i allefall ikke noen lærer som ikke synes det er positivt at elevene får frukt på skolen. Elevene har stort utbytte av det og det er et av dagens høydepunkter for veldig mange. Det blir så klart litt gris, men ikke værre enn at man klarer det.
Da er kanskje de to skolene jeg har jobbet på mens dette har pågått unntaket da? For jeg hører aldri noen klage på at elevene får frukt. Det er klart at det er andre ting man kan bruke "de" pengene på... Det er det alltid.
Det er ingen som klager på at elevene får frukt, men det er klart at det å dele ut frukt er en synlig ting som kan få ros av meningmannen mens å utvide timetall, større lærertetthet, mer satsing på spesialundervisning, nye skolebøker med pensum som passer reformen etc er slike ting som trenges mer men ikke er så synlig for mannen i gata. Om jeg ble spurt om å prioritere hadde fruktordningen havnet et godt stykke ned på lista, og slik jeg forsto artikkelen er det de de spurte har blitt bedt om.
Vi har hatt gratis frukt for alle elevene ved skolen jeg jobber på og for meg var det ikke noe særlig med ekstraarbeid. Men fy søren så mye frukt som ble kastet hver dag....
Når det gjelder skolemat og skolefrukt er jeg positiv så lenge det ikke tar av min tid til undervisning og min tid sammen med elevene. Altså må man finne en ordning hvor andre ansatte kommer inn og tar seg av matlaging og matservering og primært i et annet rom en klasserommet... kravstor I tillegg jobber jeg på en skole hvor svært mange forskjellige matbehov må dekkes. Vi må ha halal-mat, vegetarmat og vanlig mat (og sannsynligvis en hel rekke allergier osv som må tas hensyn til). Men, finner man en ordning på det som ikke går ut over skolens ordinære ressurser og personale så gjerne det.
Jeg blir litt nysgjerrig på hvordan de har stilt spørsmålene her, jeg.
Tipper resultatet hadde blitt annerledes om det var en undersøkelse gjort på oppdrag fra SVs stortingsgruppe f.eks. Og i hele artikkelen er det Erna Solberg som uttaler seg og "tror" og "mener" - underbygger vel egentlig bare Høyres syn på saken.
Siden det står høy prioritet forstår jeg det som man skal prioritere gratis skolemat i forhold til andre ting. Jeg ville prioritert flere lærertimer, antall assistenter, fagutdannede vikarer og skolemateriell før gratis skolemat.
Jeg synes det er kjempe flott at elevene får frukt på skolen.
Der jeg jobbet før permisjonen var mange av lærerne positive, men en del var og negative. De som var negative fokuserte mest på fruktsøppel som ble liggende rundt, og det skjedde det en del av og. :nemlig:
Det er sant nok men med det kostholdet man ser blant enkelte elever vil jo det være litt bortkastet uten at de får i seg litt mer næring da. Tenk om man kunne fått vekk de usunne matpakkene og gjort slik de gjør i en rekke andre land hvor elevene faktisk kan få tilgang til mat i løpet av dagen, mat som gjør de opplagte nok til å ta i mot den kunnskapsformidlingen alle de gode lærerne, assistentene og vikarene gir dem.
Hos oss for elevene frukt (etter abonnement) det er populært men langt fra så populært som man skulle ønske i og med at det koster penger.
Mat og frukt er vel og bra, men i en skole som kutter og kutter, er det mange andre ting jeg ville prioritert mye høyere enn frukt til elevene. Alle mine elever har som regel med niste, og skulle noen ha glemt det, er det ikke vanskelig å ordne opp i det. Skolefrukt er ikke et populært tilbud hos mine i dag. 4-5 elever får frukt gjennom ordningen nå, og ofte ender frukta uspist i sekken, eller halvspist i skolegården. Jeg tror ikke det er penger som er den viktigste årsaken til at så få er med på ordningen, men det at ungene selv ofte ikke vil ha den frukta som tilbys. Jeg vet ikke om jeg hadde tenkt annerledes rundt skolemat/skolefrukt dersom det hadde vært et problem at elevene ikke hadde hatt med seg skolemat. Jeg tror ikke det.
Litt skolerealitet fra meg for å begrunne hvorfor frukt og skolemat ikke står høyest på skoleønskelista mi:
Hos oss mister vi 4 årsverk dette skoleåret, og det i en skole som allerede har spart og kuttet i mange år. Det betyr f. eks. at for de nesten 50 elevene på trinnet mitt, blir det ingen styrkningstimer i det hele tatt. (I år har vi hatt 8-9 uketimer på de to klassene på trinnet.) All undervisning skal foregå i full klasse, og elever som ikke har enkeltvedtak får omtrent ingen ting ekstra, selv om støttebehovene er store. Noen svært få uketimer deles på 5.-7. klasse, så bittelitt hjelp kan vi klare å gi de aller svakeste elevene. Det blir flere kontaktelever pr. lærer. Jeg får tre nye kontaktelever, 23 kontaktelever å ha ansvar for til sammen. Det anbefalte er vel omtrent 14. Det betyr mindre tid på hver elev. Vi har innkjøpsstopp, og mangler lærebøker, kart fra etter Sovjetunionens dager, undervisningsmateriell, klasserom og grupperom, PC-er, formingsmateriell, assistenttimer, mulighet til å dra på kurs for faglig oppdatering, og ellers penger til det meste vi gjerne skulle ha gjort. Så hurra for skolefrukt og skolemat, etter at vi har fått penger nok til å i det hele tatt drive skole.
Jeg var på fest med noen lærere som overhodet ikke så poenget med bra arbeidsmiljø for elevene. De syntes det var teit med skolemat, FYSAK og alt som var "utenomrealfaglig" i grunnen. Deres begrunnelse var at foreldrene måtte ta ansvar og at skolen kunne ikke gjøre så mye, at det var nå en gang forskjell på folk og at de brukte altfor mye verdifull tid på ting som ikke var direkte læring.
Jeg syntes det var et temmelig ensporet perspektiv, som kun gavner dem som har foreldre som følger opp skole og fritid, og at lærere som dette ikke kan gjøre den forskjellen som trengs for unger fra ikke-optimale hjem.
Det er da andre ting som er mye viktigere enn at de får frukt eller annen mat på skolen. Dette burde være unødvendig at det offentlige tok seg av. Foreldre burde kunne ta seg av og barna sine og sende med dem matpakke til en skoledag. Et minstekrav. Det burde ikke være ekstraordinært at et barn har frukt i sekken når det drar på skolen. I steden for å fjerne ansvar burde man forsterke ansvarsbiten. Det offentlige kan ikke ordne alt. Ikke ned på det nivået. I overskuddstider kunne det sikkert vært flotte greier. Da kunne ungene sikkert fått regntøy og støvler også. Men ikke når andre ting forfaller på flere nivå.
Ja, jo, joda. Sikkert. Du og jeg klarer å utstyre ungene våre med både regntøy, frukt og matpakke. Jeg sender med min lille fruktmons ekstra frukt i tillegg til skolefrukten, sokkeskift og vannflaske. Men hva dem som ikke har slike foreldre som oss, da? Skal vi tillate at de ikke får den maten de burde ha, i det minste et par ganger om dagen?
Jeg synes også at det er et "minste minimum" av hva man skal forlange av foreldre, og i min verden er matpakke, regntøy og sokkeskift en del av minste minimum. Men jeg vet at det er mange som ikke har matpakke, som ikke har med sokkeskift eller regntøy. Hva gjør vi med dem, da?
Jeg er lærer og positiv til skolefrukt (og gjerne sunn skolemat til alle også) selv om det medfører ekstraarbeid for meg som lærer! Er det noen som ikke har sokker eller regntøy, så får man gjøre en jobb i forhold til det også. Sånne ting må man bare rett og slett finne tid til.
Å virkelig lære mens man ikke har de helt basale behov tilfredsstilt - at man er mett på noenlunde fornuftig mat, er varm og trygg i skolemiljøet sitt - det har lite for seg! En skole som inkluderer alle, er en skole som sørger for at forskjellig bakgrunn ikke blir et hinder for å få tak på det vi ser på som grunnleggende ferdigheter. Så langt er vi dessverre ikke kommet i Norge.
Da bør man vel melde i fra da til barnevernet da, eller andre hjelpeinstanser, hvis dette er en tendens som gjelder på flere områder over tid? Er det ikke sånn det er. Er det ingen minstekrav til foreldrerollen i dag i forhold til hva man kan kreve. Går ikke mat og klær inn i dette? Skal man ikke kunne forvente noe? Er det bare fysisk mishandling som er overtramp?
Ja til å hjelpe de som virkelig trenger det, og nei til å bruke penger på de som allerede har det de trenger og mer til.
Jeg er enig med Chanett lenger opp i tråden, saken er vel ikke at så mange er negative til skolefrukten (selv om jeg ser at noen betegner den som en tidstyv), mer at den ikke er en sak som er høyt på prioriteringslista.
Og det er jeg helt enig i - og jeg synes på mange måter det er et varseltegn rundt norsk skole at den viktigste debatten som periodevis har pågått har vært om det skal være gratis skolefrukt eller ikke, i tillegg til at dette har vært en valgkampsak, en lettvin en sådan.
De må gjerne få frukt for meg, men jeg synes det er uendelig mye som er viktigere. Snakk gjerne om gratis frukt, men snakk om veldig mye annet først.
Alle slags mennesker blir foreldre. Det er et stykke mellom fysisk mishandling og det å glemme sokker og regntøy, synes du ikke? Eller å ikke ha råd til den frukten barnet ditt trenger?
Konkret vil det jo være noe varierte behov avhengig av trinn, geografi, skoletype etc, men ting jeg blant annet synes det er viktig å diskutere og fokusere på i norsk skole er:
Generell oppfølging, elever og foreldre
Oppdragelse og danning, med alt det fører meg seg. Dannelsesdelen er ikke usentral ifm læring, og går over i feks atferd og ansvar for eget liv
Mer kunnskap, mer læring, lærere som er tyngre faglig også på ungdoms- og barnetrinn
Realfag og teknologi, særlig mattehjelp og styrking av mattefaget
Fysisk aktivitet
Veldig mange av dem som ikke kan få med seg en frukt hjemmefra, trenger hjelp på andre og mer omfattende måter. For de fleste av disse, vil ikke en frukt være nok, for å si det sånn.
Det er heldigvis noen år til min knall begynner på skolen, så jeg får lese meg opp på hva som er "minste minimum" da. For sokkeskift hadde jeg virkelig aldri tenkt på. Det hadde vi aldri med oss på skolen (annet enn i gymbaggen, selvsagt), kan virkelig ikke huske at vi noen gang burde hatt det heller.
Saken er vel at det ikke er nok, og av de aller fleste lærere heller ikke oppfattes som sentralt ift å løse skolens utfordringer. Derav resultatene i undersøkelsen, tenker jeg.
Nå har de - i hvertfall her - uteskole en dag i uka, der mye av det de har lært innen matte, samfunnsfag og ord/begreper konkretiseres på tur ute. De teller, samler, tegner, setter navn på og leter etter ulike ting, høres historier og går til spesielle steder. de blir kjempegodt kjent i området, får konkretisert abstrakt kunnskap og får fysisk fostring.
I Bergen trenger man sokkeskift i sekken, og de trenger klær etter vær, det kan være skikkelig kjipt ute i 5 timer i høljende regn om foreldrene dine ikke har på deg ullundertøy og regntøy. Jeg har jo hatt barnehagebarn siden 2003, og tar det som en selvfølge at ungen skal ha nettopp klær etter vær, god sekk, nok og riktig mat, gjerne varm drikke på tur osv. Men dette er tydeilgvis ikke standardkunnskap: HVER uke før jul stor de i ukebrevet at vi måtte være så snille å huske å kle ungene ordentlig, at turen ble lei for noen fordi de frøs osv.
Alle kan få barn, og barnevernet har vel i grunnen mer enn nok med alvorlig omsorgssvikt og mishandling/overgrep, de kan nok ikke ventes å har ressurser i første omgang i fht dem som glemmer matpakke og tørre sokker.
Jeg synes det er rart at mange lærere ikke ser nytten av mat? :undrer: Uten mat og drikke spiller det ingen rolle hva den ekstra mattelæreren prøver å lære fra seg.
Jeg synes også det rart. Jeg ser hver dag i min jobb den virkningen frukt/grønnsaker har på elevene. Spesielt der jeg jobbet før. Der var det en overvekt av "ikke fult så ressurssterke hjem", og MANGE av de barna/ungdommene nesten levde for den frukten eller grønnsaken de fikk hver dag.
Sånn tenker jeg også. Det er klart det er mange andre store problemer i dagens skole men kosthold er viktig for læring.
Riktig ernæring er i aller høyeste en medvirkende faktor når det kommer til adferd og ikke minst til læring. Det er bevist at mennesker yter mer med et optimalisert kosthold og at adferd endres med et optimalisert kosthold.
Noe av problemene med matematikknivået kan jo også tilskrives de inkompetente lærerne med en kvartårseining matematikk fra høgskolen. Men det blir en helt annen debatt.
Noe av problemet med norsk skole er også at det dynges på med lekser, noe som igjen styrker forskjellene mellom familier med høyere utdanning og familier uten. Vi kan jo glatt med våre tilsammen 11 år med høyere utdanning (deriblant en god porsjon fysikk og matte) hjelpe våre barn, men alle har virkelig ikke disse ressursene, den interessen eller de forutsetningene.
Jeg synes virkelig lekser burde avskaffes asap, og at man burde satse på en heldagsskole der repetisjon inngår i skoledagen.
Hva med å styrke lærerutdanningen slik at det er høyt kompetente mennesker som er lærere for barna? Slik det er i dag er det et skremmende lavt nivå hos mange allmennlærere fordi utdanningen er for generell. Dette gjør jo at det er lærere som selv ikke er sterk nok faglig til å undervise i en del fag som igjen forplanter seg til elevene som får en dårlig undervisning. Dersom heldagsskolen blir et faktum er man like langt desom lærerkompetansen ikke økes samtidig med at bemanningen økes og at det blir et fokus på kosthold kanskje i form av måltider som serveres på skolen.
Det er mye alle ikke vet, er min erfaring.
Når det kommer til mat blir jeg stadig overrasket over foreldre som på egne vegne har et sunt og riktig kosthold, men som lar ungene sine vokse opp på sjokoladepålegg og pølser.
Vi må i større grad se at alt henger sammen.
Jeg er enig i at det er viktig å være tørr på bena og mett for å kunne lære, at alle elever får ekstra frukt på skolen, vil likevel ha minimal betydning for de elevene som ikke har klær eller får mat med seg hjemmefra. Derfor synes jeg skolene bør ha andre ting enn epler som satsingsområde.
Mitt inntrykk er at det er folk med minimal innsikt i hva som foregår i norsk skole som tror at skolefrukt vil utjevne sosiale forskjeller. (Det sier jo det aller meste at kunnskapsministeren vår også tror dette.)
Jeg har enda ikke møtt en lærer som ikke ser nytten av mat? Det er mest sannsynlig ingen lærere som mener at barna skal gå sultne rundt på skolen. De fleste lærere vet at matmangel ikke er et stort problem i norsk skole. Klart det finnes barn som går på skolen uten frokost, eller ikke har med seg lunsj, men det er ikke et utbredt problem. De gangene vi har møtt på barn som ikke har med lunsj på skolen, har vi løst det med en ekstra knekkebrødpakke og litt pålegg på skolen. (Dette var på ungdomsskolen, på vg.skole mister man litt oversikt med hvem som spiser hva, hvor og når. ) I en ideell verden burde det vært både ekstra lærer til alle som trenger det, gratis frokost, lunsj og frukt til alle skolebarn og leksehjelp til de som trenger det. Nå er det (paradoksalt nok i verdens rikeste land) skralt med penger i norsk skole, og jeg synes det er rart at så få er villige til å høre på lærerne når de sier at fruktmangel ikke er det mest prekære problemet. Er det ikke mer sannsynlig at lærere vet best hvor skoen trykker?
Ahh, jeg ante ikke at man hadde utedager på skolen, ting har forandret seg siden jeg vokste opp. I Bergen trenger man sikkert ikke mer tørre sokker enn vi gjordei Ålesund (Jada, jeg bor i Bergen, jeg vet her regner mer, men ikke såååå mye mer enn "hjemme") men vi hadde ikke utedager, og vi hadde uansett på oss skotøy som tålte vann om været til sa det. Men jeg lærer nok underveis i knottens oppvekst, han skal vel i barnehage først, og derer selv mitt hode inneforstått med skifttøy :)
Med våte tær og tom mage hjelper en ekstra mattelærer lite. Generelt sett, så vil jeg vel si at en ekstra mattelærer neppe løser matteproblemene i skolen heller. Ført må man da få en matteundervisning på lærerskolen som er litt mer krevende enn dagens, og kravom å BESTÅ den. Vi leser årlig om hvor mange som strøyk på matteeksamen på lærerskolen.
Skolefrukt synes jeg isolert sett absolutt er bra, for kosthold har mye å si. Men jeg noe usikker på effekten, hvorvidt det SPISES også. Gjør det det, ja da er jeg absolutt for det. Selv om det er andre ting som også er viktige. Minst like viktige.
Dessverre er det stor forskjell på hva barna får med hjemmefra, og hvor stor hjelp man kan gi sine barn. Dessverre er mange av min generasjon "ofre" for den håpløse matamatikkundervisinga som har pågått ganske lenge i den norske skolen, og mange kan ikke enkel prosentregning engang. Disse er nå foreldre. Hvordan skal de klare å hjelpe sine barn med matteleksene etter de første par årene? I så måte er nok lekser dessverre noe som skaper enda større forskjeller mellom barna ja, mellom dem som kan få kompentent hjelp fra sine foreldre, og de som ikke får det. Man kan skrive mange beskjeder om å sende med sokker og å kle på ungene ulltøy, men "vennligst lær dere matte så dere kan hjelpe ungen på skolen" er ikke så greit å skrive.... (Jeg vet om noen jeg kjenner som rett og slett gikk på et mattekurs som skolen tilbød til foreldrene for å kunne hjelpe barna sine da, det synes jeg var et godt tiltak. Mange trenger i alle fall en liten oppfrisking...)
Heldagsskole kunne nok vært en løsning (men vær så snill, ikke lag dagene for lage helt fra starten av da, det er noen av oss som synes 6-åringer er litt små for å ha "jobb" fra 8 til 16...) men da MÅ som Skvetten sier lærerkompetansen opp. Og jeg synes de gjerne burde få servert mat også i løpet av dagen. Jeg kunne glatt sagt at jeg kunne betalt for at han skulle få mat på skolen jeg, men da ville skillet oppstå igjen, mellom dem som hadde råd til det, og dem som ikke hadde det... det kan jo ikke PÅLEGGES foreldre å betale for mat på skolen, så da villed et blitt valgfritt. Og de som da hadde fått mat på skolen er vel de som har foredlre som kunne sendt med en matpakke som inneholdet det som trengtes...
Vi må ta imot det vi får! Et sted må man begynne.
Frukt i skolen kan på sikt føre til at vi får gratis skolemat for alle.
Målet bør jo være heldagsskole med skolemåltid, fysisk aktivitet og leksehjelp for ALLE.
Og ingen flere lekser hjemme selvfølgelig.
Nå snakker jeg selvfølgelig først og fremst om grunnskolen.
Jeg signerer her. Selv om jeg ikke jobber på barneskole, kan jeg bare tenke meg den ressursbruken som vil gå med til å stable et slikt tilbud på beina:
-Lærere som må renske/skrelle frukt. (I et friminutt som allerede er kort nok med tanke på at mange barn må ha hjelp med påkledning.)
-Lapper inn og ut om hvilken frukt de forskjellige barna ønsker.
-Er noen allergiske? Mot hva?
-Hva hvis man er borte fra skolen en uke? Får man da med seg 5 epler hjem i en pose neste dag? Hvem skal ha oversikt over hvem som skal ha hva? (Fra venninner som jobber på barneskoler har jeg hørt at dette er en aktuell problemstilling. :himle: )
Det jeg har ramset opp nå er helt klart "problemer" som er enkle å løse, men i en skole med stor knapphet på menneskelige ressurser, synes jeg det er helt unødvendig å overføre enda flere foreldreoppgaver til lærerene.
Helt enig med Hattifnatten: Frukt er bra, men det blir lenge før det blir en av mine kampsaker i norsk skole, det er iallfall helt sikkert.
Frukt er fint, men det er som flere nevner viktig å ha to tanker i hodet samtidig. Skolen jeg jobbet på tidligere prøvde seg på en skolefruktordning for noen år siden, men etter et prøveår ble prosjektet avsluttet i samråd med FAU og elevråd. Vi kastet enormt mye frukt hver dag. Noen ganger var noe av frukten halvdårlig/lite apettitelig (unger er ofte veldig kresne på frukt, bananer med brune flekker er ikke spiselig), slik at det ikke var nok god frukt til alle. Andre ganger ble vi lærere på de laveste trinnene stående å skrelle/vaske gulrøtter, skrelle appelsiner, dele opp epler, finne skjeer til kiwi etc. Dette tar tid i det lange løp, tid som uansett hvordan en vrir og vende på det går av undervisningen. Ute fikk vi problemer med forsøpling. Epleskrotter, appelsinskall og bananskall rundt omkring er lite sjarmerende. Det ble også ganske ensidige leveranser - veldig mye gulrot.
Senere innførte vi skolemåltid to ganger i uka for alle elever. Det er også ressurskrevende (1,5 barne- og ungdsomsarbeider-time hver dag), men fordelene er flere, og ulempene ellers er færre enn ved tidligere nevnte fruktordning.
Det er helt klart en fordel at ungene får mat på skolen. Ideelt sett skulle skolen tilbudt frokost, syns jeg. De flest har med matpakke, og dersom det mangler har vi knekkebrød og pålegg tilgjengelig, men med frokosten er det ymse, ser jeg.
Konklusjon: Ja takk til frukt, men ikke bruk penger på det før vi har råd til å leie inn vikarer når folk er syke, eller før vi har på plass læreverk laget etter gjeldende læreplan. Og husk at så lenge skolen må bruke personalressurser på administrasjon av fruktordningen, er den ikke gratis.
:dåne:
Og jeg trodde alle visste at det å dele ut en frukt daglig ikke gir en signifikant forbedring av kostholdet til alle barn. Selvfølgelig - flott med den frukten, men som blant annet Hatti påpeker, ofte blir den spist av barn som allerede har et godt kosthold, ofte spises den ikke etc etc.
Jeg hadde forøvrig vært mye mer positiv til frokost.
Som Rine er inne på; å tro at den frukten utjevner sosiale forskjeller i norsk skole er nærmest parodisk. I tillegg mener jeg at både den, og diskusjonen rundt gratis skolemat generelt, har sporet av hele debatten rundt norsk skole. Og i skolen hører vi lite til det der "et sted må vi starte" må jeg si - jeg har ikke hørt noe til det når vi får bevilget en kvart ekstraressurs og sånn, da heter det mer "nå er potten HELT tom". Så når man da skal starte, må man starte med det viktigste.
Selvsagt ikke, men hvis du har lest tråden ordentlig har du kanskje fått med deg ordet prioritering? Hvis det er kø av andre ting som burde vært brukt penger på, er det kanskje lurt å tenke over prioriteringen som er gjort, særlig hvis det faktisk ikke fungerer etter hensikten? Hovedhensikten er jo virkelig ikke at de som fra før har et utmerket kosthold skal få en ekstra frukt, selv om det selvsagt er finfint det også.
Ja, men har du noe som helst belegg for å hevde at det er noen grunn til at denne frukten skal prioriteres foran mulighet til å sette inn vikar for eksempel?
Tja, underveis i tråden har type et eple hver blitt en del diskutert, men innledende er det vel skolemat som er greia i undersøkelsen. Hva de ulike har ment underveis, tror jeg kanskje varierer, gratis skolefrukt har jo blitt diskutert en del, og det er det jeg hovedsakelig tenker på nå.
Men vi har ikke akkurat fått valget mellom frukt og vikar. Vi har fått frukt. Selvfølgelig trenger vi vikar også, men vi bør vel ikke si nei til frukten av den grunn?
Neida, selvfølgelig ikke, men som sagt synes jeg skoledebatten periodevis har sporet av i retning av at "med frukt og mat løser vi det aller meste". Ref Mings "to tanker i hodet på en gang", det kan virke som om det delvis har blitt glemt.
Jepp. Jeg er vel en av de som har pratet mest om frukt, men jeg er i grunn av samme oppfatning når det gjelder annen skolemat: Alle tiders, men det kommer langt bak på min prioriteringsliste. Så lenge vi ikke kan si "ja,takk, begge deler," bør gratis skolemat vente. (Ut fra overskriften i tråden høres det nesten ut som om lærere ikke unner barna et gratis, sunt måltid på skolen. :hehehe: )
Med mindre man tror lærere ikke har peiling på hva norsk skole trenger, bør det vel være et tankekors at så mange av de vil vente med skolelunsj?
Er ikke dette like mye et politisk spørsmål da?
Jeg får i hvert fall inntrykk av at partier på høyresiden roper høyest om lærere med bedre faglige prestasjoner og "glemmer" mye av det andre.
Joda, det er helt klart et politisk spørsmål. Spesielt SV har jo vært fryktelig opptatt av gratis skolemåltid, mens Høyre vel vil satse på bedre lærerutdanning. Selv om jeg er uenig med Høyre i mye (og enig med SV i mye,) er Høyre sin skolepolitikk er langt mer fornuftig enn SV sin, etter min mening. Jeg er likevel ikke enig med Høyre i at vi trenger så forferdelig mange nasjonale prøver, spesielt ikke der elevene blir uthengt.
Jeg er en av de (få???) som ikke syns vi trenger gratis skolemat i Norge.
Det er faktisk foreldrenes jobb å sørge for mat til ungene, såpass bør man klare. Det er ikke vanskelig smøre en skikkelig matpakke og skrelle en gulrot de kan ha med.
De pengene det ville kostet Norge å bruke på skolemat trengs til helt andre ting i skolen.
Som utbygging, det er mange trange skoler rundt om.
Oppussing og fornying, det er mange "rønner" av noen skoler rundt om.
Flere ansatte og flere midler til vikarer, mange kommuner innfører vikarstopp omtrent før skoleåret er i gang.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.