Datteren min fikk "Barna i Bakkebygrenda" (samlebok med tre av bøkene i en) til fireårsdagen sin og den ble raskt en favorittbok som leses ofte. Nå er det sånn at boka er gjennomsyret av oppramsinger og det brukes konsekvent "og" i stedet for komma.
Første setning i boka lyder: "Dette er Lars og Bosse og jeg og Berit og Anna og Ole." Og dermed er standarden satt. Hvor ble det forreste av at "jeg" skal stå til sist?
Andre eksempler fra boka:
"Vi har mange dyr her i Bakkebygrenda. Hester og kuer og griser og sauer og høns og katter."
"Om våren kommer det fullt av kalver og grisunger og lam og kyllinger i Bakkebygrenda."
Ja, og sånn fortsetter det gjennom hele boka. Dette gjør teksten forferdelig tung å lese. Jeg kan ikke fatte at dette har gått gjennom korrekturlesing hos et stort forlag som Aschehoug. Eller er dette et et eller annet merkelig virkemiddel jeg bare ikke har forstått her?
Jeg har aldri reagert noe spesielt på det. Kanskje fordi jeg har lest det som at det er Lisa 7 år som forteller. At hun skriver jeg midt i og ikke tilslutt, er vel fordi hun ramser opp etter rekkefølgen på bildet?
Jeg har aldri reagert på det, fordi den som forteller er et barn og fordi det er oversatt rimelig direkte fra svensk. Av en eller annen grunn synes jeg det høres mer riktig ut når det leses på svensk.
Mulig jeg er rar, men jeg synes ikke det er særlig naturlig å bruke "og" mellom hvert ledd når jeg snakker heller. Barnslig språk er helt ok - det er jo Lisa som forteller, men akkurat alle disse oppramsingene med "og" mellom synes jeg er ganske malplasserte. Etter å ha lest denne boka høyt sikkert hundre ganger synes jeg fortsatt det er like vanskelig å vite hvor jeg skal puste når jeg leser ;)
Om det er direkte oversatt fra svensk synes jeg er et dårlig argument. Når man oversetter fra et språk til et annet oversetter man jo ikke ord for ord - det blir det ikke særlig godt språk av.
Et virkemiddel, og helt perfekt i den sammenhengen. Synes jeg. :nemlig:
("Lars og Bosse og jeg" er jo på en måte en enhet, i og med at de tre er søsken.)
Tror ikke kommareglene er spesielt annerledes på svensk enn på norsk.
Men hvorfor i all verden skal det være greit å bruke kommareglene feil, og det helt gjennomført, i en barnebok? Dette er jo en bok som egner seg godt for barn som har begynt å lese selv. Jeg synes det er viktig at barn eksponeres for mest mulig korrekt språk når de skal lære skriftspråket.
Skal det være greit å skrive "sjøttkake" i en barnebok også, da? Det er jo mange barn som sier det uten at det blir særlig heldig å bruke det skriftlig av den grunn.
Skjønnlitteratur kan jo fint balansere på grensen til lyrikk, hvor grensene for korrekt språkbruk er mer flytende. Jeg synes bare det bidrar til å gjøre språket mer levende. Jeg synes lese-/lytteopplevelsen er viktigere for barn enn korrekt grammatikk når vi snakker om skjønnlitteratur. Dessuten er det ikke direkte feil å bruke og på den måten, det er bare ikke normen. (Trur eg ...)
Det tror jeg faktisk at det er. I følge de grunnleggende kommareglene skal man bruke komma mellom leddene i en oppramsing dersom det ikke er noen konjunksjon.
Enig i at lese/lytteopplevelsen er viktig, men grunnen til at jeg reagerer på akkurat denne boka er jo nettopp at jeg føler den blir dårligere av at teksten pepres med "og" - det blir lite flyt på den måten, synes jeg. Mulig det er meningen at teksten skal leses veeeldig langsomt.
Når jeg leser denne for Sneipen, bruker jeg det for øvrig bevisst. Jeg leser som en 6-7-åring ville snakket - altså ikke med barnestemme, men med den typen diksjon. Når et barn ramser opp, er det jo ofte laangsomt og litt ettertenksomt, og som om setningen aldri slutter, og oooopp på slutten av hvert ord, og ...
Det er stilistikk, ikke feil. Det skal være komma i oppramsinger om det ikke står noen konjunksjon, men det gjør det jo her. Jeg synes det funker som bare det (og jeg er kresen).
Jeg bruker det der noen ganger og da er det helt bevisst. Som regel bruker jeg det for å understreke at jeg har gjort forferdelig mye og er skikkelig stolt av alt jeg har rukket over. Det blir liksom enda tydeligere da når hver oppgave står for seg selv.
Jeg er sikker på at dette er gjort bevisst og ikke er et utslag av at hun ikke visste bedre eller av at oversetterne ikke visste om evt. forskjeller på svensk og norsk.
Selvfølgelig er det et bevisst virkemiddel. Tenk deg et barn som peker på et bilde og skal ramse opp alle som står der, de aller fleste ville nok stappet inn et "og" mellom hver setning. Jeg syns det faktisk er en språkberikelse å kunne skrive på en så levende måte, og det er jo slett ikke feil.
Det er jeg også ;)
Jeg har også lest utrolig mye høyt, både for egne barn og gjennom jobb som lærer og skolebibliotekar. Er ubeskjeden nok til å påstå at jeg er bedre enn de fleste på høytlesning og har faktisk flere ganger blitt anbefalt å lese inn lydbøker. Jeg har lest mye som funker bra (det meste) og noe som ikke funker like godt (som jeg synes gjelder denne boka).
Jeg ser den at man kan bruke en slik type oppramsing som et virkemiddel, men i akkurat denne boka synes jeg det er voldsomt mye oppramsing og ingen av dem med komma. Det blir rett og slett for mye til at det virker som et godt virkemiddel her, synes jeg.
Nå skal jeg ikke helt se bort fra at det at jeg leser denne boka på en tid av døgnet der jeg er ganske sliten og gleder meg til barna sovner, samt at jenta helst vil at jeg skal lese alle tre bøkene på rappen hver gang, gjør at jeg kanskje ønsker å lese litt fortere enn optimalt ;)
Er glad for å se at andre ikke har samme inntrykk av boka som meg. Har aldri reagert på språket i Lindgrens bøker før, så jeg har vel egentlig hatt et inntrykk av at dette var en "fort-og-gæli" billigoversettelse. Tror nesten at jeg bare må få tatt en titt på originalen, jeg ;)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
