Med tanke på at fett inneholder ca. 9 kcal pr gram og karbohydrater ca 5 kcal pr gram, hvorfor synes det å være gjengs oppfatning at f.eks. jogurt naturell med 10 % fett og 3 % karbohydrat er svært usunt og fetende, mens man uten videre trykker i seg massevis av brød, frokostblandinger og andre saker med 60 - 70 % karbohydrater? Er vi så mye et produkt av de offentlige anbefalingene snarere enn fornuften?
Nå er ikke jeg av dem som har satt meg inn i dette da, og i mitt hode er vel ikke joghurt naturell så fetende at det gjøre noe heller...
Men så er jeg da også av de som synes fett er mer usunt enn kalorier i så måte. Det er noe med fettceller som legger seg i blodårene etc. Energi (altså kcal) er i mitt hode ikke ille i seg selv, men om man vil ned i vekt er det selvsagt et lett regnestykke at man må bruke flere enn man putter inn.
Derfor synes jeg at min fornuft tilsier at fett ikke er sunt i store mengder, men at det ikke strider mot min fornuft å spise karbohydrater likevel.
Ikke det akkurat. Jeg tenkte mer på at vi er så vettskremte ved tanken på fett at vi synes mat med 10 % fettinnhold er avskrekkende men ikke reagerer på mat (jeg holder godteri utenfor) med 2/3 karbohydratinnhold.
Jeg lurer også på hvem som tror at det er lurt å trykke i seg masse brød og frokostblanding. Man legger på seg i å legge i seg masse av nærmest alt, det tror jeg alle som har prøvd å telle kalorier vet. Jeg er fullt klar over at brød ikke er kalorifritt, men moderate mengder grovt brød vil for mange av oss være en lettvin og grei måte å opprette holde en greit sunn livsstil på i hverdagen - også om man tenker kalorier.
Jeg tenker heller ikke sånn, men tror nok en del personer rundt meg gjør det. Personlig ser jeg mest på proteininnholdet og prøver å bruke det som rettesnor når jeg skal spise.
Ikke for melkeprodukter - der fjerner man bare fettet uten å erstatte med noe annet, men i veldig mange lettprodukter er fett erstattet med karbohydrater.
Det var ikke en enorm forskjell nei. Jeg er så sær at jeg ikke er så opptatt av om det er det ene eller det andre, jeg ser på kaloriinnholdet i den grad jeg ser på noe.
Jeg mener omtrent dette: To personer inntar et måltid som inneholder like mye energi. Jeg spiser et måltid som inneholder havregryn, nøtter og fet yoghurt og personen ved siden av meg spiser frokostblanding (la oss si at det er av den "sunne" sorten med lite tilsatt sukker) og magre melkeprodukter. Gjennomsnittsnordmannen vil antageligvis oppfatte sistnevnte som den som inntar det sunneste måltidet, fordi fett har fått et fy-stempel av de fleste ernæringseksperter.
Så inneholder skummet melk mer vann, da. Dvs. at hvis dette var en matvare du skulle spise deg mett på ville kroppen din fra naturens siden antagelig vært mindre tørst etter måltidet, men også mindre mett. Forutsatt at man gikk ut fra samme mengde. Dermed ville du fortere trengt mer mat, eller du måtte ha inntatt en større mengde --> mer energi.
(Jeg synes også det er lett å velge, men noe sier meg at mitt valg er annerledes enn ditt.)
Frokostblanding er jo alt mulig rart. 2 weetabix med skummet melk gir et kaloriinnhold som er helt forenelig med et vanlig måltid innenfor en 1400 kcal diett feks. Rugputer gir også et helt greit inntak; SolFrokost er jo en kaloribombe av de sjeldne. Eksempelvis bare.
Men nå er da melk en drikke, ikke noe man skal spise seg mett på? Jeg tror ikke du blir signifikant mer mett av et glass lettmelk.
Jeg lever (i teorien) nokså lavkarbo, men det er ikke fordi jeg tror det er noe magisk med karbohydrater ifht. fett. Mitt rasjonale er at kroppen vår er temmelig ubrukelig på å regulere energiinntak, derfor spiser jeg fiber og proteiner (som er mer tungtfordøyelige og dermed gir større metthetsfølelse). Fett er vel også mer mettende i seg selv enn karb, men alle som har forsøkt å dytte i seg 2000 kcal gjennom potetgull har vel erfart at det går rimelig greit.
Ja, det er en ørliten forskjell, men poenget mitt her var at det ikke tilsettes karbohydrater som erstatning for fettet som fjernes i melk. Dette gjør man i veldig mange lettprodukter. Har ingen konkrete eksempler akkurat nå - har ingen lettprodukter i hus (bortsett fra lettmelk :knegg: ) og gidder ikke å lete på nettet nå.
Jeg prøvde å trekke analogien fra ditt melkeeksempel til et måltid mat. Jeg lever i den tro at man blir mettere av et mer energirikt måltid, dvs. at man spiser mindre av energirik mat. Det er i allefall min personlige erfaring, men jeg er selvsagt bare meg og ikke en signifikant statistikk. Der jeg sammenlignet havregryn/nøtter/10 % joghurt med frokostblanding med magre meieriprodukter vet jeg at for min egen del spiser jeg vesentlig mindre porsjoner - og bare 1 porsjon - hvis jeg velger førstnevnte enn hvis jeg velger sistnevnte.
Hvor mye potetgull må man egentlig spiser for å få i seg 2000 kcal? Jeg har ingen anelse. Men når jeg tenker disse tankene som jeg begynte tråden med tenker jeg mat, altså, slikt man sett med normale øyner vil kunne spise til et vanlig måltid, og potetgull inngår ikke i den kategorien for meg.
Og jeg er altså helt uenig med deg i at man nødvendigvis blir mett av energirike måltider. Kroppen regulerer ikke etter det, men etter volumet i magesekken og noe etter blodsukkeret, hvis jeg har forstått dette riktig. Man kan uten vanskeligheter spise 2-3 dagsbehov med energi på bare usunne matvarer (og det er det skremmende mange som gjør, selvsagt).
Hvis kroppen hadde blitt like mett etter en Snickers som en kyllingfilet, hadde overvekt vært et mye mindre problem (og ja, jeg vet selvsagt at mange overvektige ikke spiser store mengder Snickers).
Er det ikke nettopp dette med blodsukkeret som gjør at man blir "grundigere mett" av X kalorier fra proteiner og fett enn av X kalorier fra karbohydrater og fett? Altså at f.eks. en 2000 kcal-mengde potetgull vil mette mindre enn en 2000 kcal-mengde med peanøtter, for eksempel? :fremdeles novise i dette:
Jeg er ikke sikker på om dette er helt vitenskapelig spikret, altså, i hvert fall har ikke jeg det helt på plass. Men en teori er at kraftige blodsukkersvingninger er uheldig for metthetsreguleringen, ja. Dvs. at når man spiser sjokolade vil blodsukkeret stige veldig raskt, noe som initierer en solid insulinrespons fordi kroppen tror at det kommer et enormt måltid. Siden dette er veldig raskt nedbrytbar mat, vil ikke sjokoladebiten gi bidrag til høyt blodsukker særlig lenge, mens insulinresponsen vil henge i lenger, på en måte. Dermed faller blodsukkeret mer enn det burde, og vi kjenner Suget.
Ved å spise mer proteiner og fett vil man unngå denne berg-og-dal-banen, og holde et jevnere blodsukker. Dette kan føre til bedre metthetsregulering.
Hvor lenge da? ;) Et helt døgn? For da er det ikke noe problem, sånn vektmessig. Ernæringsmessig er det litt verre, selvsagt (pass i hvert fall på å velge paprikachips, så du får i deg litt grønnsaker, sa Shell-dama).
Nei, det varer nok ikke et døgn nei. Bare resten av kvelden. Neste morgen vil jeg absolutt ha frokosten min likevel :)
Jeg anser ikke potetgull som akkurat noe jeg spiser for å bli mett da. (Og, ehh, sist jeg sjekket var vel uansett potetgull laget av POTET i større mengde enn det er papirka på visse varianter :skratte: av shell-dama )
Altså, jeg har et veldig lite bevisst forhold til mat og kallorier og denslags. Jeg spiser stort sett det jeg vil, når jeg vil, og merker ikke så mye til det. Derfor egner jeg meg ikke i slike debatter som dette her, siden mye av det dere skravler om går meg litt over hodet, da jeg ikke har orket sette meg hardt inn i fordeler med lavkarbo og kalloritabeller og alt sånt der. Men, når jeg anser potetgull som å være lite sunnt, så har det ikke med kaloritallet å gjøre, men med mengden fett og salt, som er lite helsebringende. I egenskap av å være fett og salt, ikke kcal. Min verden er enkel sånnsett...
Jeg forklarer visst dårligere og dårligere hva jeg mener. Jeg tenker på tilfeller hvor vi snakker om mat, hvor personer velger å spise mat fremfor snacks.
2 loffskiver vs. kyllingfilet. Hmm. Jeg ville nok blitt mye mettere av 1 kyllingfilet enn av 2 loffskiver. Jeg ville nok sjelden økt til 2 kyllingfileter, men kunne glatt fått ned både 4, 5 og 6 loffskiver, litt avhengig av pålegget. Hva som hadde gitt meg mest kalorier vet jeg ikke ut fra hodet. Men jeg hadde helt klart valg kyllingfileten fra et helsemessig synspunkt, når formuften skulle med i bildet. Aller helst hadde jeg imidlertid valg noe med en bedre balanse mellom fett og protein, siden kyllingfileten praktisk talt er uten fett (med mindre jeg hadde tenkt meg ned i vekt).
Det er dette som blir litt problematisk for meg, denne fordømmelsen av fett fordi det er fett. Som myndighetene har indoktrinert oss med den følge at vi spiser mat som inneholder erstatninger for å få til samme konsistens, utseende osv., eller vi spiser mat som inneholder mer karbohydrater, ofte raffinerte karbohydrater. Det har aldri vært så mye fokus på fett som nå, og det har aldri vært så mange overvektige. Hvorfor?
Selv gikk jeg først ned i vekt da jeg begynte å fokusere på hva det er jeg faktisk putter i munnen. Er det mat, eller er det noe som er laget eller i stor grad foredlet fra et annet produkt? Back to basic, ingen lettprodukter, ingenting hvor naturlige deler av maten er erstattet med noe annet som skal gjøre den sunnere. Grønnsaker - mye og i alle varianter, kjøtt (med fett), meieriprodukter som ikke er gjort "lettere", men heller ikke tilsatt alskens smaker og ekstra, fisk, nøtter, egg. Jeg har spist meg mett hele tiden, men mistet trangen til småspising. Og altså gått ned i vekt jevnt og trutt. (Men jeg opplever at jeg nærmest blir hånet ut fra et sunnhetsperspektiv av mine omgivelser, fordi fett er så fetende og helst bør unngås i så stor grad som absolutt mulig.)
Jeg velger kaffe latte med helmelk eller spiser helfet ost osv. i solid overbevisning om at de ekstrakaloriene jeg inntar der i forhold til de "lettere" (ja, i hermetegn) alternativene erstatter andre kalorier, de kommer ikke i tillegg. Og jeg har - som datapunkt vel å merke - aldri hatt et bedre forhold til mat enn jeg har nå.
Jeg er enig med deg, altså, ville bare påpeke at det at overvekt er et stadig økende problem antagelig er grunnen til at det har blitt så stort fokus på kalorier, og da i første omgang fett, som har veldig mye kalorier. (At overvektsproblemet har økt kraftig også etter at "fettbevisstheten" begynte å øke, er selvsagt også sant, og jeg er som sagt helt enig i at det er uheldig dersom fett oppfattes som det eneste problemet og karbohydrater som helt uproblematisk.)
Joda, det høres vel og bra ut det, men så det nå noe med at fett ikke er fett også da... forskjellen på mettet og umettet og flerumettet og alt det der... (Og forskjellen på "i morderate mengder" og "overforbruk"...)
Men, jeg klarer ikke helt delta i slike diskusjoner, jeg har ikke sterke nok meninger om dette rett og slett, så jeg vingler mellom å være enig med flere sider av saken.. for jeg HAR rett og slett ikke så innmari sterke meninger om det, visstnok.
Jeg kan vel omformulere meg til å si at det er tanken på salt og fritering i ulike lite helsebringende oljer som således er mitt "problem" med potetgull da... Men for all del, jeg ELSKER potetgull, og spiser massevis av det likevel :)
Jeg er også temmelig enkel, om enn på en annen måte. Jeg tror dette er et helt enkelt regnskap; kalorier inn vs. kalorier ut. Det er bare snakk om å ha kontroll over mengdene.
@Vero: Jeg vet ikke, rett og slett. Ikke kan jeg kaloritabeller i hodet heller. Men jeg vil tippe at to grove blingser med hvit ost metter omtrent like mye som en kyllingfilet, med noe mer kcal? :vetikke:
Jeg tror kvasilavkarbo er lettere å holde enn de fleste andre diettlivsstiler, fordi det er lettere å regulere matmengden når man er mer mett. Det er en dum strategi på så mange vis å gå sulten, både fysiologisk og mentalt.
Når det er sagt, er strategien min nå i sommer å leve på is og Lakrismix. Dumme strategien. :sparke:
Jeg er ikke så sikker på at det er så enkelt. Jeg tror kroppen må ha en evne til å justere det hele til en viss grad. Hvis ikke ville det være utrolig vanskelig å ikke gå opp eller ned, man måtte vært pinlig nøyaktig med kaloriantallet. Jeg ble fortalt, og dette kan være feil, at under graviditet utnytter man maten mye bedre. Vanligvis kommer omtrent halvparten av næringen (energien? alle næringsstoffer?) ut igjen, men ikke når man er gravid (jordmoren som sa det sa spøkefullt at man kunne fødd en person på det som kommer ut igjen vanligvis). Dette må jo bety at kroppen har en evne til å regulere forbruk eller forkastelse av de kaloriene som passerer gjennom systemet.
På grunn av min matglade og kokkelerende mann har kosten min gått fra å være mager og karborik til fet og relativt karbofattig. Særlig spiser vi mye melkefett, og langt mer rent kjøtt enn jeg gjorde tidligere. Resultatet er en gladere og mettere men like slank Pida. :datapunkt: :ja:
Som sagt, Scarlett, det "regnestykket" satte jeg vel opp i et av mine første innlegg i tråden, og er ikke uenig med deg i det, men for meg handler "usunn" likevel mer om ting som "mye mettet fett, salt og sukker" enn rene kaloritabeller. Men så gjentar jeg at jeg har for lite peiling og absolutt for lite veldefinerte meninger om dette til å egne meg i en slik tråd...
Jeg skjønner hva du mener og kan til en viss grad være enig med deg, men jeg tror ikke det er så enkelt. Hvis man drikker melk som tørstedrikk så vil jeg tro at det er bedre å velge skumma enn h-melk. Bruker man det for å bli mett så kan det hende man blir mer mett av h-melk enn av skumma.
Hvis det at man spiser fettrik mat gjør at mengden går drastisk ned så sier det seg selv at man vil gå ned i vekt eller ihvertfall ikke legge på seg. Det er helt klart at man blir lenger mett av visse typer mat enn andre typer. Jeg er mye lenger mett etter et måltid med reint kjøtt og fløtesaus enn jeg er av et måltid med spaghetti og kjøttdeig.
Jeg måtte forklare noe av dette for min mor for noen år siden. Hun valgte konsekvent å spise lett norvegia istede for vanlig. Problemet var at hun brukte dobbelt så mye av lettvarianten for å bli mett/få smak. Jeg fortalte henne at hun tjente da ingeting på dette og hun gikk over til vanlig igjen.
Jeg er enig i at det ikke er fullt så enkelt, men jeg er temmelig overbevist om at energiregnskapet er 85-90 % av årsaken til vektendring. De siste 10ish prosentene kan man fordele på type kalorier og måten man spiser dem på, kanskje?
:nikker: Jeg tror dessuten det er viktig at man føler seg fornøyd med det man spiser. Hvis man føler at man går glipp av noe viktig ved å spise lettost, gjetter jeg at det øker risikoen for at man velger å "unne seg" noe annet godt på et senere tidspunkt. Så sånn sett kan det være lurere å spise favorittosten sin, selv om den isolert sett har flere kalorier enn en fettredusert variant, dersom man da kanskje synes at man har "unnet seg noe" i dag, og får mindre behov for snoping utover kvelden.
Dessuten er lettost kanskje ikke verdt det ut fra rent livskvalitetsmessige vurderinger. Man skal trives, det er jo hovedpoenget med det hele, er det ikke?
Der er jeg helt enig med deg, Skilpadda. Så jeg spiser vanlig ost, men holder meg til skummet melk, for det er ikke noe offer for meg. Tvert i mot. I den grad jeg drikker melk. :gulp:
Jeg så forresten at Paul McKenna hadde noen fiffige tilnærminger til mat/overspisning/gorging ut fra kognitive prinsipper. Han mente at man kunne unne seg det aller meste, men man skal spise sakte og nyte hver bit - og høre etter når man er mett. Mange opplever en slags rus når man gorger, altså kaster innpå store mengder godteri, f.eks.. Det er veldig kjent for meg, det hjelper ikke med 2 nonstop, lizzom. Da kan det heller være.
Det jeg har uthevet er virkelig helt feil. Kroppen er svært effektiv i sitt energiopptak og det aller, aller meste av makronæringsstoffer blir absorbert i tarmen.
MinaX, det jeg har hørt (tror jeg) er at man tar opp flere mineraler og andre stoffer fra maten når man er gravid; kan det stemme? På den annen side, det er jo mange som er jernfattige under graviditeten.
Jeg kan ikke noe særlig om det, men det høres sannsynlig ut at det kan være forskjeller der. Opptaket av mikronæringsstoffer er jo mye mer regulert enn makronæringsstoffer. :nikker:
Men for de energigivende makronæringsstoffene er vi som svamper og absorberer det aller meste, så sant man ikke har kronisk diaré eller andre tilstander som gir malabsorbsjon.
Med MASSE brød, mener jeg mer enn 2 skiver til frokost og 2 skiver til lunsj. Og jeg mener brød er en helt fin måte å få i seg to greie måltider på daglig, men jeg er da klar over at mange skiver gir mange kalorier likevel. Det er få jeg kjenner som tror at de kan spise uendelige mengder brød uten at det gir noen kalorier.
Jeg og. Jeg spiser aldri lettost, den er grusom. Derimot er all annen melk enn skummet melk fullstendig udrikkelig.
Jeg mener det er altfor lett å si at kroppen blir fortere mett av mat med feks mye fett og lite karbohydrater. De lavkarbomenyene som er beskrevet her inne ville ikke gjort meg mett iallfall.
Jeg tror det er proteinene mer enn fettet som gjør meg mett, men at det kanskje "sitter i" lenger dersom jeg også får i meg en passe dose fett. Hovedforskjellen fra tidligere er at jeg nå prøver å få i meg bortimot en "middagsdose" med proteiner fire ganger om dagen, i stedet for bare til middag og fjerdeparten så mye til de andre måltidene, og jeg blir definitivt mett da. Selv om middagen kanskje ikke er mer mettende enn før, så er både lunsjen og kveldsmaten det, og dermed er jeg jevnt over mettere.
Jada. Altså, jeg tviler ikke på at dette fungerer flott for mange altså, men jeg synes det blir litt for lettvint å si at man uten videre blir så mye mettere av slik kost og at man derfor vil spise mye mindre. Jeg vet feks at jeg liker sånn mat så mye bedre at jeg antagelig ville spist alt for mye....
Ja, det er jo også noe man må ta i betraktning. :knegg: Jeg mente ikke å misjonere, altså, bare å påpeke at jeg selv tror det er proteinene og ikke fettet som spiller mest rolle for metthetsfølelsen min.
Og ellers tror jeg i stor grad også på at alle kostholdsomlegginger (innen rimelighetens grenser, så klart) "virker", dersom man er motivert og overbevist på ordentlig, fordi det i seg selv gjør at man blir mer bevisst på hva man spiser, og dermed at man spiser bedre/riktigere (og kanskje også blir mer motivert til å trene mer). Og tilsvarende tror jeg at det knapt er noe som virker dersom man ikke egentlig ønsker å gjennomføre det. Så sånn sett tror jeg det viktigste (og vanskeligste) er å bestemme seg.
Dette har jeg alt for mye meninger om til å kunne svare på iPhone med dårlig nett. Kommer sterkere tilbake ;) men en karbohydrat er ikke en karbohydrat like lite som fett bare er fett :nemlig: proteiner metter bedre enn karbohydrater og fett, men er også det siste kroppen velger når det skal forbrenne. Og statlige anbefalinger sier ikke bare at man skal spise prosentvis så og så mye fett, proteiner og karbohydrat, men også hvilken type. Sukker er det eneste man kan klare seg helt uten, fett må man ha. Hvis ikke blir man syk. Og til syvende og sist er det det totale antallet kalorier so
bestemmer om man legger på seg eller ei, ikke typen kalorier. Naturlovene lar seg ikke oppheve. Jeg kan vise til seriøs forskning (når ferien er slutt) som viser dette.
I min verden er det karbohydrater som er skurken. Jeg bruker dermed kremfløte med god samvittighet men spiser ikke syltetøy og veldig lite brød. :gærning:
Jeg har absolutt inntrykk av at det har blitt en endring i folks oppfatning de siste årene. Da jeg gikk over til karboredusert kosthold for mange år siden var det utrolig sært. I dag vet de fleste at det handler om mer proteiner og mindre karbohydrater.
Feil! Det handler om å redusere de enkle karbohydratene og holde seg borte fra mettet fett (og transfett). Og ikke spise mer kalorier enn man forbrenner. Så enkelt og så vanskelig... Fedon er stort sett i tråd med norske kostholdanbefalinger ;) karbohydrater er ikke bare loff og syltetøy, men grønnsaker, grove kornprodukter, linser og belgfrukter. Som sagt, en karbohydrat er ikke en karbohydrat, de er delt inn i grupper, og de enkle (sukker og sykkerarter mm) anbefales ikke som en del av norsk kosthold!
Fett er heller ikke fett. Mettet fett er usunt, flerumettet sunt Melkefett er ikke bra, sukker er ikke bra. Lett er bra, så lenge fett ikke erstattes av sukker eller annen dritt.
Proteiner er det siste kroppen forbrenner, har den tilgang på karbohydrat og fett velger den det. Men proteiner metter bedre. Ergo trenger man spise mindre for å bli mett. Men kroppen trenger karbohydrat og fett, kun proteiner er ikke bra. I lengden, vel å merke. Igjen, jeg kan minke til forskning (den typen som har kontrollgruppe....) men ikke fra ferie og iPhone b
:brenner for kosthold, har studert og skal studere mer til høsten:
Men som sagt, kalorier er kalorier, det finnes ingen som magisk forsvinner fordi de spises i et måltid uten karbohydrater. Kalorier som spises må forbrenes, enten de inntas som fett, karbohydrat eller proteiner. De man ikke forbrenner blir ekstra kg på kroppen, så enkelt og så irriterende...
Milfrid - det jeg skrev var fatisk ikke feil selvom du utdyper det mer i ditt innlegg altså. Det handler om å velge langsomme karobhydrater fremfor raske. Ligge unna sukker og stivelse som næringsmidler. (De er greie nok som krydder en gang i blant, men ikke som ernæring), spise sunt fett og proteiner nok til å fore musklene sine med og for de fleste vil det å spise mat som gir noenlunde jevn blodsukkerbelastning fjerne mesteparten av trangen til å overspise og dermed også gi gode resultater for helsen.
Istedenfor brød og loff som mat med pålegget som tilbehør så spiser man påleggsmaten og pynten (grønnsakene) som mat med litt brød som tilbehør. Og velger bønner, linser og sånt i langt større grad. Og er man mer sulten så er det bedre å ta et stykke til med fisk enn en potet til. Fordi poteten vil gjøre mange av oss mer tilbøyelige til å få lyst på kake senere på kvelden. Og dermed bidra til å øke det totale kaloriinntaket selvom man i utgangspunktet like gjerne kunne spist en potet som et tilsvarende kalorimengde med fisk.
Jeg er forøvrig ikke enig i det du skriver om mettet fett heller, men vet at det er et omstridt tema. Jeg har levd med ganske drøye mengder mettet fett over tid og kjenner flere som deler min erfaring med at dette ikke påvirker kroppen negativt på noe målbart vis.
Enig med Smilefjes og Safran, dette med mettet fett er svært omdiskutert, og jeg er ikke ett sekund i tvil om at det faktisk er veldig bra for oss og IKKE har noen som helst dårlig innvirkning på hjerte- og kar. Raske karber, derimot ...
'Påstandene' er ikke mine, men er dokumentert gjennom metaforskning. Vi kjenner alle en som har røykt som en svamp og likevel levd til han ble 100 og døde av alderdom, ikke kreft. Røyking er ikke sunt av den grunn :snill: som sagt, jeg er klar for diskusjon om en ukes tid, når jeg er tilbake til pc og skikkelig nett, for jeg slenger ikke ut 'påstander', det er snakkom dokumentert forskning av hvordan kroppen fungerer og forbrenner kalorier. Send meg gjerne link til metastudier som viser det motsatte. Jeg har lett, og ikke funnet annet enn vitnesbyrd selv, nemlig, og det holder like lite som om en røyker på 90 sier det er sunt, for meg.
Men jeg ser nå at tråden heter helt uvitenskapelig om fett og karbohydrater, så da burde jeg vel strengt tatt holde metastudiene 'mine' borte fra tråden :fnis:
En metastudie er en analyse av flere enkeltstående studier med samme hypotese. Altså er metastudier en del av forskningsbegrepet, men "bedre" enn enkeltstående studier av typen "svenske forskere har vist at inntaket av raske karbohydrater er signifikant begrenset hvis man sitter utelukkende på venstre rumpeball ved konsum".
Jeg vet ikke hvor seriøs side forskning.no er (link om melkefett) men flere og flere ernæringsfysiologer og andre kompetente snakker positivt om melkefett og feks. meierismør. Jeg er forlengst overbevist om at meierismør, som er det mest naturlige, er mye sunnere for oss enn feks. plantemargarin. Jeg er ikke selv overbevist om at ren kumelk er så bra for menneskekroppen, men naturlig, mettet fett mener jeg absolutt ikke er skadelig, tvert imot.