I ferien var jeg i snakk med en bekjent om barn og solkrem og det at barn blir brune, og hun nevnte at da hun jobbet i barnehage tidligere, så var det enkelte foreldre som ikke ønsket at barna brukte solkrem, og som kun skulle være "naturlig". Min bekjent sa at det var lite de kunne gjøre når foreldrene spesifikt ønsket dette. Jeg ble ganske sjokkert, og etterpå ganske rystet og sint. Er det sommer og sol og varmt, så steker jo sola noe enormt. Det skal ikke lange tiden til ute i solen, før man blir skikkelig brent. Så hva med barn i barnehagen? Er ikke dette faktisk vanskjøtelse? Skal man kle på barna genser og langbukse eller holde dem inne mens de andre leker og bader et.c, for å kompensere for foreldrenes ideologiske (idiotiske) tankegang? Skal man la de bli brent? Eller kan man faktisk som ansvarlig voksen smøre dem inn likevel, og si at man ikke godtar de retningslinjene man har fått? Dette handler da om å påføre barn skade. Burde ikke dette bli tatt tak i? Jeg reagerte på den passiviteten som det hørtes ut som om barnehagen hadde til dette. Det var bare liksom sånn.
Dersom foreldrene ikke ønsker at barna skal smøres med solkrem så er jo dette deres valg. Jeg som ansatt i barnehage hadde ikke stilt spørsmålstegn ved dette, men spurt foreldrene om det var andre ting de ville vi skulle gjøre for å unngå at barna ble brent - som å ta på en tynn skjorte, eller liknende. Barn har uansett ikke godt av å løpe ute i stekende sol i timesvis uten pauser fra sola, så jeg kan ikke se at dette kan være vanskelig å forholde seg til.
Å kalle dette vanskjøtsel synes jeg er ett sterkt ord å bruke på ønsket om å ikke smøre inn barna med solkrem. Hvorfor synes du dette er så ille?
Barnehager er av og til veldig opptatt av å smøre ungene med diverse (solkrem med høy faktor/kuldekrem). Det kan være bra. Men jeg kan forstå at noen foreldre er skeptiske, jeg leverer konsekvent ikke kuldekrem i barnehagen selv om de gjerne vil ha det. Men jeg har levert solkrem som jeg håper og tror er rimelig trygg, det blir jo ganske mye smøring i løpet av en solrik barnehageuke. Selv om det etterhvert har blitt fokus på innholdet i solkremer til barn, føler jeg meg ikke sikker på at vi vet hele sannheten. Derfor skjønner jeg foreldre som heller vil at barna beskyttes mot sola på andre måter, jeg synes ikke det er vanskjøtsel eller noe i nærheten av det med mindre det er snakk om å la naken hud stekes rød i sterk sol.
Vi bruker minimalt med solkrem på toåringen. I stedet har hun solhatt og solfaktordrakt som dekker hele kroppen til knærne og albuene. Jeg kan ikke for mitt bare liv se at det skulle være et problem for barnehagen hvis vi valgte å gjøre slik der også.
Snart toåringen her har en hudtype som blir lett brun og ikke noe særlig brent. Storebror er helt forskjellig og blir fort brent og langsomt brun.
Folk er forskjellig. Noen trenger ikke så mye solkrem, evt. bare i starten av sesongen før man begynner å bli brun og får beskyttelse på den måten.
Jeg er helt enig. Man skal ikke la barn bli brent, men når det er sagt, synes jeg barnehager er altfor opptatt av solkremer, smører med drittkremer (dersom de i farten ikke finner ens egen, og det er ikke alltid den heller er optimal) og smører i ett sett. Mine barn har svært tander hud, men vi oppdaget likevel etter en uke i syden at de klarte seg med et par smøringer om dagen og med faktor 20. Dermed tror jeg en smøring om morgenen før man går hjemmefra og med relativt lav faktor kan være nok for mange. Jeg er ikke tilhenger av for mye solkrembruk.
Jeg syns det er mer vanskjøtsel å tro at ungene tåler å løpe rundt i sterk sol i timevis så lenge de blir smurt inn med kjemikalier.
Ikke noe mot solkrem altså, jeg reagerte bare på det kategoriske i HI. Jeg smører ungene lite nå. De tåler sola godt, men trives best i skyggen, og med lette men dekkende klær, og hatt. Jeg legger ingen føringer på barnehagen, deres rutiner fungerer bra så langt jeg har sett.
Om barnehagen smører min sønn med noe jeg har bedt dem om å ikke smøre ham med, fordi de mener det er vannskjødsel fra min side å si han ikke skal smøres med det, så ville jeg klaget. Det er direkte overtramp!
Små barn har ikke godt av mye sol likevel, å ha på dem tøy, ta pauser fra solen, oppholde seg i skyggen har de godt av. Når det er sagt, jeg har smurt min sønn med solkrem i år også jeg, fordi jeg ikke klarer holde ham ute fra solen helt, selv om jeg prøver. Og fått pes for det, for barn under 1 eller 2 år skal ikke smøres med solkrem... De skal holdes i skyggen. Mange 1-åringer går i barnehage. Skal man altså anklages for vannskjødsel da, fordi man følger de rådene?
Det er FORELDRENES valg om de vil at barnet snak smøres med solkrem (Jeg hade libtt sur om de smurte med noe et annet barn hadde med seg, 1)de stjal da av det andre barnets solkrem og 2) det var ikke sikkert det er en jeg ville godkjent. Jeg bruker solkrem på ham, men jeg er sær på hvilke.... Jeg kommer til å være like sær på hva de smører på ham ved bleieskift. Eller, at de helst IKKE skal, annet enn ved spesifikt behov. Jeg er sær, jeg vet det, men det er mitt barn, mine avgjørelser.
Jeg har brukt lite solkrem på guttene annet enn når vi er i direkte sol med lite klær på, f.eks. på stranden.
Ellers har de caps, en tynn t-skjorte og shorts til knærne. Jeg forventer dessuten at barnehagen har (hadde) skyggeområder for barna. Var det varmt og stekende sol satt de opp solskjerming.
Ingen av guttene har faktisk noengang vært solbrente, så jeg kan ikke se at jeg har vanskjøtt dem.
En tynn, hvit t-skjorte har ikke særlig høy SF, altså, man blir fint solbrent gjennom den i 10-14-solen. :)
Når det er sagt, synes jeg det i utgangspunktet helt klart er foreldrenes ansvar og rett å velge solskjerming til barna sine. Hvis barna likevel blir brent, må barnehagen gi beskjed om at det ikke er tilstrekkelig.
Jeg hører de sier det, men jeg har enda tilgode å oppleve det. Her i huset er vi alle like "bleike" der vi har hatt på oss klær, uansett farge og tykkelse på klærne.
Jeg blir litt forundret over at så mange synes det er helt greit at foreldre kan bestemme at barna ikke skal benytte solkrem. Altså beskyttelse mot ultrafiolette stråler. Vi VET jo at de kan være skadelige, og vi VET at ozonlaget f.eks denne våren/sommeren har vært tynnere enn normalt, og dermed blir vi eksponert for enda større doser av UVA (påpvirker hudens spenst og gir rynker) og UVB (gir oss brun hud, men er den strålingen som (særlig etter solbrenthet/skader) forbindes med hud- og føflekkreft). Flere studier viser at de tidlige barneårene er viktige med tanke på hudkreft/hudskader.
Jeg synes ikke det er noe greit at barn risikerer å bli solbrent. Jeg synes ikke det kan være greit å jobbe med barn som bare må holdes i skyggen når sola steker. Det er selvsagt sånn at barn under 2 år helst ikke skal være i stekende sol, og behøver derfor kanskje ikke benytte den helt store mengden solkrem, men en 2-åring vil jo allikev el ønske å bevege seg ute uansett vær. Barn har dessuten tynnere hud enn voksne! Det er vondt, vondt, vondt å bli skikkelig brent, og jeg begynte selv sesongen med 2.grads forbrenning på øret og 1.grads forbrenning i hodebunnen etter en dag ute i maisola... Glemte visst å smøre...
Jeg er helt sikker på at ansatte i en barnehage ikke setter spørsmålstegn ved å benytte UV-klær i stedet for solkrem, og jeg forsto det heller ikke slik at det var DET som var sakens kjerne. Tynt bomullstøy og en solhatt vil selvsagt også kunne beskytte noe, men hva med når ungene skal bade i spreder eller sånn? Heldekkende UV-drakt?
Det finnes så mange ulike solkremer på markedet nå, at jeg ikke kan fatte at det skal kunne finnes en variant som virker grei. Barn med hudsykdom eller allergi vil selvsagt kunne være unntak med tanke på solkrembruk.
De som blander inn "hva slags type solkrem" her, de misforstår litt. Jeg snakker ikke om typer solkrem. Jeg snakker om solkrem kontra ingen solkrem.
Ja fullt påkledt eller å være innendørs er jo løsningen da. Men la oss si i 30 varmegrader, mens de andre barna bader og løper rundt f.eks. :confused: Noen barn kaster av seg solhatter. Ikke alle barn vil sitte under en parasoll.
Jeg står faktisk ved hovedinnlegget. Å bevisst la barna bli eksponert for sol under lek uten beskyttelse av noe slag (dvs. naken hud som stikker fram et sted) slik at de kan bli brent, ja det står jeg fast ved er sjokkerende. Bare den smerte det kan gi.
Min bekjent la dette fram som om det var lite de kunne gjøre, og at barna dermed raskt var nøttebrune. Ergo ble de eksponert for solen.
Ja det var også min første reaksjon. Noe beskyttelse måtte det jo være. Men tydeligvis ikke.
For meg er ikke forskjellen så stor. Jeg synes ALLE typer solkrem er verre enn ingen solkrem, men til gjengjeld er solkrem bedre enn å bli brent. Altså. For meg handler det om å unngå å bli brent med minst mulig solkrem.
Og de andre her snakker om solskjerming vs ikke solskjerming.
Jeg mener at det må være opp til foreldre og velge hvilken type solskjerming barnet skal ha, men det er deres ansvar å velge en metode som er tilstrekkelig for å unngå solbrenning.
Om foreldrene ikke gjør det, så er det viktigste at barna ikke får vonde solbrenninger. Det er den største risikofaktoren for å utvikle malignt melanom, som er den skumleste typen hudkreft, og jeg hadde tatt meg til rette for å hindre dette på samme måte som jeg hadde spent et barn fast i et bilsete uansett om foreldrene har tro på det eller ei.
Takk for oppklaring. Jeg ser du tenker som meg, men formulerer deg klarere. Disse barna jeg hørte om ble tydeligvis ikke skjermet i den grad man skulle forvente. Det var også denne bekjente av meg dro det fram, for hun hadde vel følt (som assistent en periode) at hun ikke hadde mulighet til å gjøre noe eller si noe. Folk er ulik der i forhold til hvor mye de blander seg. Her burde jo disse barna antagelig vært skjermet mer. Samtidig så kan vel for mye skjærming også hindre en del utfoldelse. Det er vel det jeg tenker på. Hvis alle de andre barna får gjøre ting, skal noen sitte inne? Men de må vel det da, eller under en parasoll. Et.c. UV-drakter var det visst ikke snakk om der. Er noen år siden dette. I dag hadde man vel kunne gitt klarere anbefalinger.
Jeg vet ikke om de ble brent, men antar slik hun beskrev det at de ble eksponert for sol sammen med de andre barna uten noen form for beskyttelse. De anbefaler jo ikke overdreven soling verken hos barn eller voksne - og selv brente blir jo brune etter hvert. Man blir jo raskere brun uten beskyttelse. Det var jo noe de var fan av på 80-tallet. Lavest mulig faktor.
Javel. Jeg vet ikke helt hva mer jeg kan si til dette. :vetikke:
Jeg hadde blitt møkksur om noen hadde smurt greier på mitt atopiske barn uten min godkjenning, det være seg barnehagepersonell eller andre.
Jeg er helt for at unger må beskyttes mot solen på en eller annen måte, men å skulle ta seg til rette og bare kline inn ungene med solkrem fordi en mente det var vannskjøtsel å ikke smøre, neitakk!
Jeg synes barnehagen til poden kan være litt overivrige med solkremen. Han er atopiker og tåler ikke så mye smøring. Jeg må gjentatte ganger be dem om å heller være flinke med å finne solhatten til ham, og heller roe smøringen litt.
Antar at det kan diskuteres hva som er værst av soleksponering og kjemiske stoffer smurt på huden. Tar da utgangspunkt i at barna ikke blir brent, men "bare" brune.
Jeg har aldri i de 15 årene i bhg. opplevd at noen ikke ønsker solkrem på barna sine,
men at mange ikke følger med på tester eller hva kremene inneholder er helt sikkert.
Får litt vond følelse når jeg smører inn barnehud med en av versting-kremene i testene:(
Prøver å ha felleskrem og da sjekker jeg som regel hva grønn hverdag har å si....
[font=Comic Sans MS][/font]
Vi smører en gang, foreldrene smører barna før de kommer i bhg. hvis det er sol naturligvis.
Skal jeg være helt ærlig så husker jeg ikke hva slags krem minsten har i bhg nå... Jeg er en sånn "dårlig" mamma som ikke sjekker så mye på tester og sånn. Men jeg får vel starte med det.
Solkrem er en falsk sikkerhet. Det beste for små barn er godt solvett. Og å lære det, først som sist. Og det får man ikke av barnehagepersonale som er brune i april. Desverre har vi hatt et par av dem. Ute hele dagen i stekende sol og av med alle plagg, hvor luftige de enn er. Hvem er vel barhudet i sola hele dagen av yrkesaktive voksne ellers? Folk som har yrket sitt ute er enten noenlunde påkledd eller søker ly for sola med jevne mellomrom. Afrikanere, som man skulle tro tålte sola, hva gjør de når de er ute i sola? Jo, de søker skyggen.
Solkrembransjen er milliardindustri. Dersom folk fikk bittelitt mer solvett ville det innebære katastrofe for dem.
Jøss, jeg er enig med Brutus. Jeg synes det er skummelt med all denne kjemiske solkremen folk omtrent bader seg selv og ungene i hver gang det er litt sol ute. Dessuten stenger solfaktoren for D-vitamin.
Jeg jobber i barnehage, og har aldri opplevd foreldre som ikke vil at barna skal smøres med solkrem.
Mange har med sin egen solkrem, og da brukes selvsagt den.
Når det gjelder barn og skygge/innetid vil jeg bare si at dette lar seg ikke gjøre. Vi kan ikke tvinge barna til å være i skyggen, de er der de vil være på barnehagens område, og slik bør det jo også være spør du meg.
De får bade i spreder og småbasseng. Da er det ikke jammen lett å eventuelt beskytte mot solbrenthet. (Uten solkrem)
Å være mye inne i det fine været er heller ikke aktuelt. Men vi bruker vett selvsagt. Myyye drikke blir gitt, og barna får avkjøle seg i vann.
(Og ja, vi er selvsagt ikke ute en hel dag, men vi er mye mer ute enn inne i det fine været.)
Jeg smører alltid mine barn (og meg selv) med solkrem.
Det hadde jeg selfølgelig gjordt uansett, men svigerfar som har forsket på kreft, advarer kraftig mot barn og sol, spesielt uten solkrem.
I følge ham vil det bli mange barn i denne generasjonen som kommer til å få hudkreft. (Og mange dør av det.)
Han legger seg aldri opp i noe som har med barna og gjøre, men solkrem det er han meget obs på at bør brukes ja.
Det beste er selvsagt at barna ikke er i solen, men det lar seg vanskelig gjøre da. Man må nesten få lov å bruke det flotte været vi har på sommeren til strandliv og bading.
Her gjelder det vel å bruke litt sunn fornuft. Vil absolutt tro det er flere som vil få hudkreft av sol uten solkrem, enn sol med solkrem.
Selvsagt holder man ikke barna bare inne i skyggen, men skal man smøre dem synes jeg hvertfall man bør tenke litt over hva man smører dem med og ikke ukritisk bade dem i Nivea og lignende. Jeg tror det kan gjøre mer skade enn gagn, på sikt.
Og det er jo opp til foreldrene og ikke de ansatte i barnehagen.
Alle barn bør ha en god solkrem med fysisk filter i hylla i barnehagen. I tillegg til solhatt og lette klær for å beskytte midt på dagen.
Barn bør ikke smørres med solkrem slik at de ikke får som på seg, sol er ikke bare negativt! Imidlertid bør de skjermes for solen når den er på det sterkeste. Vi bor nå et sted med mye og sterk sol, men smører dem minst mulig. Kun om vi skal gå i solen, og da bare på de delene som ikke har klær, aldri fra topp til tå. Nå er våre unger gyllenbrune og tåler sol veldig bra, og trenger mer som enn hvite for å danne d-vitamin.
Jeg synes det er minst like ille å smøre ungene for mye og for ofte, som for lite. Så lenge ungene ikke blir brente, hva er problemet? Om de ikke smøre i barnehagen, ble de kanskje smurt om morgenen?
Barn trenger d-vitamin, solkrem hindrer at kroppen danner det. Søk litt på nettet, så ser man at d-vitaminmangel ikke er noe man vil at ungene all få heller.... Selv er jeg seriøst bekymret for at de konsentrasjonsvanskene datteren min sliter med (ikke ADHD el) skyldes at hun har vært alt for lite disponert for som og fått for lite d-vitamin. Helsestasjoner burde ikke anbefale tran, de burde si at unger, særlig brune, MÅ ta det :nemlig:
Jeg er tildels enig. De dagene vi har full kontroll lar vi sønnen springe rundt uten klær en 5-10 minutters tid uten solbeskyttelse. Jeg leste et sted at en halv time i solen uten solkrem gir D-vitamin-dose tilsvarende en hel flaske tran, så det er viktig at de får noe sol på seg.
Ellers bruker vi heller UV-klær, og sønnen vår har drakt i barnehagen som han bruker når de leker i plaskebasseng. Han bruker også alltid solhatt og er så vant til å bruke det at han etterlyser det selv.
I tillegg så har han også solkrem uten parabener og siloksaner, og det er mye bedre at den solkremen blir brukt enn at han får solbrenninger. En - 1 - skikkelig solbrenning som barn, med blemmer og slikt dobler faren for malignt melanom. Og da blir risikoen ved å bruke litt solkrem på deler av kroppen totalt neglisjerbar i forhold.
Vel, sær eller ei, jeg er en liten anelse usikker på hvordan jeg skal tolke dette, men la meg si det på en annen måte da. En del av mine "terminvenner" som også er ettbarnsmor og har vært mamma i uner et år synes jeg er sær, fordi jeg har for sterke meninger. Fordi jeg ikke sauser ungen inn i nive, fullammet i et halvt år og ikke synes 7 mnd gamle barn har direkte godt av å få servert glass merket "fra 15 mnd", ikke smører et par millimeter sinkkrem ved hvert bleieskift, og dertil bruker tøybleier og har en del andre "altfår sære og sterke meninger". Og en av dem er nok at jeg aldri hadde stilletiende godtatt at barnehagen smører min sønn med noe jeg har bedt dem om å ikke smøre ham med. (Selv om jeg altså smører med solkrem, ved behov. så denne saken går for meg på prisnipper, ikke at jeg er grunnleggende uenig iat barna har godt av solkrem/solbeskyttelse.)
Om barnehagen mener det er vannskjødsel å ikke sende med solkrem/be om at barna ikke smøres, så får de gjør det de er lovpålagt å gjøre ved mistanke om vannskjødsel da. Levere en bekymringsmelding til barnevernet. Men jeg skulle likt å se den som i fullt alvor klarte å levere en bekymringsmelding til bv "for de smører ikke solkrem på ungen sin"...
Jeg er enig med Iset og Brutus, men jeg synes det er litt drøyt å reagere på barnehageansatte som er brune i april og kler av seg litt ute. Jeg er selv en varm person som fort kler av meg og brun var jeg i april (etter en sydentur, men jeg skjønner at det ikke var akkurat det du siktet til, men likevel.)
Tilde: Jeg antar svigerfaren din har rett, men jeg kan egentlig ikke helt skjønne at mange barn flere vil få hudkreft nå enn tidligere. Ok, mange slurver kanskje, men jeg har inntrykk av at barn aldri har blitt mer smurt enn i dag og aldri med høyere faktor. Det er sjelden jeg ser brente barn, i motsetning til da jeg var liten, for ikke å snakke om på 80-tallet.
Sånn som jeg fortstår det utfra tråden er det det å bli brent som er det verste. Dvs å bli brun skader ikke?
Det er utrolig hvor brun gutta's bestemor blir bare hun soler seg pittelittegrann. Hun ble aldri smurt som barn, trengtes visst ikke.
Ser ut som om yngstesønnen min har hudtype derifra.
Og det er en lettelse å slippe maset med solkrem hele tiden; som jeg og eldstesønnen må ha.
Tilde: Jeg antar svigerfaren din har rett, men jeg kan egentlig ikke helt skjønne at mange barn flere vil få hudkreft nå enn tidligere. Ok, mange slurver kanskje, men jeg har inntrykk av at barn aldri har blitt mer smurt enn i dag og aldri med høyere faktor. Det er sjelden jeg ser brente barn, i motsetning til da jeg var liten, for ikke å snakke om på 80-tallet.[/quote]
Vi har et helt annet ozonlag i dag enn for 20-30 år siden.
Jeg husker godt vi ble smurt med solkrem som barn, men kun på stranden.
Jeg har hud som blir mørkebrun veldig fort, og kan ikke huske jeg har vært solbrent, men jeg smører meg alltid alikevel. (Men med lav faktor, og ikke ørten ganger til dagen.)
Våre barn blir også mørkebrune, men de blir alltid smurt med solkrem til tross for god hud og godt grunnlag.
Men jeg kjøper ikke hvilken som helst solkrem, og jeg smører ikke hele tiden. (Heller ikke med faktor 30 her hjemme, men det gjør jeg i syden.)
Jeg er så glad for at ikke ungene har min hudtype. Må nok bare innse at jeg har stor sjanse for å få malingt melanom. Jeg har til tross for høy solfaktor blitt solbrent og fått blemmer (2 grads forbrenning) over hele skuldrene både som barn og en gang som voksen. Si sol til meg og blir knallrød. Resultatet har de seneste årene vært at jeg holder meg mye inne på dagen sommerstid.
Heldigvis har ikke gutta den lyse "fregnehuden" jeg har. Jeg var ofte solbrent som barn, veldig solbrent. Heldigvis er det sjeldent jeg blir solbrent lenger, men det er vel mest fordi jeg smører meg.
Mine barn er relativt lyse i huden. Jeg selv blir lett brent, og har alltid blitt det.
Jeg har beskyttet barna ved bruk av klær, og litt solkrem på armer, ben og utsatt steder (bak i nakken), 1-2 ganger om dagen på solrike dager.
De har ikke blitt brent, og mitt inntrykk er at barna oppsøker skygge om de kan.
Har ALDRI opplevd at barna har blitt brent eller brune gjennom klær.
Er vi på en strand bruker vi mer solkrem, ev UV-klær.
Det var helt vennskapelig og ganske oppriktig ment: veldig mange av de førstegangsmødrene jeg kjenner som fortsatt har små barn, fungerer slik som du: er godt orientert om barnestell, ernæring, barnets behov og så videre – og er sterkt opptatt av å gjennomføre prinsippene i praksis. På FP er det denne varianten av nybakte foreldre som er normen heller enn unntaket. Derfor er du ikke spsielt sær, synes jeg. Og da min eldste var rundt året var jeg akkurat slik selv. :)
Når mellomste gutten min gikk i barnehage fikk de beskjed om at han ikke skulle smøres med solkrem. Det fordi han ikke tålte det og fikk eksem over hele kroppen.
Nå var han av den typen som flakset ut med minimalt med klær så fort han fikk anledning så huden hans hadde fått et godt underlag før den verste varmen kom og sola stkete som mest.
Han er nå snart 12 år og det nærmeste han har kommet solbrent er et snev av rødskjær i huden. Det har han hatt 2 ganger og det etter at han ble større.
Jeg har ikke noe imot solbrune ansatte, bevares, der er jo voksne og bestemmer selv. Helt ok det. Men når man er ute hele dagen uten fysisk skjerming, og henviser til "at man bare kan smøre seg", og man "må sole seg mens det går an", så vet jeg ikke helt om jeg er 100% med på det. I bhg til guttungen er det slik at det pedagogiske opplegget styres av om sola skinner eller ikke. Det blir feil, etter mitt syn. I tillegg lærer barna at solkrem gjør at man kan gå lettkledd i sola uten at det er farlig. Mens man istedet burde fokusert på generelt solvett. Økte krefttall har sammenheng med overeksponering generelt, hull i ozonlaget eller ikke. Solkrem eller ikke.
Det hadde vært artig å se hvor stor del av forbruk pr. person som går med til solkrem i Norge versus eksempelvis middelhavsland, der befolkningen har et langt mindre mindre panisk soleksponeringsbehov....
Sikkert rett det. Men har du lagt merke til hva som er på strendene i Europa og som nesten er fraværende på norske strender, med unntak av for små spedbarn? Det er solparasoller. Du ser dem på eldre bilder fra Norge og. Det har med solvett å gjøre. At det er masse solkrem til salgs på badesteder i Spania er vel ingen bombe. Med det antall briter og skandinaver som frekventerer :D
Mye parasoller, ja. Men i Norge har det ikke like mye for seg, for solen står ikke rett over hodene våre, og en parasoll må settes et stykke unna for å ha effekt. Ikke så lett på en full strand. Dessuten er det stor forskjell på hvor hardt solen tar. Det virket ikke som Dronningen trodde meg, men min datter blir ikke solbrent her hjemme (det har ihvertfall ikke skjedd til nå). I Spania derimot, der må det grundig smøring til.
Det er absolutt flest spanjoler der vi er, både på stranden og ellers. De kjøper tydeligvis solkrem de også.
Men en forskjell har jeg sett: Når vi kommer utpå ettermiddagen, så går de hjem. Det gjør vi også, så jeg kan observere at omtrent samtidig ankommer britene. Lett lyserøde.
Jeg synes det er helt merkelig å velge noe basert på hvor naturlig det er. Å ikke smøre barna fordi barnet ikke blir brent/er i skyggen/bruker UV-klær er jo en reell grunn - fordi det er skummelt og unaturlig og sånn er en ikke-grunn. Det finnes solkremer som er gjennomgode, både hva solbeskyttelse og innhold angår, man må bare velge en som er sjekket opp mot begge disse faktorene, og det er nødvendigvis ikke den som vinner TV2-testen. Gronnhverdag er fin-fin å bruke.
Litt sånn på siden her, Skremmern (og bortsett fra at jeg er helt enig med deg), hvilke solkremer er gode både på innhold og solbeskyttelse? Jeg trenger tips. Vi prøvde Coops Änglamark på ferie, da ble flere i familien brent. Finnes det andre gode?
Nå kan sikkert Esme arrestere meg på dette, men i hvert fall da jeg var på dermatologikongress for 10 år siden, var juryen fremdeles veldig ute på om solkrem faktisk beskytter mot hudkreft. Et av argumentene var at incidensen ikke gikk nedover i Australia (der hudkreft var den nest største dødsårsaken for unge mennesker, etter bilulykker, men altså foran drukning), selv om det har blitt en veldig solid kultur for høy SPF. Jeg ble nektet å kjøpe noe mindre enn 12 der, siden jeg var så lys i huden, selv om jeg egentlig sjelden blir solbrent. :humre:
Hvis total soleksponering også er en viktig faktor for hudkreft, kan man tenke seg at bruk av solkrem = mindre brent = mer eksponering, siden det tross alt er få som ligger og steker seg i solen når de har det skikkelig vondt.
Nå jeg holdt på med dette (som sagt, 10 år siden), var det heller ingen entydige beviser for at europerere med lys hud hadde mer hudkreft enn de av oss som er velsignet med "sterkere" hud, når de bodde i samme land (altså justert for sosiale vaner mellom engelskmenn og spanjoler).
Jeg har fått to barn med "sterk" hud, men jeg lar de absolutt ikke sprade i solen uten beskyttelse selv om de blir fort brune og jeg aldri har sett dem brent.
Jeg synes heller ikke det er rart at sola styrer litt av hverdagen i barnehagen. At man rokkerer på ting når det er fint vær og fint å leke ute. Men i vår barnehage er de aldri ute hele dagen på de heteste dagene. Da er de ute på morgenen og ettermiddagen og inne midt på dagen når sola er som sterkest. Og de blir smurt. Har noen glemt/mistet solkremen så låner de av andre. Jeg synes det er helt greit at de låner vår solkrem, og at vi låner andres, mye heller det enn at de blir brent. En innsmøring i en potensielt 'usikker' solkrem antar jeg er mye mindre farlig enn å bli solbrent skikkelig en gang.
Selv er jeg ingen smørefantast. Raske turer ut kan foregå uten smøring. Vi er mye på Kanariøyene. På vinteren er ikke sola så sterk, og ikke er det så alt for varmt heller. Så er vi borte på noe har ungene ofte på seg t-skjorte, kjole el. lignende som beskytter de mest utsatte stedene. Smører da gjerne litt i ansiktet. Nå i sommer derimot er sola knallsterk der nede og det blir noe helt annet. Da er det smøring fra topp til tå på morgenen. Og påfyll på rygg, skuldre og ansikt. Da bruker jeg stift med faktor 50 under øynene som er et sted som er særlig utsatt for unger som bader mye. Har vært der i to og en halv uke nå. Storesøster ble fint brun til tross for faktor 30 som hun brukte for det meste. Lillebror på halvannet har mer tander hud og ikke vært eksponert for sol i lengre perioder. Han har fått 'farge' i ansikt, på armer og legger. Har vi vært på stranda har han hatt UV-klær og hatt.
.jpg)
