På en flyplass i går kveld fikk sønnen min en M&M-figur som så ut som en trollmann, som jeg kommenterte at lignet på Humlesnurr. Min sønn ble interessert i hvem det var, og vips! så hadde vi brukt hele natten på å flyet med å fortelle ham historien om Harry Potter. Nå er han veldig gira på å høre mer, og jeg lurer på om jeg skal lese Harry Potter-bøkene for ham. Han er nettopp fylt fire år. Er det alt for tidlig? Det er så lenge siden jeg leste bøkene selv, så jeg husker ikke helt hvor skummel den første boken er.
Jeg må legge til at han er ganske moden hva gjelder bøker. Faren hans har lest Doktor Proktors Prompepulver for ham to ganger, og han har også lest mange bøker av Roald Dahl for ham. Men det er jo et stykke fra SVK til Harry Potter da. (Er det kanskje bedre med Hobbiten?)
Vi begynte med HP1 da storesøster var fem og et halvt, nå er hun seks, og vi er på HP3. Enorm suksess. Lillesøster på fire hører sporadisk på hun også, men hun er nok litt for liten til å greie å holde styr på plottene og alle personene. Storesøster har derimot stålkontroll.
Vi skal til å begynne på Harry Potter med det aller første. :) Jeg vil ikke si Hobbiten er "bedre" for en fireåring; den leste vi for Poden i fjor, og den var overraskende mye mer avansert enn jeg husket. Blant annet har den et til dels arkaisk språk, og lange passasjer med dialoger han ikke skjønte noenting av. (Han syntes det var stas likevel, altså, men det måtte en del forklaring til.) Roald Dahl var mye lettere tilgjengelig.
Jeg ville anta at Harry Potter er litt for vanskelig å følge med på til å være spennende/morsom for de fleste fireåringer, men synes han det er morsomt, kan jeg jo ikke tenke meg at det "gjør" noe. (Det er jo alltids en viss fare for at han synes det er kjedelig og derfor nekter å ha noe mer med Harry Potter å gjøre noen gang, men det er vel den største risikoen man løper.)
HP er faktisk mer barnevennlig enn jeg hadde trodd, Rowling er veldig flink til å legge ut tråder og små påminnelser om ting som kommer til å bli viktig hele veien, og dermed kan man hjelpe ungen litt med et intrikat plott ved å legge ekstra vekt på disse. («Oi, la du merke til hva Skorpus gjorde der? Det var rart! Hvorfor det, tror du?») Jeg tipper HP er et godt hakk enklere å følge med på enn Hobbiten, i hvert fall de første bøkene.
Det kommer an på ungen, motivasjon og interesse. Jeg har prøvd å lese HP for småskoleelever. Funket ikke spesielt godt. Funker kanskje bedre i små grupper eller for ett og ett barn. Jeg har en unge hjemme som fascineres uansett hvor mye han skjønner eller ikke, og en som mister konsentrasjonen med en gang hun ikke skjønner er ord. Jeg kunne mao lest HP for femåringen min (dog uvisst hva han hadde fått med seg), men ikke for snart-åtteringen min.
Vi leste både Hobbiten og Harry Potter for eldstesønnen vår da han var fem år (og for storesøster'n som da var åtte). Han elsket begge deler og fikk med seg et aller meste, mener jeg å huske.
Jeg har avventet litt. Eldstegutten min (8.5 år) er av typen som kan bli redd av sånne bøker. Mellomste på 7 år er nok egentlig klar, men jeg tror jeg skal vente litt til. Jeg gleder meg veldig til å lese bøkene sammen med dem. :hyper:
(Doktor Proktor får jeg derimot fnatt av.)
Jeg prøvde for storesøster da hun var 7 år, men hun klarte ikke å følge med på hva som skjedde.
Nå har hun sett filmene, så når vi har lest ferdig bøkene om Tsatsiki skal vi prøve igjen. Hun er nå 8 1/2 år.
Vi begynte med HP i høst, da ungene var 7. I løpet av året har jeg lest de fire første bøkene for dem, nå holder vi på med nr 5. Det går tregere nå; det er tydelig at det ikke er like enkelt å henge med, særlig for Herremannen som kan være litt ufokusert. Nå er jo nr 5 den minst fengende av bøkene også, etter min mening, men skillet gikk egentlig mellom bok 3 og 4. I hvert fall de to første kunne vi helt sikkert lest en god del tidligere, men jeg tror ikke mine hadde hatt utbytte av dem da de var 4, uten at det er "fasit".
Jeg leste HP bøkene for klassen min fra 4. klasse og oppover, og selv da var det flere som ikke hang med i svingene. Den første boka er ikke så komplisert, men det blir de jo etterhvert. Pluss skumle.
Jeg tripper selv rundt utålmodig etter å lese for min snart andreklassing, men vil vente til han er gammel nok til å ha et ordentlig utbytt av saker og ting som leses mellom linjene også. Begynne neste sommer kanskje? Eller muligens to år fram i tid.
Jeg syns fire år virker litt tidlig, selv om han er moden for alderen. Jeg holder på å lese bok nummer fire for sjuåringen (som også er ganske moden når det gjelder bøker) nå, og endel er litt i skumleste laget.
Jeg har nettopp lest den første boken for åtteåringen min og det var akkurat riktig tid føler jeg. Hun fulgte med og hadde stor glede av den. Hun har lest de to første Narniabøkene selv tidligere, men de er kortere og på mange måter enklere. I HP er det såpass mange personer og boken er så lang at jeg følte at det var greit å gjøre det nå.
Min snart seksåring er ikke klar for Harry Potter ennå, det er jeg overbevist om. Hun klarte å følge med på Dr. Proktors prompepulver, men oppfølgeren ble for tung.
Jeg har lest bøkene for ungene etter skolestart. Storesøster var nok 7 -8. Lillebroren hennes som nå er 8 er vi igang med nr. 3. Tror de har identifesert seg veldig i og med at de er på samme alder som personene i bøkene.
Jeg har valgt å lese for ungene - først fordi de ikke var drevne nok til å lese selv (høsten i 2. klasse), nå for kosen og fellesskapet. Men Frøkna begynte som sagt å lese den første boka selv i dag.
Det anbefales å fortsette å lese høyt for barn lenge etter at de har begynt å lese selv. Statistikken er ganske klar på at barn som blir lest for mye og lenge, leser både bedre og mere (når de blir eldre) enn de som ikke ble lest for eller der foreldrene sluttet å lese for dem i det de lærte å lese.
Jeg kommer til å lese for ungene så lenge jeg får lov. Dels fordi det er så hyggelig, og dels fordi jeg koser meg med bøkene selv.
Jeg leste forøvrig HP1 for frøkna nå i vår, da hun akkurat var blitt syv år. Hun er en type som blir lett skremt av bøker, men HP taklet hun overraskende bra. Noen partier var i overkant avansert, men med litt spørsmål og svar og noen samtaler ved frokostbordet om ting som hun lurte på, gikk det veldig fint å komme gjennom den.
Nå har jeg ikke lest HP bøkene selv enda(tror jeg skal vente til det blir aktuelt å lese de med poden) men jeg kan ikke se for meg å lese de for gutten min nå(straks fire år). Han er også moden for alderen men kan liksom ikke se for meg at HP er noe for en fireåring.
Eldstemann leste jeg de to første bøkene for da han gikk i 1.klasse, han fikk skikkelig sansen og har nå lest resten selv, kun den siste han ikke har begynt på ennå. Han er 9,5 år, men stor for alderen på alle måter.
Jeg har såvidt begynt, og sålangt synes han Dumlingene er sjikkelig dumme, og at det er kult med ugler som flyr gjennom gatene midt på dagen. Jeg ser det an, det kan jo være interessen faller etterhvert.
JC var veldig klar for bøkene sommeren før han begynte på skolen. Han har vi lest de tre første bøkene for, og så tror jeg han har smuglyttet seg gjennom resten på lydbok. Han har nok ikke fått med seg alt, men nok til å henge med sånn nogenlunde. HE begynte også på bøkene da han var 5,5. Han leste vi de første bøkene for, mens bok 4 -7 leste han selv. Han ble ferdig med den siste i høst, og har lest flere på nytt etterpå. Han har fått med seg det meste.
Jeg leser fremdeles mye høyt for guttene, og vi koser oss med bøker sammen. Jeg tror det er viktig å fortsette høytlesingen for barna lenge etter at de har lært å lese selv, både for kosens skyld, for å kunne forklare og diskutere ting som kan være vanskelige i teksten, og for at ikke tilgjengeligheten til spennende, fengende og gripende historier skal begrenses av lav lesehastighet og manglende leseerfaring. Dette maser jeg om med foreldrene til elevene mine også.
Jeg begynte da storebror var fem og lillebror to, snart tre. Det var meningen å lese bare for storebror, men det kom kravlende en liten en også opp på fanget som satt stille som en mus. Og slik gikk det til at blant lillebrors tidligvokabular så inngikk det med største naturlighet ord som vippendo og lumos.
Tror nok 7 åringen her hadde vært i 100 om vi hadde begynt å lese Harry Potter for ham. Vi har dem bare på engelsk, men får se om vi får lånt dem på norsk.
Eldste (nå 10) leste alle samme selv nå i vinter (brukte under to måneder), og hun var så fasinert at hun snakket ikke om annet en lang stund. Hun har sett de tre første filmene, og hun får vel snart se de andre også.
Jeg vil anta de venter til de kan lese den selv rett og slett. Det haster jo ikke. I dag ville den krevd litt vel mye av ordforrådet til storesøster, samt at hun liker helst morsomme og nære historier. Ikke noe trist eller skummelt. Hun er ærlig på det. Vi leser dessuten som regel for henne og broren på 4 samtidig. Fortsatt foretrekker de bøker med beskrivende bilder. Harry Potter-bøkene står nå i hylla, så når hun blir rask nok og god nok på lesinga, så er det bare å starte. Håper hun får samme "drivet" som sin mor. ;)
Når det gjelder å lese HP-bøkene selv vil det variere veldig fra barn til barn når de kan lese boka selv og når det passer å høre boka. Jeg er lærer på 4. trinn, 5. trinn neste år, og så langt er det bare en av elevene mine som selv har lest HP. Men det er mange som har blitt lest for.
Jeg har prøvd å lese bok en for klassen, men det var ikke vellykket. Da jeg prøvde var de for små. Kanskje jeg prøver igjen til vinteren - da som lydbok.
Jeg leste alle høyt for mine. Fordi det er veldig koselig. Og fordi de var altfor avanserte for at de kunne lese dem selv enda. Jeg bruker stemmer på stort sett alle karakterene når jeg leser sånn at historien får mer nyanser på seg.
(Å herregud så sliten jeg var av stemmen til Noldus etterhvert. For ikke å snakke om den foraktfulle pipestemmen til Krynkel. Det var en lettelse hver gang jeg kunne gå over i den lyse, lettere narkomane, sløve stemmen jeg brukte på Lulla. :knegg:)
Bør en forresten være HP-fan selv om skal være i stand til å videreformidle bøkene på en god måte? :gruble: Tror vi prøver oss på "Vi på Saltkråkan" i sommer i stedet jeg...
Jeg har aldri lest bøkene "for meg selv", leste de fire første høyt etterhvert som de kom for de store guttene, og har nå startet på ny runde med sjuåringen. Jeg syns det er gøy å se hvor engasjerende de er for ungene, og den felles opplevelsen er absolutt til stede selv om det ikke er helt min sjanger som voksenlitteratur. :)
Det verste med å lese HP høyt for ungene er de idiotiske norske navnene. Jeg grøsser. Siden jeg har lest bøkene flere ganger på engelsk selv, kan jeg jo veldig mange av de rette navnene. Jeg vet at mange mener at de norske versjonene er veldig gode, men jeg er ikke enig.
De to første leser vi nå. Storesøster er 7. Vi er nettopp ferdig med enern og har begynt på toern. Treern skal vi vente med til hun greier å lese den selv, for den er ganske mye mer skummel enn de to første.
En kompis har en mor som er bibliotekar og den samlede tilbakemeldingen hun har fått er at de to første er toppers for alle mellom 5 og 8, men at treern er for skummel før de er blitt litt større.
Sjuåringen min klarte ikke stoppe etter hverken de to første eller de tre første, så vi er i gang med nummer fire. Vi hadde en pause før firern, men etter å ha funnet ham smuglesende i trappa ved bokhylla flere ganger fant vi ut at vi like gjerne kunne la det stå til. Han leser fint bøker som det selv, så hvis jeg ikke hadde lest dem for ham og ikke ville at han skulle lese dem ennå, så måtte vi gjemt dem tror jeg.
Mine syntes ikke 3-ern var skumlere enn de to første; de var ca 7,5 da vi leste den. De ble ikke skremt av 4-ern heller, men den var litt mer krevende å få med seg. Men det er jo forskjell på hvor mye unger tåler.
Jeg vil si at bok tre er mørkere/"voksnere" enn de to første, men det betyr jo slett ikke at den trenger å være skumlere for små barn av den grunn. Trollet i bok 1 er kanskje skumlere for seksåringer enn slutten på bok tre, der
Men, altså, dette er ting som jeg godt kan tenke meg at er "skumlere" for voksne enn for små barn. (Og nå fikk jeg veldig lyst til å lese hele serien på nytt! :D)
Serien mørkner mer og mer ja. Siste boka er jo ikke egentlig helt barnebok mer.
Det som kanskje er spesielt i HP er at de som dør faktisk dør. De gjenoppstår ikke.
Man trenger absolutt ikke være blodfan for å lese bøkene for ungene. De er superlettleste så det går fint å lese dem første gang høyt. Det er bare det at jeg er ekstremfan så hver gang det kom en ny bok så immiverte jeg til Galtvort til den var lest. Jeg hadde ikke tid til spisepause engang.
Jeg synes forøvrig de norske navnene er kjempefine siden navnene jo har betydning. Kjekt at ungene får med seg betydningen av dem når man først leser på norsk. Men det er meget mulig jeg hadde sett annerledes på det om jeg hadde lest bøkene på engelsk først.
For de uinnvidde så er Lulla datteren til en noe alternativ redaktør for et blad som er magiverdenens svar på noe midt mellom gateavisa og søndag søndag.
Krynkel er en nisse med lite sans for noe annet enn slemme magikere. Noldus er en selvstendig nisse med stort mot. Jeg elsker ham litt. :nemlig:
Enig med du. Når jeg har sett filmene på kino har jeg bare irritert meg over de norske navnene i teksten. Hummelsnurr? Galtvort? Rumpeldunk? :knegg: Greit at det har betydning, men det har de fleste menneskenavn også. Men jeg heter like fullt Fibi i england, danmark, afrika og ytre mongolia. (Ok, ikke Fibi, men du skjønner. :knegg: )
I Storbritannia har de da også en mer utbredt tradisjon i forhold til etternavn med betydning, ulikt her hjemme. Så en Carpenter høres ikke fullt så tullete og barnslig ut som en Snekker(sen).
Jeg synes de norske navnene stort sett er ok jeg. Det er jo en viss betydning og ordspill i navnene som da ellers blir tapt. Nå har det dessverre ikke alltid vært slik at oversetteren viste bakgrunnen for alle navn, og han hadde veldig tidspress.
Jeg har også lest bøkene på engelsk og leser det meste på engelsk, men jeg kan ikke skjønne at humoren beholdes om navnene ikke hadde en duplisitet i seg.
Historisk sett så har vi faktisk pleid å oversette navn. Vi snakker om Wilhelm erobreren, ikke William the bastard..., Ludvik 14 ikke Louis 14 osv.
Jeg syns også navnene er bra på norsk. Her går skravla dagen lang om Harry Potter, hva som har skjedd i de forskjellige bøkene og filmene, og hva som skal skje i de neste.
Da jeg ropte på sjuåringen etter lang stillhet tidligere i kveld, og spurte hva han holdt på med, svarte han: "Eeeeehhh.... Smugleser i sjuern." :humre: Det er ikke få ganger jeg har funnet ham sittende under bokhylla med en av de bøkene vi skal vente med til han blir større.
Synes de norske oversettelsene er imponerende gode!
Og nå som dere snakker om å lese for såpass unge barn vurderer jeg å revurdere min kategorisering av bøkene som passende for mellomtrinnet på barneskolen (noe de også er) til å kunne strekke det såpass at jeg begynner å lese for eldstemann når han blir 7.
Eldste har sett den første filmen og likte den godt, men jeg må nok vente en god stund til meg bøkene. Hun er litt mer barnslig på bokfronten og har ikke tålmodighet til å høre på en masse lesing fra "vanlige" bøker. Det går litt i Byggmester Bob og lignende fremdeles altså. Forandrer seg kanskje litt når hun nå begynner på skolen.
Du sier noe der. Jeg synes også mange av navnene er oversatt bra, med tanke på humoren og betydningen. Og barna får ta litt mer del i humoren enn de ellers hadde, om navnene ikke hadde blitt oversatt.
Jeg er ikke så god i engelsk at jeg ville hatt glede av å lese bøkene på engelsk. Tror jeg hadde brukt for mye tid på å lure på hva ord betød rett og slett. Er uerfaren med det. Leser aldri engelske bøker. Men jeg har stor glede av bøkene og bøker generelt på norsk.
Jeg leser heller ikke engelske bøker så ofte, men syntes ikke HP-bøkene var vanskelige å forstå. Jeg har hatt elever i barneskolen som har lest bøkene på engelsk (på fritiden), og som har hatt stort utbytte av det, selv uten å være særlig gode i språket.
Hvis man har lyst til å bli flinkere til å lese engelsk (eller et hvilket som helst fremmedspråk), så er det veldig fint å starte med å lese en barnebok: språket er enkelt, handlingen er ikke for komplisert, og som i HPs tilfelle, er bøkene så spennende at man får ekstra inspirasjon til å komme seg gjennom dem.
Dette kunne jeg signere! Jeg lot alle ha forskjellige dialekt - Harry, McSnurp og Humlesnurr var selvfølgelig bergensere, Hermine nordlending, Ronny var fra Drammen etc. Lulle var rimelig rusa i stemmen, og husnissene pep jo bare. :knegg:
Vi begynte da storesøster var snart seks. Funket kjempebra. Hver gang vi var ferdig med en bok så vi filmen. Bøkene er lest alle sammen nå, og vi så Halvblodsprinsen sammen på kino for en uke siden. Stor stas!
Ja, gud hjelpe - nå fikk jeg flashback til hvordan jeg angret meg på valg av pipestemme da jeg leste boka for klassen! Måtte jo bare gjennomføre da jeg først hadde startet.
Jeg leste dette først og tenkte inne i meg at sambo får ta seg av Harry Potter, jeg har prøvd tre ganger for meg selv, men syns det er utrolig kjedelig. Men så leste jeg dette innlegget av Maxi og skiftet mening:
Det er jo faktisk mye av moroa med barn, den entusiasmen de utviser over ting man kanskje ikke er så interessert i selv smitter over og gjør det gøy. Så jeg tror jeg skal være med på høytlesning av Harry Potter etterhvert jeg også. :)
Barn som ikke kan engelsk vil jo ikke få med seg betydningen av disse navnene hvis de ikke blir oversatt, og jeg har fått forståelse av at navnene har endel å si for historien. Jeg syns det er helt greit at de er oversatt.
Jeg begynte å lese HP i fjor for gutten min som da var 6. Han var ikke klar. Han levde seg for mye inn i boka og detaljene og ble redd. Det hadde vært mer safe å lese for fireåringen fordi han ikke hadde fått med seg en brøkdel av detaljene, men det hadde også virket bortkastet.
Her er boka lagt bort etter syvåringens ønske.
Egentlig like greit siden jeg synes HP er like kjedelig som å lese Telefonkatalogen høyt.
Jeg har lest deler av den første for fireåring (fordi han har hørt når jeg har lest for Storesøster), og med unntak av et par scener skjønte han ikke et skvatt og synes det er gørr kjedelig. Jeg håper han har glemt denne erfaringen med HP om noen år. :humre:
Jeg elsker FP. Selvsagt hadde noen lurt på dette før. I mitt tilfelle satt jeg her "after the fact" og lurte på hvordan andre vurderte dette, siden Lærlingen (fem år, skolegutt til høsten) allerede har sneket seg gjennom alle bøkene, i samme stil som Kaijas. Da jeg oppdaget at han smuglet seg inn valgte jeg å lese/høre på sammen med ham.
Jeg har hatt store kvaler i forhold til de siste bøkene, men satser på at det verste går over hodet hans. Han har imidlertid stålkontroll på det meste som skjer, så jeg er redd det er å lure seg selv.
Jeg har lest de 3 første bøkene til de to eldste nå. (8 og 9.5) Femåringen er egentlig innstilt på å måtte vente til neste år med å få høre dem, men jeg lurer på om jeg skal svelge unna en kamel og lese dem litt før. :sparke:
Han vet vel egentlig mye av handlingen i bøkene gjennom å ha spilt Harry Potter-kort, og hørt på andres diskusjoner, så jeg tror ikke han blir redd av de første bøkene hvertfall.
Jeg syns det er ekstra morsomt å lese disse bøkene sammen med ungene, men frykter at det ikke blir like magisk hvis jeg skal lese alene til lillebror om 1-2 år.
Jeg ga etter for press og begynte på HP4 for den nybakte åtteåringen. Vi kom ikke gjennom første kapittel en gang før jeg måtte legge den vekk. Det ble visst alt for skummelt.
Så da satser jeg på HP4 en gang til jul eller neste år.
Minste her tåler en trøkk. Han var gjennom HP7 rett før han fylte syv.
Mitt beste råd: Vær forsiktig når du velger stemmen til Noldus og Krynkel. Du kan få ekstremt slitne stemmebånd på slutten. Har jeg hørt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
