Er det en link?
Mellom foreldres utdannelse og ens egen? At om foreldrene er akademikere, så blir barna det også? Eller motsatt?
Selv har jeg mor som er ufaglært og far som hadde teknisk fagskole, selv har jeg hovedfag, mens begge mine søsken fullførte ikke vgs etter endt ungdomskole. (Min bror tok artium i voksen alder, min søster har aldri gjort det)
En venninne av meg har selv foreldre som er utdannet i akademia - og både hun og broren har gjort det samme.
Jeg har foreldre som kun har (hadde) den gang folkeskolen. En søster har fagbrev i et håndverksfag og en annen kom seg igjennom vg.skole med handelsfag. Hun sitter i dag med en svært god stilling i et av landets største foretak. Altså uten mer formell utdannelse.
Selv har jeg en cand.mag grad fra tidligere og har nettopp fullført en bachelorgrad.
Her er det altså ingen spesiell link mellom våre foreldres utdannelse og hvordan det ble med deres tre jenter.
Ingen av mine foreldre har utdannelse. Brødrene mine har "bare" vgs. Jeg har gått 5.5 år på høyskole/universitet.
Svigers har ingen utdannelse. Mannen har 2 eldre brødre, de har ikke vgs inkludert mannen min. Han har to halvbrødre som har vgs og litt div kurs etter det.
Mine foreldre har henholdsvis 3-årig høyskole (ingeniør, teknikken het det visst den gang) og enkelte høyskolefag (bankskole og ett år på BI).
Jeg har 6 år på høyskole og universitet (adjunktgrad og tilsvarende cand.mag) og min bror har master, tror jeg. Ihvertfall får han det snart. Han er siv.øk. fra utlandet.
Ingen link her, i alle fall. Mamma har bare ett (eller var det to) års handelsskole, og faren min gikk styrmannsskolen. Stefaren min har et halvt år med handelsskole. Selv har jeg universitetesutdannelse med master som høyeste grad.
Stesøsteren min har ikke høyere utdannelse. Hun er likevel den "vellykkede" som alltid har hatt flotte jobber og god lønn. Men hun kan selge sand i Sahara, så noe av grunnen ligger vel der.
Pappa har handelshøyskolen bak seg og masse andre kurs. Han dreiv bestefar sin butikk da vi bodde i Finnmark.
Mamma hadde bare folkeskolen da vi flyttet hit. Tatt ungdomsskolen på 1 år da jeg begynnte i 1klassen. og vidre på handel og kontor.
Min bror har nesten ikke gått på skolen da han var ung. Han ble "kastet ut av skolen"
Men har tatt div nå senere tid. Han er 15 år eldre en meg. Og har nå fullført marine ett eller annet og er kaptein på et par hurtigbåter og vært på kystvakt skip.
Jeg har "bare" vgs. Er barne og ungdomsarbeider og tannhelsesekretær (med ekstra fag så om jeg tar 1 år på høyskole+ noen til eksamen og sånt så er jeg tannpleier;) )
Mine foreldre har fullført gymnaset, begge som de første i sin slekt. Jeg har hovedfag, og var den første i slekta som gikk på universitetet. Broren min har fullført videregående. Det er ingen direkte "link" mellom meg og foreldrene utdanningsmessig - annet enn at begge parter har "overgått" tidligere ledd ganske solid. Alle mine fire besteforeldre hadde "bare" 7-årig folkeskole.
I mannens familie har begge foreldrene og alle de tre sønnene høyere utdannelse - og mannens bestefar også.
Verken mamma eller pappa hadde anledning til å ta høyere utdannelse, til det sparket livet godt og grundig beina under alle ambisjoner de hadde. Pappa har riktignok tatt både artium og videre studier, men det var etter at vi barna var født. Foreldrene mine har av den grunn alltid insistert på at vi ungene skulle ha oss en eller annen form for utdannelse, hva det var betydde ikke så mye, bare det var noe, og de har støttet og oppmuntret oss underveis og alle tre ble sivilingeniører.
Min far er fagarbeider. Min mor var ufaglært og ble ufør i ung alder. Jeg er ingeniør, og synes det er veldig få blant mine kollegaer og medstudenter opp gjennom årene som vet noe om hva nedre arbeiderklasse er for noe rart.
Foreldrene mine gikk (sammen) på gymnaset (det var det vel ingen av besteforeldrene mine som gjorde), og pappa gikk etterpå på NTH, mens mamma tok en ettårig utdannelse i noe kontorrelatert og begynte å jobbe etter det. Hun tok senere en revisjonsutdannelse mens hun jobbet, og har senere uttrykt at hun nok gjerne skulle tatt en "ordentlig" høyere utdannelse hun også. Jeg er også sivilingeniør fra NTH, og broren min har hovedfag i matematikk - det var egentlig en selvfølge hos oss å skulle studere, alle i familien har vært skoleflinke og -interesserte.
Ingen av mine foreldre har videregående skole eller mer. Pappa jobbet seg opp "i olja" og hadde høy stilling før han ble pensjonist da han var 60. Mamma har jobbet som barnehageassistent og gjør det ennå (61 år). Alle vi 4 barna har tatt høyere utdanning, den yngste har mest utdanning (2 bachelorgrader nå) og skal ta master, vi andre 3 er pegagoger.
Den eneste av mine nærmeste som ikke hadde høyere utdannelse var bestefaren min, men han hadde ansvarsfull stilling. Ellers har/hadde både mine foreldre, tanter og onkler, besteforeldre og noen av mine oldeforeldre (på farssiden) høy utdannelse. For meg har det aldri vært noe alternativ å ikke studere. Selv har jeg dr.grad.
Statistisk er det vel større sjangs for at barn av foreldre med utdannelse, tar utdannelse, det mener jeg å ha lest en undersøkelse som viste i alle fall.
Min mor har.. "framhaldsskolen" Ehh, ungdomsskole, omtrent? Min far har "artuim". Jeg har 4 årig utdannelse som siv.øk ( i dag er det en masterutdannelse på 5 år) Min mann har akkurat samme utdannelse som meg (Det var jo der jeg fant ham... eller han fant meg...) så får nå tida vise hva guttungen finner på...
Min bror har forøvrig fagbrev og deretter et par år på en fagskole som bygger videre på det. Og tjener vel omtrent det dobbelte av meg... (Statsansatt jeg...)
Moren min hadde gymnas og ettårig sekretærutdannelse (men var skoleflink og angret alltid på at hun ikke hadde studert). Faren min har fireårig høyskole. Jeg har doktorgrad.
Det er vel ganske ettertrykkelig bevist at det er en statistisk sammenheng.
Jeg tror min far har noe som tilsvarer en treårig høyere utdannelse, skjønt jeg er litt usikker på hvordan det var bygget opp (mulig det var teknisk fagskole). Min mor har ingenting som ville være sammenlignbart med noe mer enn en NKI-utdanning.
Jeg vil antagelig ende opp ca på master-nivå, en søster på bachelornivå og en søster med en yrkesrettet vgs-utdanning. Min bror blir siv.ing om han fullfører - noe jeg regner med - og dermed den med den mest fancy utdanningen.
Til tross for opphavets relativt lave utdanningsnivå, har vi alltid hatt mye bøker i hus og vi har alltid sett på det som selvsagt at vi skulle fullføre vgs og helst ta videre utdanning. Skjønt jeg tviler litt på om den forventningen egentlig ble skapt av våre foreldre, siden de aldri engasjerte seg nevneverdig i skolehverdagen, ikke hadde noen innspill på videre skolevalg og neppe har fått med seg hva noen av oss studerer/har studert. Det er vel egentlig godt mulig at det er jeg som har utsatt mine to yngste søsken for et tilnærmet krav om å skaffe seg en utdanning.
Min far har bankakademiet + bråte med kurs (hvis vi er grei, så kan vi la dette tilsvare høgskole). Min mor er frisørmester og har fagbrev som kontorrotte.
Jeg har høgskoleutdannelse, ene broren min er elektriker, og den andre broren min mangler et fag for å ha fullført videregående. Han kommer nok aldri til å ta det faget. :knegg:
Min svigerfar er insjeniør, min svigermor er jeg litt usikker på hva har av formell utdannelse, min svoger er rørlegger og min mann er en halvstudert røver.
Mamma er sykepleier (men har aldri tatt gymnas). Pappa har teknisk fagskole.
Jeg er den første i familien som tok gymnaset, og jeg har også tatt lengre høyere utdannelse. Broren min har blitt bygningsarbeider.
Mannens foreldre har ingen utdannelse overhodet, og mannen er sivilingeniør i fysikk (og jobber med IT).
For vår del er det altså ingen link.
Jeg tenker at det er meget stor sannsynlighet for at barna blir akademikere hvis foreldrene deres er det, men at det er litt mer hipp som happ når foreldrene ikke har høyere utdannelse. Vi er vel egentlig bare 2. generasjon hvor høy utdannelse er så fritt tilgjengelig for alle?
Mor har sekretærskole eller hva det kalles og har hele oppveksten min insistert på høyere utdannelse (og angret på egen mangel slik at hun tok høyskoleutdannelse i voksen alder). Far er siv. ing. Stefar har dr.grad. Jeg har dr. grad. fra universitetet og broren min er siv.ing.
Mamma har høyskoleutdannelse, pappa er stuert(han har gått kokkeskole og stuertskole). Jeg har bare videregående, en bror er bedriftsøkonom og en er utdannet i shipping.
Far har ingen utdannelse, annet enn hva han har ervervet seg gjennom yrkeserfaringen sin - han kjørte tankbil i mange år. Tror han har syv års folkeskole, og det er det.
Mor gikk hva som den gang het handelsskolen i voksen alder, men før det hadde hun bare syv års folkeskole hun med.
Siden foreldrene mine ikke hadde utdannelse selv, har de alltid - spesielt mor - presset sterkt på at broren min og jeg skulle ta en "skikkelig" utdannelse. Brodern er elektriker i bunn, men har tatt ingeniørstudier i voksen alder. Jeg er barnevernpedagog og er ferdig småbarnspedagog. Blir forhåpentlig ferdig barnehagepedagog neste år. Har i tillegg hva som dengang var grunnfag i media og kommunikasjon.
Jeg var første i mammas slekt som tok artium og høyere utdannelse (mamma gjorde det noen år senere enn meg). På pappas side har mange høyere utdannelse, men ikke pappa. Mannen er et typisk arbeiderbarn som har tatt høyere utdannelse. Ingen link her altså.
Statistikken er krystallklar på dette: foreldrenes utdannelsesnivå gjenspeiles i barnas. Det betyr ikke at det ikke finnes masse eksempler på folk med høy utdannelse som har foreldre uten utdannelse og omvendt, men statistisk er det langt mer sansynlig at ungene tar høyere utdannelse hvis foreldrene har det, og det er langt mindre sansynlig at de gjør det hvis foreldrene ikke har det.
Min far er cand.mag og min mor har lærerskole. Jeg har hovedfag. Teomannens foreldre har ingen utdannelse overhode, mens han har doktorgrad og trosser følgelig statistikken maks.
Pappa har bare Folkeskolen, mamma har vel framhaldskolen også. Men hun er den enste av sine søsken som IKKE har utdanning, og oppfordret oss alltid til å utdanne oss.
Og det gjorde vi, eldste Lærerskolen, jeg og Yngre hovedfag, Minste fagbrev.
Så ingen link her.
Min mor er utdannet lærer, nå adjunkt med adskillige studiepoeng tilleggsutdanning. (Grunnfag i norsk, psykologi, fransk og endel studiepoeng i Ledelse). Min far er også utdannet lærer, men har i voksen alder utdannet seg innen IT, adskillige studiepoeng her også.
Jeg har et grunnfag i nordisk språk og litteratur, og så en bachelorgrad i førskolepedagogikk (altså utdannet førskolelærer på godt norsk). Min ene bror har doktorgrad i en eller annen form for avansert algebra, har utdannet seg videre og jobber nå som petroleumsteknolog (hva nå det er) i StatoilHydro. Min andre bror droppet ut av doktorgraden i kjemi grunnet langvarig sykdom, og livnærer seg nå ved å spille poker på nettet. Min søster har tullet en del, men har nå på fjerde forsøk bestått eksamen på første året på medisinstudiet, og fortsetter til høsten med andreåret.
Pappa er opprinnelig møbeltapetserer, men jobbet seg derfra og opp i møbelbransjen og over i en annen bransje, har nå en svært god jobb og driver i tillegg sitt eget firma. Tjener mye penger. Mamma har kun folkeskolen og jobber deltid som assistent i barnehage.
Jeg har 6,5 års høgskoleutdanning og jobber som lærer i vgs. Brodern er rørlegger. :)
Mamma har noe universitetsutdanning (men ingen fullført grad, tror jeg) og tok i voksen alder en yrkesutdannelse på høyskole.
Pappa har sykt mange vekttall fra universitet, men ingen grad, så vidt jeg vet - skikkelig halvstudert røver.
Selv har jeg en femårig høyskoleutdannelse og ingen vekttall fra universitet :knegg:
Jeg synes det blir helt absurd å snakke om hvem som er mest vellykket basert på utdannelse. Jeg er siviløkonom og broren min er murer. Jeg føler meg ikke det fnugg mer vellykket enn ham. Men at jeg har lenger utdannelse kan jeg gå god for.
Jeg har høyere utdanning enn både foreldre og søster, men jeg anser i høyeste grad mine foreldre for å være akademikere og beleste likevel. Pappa har vel kun et grunnfag fra universitetet, men har en jobb der han i alle år har måttet lese mye, og være svært oppdatert på både politikk, samfunnsliv og kultur.
Mamma har vel et fag fra universitetet, og så sosialhøyskolen.
Søstra mi har 2 år etter vgs.
For meg handler det å være vellykket om å være fornøyd med tilværelsen, ikke hvor mye man tjener eller hvor mange års utdannelse man har. Antakelig er jeg den mest vellykkede av hele min familie, i alle fall etter egen målestokk. :knegg:
Mine foreldre har litt histen og pisten-utdannelse, noe høyskole og sånt, alt ettersom det var greit å dokumentere at man kunne det man kunne. Jeg gjør visst ting litt på samme måte, ser det ut som. Jeg har en bror med bachelor og noe, en bror med litt hullete vgs, en søs med vanlig vgs og denslags, og selv har jeg vgs og påbegynt bachelor, bare atte jeg plutselig jobber så mye at jeg ikke har tid til å studere just nu. :mumle:
Mamma har artium, pappa fullførte aldri videregående. I tillegg tok de begge to det som jeg tror heter agronomutdanning nå, det var vel ett-årig da, tror jeg. Mamma har i tillegg tatt noe kurs i ettertid, jobber med lønn nå. Særlig pappa sin side er en typisk arbeiderfamilie, og det ser ut som om jeg og mine søsken blir de første, og eneste, med høyere utdannelse, selv blant søskenbarnene på samme alder. Jeg er i gang med bachelor på universitetsnivå, søsteren min er snart ferdig med bachelor på høyskole, og broren min utdanner seg i militæret. Hva mine to yngste søsken skal finne på vil tiden vise.
I sambos familie er det mange med høyere utdannelse. Både moren og faren hans har utdannelse på det som i dag ville tilsvart masternivå. Selv har han bachelor på universitetet. Muligens i gang med bachelor nr. 2 nå.
Faren min har hovedfag og mora mi har lærerskolen og et grunnfag, så de har absolutt høyere utdannelse begge to. Søstra mi har doktorgrad og jeg har forhåpentligvis en master om ett års tid. Vi passer med andre ord godt inn i statistikken.
Min far er håndverker, min mor har en cand. mag.-grad.
Jeg har en 3-årig høyskoleutdanning, 1-årig videreutdanning og driver nå med en mastergrad ved siden av jobb.
Min manns far er håndverker og hans mor har handelsskolen. Hans søsken har begge høyskoleutdanning, mens min mann har en høyere universitetsgrad.
Pappa har "folkeskolen".
Mamma har seks år på høyskole.
Jeg er sykepleier, i tillegg har jeg tatt litt fag på universitetet, har tatt eksamener, men ikke fullført studiet.
Min bror har vgs og er musiker og er klar på at han ikke skal gå mer på skole. Noe min mor har vanskelig for å akseptere og har laget et helvete pga det i mange år.:mad: Sorry, har "forhold til foreldre"-tråden friskt i minne.
Far har teknisk fagskole, mor første avdeling juss. Men så kom unger og hun måtte hun ha flyttet for å ta resten. Og det gikk ikke. De har alltid oppfordret oss til å ta udannelse, og jeg har seks år på universitetet (master blir vel det) og søsknene mine er hhv sykepleier og lærer.
Vellykkethet måles i lykke, ikke i år på skolebenken :nemlig: jeg har tenkt å oppfordre ungene til å ta utdannelse som passer for dem, ikke det jeg synes de bør bli.
Noe ala det har mine foreldre også. Jeg tror mamma tok 1 års handelskole også, så ingen av dem har høy utdannelse nei,. Min bror og jeg er begge førskolelærere.
Det var ikke intensjonen min å fokusere på "vellykkethet" altså - men jeg lurte bare sånn generelt jeg...
Søstra mi (som ikke har noe skolegang ut over grunnskole - og knapt nok arbeidserfaring med unntak av hjemmeværende husmor) har barn som er veldig skoleflinke (Av de som går på skole) - Datra på 14 har fått beskjed av sin far å ikke jobbe så mye med skolearbeid :himle: - og jeg lurer på om et barn med akademikerforeldre ville sagt det samme til datra si med bare 5'ere.
Hos min mor er det motsatt, de eldre brødrene gikk rett ut i jobb mens lillesøster (mor mi) fikk lov å ta utdanning siden de da ikke hadde flere å forsørge.
Mulig mønsteret fortsatte. Siden jeg er storesøster har jeg sørget for meg selv siden jeg var ferdig med ungdomsskolen og dermed prioritert jobb etter et par år vgs. Senere har jeg tatt svennebrev, skrapet sammen generell studiekompetanse og tatt noen spredte høyskolekurs og ellers jobbet meg opp og fram.
Min plan B er å studere noe "på ordentlig" dersom jeg skulle bli arbeidsledig.
Det er ingen link mellom mine foreldres og min utdannelse.
Pappa er ingeniør og mamma er sekretær, jeg er lege. Det er heller ingen link mellom meg og mine søstre, eller mamma og hennes søstre f.eks.
Vi er vel en broket forsamling vi da :knegg:
Begge mine foreldre har 3 års høyskoleutdanning. Mamma har i tillegg en cand.mag fra universitetet.
Alle 5 ungene har minst 3 års høyere utdanning. To av oss master (jeg i samme fagfelt som moren vår), en tredje blir master om 2 år (siv. ing), og de to siste har 3 år på enten universitet eller høyskole (noen like fag med faren vår).
Jeg kommer fra akademikerfamilie, selv om foreldrene mine er de med lavest utdannelse i flokken. Selv har jeg bachelor + noen løse fag, og søsteren min får (forhåpentligvis) bacheloren sin dette skoleåret. Mine foreldre har aldri oppmuntret noen av oss til å studere, de har bare bedt oss om å gjøre det vi har mest lyst til.
Mannen har derimot ikke fullført sin BA, til tross for (eller på grunn av?) massivt press fra svigers om å endelig ta seg en utdannelse. Hos dem er det så langt bare 1 av 3 kandidater som har fullført høyere utdanning. Tror ikke denne masinga har noe for seg, altså. :niks:
Moren min har folkeskolen og har tatt noen vgs fag i voksen alder, men har ikke artium. Faren min tok en Barchlor i voksen alder. Min søster og jeg har høyere utdannelse, jeg er siviløkonom og hun har en barchlor i IT. Broren min er styrmann (det er ihvertfall arvelig i vår familie, da mange av mennene har det som sin første utdannelse).
Her er det ingen link heller. Mamma er utdannet Serviceelektroniker fra Vidergående.
Pappa er kaptein. Han har de fleste skipper setvikat som går ann å få både for passasjerbåter og fiskebåter. Tatt mye i voksen alder. Sist for 2år siden.
Jeg er førskolelærer.
Er vel mest link mellom øvrig familie og min mellomste bror. Bestefar er elektroingeniør, mamma elektroniker og broren min gikk serviceelektroniker ( romfartsteknologi)
Eldste broren min går nå fengselsbetjentskolen.
Yngste på 13 snakker om at han vil bli togfører. Spennende å se hvor han ender opp.
Mamma har høgskoleutdaninning. Pappa har vel et fagbrev i bunn, og har tatt en del etterutdanning oppigjennom årene.
Jeg har høgskoleutdanning. Ene broren min er flygeleder, andre broren min er snekker og tredjemann går videregående enda, men snakker om fysioterapi eller sykepleie etterpå.
Min far, søster og jeg er alle høyskoleutdannet. Min mor har litt mindre utdannelse, men har fyllt på med diverse vektall de senere år.
Min eldste datter har tatt et år på høyskole og søker nå videre.
Så her stemmer statistikken.
Jeg har i likhet med mamma fulgt mine egne interesser i valg av studier/yrkesretning.
Mine foreldre har begge høyere utdanning på høyskolenivå. Pappa er statsautorisert revisor og medeier i eget firma. Mamma har tatt artium og fag på universitetet etter at hun ble voksen.
Jeg har hovedfag. Det samme har helten. Han er lærer som mor og onkel, men med flere år på universitetet bak seg. Lillesøster er lektor i nordisk og utdannet norsklærer som vår mamma (men hun praktiserer ikke, enda).
Det har nok til en viss grad vært forventet at vi skulle ta almennfag og fortsette å studere noe, men ikke noe press på hva og hvor lenge.
Mamma er utdannet frisør, men jobber som renholder i dag. Pappa er telemontør.
Jeg har høgskoleutdanning med bachelor i sykepleie, søstera mi er frisør og lillebroren min skal søke på elektro til neste år.
Jeg tjener mer enn foreldrene mine pga arbeidstid. Grunnlønna mi er mindre enn pappas. Søstera mi trjener også mer enn foreldrene mine pga provisjon og har ingen grunnlønn.
Ingen av mine foreldre har tatt utdannelse. Begge gikk vel framhaldsskolen eller hva det het, men etter det har de bare arbeidet.
Jeg vurderte lenge å studere enten Religionshistorie eller Nordisk på UiO, men endte opp som sykepleier. Kjenner jeg er veldig fornøyd med det.
Min mor er utdannet lærer og min far er bonde. Han har tok noe landbruksfag etter artium men jeg vet faktisk ikke hvor eller hva.
Alle vi barna har høyere utdannelse. Bror er journalist, jeg er førskolelærer og min søster driver med en master. Tipper hun blir lærer hun også. Jeg kommer fra en skikkelig lærerfamilie, mormor, mamma, to tanter, svigerinne, svoger, kusiner osv er alle lærere. Skikkelig fantasifulle. :knegg:
Mamma har lærerskole og cand.mag fra universitetet. Pappa har embedseksamen i sosialøkonomi.
Det var såvidt jeg kan huske aldri noe spørsmål om hvorvidt vi skulle ta videre utdanning, kun hva vi skulle velge. Alle barna har minimum 4 års utdannelse etter videregående.
Mine foreldre mislyktes i skolen - måtte ta flere år om igjen og gjennomførte bare fordi det i deres familier var helt uhørt å droppe ut av skolen. Min far har ingen utdanning utover vgs men klarte seg likevel fint i finansverdenen, min mor tog 2 års sekretærskole men jobbet kun i 3 måneder.
Min søster har master i fysikk, min bror MBA (på tross av sterk dysleksi) og jeg holder på med doktorgrad i språkfag. Vi kjenner alle tre at vi skal holde igjen med å vise vores teorikunnskap foran foreldrene våre, siden dette blir tolket henimot at vi er "høye i hetta". Det er rett og slett et ømt punkt for begge. Jeg husker heller ikke at jeg noensinne har fått leksehjelp av foreldrene mine, mens min søster var den som fikk meg gjennom matte- og fysikkpensumet.
Foreldrene mine fullført begge videregående skole. Mamma hadde artium fra språklinje eller engelsklinje som det vel het da. Pappa hadde økonomi og administrasjon. Mamma var immatrikulert ved UiO, men startet aldri opp med noen studier i stedet giftet hun seg, fikk hun jobb i staten og meg m.fl. Pappa har heller ikke noe utdannelse seinere.
Jeg er sivilingeniør fra NTH og den eneste av søsknene med lengre utdanning. Begge brødrene mine har tatt fag på BI, men ingen av dem har fått helt ferdig utdanning med en tittel ut av det. Eldste broren min har utdanning fra militæret i tillegg, men får bare delvis bruk for den i det sivile.
Slikt kan jo slå ut begge veier. Få eller ingen av de voksne jeg kjente hadde høyere utdanning og det gjorde at jeg aldri vurderte annet enn å studere.
Jeg har vel på en måte fulgt litt i deres fotspor.
Ingen spesiell utdanning utover videregående, men har jobbet meg oppover, slik de har gjort også. :)