Gwen sa for 15år siden:

Hvorfor skal både gutten og også resten av familien bli "straffet" på den måten? Hva om dette er en spiseforstyrrelse. Blir ikke det ekstra press på denne gutten? Hvor lenge skal det gå før de kan reise på ferie da? Uker, måneder, år?

Jeg synes dette virker som et problem som er så langt unna trass som overhodet mulig. Barn som trasser vil ikke ha et så konsekvent problematisk forhold til mat.

Kinita sa for 15år siden:

Har ikke lest hele tråden, men min første tanke er at dette IKKE dreier seg om maten.
Det høres ut som dere har en 5 åring som har funnet ut at han kan styre familien ved å oppføre seg slik, fordi maten er en av de få tingene han kan kontrollere.
[font=Century Gothic][/font]
Jeg tror at på denne turen skal dere ta med mat han liker, slik at dere alle får en koselig ferie.

Når dere derimot er hjemme igjen er det på tide å ta et realt tak, og det tar tid og krever mye tålmodighet fra dere voksnes side.
Han får samme mat på tallerken som dere, og enten han spiser eller ikke så skal han IKKE ha noen oppmerksomhet.
Det er sansynlig at han får noen skikkelig anfall ved bordet, da tar dere bare vekk maten, og geleider han til et annet rom. Så spiser dere andre ferdige, og ignorer gutten.
Dette tar som sagt tid, antakelig et par uker, men han vil til slutt innse at slaget er tapt, for som sagt først her, har dette neppe noe med hva han liker og ikke!

Irma sa for 15år siden:

Er du synsk?

Fruktflua sa for 15år siden:

Hun sier at det høres ut som om ditt og datt - ikke at hun vet.

En ganske stor forskjell.

Irma sa for 15år siden:

Jeg kan lese.

Tallulah sa for 15år siden:

Kinita, jeg syns det der var en veldig respektløs måte å få et barn til å spise på. Det funker sikkert, man får et lydig barn, men jeg syns det skal være rom for å ha egne meninger og smaker. Jeg syns ikke noe om oppdragelsesfilosofier som tar utganspunkt i at barnet er en sleip liten skapning som vil gjøre alt for å ta makt og kontroll, og må bekjempes av foreldrene.

Fruktflua sa for 15år siden:

Et lite sekund der betvilte jeg det - sånn i forhold til spørsmålet du stilte.
Følte derfor for å nevne det, sånn at den (nye) som har skrevet innlegget, helt sikkert i beste mening, ikke skal bli møtt med flere sarkastiske bemerkninger.

Skremmern sa for 15år siden:

Vi tok med pålegg på vår sydentur også. Ikke fordi vi ikke liker "sydenmat", men fordi det er greit å ha noe kjent & kjært på brødet innimellom. Vi hadde kjøleskap i leiligheten, og los supermarkados rundt hvert et hjørne.

Jeg synes dette høres svært bekymringsfullt ut, og ville absolutt fått gutten undersøkt videre.

Kinita sa for 15år siden:

Er nok ikke synsk, sier bare hva jeg syns det høres ut som.
(Og ingen fare, jeg tåler såpass uten å være redd for å fortsette ytre mine meninger ;) )

Og det er bare et forslag, et råd, ikke noe foreldrene på noen måte må følge. Jeg regner med at foreldrene er kapable til å velge selv hvilke råd de tar til seg og hvilke de forkaster.

Og jeg mener ikke at barn er sleipe og man skal ta utgangspunkt i det, men sannheten er at mat er en av de få tinga de virkelig kan ta kontroll over og bruke som "trass middel" om de vil. Og de har ikke noe med hva de liker og ikke, men om kontroll. Så ta igjen kontrollen over maten, men involver ungene i matlaginga og hva som skal lages. Gi ungene en dag i uka eller måneden som de bestemmer hva som skal spises. Da har de fortsatt kontroll, men på et litt sunnere nivå.

Og jeg syns at mat skal spises uten ris og ros, man kan rose at de er flinke med gaffelen, at de er flinke til å ikke søle, men ikke at de flinke til å smake på maten.

Tallulah sa for 15år siden:

Her er jeg uenig. Det betyr ikke at det å ikke ville spise ikke har elementer av trass i seg, men det er ikke nødvendigvis så gjennomgående som du fremstiller det. Jeg ser at du i en annen tråd sier at du har et altetende barn, så det kan hende du har litt begrenset erfaring med barn som er kresne eller ikke vil spise?

Det er mange grunner til at barn ikke vil spise, og som du sier, det er veldig smart å la dem være med på matlagingen eller la dem bestemme maten noen faste dager. Men barn kan også ikke ha lyst på noe akkurat den dagen, akkurat slik som vi voksne, men de har ofte ikke luksusen med å få bestemme. Barn er også mer sensitive til tekstur, og ting som tenner som ikke går helt sammen, store mandler osv. gjør også at mange barn blir oppfattet som kresne.

Kinita sa for 15år siden:

Jeg har erfaring med barn som er "kresne", selv om min er altetende.
Og jeg mener forsåvidt også at han er altetende fordi jeg ikke har lagd noe styr rundt dette med mat, og fordi han har fått delta.
Det er klart at det kan være mange grunner til at akkurat denne gutten som det diskuteres om her ikke vil spise, og foreldrene må selv vurdere om de vil prøve ting selv eller om de vil kontakte helsepersonell for å sjekke om det er noe galt.

Jeg tror uansett ikke vi blir enige her da, ikke i annet en at vi er uenige ;)

Skremmern sa for 15år siden:

Å ikke ha i seg noe annet enn vann på sju dager forteller meg at dette er noe annet enn maipulerende eller sleip oppførsel fra barnets side.

Chablis sa for 15år siden:

:nikker:

`Å det at du sier "kresne" får meg til å tro at du ikke har møtt barn som har store vansker med mat eller at du tror noen kan ha det.Om du tror det er så lett at barn blir kresne eller får vansker med å spise bare fordi man lager styr rundt måltidet så tror jeg jamen ikke du vet særlig mye om akkurat det her.

Tallulah sa for 15år siden:

Og andre foreldre gjør akkurat det samme men ender like fullt opp med barn som helst vil spise brød og fiskepinner til hvert eneste måltid.

Divine sa for 15år siden:

:nemlig: Det vet jeg alt om.

annemede sa for 15år siden:

guttemamma, jeg henger meg litt opp i denne matintoleransen hans jeg. (Jeg har selv to barn med matintoleranse). Kan det tenkes at han får vondt i magen av mat han spiser?
Jeg vil gjerne få ønske dere en god ferie og god tur, og håper at dere får kommet til en spesialist når ferien er over. Hvor bor du forresten?

bina sa for 15år siden:

Jeg reagerte på akkurat det samme. Kanskje er det ikke bare MATEN som er problematisk, men hele situasjonen rundt. Det er ikke sikkert det nytter å ta med knekkebrød og leverpostei, hvis situasjonen gjør at han ikke vil spise der.

Jeg la også merke til at han "truer" med dette i forkant av ferien. Det tyder på at han bruker mat eller ikke mat som maktmiddel overfor foreldrene, og har skjønt at dette er noe han kan lage drama ut av.

Jeg tror jeg ville lagd minst mulig oppstyr rundt det i forhold til ferien. Tatt med mat hjemmefra som han liker, tilbudt mat regelmessig, og dersom det ligger et dypere problem i forhold til mat, så bør dere søke hjelp av psykolog eller lege etter ferien.

pippimamma sa for 15år siden:

Hadde det ikke vært for at gutten er så tynn, så kunne dere kanskje sett det an litt. Han spiser jo iallefall litt forskjellige ting. Men det at han er veldig tynn og slik du beskriver gutten, gjør at jeg får følelsen av at det kan være noe mer enn bare et kresent barn som er redd for å smake på nye ting. Ser jo at dere har oppsøkt hjelp flere steder, bl.a psykolog, uten å finne noen årsak til hvorfor han er sånn.

Det er ikke godt å si hva det kan være og jeg håper dere finner ut av det. På ferieturen tror jeg det er lurt å ta med litt av maten han spiser. Har du spurt han om det vil gjøre det lettere for han om dere tar med mat han er trygg på? Han høres ut som en gutt som godt kan bli tatt med på råd. Kan godt være han har spiseforstyrrelse av en eller annen grad, men jeg tror ikke han bruker maten som maktmiddel. Et barn som bruker mat som maktmiddel og trass virker da ikke fornøyd, trygg og glad, eller?

safran sa for 15år siden:

Helt enig. Jeg syns du er helt på trynet i denne tråden, Fruktflua.

Fullstendig enig.

mkj sa for 15år siden:

snakker av egen erfaring når jeg med hånda på hjertet påstår at jeg ikke nektet å spise mat for å kontrollere familien. Jeg hatet middagene like intenst som mine foreldre sikkert gjorde. De truet, lokket, og de overså. Uansett jeg var like kresen. Maten vokste seg like stor i munnen. Og dette startet da jeg var 9 mnd gammel, nærmest over natten sluttet jeg å spise mat.

Altså jeg har spist mat, men det var stort sett brødskive jeg spiste - middag har vært og er fortsatt et problem for meg. Opp igjennom årene har jeg utvidet repertoaeret litt heldigvis. Noe av det jeg ikke likte før synes jeg til og med er veldig godt nå, men det trengte en lang og gradvis tilvenning. Fortsatt spiser jeg ikke fisk, sopp, ikke lammekjøtt, ikke grove pølser, masse grønnsaker jeg ikke liker. Og det er fortsatt ikke noe jeg ønsker for meg selv, det er et stort problem å dra bort til folk jeg ikke kjenner så godt. Jeg prøver og har på agendaen å lære meg å like fisk nå, men det har jeg hatt de siste 5 årene, uten at det har kommet særlig ut av det.

Hva vil jeg med dette? Jo si at det kan være en reell følelse barnet sitter med. At det kan være bakenforliggende årsaker kan nok sikkert hende, men jeg tror ikke barnet gjør dette kun for å trasse, til det er det altfor trasig å gå en uke uten mat, for ikke å si to uker.

Candy Darling sa for 15år siden:

Det at han "truer" i forkant KAN bety at han bruker det som maktmiddel, eller det KAN bety at han forteller sin mor om noe han gruer seg skikkelig for eller er fortvilet over. Det er ikke akkurat lett for selv slike flinke mødre som oss på Internettet å vite.

Propella sa for 15år siden:

Det er sjeldent jeg blir sint av noe jeg leser her på FP og her kommer mange forskjellige meninger til uttrykk. Dette innlegget får meg til å se rødt. :forbanna:

Hadde jeg fulgt det du skriver der hadde min gutt blitt alvorlig syk. Han hadde heller ikke begynt å spise etter et par uker. Det du skriver vitner om at du ikke har noen erfaring med barn som er godt over snittet kresne. Når et barn er det så ligger sykdom bak. Å tvinge et barn til å spise på den måten fører kun til større vansker med maten.

Fruktflua sa for 15år siden:

Eh .. Seriøst; Helt på trynet?
Hvis noen er helt på trynet i denne tråden, så må det være det utsagnet du kom med her. Jeg prøvde å hjelpe med egen erfaring, som er MYE større enn det jeg har uttrykt her. Jeg vet hva jeg snakker om når det gjelder barn og mat. Også skal en og annen tulling lire ut av seg sånt piss som (bla) du gjør her nå?! Det tolererer jeg ikke.
Greit at du ikke har sans for mine utsagn i denne tråden, men å falle så dypt å bruke benevninger som "helt på trynet" gjør det rett og slett stokk dum - sorry, men sånn blir det da.

kisha sa for 15år siden:

Jeg har lest tråden og skjønner problemet.
Jeg har ikke noen råd å gi, selv dekorerte jeg maten slik at den så mest mulig innbydende ut. Men Nugattien var god å ha.

Vi skulle spise sammen med en norsk mor og hennes sønn i Benidorm en gang. Denne sønnen - 5 år - hadde samme problem som din. Men fra vi avtalte at vi skule gå ut og spise, hele veien fram til restauranten og under hele måltidet frev mammaen å gnålte om at han skulle spise. Det kostet jo penger å gå på restaurant.
Dette gjorde at vi andre mistet appetitten Jeg fant ut da at jeg aldri skule mase på ungene om mat. Pommes frites er ikke det verste å få i seg.
Lykke til med ferien!

annemede sa for 15år siden:

Jeg har tenkt på dere i natt, og bet merke i at han likte nutramigen tidligere. Kan det være at han liker det fremdeles? I så tilfelle hadde jeg tatt det med til ham, da ville han ha fått i seg en del næringsstoffer og energi i det minste. :vetikke:

safran sa for 15år siden:

Ja, seriøst helt på trynet. Dette innlegget gjør ikke særlig annet enn å forsterke inntrykket mitt. Kalle meg for "tulling" og "stokk dum", jaja. :knegg:

Kinita sa for 15år siden:

Jeg gjentar meg selv igjen, DE MÅ IKKE FØLGE MITT FORSLAG.
Du sier at hadde du fulgt det så hadde gutten din blitt syk, og siden du vet det så regner jeg med at du ikke hadde fulgt rådet. At du som mor har evnen til å se hva som kan passe for dere og hva som absolutt ikke passer for dere!
Mer føler jeg ikke for å si, jeg gidder ikke forsvare mitt ståsted mer her nå

Propella sa for 15år siden:

Kinita, du legger det ikke frem som et råd i ditt første innlegg. Du fremstiller det som fasiten på problemet. Du moderer deg litt i senere men ikke nok synes jeg. Samtidig viser du med dine såkalte råd at du ikke kan mye om denne typen vansker hos barn. Når man gir et råd er vanlig skrive "mitt råd er" eller "jeg mener". Ditt innlegg gir foreldrene skylden for barnets spisevansker. Utrolig dårlig gjort!

Ikke virker det som om du tåler å få kritikk heller. Det er ingen som er pliktig til å følge noens råd fra et forum. Derimot synes jeg at man ikke skal anta så mye som du gjør og svare så bastant.

Dronningen sa for 15år siden:

Det hadde jeg også.
Selv kresne voksne folk gjør lignende på reiser. Tro hvor godt det måtte være for ham å vite at dette var en ikke sak på ferie, ved at mamma og pappa gjør det forutsigbart, trygt og greit.
Når noe er problematisk for et barn er det godt å vite at i alle fall foreldrene tar dem på alvor og forsøker å tilrettelegge innen rimelighetens grenser.

Mat kan være problematisk for både barn og voksne.

Snø sa for 15år siden:

Jeg har ingen erfaring med kresne barn selv, men synes det høres ut som han trenger hjelp til dette med maten. Jeg tror ikke dette er trass :niks:

Ønsker dere god tur og håper maten blir et ikke-problem med medbrakte knekkebrød og pålegg:)

Propella sa for 15år siden:

Så hvordan skal man da forklare at jeg har et altetende barn, et som er liker det meste men ikke alt og et som har store spisevansker? Alle tre har fått lov til å være med å lage mat og velge hva vi skal ha til mat en gang i blandt. Mine barn har fått lov til å delta og jeg har ikke laget noe styr rundt maten heller. Likevel har jeg et barn en ende av skalen, et på motsatt side og et sånn ca i midten. Det er ikke så enkelt.

007 sa for 15år siden:

Vi har hatt med oss mengder med mat på sydenferier, alt fra fiskeboller og knekkebrød til supper og pålegg. Jeg hadde aldri latt ungen min gå uten mat i varmen og i alle fall ikke i flere dager.

Og så ville jeg tatt fatt i problemet etter endt ferie.

Cron sa for 15år siden:

Hei

Jeg vet ikke om du har hørt om denne foreningen, knappenforeningen? Det er en forening for barn med spise og ernæringsproblemer. Alt fra spisevegrere til å være sær eller småspist. De har en hjemmeside www.knappenforeningen.no

Jeg vil ikke komme med så mange tips og råd. Men jeg er selv mamma til en gutt som sluttet helt å spise da han var liten. Og nei han spiste ikke selv om han var aldri så sulten. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med fastlege og bli henvist til et sykhus som har spesialister på spise og ernæringsproblematikk hos barn. Vi har et slikt team her i Stavanger og jeg vet det og er på østlandet. Bruk knappenforeningen ta kontakt med evnt fylkeskontakter der som vil kunne gi deg gode anbefalinger for hvor du skal søke hjelp. Ta deg en tur på sidene og les foreldres egne historier,kanskje finne du noen som sliter med mye av det samme.

Min egen gutt er i dag heldigvis over spisevegringen sin,men han endte opp med tvangsforing via nesesonde og til slutt en knapp på magen som han i dag får mat og medisiner gjennom.

Jeg tror det blir for enkelt å bare la det ruske og gå og satse på at han vil spise om han bare blir sulten nok...for det har han jo bevist at han ikke gjør. Jeg ville tatt med mat til syden og latt gutten få være med i plenleggingsprosessen. Han høres ut som er klok og herlig gutt:-))

Lykke til og fortsett å stå på:-))

Mvh Tone

Skjevo sa for 15år siden:

:nemlig:
Jeg er også medlem av knappenforereningen. Poden var spisevegrer tidligere og det var nummeret før han fikk knapp på magen. Vi tilbrakte 14 dager i syden og han spiste kun to medbrakte bokser med Maxboller på 14 dager. Kun det. Det var en fryktelig ferie. Nå er han heldigvis litt bedre, bl.a. pga mandeloperasjon, men mye er en del av hans personlighet, rett og slett. Jeg anbefaler også profesjonell hjelp. Det er ikke lett å forholde seg rolig og pedagogisk riktig når barnet ditt visner foran øynene dine av mangel på mat.

Lykke til!