Jeg snakket med en fortvilet mor idag. Hun har to barn med fysiske begrensninger. Begge barna på 11 og 14 år har astma. I tillegg har datteren på 14 år antakelig et syndrom slik at hun har kuler på knærne.
På ungdomsskolen kommer jenta dårlig ut. Kroppsøvingslæreren nekter å ta noen hensyn til henne. De driver mye med ballspill og hun får av den grunn problemer siden hun har problemer med beina. Legen har skrevet attest, og den kommunale fysioterapeuten har bedt skolen om å passe på at denne jenta tøyer skikkelig ut etter en gymøkt for å unngå problemer etterpå. Moren til jenta sier at gymlæreren bryr seg ikke. Før jul fikk datteren karakteren 2 og hun har blitt veldig motløs i forhold til gym. Hun gruer seg til hver gymtime. Hun har også dysleksi, så skolen er ikke akkurat noen plass for mestring for henne. Jeg kjenner jenta godt og hun er ei flott jente med mange ressurser. Derfor er det frustrerende at hun skal miste motivasjonen til både gym og andre ting fordi skolen ikke tar ansvar.
Sønnen min har en gymlærer som presser dem og sier at de SKAL gjøre ditt og datt. Det er bra forsåvidt, med tanke på å strekke egne grenser, men ut i fra hva sønnen min sier så går gymlæreren lenger enn som så. Sønnen min (12 år) sier at gymlæreren oppfører seg som en militær.
Da tenker jeg: Hva er det overordnede målet for kroppsøvingsfaget? Er det at alle skal klare det samme og være like, eller at barna skal finne glede i å bruke kroppen?
Jeg syns det burde være slik at barna finner gleden i å leve et sunt liv, der de blir bevisst å ta vare på kroppen sin gjennom fysisk aktivitet. Når gym blir til en pest og en plage, og noe de gruer seg til da er det noe feil.
Jeg vet at gymkarakteren skal ta hensyn til flere ting, ikke bare hva man presterer. Men når man har en fysisk skavank så er det ikke lett å komme opp på karakterskalaen. Jeg syns at holdningene til faget og hvor mye man prøver (innsats) bør vektlegges mer. Jeg kan godt tenke meg at det er vanskelig å sette karakter i dette faget, men å ta fra barna motet i gymmen må være feil, slik jeg kan se det...
Jeg lærte at gymkarakteren skulle være tredelt; en del innsats, en del prestasjon og en del testing i form av skriftlige prøver.
Jeg har også hatt "militante" gymlærere og jeg har aldri fått bedre karakter enn 3. Det er vært fra eks-turnere, som brukte omtrent kun turn i gymmen, til eks-løpere, der vår og høstsemesteret bestod av jogging, coopertest og diverse andre løpetester. Det sier seg selv at man faller utenfor og det uten å ha skavanker.
Jeg ville tatt det opp med rektor. Det finnes nok av gymlærere som ødelegger faget for alle andre enn de som er sportslig flinke og det er synd og skam.
Problemet her er vel at det fins mange inkompetente gymlærere. Ved skolen jeg jobber er gymlæreren en skikkelig kjernekar. Elever som er positive og som har en god INNSATS (etter eget nivå) får stort sett karakteren 4. Det at man prøver er noe en gymlærer vil se.
Det høres ikke ut som at de du nevner tar jobben sin på alvor.
Nå har vel skolen plikt til å sørge for at barna får tilpasset opplæring når de har spesielle behov. Dette bør taes opp med skolens ledelse.
Nå kan ikke jeg opplæringsplanen for gymfaget, men det er vel der som andre steder prestasjonskrav. Det går allikevel an å be skolen om, med bakgrunn i jentas spesielle situasjon, at hun for eksempel blir fritatt for å få karakter i gym. Deltatt/ikke deltatt burde kunne gå. I hvert fall vet jeg at det ble praktisert slik når det forelå spesielle omstendigheter den gang jeg gikk på skolen, for hundre år siden.
De tar nok jobben sin på alvor, men de har sine ting som de liker å drive med. De klarer ikke å kjøre noe særlig tilpasset. Jeg syns de har fokus på feil sted: prestasjon.
FOF: kroppsøving kan man ikke få fritak fra, hvis man ikke er lam fra halsen og ned eller noe slikt. Det har vært endringer der siden vi gikk på skolen!
Klart man må ha tilpasset opplæring. Vi hadde ei gravid jente, hun gikk stort sett tur i gymtimen. Hun fikk sikkert ikke en strålende karakter men hvertfall 3.
Med legeattest går det an å få fritak, i hvertfall på videregående. Det burde jo være det samme for ungdomsskolen.
Jeg kjenner til en helt konkret tilfelle der en temmelig normal jente fikk ordnet seg fritak under forutsetning at hun fulgte et eget opplegg utenom skoletid. Hennes opplegg var ridning pluss noe trening på apparater. Også der var det en ballspillgal gymlærer som var en del av grunnen.
Jeg synes det er stupende idiotisk at det skal være karakterer i gym. Fordi de som virkelig trenger å finne en aktivitet de kan trives med, uansett alltid vil få svært middelmådige karakterer, mens de som får toppkarakterer allerede har funnet en slik aktivitet for lengst. Så vidt jeg kan forstå, er faget der for å få ungene til å bevege seg i en stillesittende hverdag. Da bør det ikke være lagt opp sånn at halvparten av elevene blir demotiverte og trassige skulkere.
Men nå sier sidemannen: " tenk på alle de guttene som bare var gode i gym.. skulle ikke de få karakter for det de var gode i"? - "Og alle de demotiverte og trassige skulkerne ville mistet det siste snev av motivasjon for å holde seg i form"...
Huff, jeg husker med gru gymtimene fra 1. klasse og ut videregående. Jeg tror faktisk ikke jeg overdriver da jeg sier at det var 90% ballspill vi drev med. Men det er klart, det er lettvint for læreren å be elevene dele seg opp i to lag og finne en fotball. :mad: Det hendte vi spurte om vi kunne få variere litt med dans, tennis, aerobic, styrketrening osv, men stort sett ble svaret nei. De fleste guttene var veldig fornøyde med ordningen, og protesterte vilt på å forandre timene noe. Det burde finnes regler rundt dette som sikret at gymtimene ble varierte, og at alle barna skulle få i alle fall noen timer med en aktivitet de likte.
Det irriterer meg at mange gymlærere fortsatt tror at ballspill er veien til saligheten.
Å gi noen karakteren 2 i gym hadde jeg gjort om eleven sjelden eller aldri hadde gymtøy med slik hat h*n kunne delta, var mye borte og viste liten eller ingen vilje til å gjennomføre noe som helst av de vi skulle gjøre.
Jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg forfattet faktisk et lignende innlegg ista, men klarte å lukke vinduet med et feilklikk og gadd ikke skrive på nytt. Nå kan jeg bare signere deg, så kjekt. :D
det er desverre sån at mange lærere ikke tar hensyn. Jeg fikk 2 i gym noen semester fordi jeg ikke klarte å følge med på samme måte som de andre.. Turn måtte jeg gi meg på fordi lærern nektet å frita meg fra de delene hvor det handlet om hender i gulvet, havnet opp med senebetennelse hele tiden.
Det er utrolig demotiverende å hele tiden bli presset til noe du ikke klarer, foran hele klassen med mange flink elever som nesten gjør narr av deg. Det fører til skulking og enda dårligere prestasjon enn hva man kunne klart..
Jeg elsker søvmming og klarte å redde meg inn på det på ungdomskolen til dels.. men følte av og til at det ikke hadde noe å si at jeg var nest best i svømming fordi jeg var dårlig i ballspill.
Gym er mareritt jeg levde gjennom i alle år.. på høyskolen ble det gøy :D da lekte vi barneleker.
men det er sån at man skal gi 1 del av karakteren til skriftlige prøver som hun da sikkert ikke gjør så bra på fordi hun sliter med det skriftlige.. og så er det en del for prestasjon og ferdigheter, som hun igjen sliter med.. og så er det innsats som blir ødelagt fordi hun blir demotivert av at hun ikke får til de 2 andre delene :(
Gym er vel det eneste faget der forutsetningene skal tas med i betraktning, altså der eleven ikke har individuell opplæringsplan? Så dette hørtes ikke greit ut nei.
Jeg var glad i sport og spill som mindre, den gangen for hundre år siden da barn var ute og lekte hele dagen og ikke bare satt inne og så på TV eller spilte data. :knegg: Men var likevel lite begeistret for gymtimene, og det får alle de elendige gymlærerne jeg har hatt oppigjennom ta skylden for. Noen militante, som arrangerte linjegymnastikk(!) og beinharde, gammeldagse styrkeøvelser til blodsmaken meldte seg, noen ballsportentusiaster som kun arrangerte fotball- eller håndballkamper hver bidige gang, og noen gymnastikkfriker som sørget for at både den ene og den andre vrikket og forstuet tomler og ankler i tapre forsøk på å mestre disse skrekkinngytende gymnastikkapparatene uten nevneverdig (og nødvendig) forkunnskap. For ikke å snakke om disse som ville gi oss konkurranseinstinkt, og derfor arrangerte alskens løpetester og kastekonkurranser, så man virkelig fikk skilt klinten fra hveten. Jeg var stort sett ikke hvete :hehehe:, men likevel glad i trening og idrett, og når jeg tenker tilbake syns det er synd at gymtimene i hovedsak ble noe negativt på grunn av disse lite fleksible gymlærerne. :nemlig:
Dette har jeg diskutert mange ganger med mange lærere. Jeg er gymlærer selv, heldigvis på barneskolen så jeg slipper å sette karakterer.
Gym må få lov å være et fag på lik linje med matte og norsk, alle mestrer ikke det like godt heller og oppnår ikke de beste karakterene. De som er gode i gym, mestrer de øvelser som gjøres er blide, positive og hjelper de andre bør bli belønnet med en god karakter.
Elever med spesiell behov bør få tilrettelagt undervisningen, men jeg mener det blir feil at de, fordi de har et behov, skal få en bedre karakter enn elever som faktisk klarer mer.
Er man dyslektiker oppnår man ikke best karakter i norsk, men man skal få undervisning på sitt nivå, slik at hver enkelt elev skal klare å gjøre sitt beste.
Det kan ikke bli slik at man oppnår gode karakterer fordi man gjør sitt beste når man faktisk ikke oppnår det man skal. Dette gjelder i alle fag.
Jeg skjønner frustrasjonen til foreldre og elever som sliter i et eller annet fag. alle har krav på individuel opplæring, det gjelder i alle fag, men alle har ikke krav på gode karakterer.
Når det gjelder variasjon i gymtimer bør dere som foreldre lese kunnskapsløftet, der står alle målene som barnet skal nå. Hvis læreren bare driver med ballspill klarer man ikke nå alle målene. Konfronter læreren med dette og be om en begrunnelse hvis dere mener det ikke drives undervisning innenfor planen.
Dette ble langt og jeg høres litt streng ut ser jeg når jeg leser igjennom, jeg er nok ikke så streng, men dette mener jeg.
Jeg er enig i alt du skriver, men må likevel påpeke at en toer er en veldig dårlig karakter, og man skal knapt møte opp for å få 2 i gym (jeg har kun gitt toere til de som har stor fravær, eller som ikke gidder i gym). Men at man ikke kan få bedre karakterer på grunn av sine vansker er jeg enig i. Elevene skal jo ikke måles opp mot sitt beste, men mot mål.
Jeg skjønner tankegangen og er med på den ut i fra slik det fungerer nå.
MEN hvorfor har man gym? Jeg vil tro at det overordnede målet er at elevene skal få fysisk fostring og en positiv holdning til å være i bevegelse. Derfor burde karakterer i gym fjernes. Fokusen blir helt feil når det skal settes karakterer. Grunnen til at jeg mener det er: Gym er et fag der de fleste kan oppleve mestring på en eller annen måte. Da er det synd at de slås i hodet med en toer i karakter fordi de etterhvert blir motløse og gir opp. Og ikke minst at læreren ikke legger til rette for de ulike elevenes forutsetninger.
Gym MÅ være et mestringsfag for de fleste, men da må det være variasjon i metodene man bruker, mener jeg :rolleyes: For da kan man inkludere flest mulig i å delta. Mange kan holde ut å spille håndball en gang i blant, hvis de er friske, men når håndball er det som rår hver gymtime omtrent da blir det uholdbart. Det er min erfaring fra mine skoledager. Jeg hadde mange i klassen som spilte håndball. Det ble mye håndballspill. Jeg ble alltid sist når det skulle velges lag. Ikke noe rart. Jeg var redd ballen. De som spilte håndball til vanlig kjeftet oss andre ned fordi vi ikke kunne regler og var pysete. Hver gymtime var pyton.
Hadde læreren satt i gang med Aerobic, dans, turn osv. Da hadde jeg vært med. Jeg elsket turn, dans og Aerobic.
Den tanken du har om gym har jeg om alle fag, dog tror jeg ikke at å fjerne karakteren i noen av dem er løsningen. Alle har noen fag de mestrer og noen de ikke mestrer. Om vi fjerner gymkarakteren er det noen som vil lide under det og kanskje aldri føle mestring.
Husker med gru gymtimene på skolen. Derimot virket det som et veldig bedagelig yrke å være gymlærer. Tenk å bare stå der å si "i dag skal vi ha hjørnefotball" og blåse av og til i ei fløyte. :snill:
Gymlæreren jeg hadde en periode på ungdomsskolen kan jeg gi bort gratis. Husker jeg til jul fikk beskjed om at jeg måtte stå på, ellers ville jeg gå ned en karakter. Jada, jeg skulle likt å se hun lærern delta i de timene med en tjukt plastkorsett rundt ryggen pga skoliose. :himle:
Uten at jeg vet begrunnelsen for denne 2 ern, så er jeg enig i at det er en dårlig karakter.
Selv var jeg aktiv fotballspiller og alpinist da jeg gikk på idrettslinja. Der var det så mange sterke elever at jeg endte opp med en 3 er i kroppsøving. Hadde jeg gått allmenfag ville jeg nok lett ha fått en 5 er. Det er også veldig frustrerende, men jeg tror det er vanskelig for læreren i en klasse og ikke sammenligne elever.
I dette spesielle tilfelle ville jeg ha bedt om et møte med læreren og bedt han/henne redegjøre for hva som ligger bak karakteren. Det kan godt hende det ligger en god begrunnelse der, hvis ikke er det stor sannsynslighet for at karakteren blir justert. Ta samtidig opp problemene og finn ut i fellesskap hva man kan jobbe med og hvilken tilrettelegging eleven bør få.
Et tips er å ikke gå for hardt ut mot læreren, men vær ærlig på hvordan dette føles for elev og foreldre. Hvis læreren avviser et slikt møte ville jeg tatt det opp med rektor og bedt om et møte med han/henne og gymlæreren.
Ut fra problemstillingen så vil jeg kansje tro at det ikke er karakteren i seg selv som er hovedproblemet, men at jenta ikke trives i gymtimene fordi hun ikke får den tilrettelagte undervisningen det høres ut som om hun har krav på.
Det er fort gjort å være enig i at det er fryktelig dårlig gjort at hun har så dårlig karakter.
Men etter 8 år som lærer, vet jeg at det som regel finnes en annen side av saken også. Det er klart det skal taes hensyn til både astma og dårlige knær. Men samtidig skal eleven være villig og positivt innstilt til alternative øvelser og faget generelt. Nå sier jeg IKKE at dette gjelder hun du snakker om, men veldig mange jenter på ungdomsskolen er veldig lite villige til å yte noe i gymtimene, og veldig snare til å skylde på både det ene og det andre for å slippe alt som lukter av anstrengelse. Det er ganske mange jenter i den alderen som burde vært sendt til legen for å ha mensen hver eneste uke, f.eks....
Karakteren i kroppsøving er 3-delt, der elevens mestring, innsats, samarbeidsevne og kunnskap i faget vurderes.
Ved karaktersetting anbefales omtrent følgende vekting:
Innsats og samarbeid - 40 %
Mestring (ferdighet og kreativitet) - 40 %
Kunnskap - 20 %
Innsats og samarbeid vil si innstilling til faget, hvordan de kommuniserer med både medelever og lærer (f.eks om de oppmuntrer de som ikke er så gode i fotball, at de sentrer med alle osv), holde seg til regler (sosiale og spilleregler), vise selvstendighet, være positiv til aktiviteter de ikke liker, rydde opp, ta ansvar osv
Mestring vil si de konkrete prestasjonene innen de ulike feltene, personlig framgang, rett bruk av kroppen i ulike aktiviteter, evne til å lage egne opplegg, egne øvelser (f.eks lage egen dans) osv
Kunnskap kan inneholde skriftlige tester, men det trengs ikke. Kunnskapen skal vises i samtale med lærer, brukes aktivt ved å lage opplegg for timer/aktiviteter, treningslære (regler i ulike idretter, lære om kropp, trening, helse osv).
Det skal taes hensyn til fysiske forutsetninger ved at elevene kan få utføre andre øvelser enn de andre, eller gjennom avtaler med lærer om hvor hardt de skal presse seg osv.
En elev med astma kan f.eks få testet sin utholdenhet ved svømming istedenfor jogging. En elev med lammelser i bena kan f.eks testes i volleyball ved å sittevolleyball og serveteknikk.
Uansett hvem som skal mestre hva og i hvilket fag; er det ikke opp til læreren å få med seg alle elevene, å fremheve deres kunnskaper, følge opp individet samt felleskapet og sette positiv læring i fokus? Det snakkes høyt om differensiering. Hvor er den i gymmen? Hvorfor kan ikke feite ola på 120 kilo få et annet opplegg enn sprint, som passer bedre for den raske Petter på 50 kilo? Det differensieres da i norsk, matte, engelsk osv; hvorfor ikke i gym?
Når det gjelder spørsmålet om hvorfor vi har gym så er det nok litt mer innviklet å svare på.
Det er viktig å bruke kroppen, sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det gunstig at barn beveger seg. Barn med god koordinasjon gjør det også bedre i andre fag.
Kroppen er en del av mennesket- alt må aktiviseres, ikke bare hjernen. Mestring er bra for selvfølelsen. Barn som kansje ikke gjør det så bra i andre fag kan hevde seg her.
Svømming som er en del av kroppsøvingsfaget kan i enkelte situasjoner redde liv.
I en ellers stillesittende hverdag er en gymtime ofte et godt avbrekk, en får energi av å bevege seg.
Du får muligheten til å tøye dine egne kroppslige grrenser.
For min egen del ville jeg stillt de samme spørsmålene som du stiller om musikfaget. Jeg skjønnte ikke vitsen da jeg selv var elev og jeg sliter litt med å se vitsen som voksen-selv om jeg har lært meg begrunnelsene. Jeg kan ikke noter, kan ikke synge og spiller ingen instrumenter. Jeg reddet inn en g på ungdomskolen fordi jeg kunne pugge meg til musikhistorien.
Vi har alle forskjellige evner og det er viktig at grunnskolen spenner over alle disse områdene. En vet ikke hvem som skal bli hva. Noen blir fotballproffer eller trenere, andre blir operasanger eller jazzpianist. Det er ikke alle som ender opp med en allmenutdannelse videre, derfor er det viktig at alle disse fagene er med.
Du har ikke helt rett, Sitron.
De med dysleksi må ha heldagsprøve, uansett.
De med dyskalkuli slipper ikke matte.
Ola på 120 kg kommer sikkert til å knuse Petter på 50 kg i rugby, og jeg tror nesten det er mer skadelig enn at han blir knust av Petter på 60 meter....
Ikke rett? Selvsagt har jeg rett. indivitets behov skal tas hensyn til i læringsituasjonen. Smarte Rolf får hardere oppgaver i matten, fordi han er smartere enn alle de andre når det gjelder matte. Språksvake Espen får lettere tekster i engelsk og slipper å lese høyt, fordi han skal ha glede av å lære det han har forutsetninger for å lære, ikke presses til noe han ikke kan, som igjen kanskje fører til at han ikke engang gidder å møte opp.
Dessuten er det da aldeles ikke snakk om å knuse noen som helst i verken det ene eller det andre, men at INDIVIDET får tilrettelagt undervisning, slik de har krav på. Om massene kan følge et generelt opplegg helt fint, så betyr ikke det at de som faller utenfor skal det.
Det differensieres i gym også, men veldig ofte skjer dette av seg selv. Er øvelsen og løpe en sprint distanse klarer som regel alle dette, men de bruker ulik tid. Skal en svømme i 10 minutter så kommer en ikke like langt, men alle svømmer (er man ikke svømmedyktig har man selvfølgelig et annet opplegg).
Jeg har hatt en svaksynt elev i min gymklasse som har deltatt på nesten alt de andre har gjort. De gangene vi gjorde noe han ikke kunne mestre pga synet så gjorde han andre ting. Men han fikk alltid velge selv om han ville prøve å være med eller ikke. Vi brukte f.eks orange fotball for at han skulle klare å se den.
Synes du sier mye fornuftig, Chara. Jeg var elendig i gym og strevde livet av meg for å klare å unngå å drukne eller få ørene gørrfulle av vann i svømmetimene, grudde meg i ukesvis til Cooperstest og ALLTID ble valgt nest sist når elever skulle velge lag (er ikke det ganske grusom måte egentlig? Vi gjorde da aldri det i norsktimene - "nå kan Lisbeth være førstevelger til gruppearbeidpartner" liksom). Men synes likevel aldri at det var det minste rart at andre fikk knallkarakterer; de var jo beviselig mye mer sportslige enn meg.
Heldigvis hadde jeg allsidige og reflekterte lærere og klarte til og med å karre til meg en 5-er på videregående takket være intensiv dansetrening og ekstrempugging av kroppsøvingsboken (ja, vi hadde skriftlig pensum i gym i gamle dager også :knegg:).
Nei, klart ikke. Jeg sier ikke at en som er faglig svak skal få like gode karakterer som en som har hardere oppgaver og klarer dem godt. MEN; en som er faglig svak til oppleve mestring og dermed gjerne få en større glede for faget, enn om de presser til oppgaver de overhodet ikke mestrer. Slik som i gym. Når man dreper gleden over et fag, fjerner man også innsatsvilje. Ergo vil disse 40% i mestring som man gjerne ikke takler i det hele tatt, ofte føre til at de resterende 60% også synker og man får dermed en dårligere karakter enn om læreren hadde tatt hensyn til individet.
Å fjerne karakteren i kroppsøving er ikke veien å gå. Hva er forskjellen på å være dårlig i gym og være dårlig i matte? Sånn bortsett fra at arbeidsgivere sjelden lar være å ansette folk grunnet en toer i gym?
Jeg mener gym er vesensforskjellig fra de andre fagene. Det er der etter min mening primært for å gi hardt tiltrengt mosjon, og særlig til dem som trenger det mest, altså de som ikke driver med idrett utenfor skolen. (Hvis det ikke er sånn, BURDE det være sånn!) Da bør det også legges veldig vekt på å lage treningsplaner som passer hver enkelt, og som kan inspirere til videre aktivitet. Ikke pokker om karaktersetting og utsiktene til en sterk treer hvis man tar riktig godt i, virker på den måten.
Går skole nå for å fullføre utdannelsen og jeg synes min gymlærer er skikkelig militant. Så jeg skjønner så absolutt problemstillingen. Jeg har enda bekkenløsningsproblemer, og har derfor heldigvis fritak fra praktisk, men har henne enda i teori. Og hun er oppstanasig, tror hun er mye bedre og forventer at alle, og da menes jeg absolutt alle skal være toppidrettsutøvere. Uansett hvor mye man enn prøver, er det ikke godt nok og man sitter igjen med elendige karakterer. Dere som foreldre må bare slå hardt mot hardt. Men skolene (ikke alle) bruker beskytte lærerne sine. Her i byen har jeg opplevd elever som har vært utsatt for antasting, vold, forskjellsbehandlig osv. Og uansett hvor mye dem prøver å få fjernet disse lærerne skjer det ingenting. Det er en vond sirkel som bare utsetter barna for mye vondt.
Føler vel at det blir litt generaliserende å si at kroppsøvingslærere ikke tar hensyn til individet. Jeg tar ihvertfall like mange individuelle hensyn i gym som i andre fag.
En dårlig lærerer er nok en dårlig lærer uannsett hvilket fag det er. Har man dårlig erfaring fra gym selv så farger det kansje synet på all gymundervisning.
Enig i det. Derfor skal også mestringsbiten inneholde noe om personlig framgang. Det har ihvertfall vi på min jobb vektlagt ganske sterkt -særlig da for de som i utgangspunktet er svake i gym.
Jepp. Jeg jobbet beinhardt for å få en treer i matte. Jeg tok til og med matte i valgfag. Jeg ble hele tiden godt fulgt opp i matten. Hadde jeg ikke blitt "heiet" videre av læreren, så hadde jeg neppe giddet ta de tiltakene som var nødvendige for å redde karakteren.
Nei, det tror jeg absolutt ikke. Og jeg mener helt klart at karakterbruk på lavere trinn i skolen generelt er en ting som kan diskuteres. Men jeg mener at gymfaget bør handle om forebyggende helse, ikke om prestasjon. Det er ingen andre skolefag (unntatt kanskje heimkunnskap) som dreier seg om forebyggende helse. Derfor bør faget også stå i en særstilling. F.eks. kunne man valgt karaktersetting om man var opptatt av å komme inn på en idrettslinje e.l.
(Jeg innser naturligvis at standpunktet mitt er mer enn litt farget av at jeg hatet gym som pesten og var veldig sterk i alle andre fag. :knegg: )
Og det er nettopp dette, som jeg i egen erfaring fra tre gymlærere, har opplevd som ikke-eksisterende. Og man hører slike historier temmelig ofte. Derfor vil jeg våge å påstå at det trengs en oppvask innenfor gymfaget.
Husker i barneskolen at vi måtte hoppe bukk i sirkel - dvs over hverandres rygg. Jeg hoppet over naboen, og stilte meg så foroverlent og lot nestemann hoppe over meg etc.
Jeg var et hode høyere enn de fleste, tidlig utviklet og nokså tung. Enorm synes jeg selv (bare tull), og den nedverdigende følelsen av å skulle lene seg på og svinge seg over en bitteliten klassekamerat-fis som stønnet av frykt når du nærmet deg og knakk sammen under vekten din... den kan jeg kjenne ennå!
Tja. Det som trengs er vel kanskje ikke en oppvask, men et litt sterkere fokus på å lage nasjonale retningslinjer for vurdering i ALLE fag. Sånn som det er nå, er det veldig mye flott snakk og fjonge mål, men svært lite konkret man kan støtte seg til når det kommer til vurdering.
Jeg signerer bare Magica. Inkompetente lærere kan ødelegge nesten ethvert fag. Kanske føles det litt bedre for eleven å ha en drittlærer i matematikk fordi da blir ikke den manglende mestringen så åpenbar. Jeg har hatt min dose at skrudde gymlærere, men jeg har også hatt noen skikkelig flinke.
Takker og bukker.
Dette er en av de mest matnyttige diskusjonene jeg har deltatt i på lenge.
Noen har hatt veldig mange dårlige gymlærere. Jeg lurer litt på om det er fordi en i utgangspunktet ikke liker faget. Man blir jo ikke spesiellt gla i en som ber deg løpe i 12 minutter hvis du hater å løpe. Jeg har hatt mange gymlærere selv, ingen av de har vært dårlig, en var kansje litt lat og en annen en anelse sprø, men faglig dyktig har alle vært og gymtimene mine oppgjennom har vært både varierende, utfordrene og morsomme. Kansje lettere å bli gla i en lærer som ber deg løpe i 12 minutter, når alt du vil er å slå rekorden din fra forrige gang.
Hadde man blitt bedt om å løpe i 12 min, for så å ha annet faglig opplegg, hadde det vært greit. Men når man må løpe de 12 min en gang pr mnd, pluss diverse andre løperunder, hver bidige vår og høst, da blir man en smule fiendtlig innstilt til faget når man ikke liker å løpe i utgangspunktet.
Jeg hadde en militant prestasjonsorientert gymlærer, og en ankel som ikke virket noe særlig. Jeg fikk en nyyyyydelig legeerklæring på at jeg bare skulle ha "deltatt" i gym. Dvs. at jeg MÅTTE delta, og jeg måtte stå på de skriftlige prøvene. Det ble da ikke regnet med i snittet etter fullført vgs. Jeg hadde mye egentrening, førte treningsdagbok som ble godkjent av læreren.
Men mener du seriøst at du kan sammenligne de teoretiske fagene med gym? Å oppnå det man skal i gym, hva betyr det da? I mitt hode handler gym i skolen om helt andre ting enn det de teoretiske fagene gjør. De teoretiske fagene handler om å gi kunnskap og et grunnlag for videre utdannelse/jobb, mens gym burde handle om å gi barna en glede over å være fysiske aktive. Fysisk aktivitet er noe vi trenger, det er viktig i et samfunn hvor vi stadig hører på nyhetene at vi blir tjukkere og tjukkere og mindre og mindre fysiske aktive. Jeg tror individuelle hensyn og tilrettelegging er kjempe viktig i gymen, den bør være lystbetont og den bør bidra til at barn og ungdom får innarbeidet det å være fysisk aktiv som en god vane, som noe de trives med.
Jeg ble selv direkte traumatisert av gymen, og først i en alder av 35 år har jeg klart å forsere mine barrierer mot fysisk aktivitet. En ting er alle tårene, alle de nedverdigende opplevelsene og all mobbingen jeg opplevde, men noe av det mest triste med det er vel at jeg var den eleven i klassen som mest av alt trengte å lære meg å like fysisk aktivitet. Jeg har alltid vært veldig overvektig og trening er kjempe viktig for helsa mi, men jeg ble bare opplært til å hate all fysisk bevegelse. Husker jeg som lita jente elsket å være med på fotball, jeg syntes turn var kjempe gøy og jeg stortrivdes i vannet. Men allerde i første klasse oppdaget jeg at det ikke var nok at jeg likte dette, jeg måtte også klare det de andre klarte (om det så innebar at læreren måtte løfte meg over bukken og kaste meg ned i tjukkasen på andre siden når jeg selv var for tung i rumpa til å klare å hoppe opp på bukken). Jeg måtte og finne meg i høylydte protester og sukk fra mine medelever som var på det laget som måtte ha med den jenta som alltid stod igjen til slutt da lagene skulle velges. Jeg skjønte dem jeg, de hadde jo allerde tapt stafetten på forhånd..
Jeg synes gym og fysisk aktivitet i altfor stor grad legges opp på en konkurransebasert måte hvor man ender opp med tapere og vinnere og hvor taperne gjerne er de som nettopp trenger å bli lært gleden ved fysisk aktivitet aller mest (som Tinetoff sier: de flinke har allerede funnet noe de liker å holde på med..). Karakterer i gym bidrar i enda større grad til å forsterke dette og jeg synes det er noe stort tull å si at det må være karakter i gym siden det er det i de teoretiske fagene. Det er ikke samme sak, og fagene har ikke samme formål sett på lang sikt.
Jeg synes at ut i fra den argumentasjonen du har at gym burde være et fag av typen deltatt/godkjent, og det er jeg enig med deg i. Når det en gang er karakterer så er jeg enig i at prestasjonene må telle.
En annen ting (som egentlig er en digresjon) er at med de problemene som er i dag mhp overvekt er jeg 110% sikker på at gymfaget blir å forandre seg - men akkurat hvordan blir spennende å se.
Ja vi har stått side ved side i slike diskusjoner før vi :fnise:
Fint å være her og :klemme: Det demret for meg i går at glanstiden på SM straks er over, og SG er jeg jo ferdig med for alltid, så da måtte jeg sjekke ut dette alternativet til NM som alle snakker så varmt om :jupp: Fant jo mange kjente nick er jo!
Jo, men hvordan måler du prestasjoner i et fag som gym? Hvis de måles på den måten at man skal ha en progresjon og en framgang utfra sitt eget individuelle utgangspunkt, så er jeg enig, men hvis de måles utfra hvor fort du springer 60-meter'n så er jeg uenig.
Det er jeg spent på også, håper min datter får mer glede av gymfaget enn det jeg fikk (skjønt det skal lite til da :knegg: )
Jeg synes ikke det virker vanskelig å måle prestasjoner i gym. Hvem hopper høyest, kaster lengst og løper raskest. Det er jo det samme som i andre fag: Hvem har færrest skrivefeil, hvem formulerer seg best, hvem fikk flest rette svar på matteprøven. Selvfølgelig kan man argumentere med at det er poengløst å gi karakterer i gym, og det er OK, men når man først gir karakterer bør det gjøres på samme måte som i andre fag. Jeg er åpen for en diskusjon om karakterer bør settes på en annen måte, men da må de etter min mening settes på samme måte i alle fag.
Søsteren min er lærer og hun ler av meg når jeg kommer med slike eksempler som dette med å bli valgt sist osv. Hun sier at i dag så skal ikke elevene velge lag selv, helt forhistorisk mener hun. :)
Og det er det jeg er så uenig i. Godt mulig karaktersettingen i teoretiske fag også er avleggs, det har jeg ikke tenkt så mye på, men jeg mener at det burde være forskjell på gym og de teoretiske fagene. Selvsagt kan gym også være en del av noens grunnlag for en videre utdannelse og sånn sett kan en karakter bety noe, men generelt sett synes jeg gym burde handle om å lære barn og ungdom gleden ved fysisk aktivitet og ikke minst om å plante ideen om at forebygging er bedre enn reparasjon. Og til det formålet mener jeg karakterer er udugelige.
Jeg har jobbet med forebygging i mange år nå, og det å lære en gammel hund å sitte er nærmest umulig. Barn er derimot mye lettere å forme og mye mer lydhøre, så det å få de til å se nytten og gleden ved fysisk aktivitet synes jeg faktisk burde være en stor samfunnssak. I kveld diskuterte de igjen på NRK hvor tjukke og stillesittende vi nordmenn har blitt. Men jeg synes det er helt poengløst å fokusere på problemet og hvorfor det har oppstått, man må heller fokusere på hva man gjør med det. Og da tror jeg vi må starte allerede i skolen :jupp:
fortsatt engasjert
PS! Fint å høre at det nå er lærerne som deler inn i lag...
Vel, når jeg ser den setningen du siterer er det vel ikke så merkelig. Dette var dårlig formulert fra min side. :flau: Jeg var litt trett i går.
Det jeg mente å poengtere er: Dette er to forskjellige diskusjoner. Jeg oppfatter deg dithen at du ønsker å argumentere for at det ikke settes karakterer i gym i det hele tatt. Der er jeg helt enig med deg. De som har behov for kroppslige prestasjoner i yrket (feks politiet har fysisk krav) kan ha egne prøver før opptak. Det samme gjelder idrettshøyskoler ol Den delene er vi helt enige i. Jeg ser ikke noe problem med at man har enkelte fag med karakterer (mattematikk, norsk ol) og enkelte fag med bestått/deltatt (gym, forming, husstell. Ja husstell eksisterer vel ikke lengre. :p )
Det som jeg sier er at hvis man skal ha karakterer i gym så bør den karakteren settes på samme måte som andre karakterer - ellers er det ikke noe poeng i å ha karakterer. Og dette er en egen diskusjon. Hvis vi skal ha karakterer i gym, hva skal vektlegges for å gi en god karakter? Og jeg synes det blir litt forvirrende at jeg opplever det som om du argumenterer for hvordan karakterene skal settes, når du egentlig mener at det ikke skal være noen karakterer. Jeg tror egentlig vi er helt enige hvis vi holder de to diskusjonene adskilt. :)
Angående dette med hvordan gymmen oppleves tror jeg har mer med andre ting enn akkurat karakteren. For meg var gymmen et lite hyggelig fag, men jeg kan ikke si at det var karakteren som gjorde det lite hyggelig. Grunnene til at jeg mislikte gym var: Dette med utsilings- og utstillings-faktoren: Valgt til slutt, stønning fra medelever når de måtte være på lag med en, kommentarer hvis (når!!) man gjorde en tabbe osv Jeg kan ikke si at jeg opplevde selve karakteren som ille.
Karakter i gym eller ikke.
Som sagt tidligere er jeg glad for å jobbe i barneskolen slik at jeg ikke trenger å sette disse karakterene.
Skal vi fjerne karakteren i gym må vi også fjerne karakteren i kunst og håndtverk, musikk, heimkunskap. Da står vi igjen med de teoretiske fagene som matte, norsk, språk, naturfag og samfunsfag. Hvordan skal da opptakene til vidergående være. Basert på karakterer blir jo litt feil hvis en søker seg til en musikklinje, idrettslinje eller snekkerlinja.
Alle er ikke teoretikere så jeg tror vi hadde skapt større forskjeller hvis vi kuttet ut karakterer i disse fagene.
Jeg lar heller ikke elevene velge lag selv, det tror jeg er veldig ut.
Det som forvirrer meg litt er at gym liksom ikke er et fag. Det må jeg bare få poengtere at det er. Det finnes mennesker med doktorgrader innenfor dette faget. Det stilles prestasjonskrav i skolen spesiellt etter innføringen av kunnskapsløftet. Så lenge gym er et fag i skolen må det stilles krav her også.
Man kan jo diskutere om faget burde tas ut. Kansje det ikke er skolens oppgave å passe på at barn beveger seg. Jeg som forelder ser på det som min oppgave at barna mine er aktive, den aktiviteten en får igjenom en gymtime i uka er i alle tilfelle for liten.
Så lenge gym blir sett på som mosjon så skjønner jeg alle argumentene for å fjerne karakteren, men jeg mener det er et fag på lik linjemed hvilket som helst annet fag i skolen. Derfor karakter og prestasjonskrav.
Og da vil man jo bare stå igjen med en skole hvor de som er sterke teoretisk kan hevde seg. Det blir fryktelig feil for meg i alle fall. Og når jeg ser lykken hos de som ikke er sterke teoretisk som glatt får fem i både mat og helse og kunst og håndverk så tror jeg at vi vil få en fattigere skole med å fjerne karaktene i disse fagene.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
