Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Noen ungdommer er tøffe (VG)


#2

Fluke sa for siden:

Jeg ville foretrukket en dataspillende fjortenåring ... :hønemor:


#3

Tinka sa for siden:

Godt at alle har forskjellige interesser, tøff gutt.


#4

gullet sa for siden:

Helt enig!


#5

Kirsebær sa for siden:

Slik ungdom gjør meg glad!

Håper jeg oppdrar poden til å bli en selvsikker, selvstendig fyr som det er litt guts i!


#6

Kirsebær sa for siden:

Hvorfor det?

Pappan var jo med i båt bak, og jeg regner med gutten er rimelig sjø/båtvant når han legger ut på en slik tur.


#7

Fluke sa for siden:

Fordi jeg sannsynligvis hadde vært så redd at jeg ikke hadde overlevd det (med mindre det var meg selv som var i båten bak). :skikkelig hønemor:

#8

Harriet Vane sa for siden:

Riktignok fikk jeg litt panikk da jeg mistet Lille på IKEA i dag, men jeg ville syntes hun var kjempetøff og modig om hun hadde villet det!

Han var jamen tøff!


#9

kisha sa for siden:

Dataspill er nok tryggest,ja. Tenk hva de kan finne på med ekstremsport; kjøre ned bratte fjell, hopping, fallskjermhopping, basehopping og jeg vet ikke hva.
Men tøff er han uansett.


#10

Nenne sa for siden:

Det er virkelig ingen liten prestasjon. :)


#11

Kirsebær sa for siden:

Jeg ønsker faktisk ikke alltid trygt for Poden.
Jeg ønsker spenning og adrenalin også.

Om han vil drive med håndarbeid og sjakk så er det selvfølgelig helt greit, men jeg kommer kanskje til å prøve å få han interessert i noe med litt mer futt og fart. (Nå er han bare 1 1/2 ennå da...)

:lever igjennom sønnen min:


#12

Harriet Vane sa for siden:

Jeg har drevet med litt av hvert. :mhmm:

Breklatring, rafting, slalåm, seiling, lange fjellturer med og uten ski, rast gjennom skogen ved bratte juv på sykkel, ridd uten hjelm osv. Det er HERLIG! Jeg er litt flau for det med å ha ridd så mye uten hjelm, men DET ER SÅ KULT! :hyper:

Det er deilig å kjenne adrenalinet pumpe når man forsøker å rette opp seilbåten i kraftig vind, når man prøver seg på et høyt naturlig hinder i skogen. nå man setter utfor en bratt bakke eller virkelig må dra til for å komme over bresprekken. Jeg unner Lille de opplevelsene. Med hjelm. Også kan man gjøre seg deilig fortjent til å være sofapotet etterpå.


#13

Lille Blink sa for siden:

Jøss, det er noe faren kan skryte av i laaaang tid:tilber:


#14

kisha sa for siden:

:tilber: Madam Mim. Hun er tøff.

(skulle si det tidligere, men vi har vært uten internett til nå).


#15

Harriet Vane sa for siden:

Takk :rødme: Er mer lat enn tøff om dagen, men skal prøve å sette i gang med mer actionfylte aktiviteter etterhvert som Lille blir større.


#16

jane sa for siden:

Jeg synes mange ungdommer er tøffe.


#17

Esme sa for siden:

Jeg synes det er kjempebra og tøft gjort jeg. Faren var jo i nærheten og gutten hadde nok seilt siden han var liten så det var jo ikke så veldig farlig da.

Det er så flott med foreldre som lar ungene gjøre ting, lar de oppfylle sitt potensiale. Det er godt for selvtilliten, det å kunne mestre noe. Jeg har stor tro på at barn som kan mye får en sunn og god selvfølelse.

En annen ting er også det at den gutten var modig, det er en veldig flott egenskap å kunne være det. Jeg sitter her og spekulerer: når gjorde jeg en ting som jeg syntes var veldig skummelt å gjøre?
Tenk på hvor modige barn på fire-fem år må være i forhold til de voksne, de blir tvunget til å gjøre ting de egentlig ikke tør nesten hver dag.

Men når man begynner å bli voksen, da skal man liksom aldri behøve å gjøre modige ting lenger. Da mener jeg ikke bare sånne ting som å bestige Mount Everest, eller gå over Grønlandsisen, men mer den hverdagslige modigheten, som f.eks å holde et foredrag man egentlig ikke tør å gjøre, å gå til sjefen og si ifra om noe som er feil på arbeidsplassen, å tørre å gå på treningsstudio når man ikke har gjort det før, å gå på loftet en tur selv om man er mørkredd og redd for edderkopper, å kjøre i bytrafikken, å kjøre på vinterføre etc.

Jeg kjenner det på meg selv og på mine venner, vi har sluttet å utfordre oss selv, "sånn er jeg, jeg tør ikke det". Jeg tror det er på tide å bli som en femåring eller den fjortenåringen: dvs gjøre noe skikkelig skummelt som jeg egentlig ikke tør å gjøre fra tid til annen.


#18

Claire sa for siden:

Det synes jeg var tøft, ja! Håper (og tror) jeg aldri blir så hønemor at jeg foretrekker at barna sitter foran datamaskinen i stedet for å bruke sitt potensiale på eventyr og utfordringer.


#19

Harriet Vane sa for siden:

Jge prøver å gjøre ting jeg er redd for. Det er skummelt først og deilig etterpå! Å gå på talerstolen, å tørre å slutte i en trygg jobb for å ta en skummel jobb, å utfordre seg selv fysisk med en laaang skitur når man er litt utrent og sånn. jeg hater litt der og da, men blir veldig glad av det.

Fine tanker fra esme!


#20

Røverdatter sa for siden:

Signerer Claire!

Og klemmer litt på Mim som er og blir helten min. :klemme:


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.