Det gjør jeg. JEg er kanskje sær, men og orker/gidder ikke ha kontakt med folk fra videregående som jeg ikke har snakka med på 20 år. Og jeg avviser glatt "nyere" bekjente også, fordi jeg tenker at venner er venner og alle andre er uinteressante. Jeg ønsker heller ikke at så mange skal ha "tilgang" til meg. Jeg vet det er masse innstillinger på hvor mye info man vil sende ut, men syns likevel ikke det er noe poeng å ha folk jeg ikke kjenner lenger som "venn".
Her om dagen var det litt kinkig, for Sjefen min spurte om å bli venn med meg og jeg sa nei... :knegg: Jaja. Det er verdens beste sjef og alt, men det er likevel SJEFEN og ikke en venn jeg ønsker å ha inn i mitt personlige liv.
Så sitter jeg her med mine 19 venner :riktig: mens andre har 100 og sånn :knegg: og avviser nesten hver dag :knegg:
Jeg avviser folk jeg ikke vet hvem er. Men jeg har venner der som jeg ikke har kontakt med på 20 år eller mer, for meg er litt av poenget med facebook å finne gamle venner og ha litt kontakt og se hvordan det har gått med dem. De nære vennene mine trenger jeg ikke facebook for å kontakt med :)
Jeg signerer fullt og holdent polarjenta. Så nei, jeg gjør nok ikke som deg. Avviser folk jeg ikke har "lyst" til å ha på vennelisten min. Det kan jeg, har tatt bort noen stykker også..
Jeg avviser også, men holder ikke Facebook eksklusivt for bare dem jeg har jevnlig kontakt med. Jeg har rundt 200 venner på Facebook, og det er folk jeg ikke har noe i mot å møte, snakke med eller henge med hvis det byr seg.
Ja avviser glatt de jeg ikke snakker med, eller de jeg ikke føler jeg vil snakke med.
Jeg vil ha de jeg KJENNER der, og da ser jeg ikke poenget med å ha folk jeg ikke kjenner godt på lista, bare for å ha en stor liste.
Jeg har blitt særere og særere i forhold til fb, og har slettet en haug med "venner". Nå har jeg omlag 50, og er som noen andre nevnte her "lite søkbar". :stolt:
Ja, jeg avviser. I begynnelsen higet jeg etter å ha flest mulig på vennelisten min, men ettersom tiden gikk var det ikke fullt så spennende lengre. I første omgang halverte jeg vennelisten min, men nå er jeg langt mere kritisk og sletter hvis det er folk jeg ikke har noe kontakt med. Det er et par-tre til som snart skal gå, for jeg er egentlig ikke så interessert i å vite middagsmenyen hver eneste dag.
Sjefen hadde jeg avvist tvert.
(Husker du den gale sjefen min i Usa, som jeg skrev litt om? Hun la meg til, og jeg avviste. Deretter sendte hun en email og lurte på hvorfor jeg ikke godtok. Har enda ikke svart, så hun tar vel hintet. :knegg:)
Jeg tenker helt annerledes på vennelista i Facebook, ser jeg. Synes det er hyggelig å ha folk fra alle "tidsaldre" på lista - gamle naboer, alle skole- og studietrinn, fritidsaktiviteter, kollegaer, slektninger, nettfora etc. Min Facebook-liste er ikke forbeholdt mine nærmeste venner per i dag, gitt (mange av dem er ikke engang registrert der inne). Jeg har bare avvist folk jeg overhodet ikke vet hvem er.
Nå skal det sies at jeg generelt ikke er så veldig hemmelighetsfull av meg, og jeg har ingenting imot at folk kan se noen bilder, hvilken musikk jeg liker, at jeg er gift og har barn etc. Jeg er en nysgjerrigper av rang, og synes Facebook er et funn. :D
Jeg avviser elever og folk jeg ikke snakker med. Men jeg liker å ha tidligere klassevenner som jeg liker på lista. Da småprater vi og er litt oppdaterte på hverandres liv.
Jeg avviser folk jeg egentlig ikke kjenner eller ikke har kjent. Gamle klassekamerater synes jeg bare er hyggelig, jeg bruker facebook til å holde kontakten med folk jeg ellers ikke ville hatt kontakt med. Jeg har gjenopptatt kontakten med flere gamle venner etter jeg registrerte meg på facebook. Men jeg har avvist noen som jeg enten ikke kjenner eller ikke vil ha på lista av andre grunner.
Jeg har avvist to forespørsler og det var fra folk jeg ikke visste hvem var. Jeg bruker ikke facebook til intime betroelser eller til andre ting jeg ikke kan dele med folk jeg "vet av". Jeg har både sjefen min og de fleste kollegene mine på fb. Jeg synes det er veldig artig å se hvor gamle skolevenner har blitt av og hva de driver med nå.
Samme her. Og jeg er for nysgjerrig til å ikke ta imot eller sende forespørsler til gamle kjente/klassekamerater/kolleger for å se hvordan det går med dem i dag. Synes bare det er koselig jeg. Men jeg avviser de jeg ikke vet hvem er. Derfor synes jeg det er dumt når feks. forumfolk bare sender en forespørsel uten å skrive nicket sitt i en melding, for jeg kjenner jo ikke alltid til navnet deres.
Ignorerer i vei. Neida, ikke så ofte, men det forekommer da. Avviser folk jeg aldri likte selv om jeg godt vet hvem de er.
Grundig fascinert av min søsters gjennomført teite venninne fra 1. klasse på vgs som verken jeg eller min søster har sett siden og som jeg sa hei til av og til det året. Hun har nå sendt friend request ikke mindre enn seks ganger...
Jeg har ikke turt å gjøre dette, av frykt for at jeg plutselig skal dukke opp på People you may know hos de det gjelder. :flau:
Jeg har ignorert noen forespørsler, men en av dem kom stadig igjen, så da aksepterte jeg. Jeg har ikke noe på profilen min som jeg ikke kan vise frem, selv til sjef/ansatte eller fjerne bekjente.
Jeg synes Facebook er så synlig og overfladisk at det ikke har noe særlig med "ordentlig vennskap" å gjøre, så jeg ser ingen grunn til å begrense meg til å bare ha nære venner på listen. Jeg har avvist et par forespørsler, men det har vært folk jeg ikke kjente. Det er ikke noe på Facebook-siden min som ikke "hele verden" kan se, om de vil, og jeg synes det er hyggelig med små drypp om hva folk jeg kjenner (eller har kjent en gang) driver med. En form for veldig lavnivåkontakt som gjør at jeg kan ha kontakt med mange, mange flere enn jeg ellers ville hatt ork eller energi til å følge opp. :) Så jeg har både folk jeg gikk på barneskolen med, tidligere kolleger, søskenbarn, FP-ere, nære venner, et par gamle lærere, foreldre til Podens venner - og både moren min og sjefen min, for den del. :D
Men er dere restriktive, med bilder og slikt? Jeg har "bare venner" på alt, og ingen bilder, men så er nå det politikken min på all bruk av nett, at jeg ikke legger ut bilder av meg selv eller familien min. Syns det er rart at jeg kan gå inn på bildene til folk jeg ikke kjenner, fordi de er venn med en venn. Er jeg litt gammeldags av meg? Jeg har et ganske sterkt behov for å "verne" familien min...
En sånn har jeg også. Vi gikk i samme klasse ett år og likte ikke hverandre spesielt godt, vi hang ikke i samme gjeng eller hadde noe særlig med hverandre å gjøre. Hun har lagt meg til tre-fire ganger, og jeg har avvist.
Min regel er vel at jeg aksepterer alle jeg ville sagt hei til på gata hvis jeg traff dem (og kjente dem igjen).
Har venner på facebook som jeg ikke har sett siden 2. klasse på barneskolen.
Jeg har avvist flere og har også kuttet kraftig ned på listen min, nå har jeg vel 300 på vennelisten.
Jeg legger ut bilder men de er kun synlige for venner og jeg sletter de etter en ukes tid.
Fnis. Jeg har også en sånn. Hun gikk to klasser over meg på ungdomsskolen, og vi var såvidt på hils. Jeg hadde ikke kjent henne igjen nå, dersom det ikke hadde vært for at hun har forsøkt lagt meg til 20-30 ganger. Nå virker det som om hun har tatt hintet. Eller reist på ferie.
Jeg avviser de jeg ikke aner hvem er, og de jeg ikke kan fordra. Men, jeg har fortsatt mange på lista som jeg aldri har møtt, og har preika masse svada med mennesker på andre siden av jordkloden bare fordi vi har et eller annet felles. Gøy! :jupp: :ekstrovert:
Mye jobbmennesker også, veldig grei måte å ha koll på hva folket driver med. :knegg:
Bruker facebook til å holde kontakt med venner og bekjente.
Har flyttet mange ganger siden jeg var ung og via facebook har jeg igjen fått kontakt med vennene jeg mistet den gang. Kjempekoselig!
I sommer fikk vi overnattingsbesøk av et vennepar jeg gikk å barneskolen med.
De kom innom fordi vi hdde fått kontakt på facebook.
Nære venner og nær familie har jeg ikke noe behov for å ha på FB, men de er jo der lell. For meg er FB en overfladisk komunikasjonskanal som jeg syns er hyggelig.
Men der legges ikke ut info og bilder jeg ikke ville lagt ut på "åpent" nett eller sakt direkte face to face.
Kanskje svare på HI også. :sparke:
Har ikke hatt behov for å avvise.
Men blitt både avvist og slettet som venn uten at det går inn på meg. Alle bruker FB forskjellig.
Etter å ha opplevde noe lignende, så lar jeg være å avvise venneforespørsler som jeg ikke gidder godta... Jeg lar de "henge og dingle" der oppe i hjørnet heller :knegg:
Jeg legger ikke ut bilder med folk på, andre enn meg selv. Jeg er veldig bevisst på at man gir eiendomsretten over bildene til Facebook når man legger de ut der, så jeg unngår å "gi bort" vennene mine på den måten.
Og hvis jeg finner at noen har tagget meg på et bilde, så sletter jeg tag'en. Sær, ja.
Jeg ser ikke noe poeng med Facebook om jeg bare skulle hatt en håndfull personer der. Halve moroa er jo å se hva de du ikke har jevnlig kontakt med driver på med.
Har avvist venneforespørsler, men det er spesielle årsaker.
Jeg avviser kun de jeg ikke vet hvem er. For meg er hele poenget med facebook at jeg kan ha kontakt med alle de jeg ikke har sett på 20 år :nemlig:. Synes det er kanonkjekt å finne ut hvor folk er blitt av og hva de gjør med livet sitt. De nærmeste vennene mine mailer jeg med utenom (de er jo seffers også venner på facebook, de av dem som er der).
Jeg avviser veldig sjelden, men det har hendt at jeg har slettet noen uinteressante etter en stund. Jeg tenker at det kanskje er litt vanskeligere å oppdage. :blond:
Vær obs på følgende: Facebook eier hvert eneste bilde (faktisk hvert eneste tastetrykk) du legger ut. Åpen eller lukket profil spiller ingen trille, ei heller om du sletter bildene. De kan uten videre selge alt du noensinne har lagt ut til f eks barnematreklame, reisebrosjyrer eller hva som helst, i all fremtid. Selv etter at du dør, faktisk - pårørende får ikke uten videre lov til å slette din profil.
Fb er en helt ubetydelig greie i livet jeg syns det er helt ok å slå ihjel litt tid på når jeg husker at det eksisterer, og svimete som jeg er husker jeg ikke hva folk heter heller så jeg godkjenner de som legger meg til og så tenker jeg at det er hyggelig med de gamle vennene jeg har gjenopptatt kontakt med på sporadisk vis. Legger sjeldent ut bilder der og bruker det vel strengt tatt så lite at jeg like gjerne kunne latt være, men noe skal man da bruke tiden på når alternativet er å legge seg.
Og for å svare på spørsmålet; jeg har avvist venneforespørsler. I starten syns jeg det var morsomt å oppdatere meg på gamle klassevenner, nå bruker jeg den stort sett bare til å spille Word Twist. Er helt hekta.
Jeg er ikke så veldig bekymret for FB's eiendomsrett og slikt all den tid jeg er et relativt uinteressant menneske for almennheten og kun legger ut bilder som kunne slengt rundt hvor som helst, egentlig.
For meg har FB verdi nettopp fordi jeg ikke kun har mine nærmeste venner. Mitt kriterie for å akseptere, er at det er folk jeg ville likt å stoppe å snakke med i byen - og det er jo de fleste jeg kjenner i grunnen.
Da jeg først registrerte meg syntes jeg det var en fjortisgreie å ha en stor venneliste og jeg tenkte at for meg var det kun aktuelt med ordentlige venner.
Nå ser jeg jo det at en venneliste på 20 venner ville vært dørgende kjedelig for meg, all den tid disse er jeg jo uansett oppdatert på på annet vis.
Jeg setter umåtelig stor pris på "Italiensk piazza" følelsen jeg får når jeg logger meg på FB - hilsener og kommentarer fra og til gamle og nye venner og kjente i inn og utland - en virkelig low-key måte å holde kontakt med en hel haug med hyggelige mennesker på. :)
Ellers har jeg latt alle prinsipper fare - aksepterer både sjefer og elever og synes igrunnen det er av stor verdi denne måten å omgåes på. Jeg har ingen på begrenset profil - de som ikke får lese på veggen eller se bilder legger jeg heller ikke til i utgangspunktet. Ellers har jeg et nøkternt forhold til det jeg legger ut og skriver - det står aldri noe om ekteskapsproblemer i statusfeltet, for å si det sånn. :humre:
Avviser folk jeg ikke kjenner eller direkte misliker ( direkte misliker er rimelig sjeldent, men har hendt én gang).
Ja jeg avviser folk jeg såvidt kjenner gjennom jobb. Har også avvist folk jeg har jobbet med som jeg overhodet ikke har kontakt med lengre. Folk jeg ikke gidder å snakke med på gata vil jeg heller ikke ha som venn på facebook.
Akkurat slik tenker jeg også:nikker: Jeg har vel nærmere 300 på vennelisten min, men har allikevel avvist en god del. Det er som regel folk jeg ikke ønsker å ha kontakt med (hvorav den ene personen aldri gir opp :o), og noen jeg ikke kjenner overhodet. Kjentfolk kan godt få snike på profilen min, men ukjente har ingenting der å gjøre..
Jeg er ganske selektiv. Det vil si: De jeg har som venner er folk jeg snakker med om jeg treffer dem på gata + noen jeg føler jeg kjenner fra forumverden.
Om de så har gått på samme klassetrinn som meg er ikke nok - så lenge vi aldri har hatt noe å gjøre med hverandre, så kan jeg ikke se hvorfor de anser meg som så særlig interessant egentlig...
Jeg har godkjent de fleste. Avviste nylig en som jeg ikke kjente igjen i det hele tatt, selv om forklaringen hun skrev på hvor hun kjente meg fra, nok var riktig. Det er jo greit å i det minste vite hvem vennene er... :rolleyes:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
