Det er bare såvidt jeg våger å starte denne tråden, men jeg har noen bekjennelser både for meg selv og omverden ("omverden" i form av fp...) som jeg trenger å lufte og få noen innspill på. Jeg har nemlig allltid ansett meg selv, blant mye annet, som en svoren antirasist. Jeg har vokst opp med de "riktige" holdningene hjemmefra og alltid beveget meg i miljøer som også har innehatt disse, for meg, riktige holdningene i forhold til verden vi lever i.
Vel i dag, for å gjøre en lang historie noe kortere, opplevde jeg følgende: Jeg syklet til byen på min kjære, ikke så verdifulle, men for meg svært nyttige sykkel til en frisørtime. Jeg var ute i siste liten, og da jeg kom fram oppdaget jeg at jeg hadde mistet sykkelnøkkelen. Kjipt med tanke på at den har blitt frastjålet en gang tidligere, men jeg lot da sykkelen stå ulåst den tiden det tok, og takk og lov sto den fortsatt der da jeg kom ut. Deretter hadde jeg lovet min mann å plukke opp en bok for han på biblioteket. Og når jeg da sykler dit opplevde jeg altså å møte meg selv ettertrykkelig i døra. For der står det 5-6 utenlandske menn i små grupperinger, og hva gjør Siri? Jo, Siri snur. Jeg opplevde altså at jeg ikke tok sjansen på å sette fra meg sykkelen ulåst på grunn av selskapet som står utenfor. Turen inn ville tatt meg ca 5 minutter. I stedet sykler jeg til dagligvareforretningen, setter fra meg sykkelen ulåst, handler og sykler hjem... Kan jo nevne at jeg var noget skamfull og funderte på hvordan presentere dette for mannen som forventer biblioteksboken i heimen når han kommer hjem...
Hehe vi har det inni hodet alle sammen. Men forskjellen (mener jeg) er å være klar over når man faktisk tenker slik og ikke synes det er den naturligste ting i verden.
Det er nok ikke uvanlig at man tenker slik. Hadde du tenkt det samme hadde det vært 5-6 unge norske gutter? Det tror jeg at jeg hadde gjort. Hadde du også gjort, kan du stryke rasisme fra dette.
Jeg skulle til fysioterapeut med en av tvillingene mine. Fikk time hos en som het Fatima, og så da for meg en voksen kvinne fra midtøsten med slør. Den jeg traff var en ung afrikanske jente med piercinger, sminke og olabukse. :knegg: Da ble jeg litt flau.
Jeg er enig med Sitron, hadde ikke satt fra meg ulåst sykkel hvis det sto en gjeng ungdommer der, uansett hudfarge.
Jeg har også oppført meg fordomsfullt på en måte, men skjemmes igrunnen ikke av det.
Jeg var på vei av flyet på Gardermoen, bortover de lange gangene med 'rullegulv' Ryggsekk på, halvannetåring på hofta, stellebag på andre skuldra og håndveska tøt ut bak på en måte.
Bortover rullebåndet ser jeg på utsiden en dame som snakker til sønnen min, type småbarnsprat - så søt du er osv. Bak meg står en mann som er sammen med henne, de så ut som rumenere eller sigøynere. Jeg hilser tilbake til de og drar etter et par sekunder håndveska godt fast inntil kroppen nå på framsida. Da går det bare et par sekunder til så haster de videre.
Ikke vet jeg, kanskje hadde de tenkt å nappe lommeboka mi, det finner jeg aldri ut, men at jeg ville vært et opplagt offer med alt mitt pikkpakk er jo klart.
Gjett om jeg tenkte tanken - og slo den fra meg med at så naiv kunne jeg bare ikke tillate meg å være. Ikke fordi jeg var overbevist om at sykkelen ville bli stjålet, men fordi jeg ville følt meg som det neket dersom sykkelen skulle blitt borte...
(Sist gang jeg ble frastjålet sykkel hadde jeg plassert den midt i lysløypa ei lørdagsnatt... :o )
Når det gjelder rumenere, så er jeg da i såfall rasist så det holder, for jeg forventer at de rundstjeler om de får sjansen. Samme gjelder tatere/sigøynere, for slik har det iallfall vært de gangene jeg har truffet på dem. Tar meg ikke fem øre å innrømme det heller.
Ang. rumenere - en rumensk venninne av meg, bor på en forholdsvis liten plass i Norge, og hun er blitt kalt inn som tolk 5 ganger på en uke ( :dåne: ) for å tolke for politiet. Hun er nøye med å poengtere at det er romanier som stjeler, ikke rumenere, og de er like uglesett hjemme i Romania som her.
Jeg kan like gjerne glatt innrømme her og nå at jeg har sterke fordommer mot sigøynere, etter å ha jobbet noen somre i martnadsbod. Fikk vi sigøynere inn i boden, stjal de som ravner. Hvis de ikke stjal, ville de spå oss for varene. :jadda:
Og der tar jeg meg sjøl hardt i øret og nakken og forteller meg at det finnes garantert ærlige sigøynere der ute, selv om jeg har til gode å møte en.
Tja...når jeg leser denne historien, så er jeg ganske sikker på at du gjorde helt rett ved å flytte vesken din. De tyv-bandene som opererer på Gardermoen har nøyaktig denne fremgangsmåten som du beskriver. De velger seg ut "ofre" med barn,mye bagasje osv. og de er OVERALT ettersom de faktisk kjøper flybilletter og opererer utenfor og innenfor sikkerhets-sperrene.
Jeg ble fortalt følgende historie på et seminar jeg var på. Historien er fra før Nelson Mandela ble arrestert.
Han var på flyreise utenlands. Flyet mellomlandet, og det ble byttet pilot. Han ser ut gjennom flyvinduet, og ser den nye kapteinen komme gående mot flyet. Kapteinen er mørkhudet, og Mandelas første reaksjon: Han bli livredd! Et øyeblikk tvilte han på at en mørkhudet kunne greie å styre et fly.
Så slike holdninger sitter dessverre dypt i mange av oss.
Det syns jeg rett og slett var ganske rasistisk av henne, all den tid det er både rumerene og rom-folk som har blitt tatt for både stjeling og tigging i Norge. I tillegg kan hun jo kanskje fortelle deg litt om hvordan Romania behandler rom-folket.
Joda, jeg ser det, men hun preges vel av frykten for at romanifolket har en langt større fødselsrate og er i ferd med å overta flertallet av befolkningen i Romania.
Jeg jobber selv på en skole med en god del romanibarn, og blir sjokkert over hvordan barnas skolegang skusles bort fordi ungene må bli med på lange turer hjemover og mister skoleplassene sine. Vi har ett barn som har fullført 10.klasse og fått et gyldig vitnemål. Og det skyldes ikke at vi ikke har lagt forholdene til rette.
Hvordan forholdene er i Romania vet jeg ikke mye om, men at det finnes "Baroner" blant romanifolket, som tjener penger på tigging og uærlighet satt i system - det tviler jeg ikke på. Venninnen min nevnte at det finnes en god del trygdeordninger, og den gjengse oppfatningen i hennes miljø er vel at disse ordningene syr puter under armene på dem og hindrer dem i ta utdannelse og gjør at de ikke tilpasser seg samfunnet de lever i.
Ja, det kan stemples som rasistisk, men så lenge jeg ikke har kjent det på kroppen, så lytter jeg til det venninnen min forteller meg, og regner med at hun kjenner virkeligheten langt bedre enn jeg gjør. Mye rasisme bunner vel også i en oppgitthet over at ting ikke blir bedre og endrer seg.
Romfolket har det ganske jævlig i østeuropa sammenliknet med her, og det er en undertrykking som har vært satt i system gjennom årtider. Hvis du tar alle utsagnene hun kommer med, plasserer de i munnen på en hvit, norsk mann som omtaler somaliere eller pakistanere så tror jeg ikke noen ville vært i tvil om at de var rasistiske, uansett hva rasismen bunnet i.
Jeg har selv gått på skolen sigøynerne ble plassert på på åttitallet, og vi var vitne til mye rart. Det er allikevel et stykke derifra til å påstå at alle romfolk stjeler, og ingen nordmenn, slik din venninne gjør. Eller å tro at alle fattigfolk egentlig sender pengene hjem til en baron som bygger et slikt hus du viser til.
Det var ikke akkurat det du sa i ditt forrige innlegg. Uansett, jeg syns ikke at hennes skepsis og fordommer mot et folkeslag er mer verdt enn andres skepsis, som vi ikke godtar. Igjen, jeg anbefaler artikkelen fra Morgenbladet.
Jeg har lest artikkelen i Morgenbladet, Glitter - og at en del av dem nok får ufortjent mye pes i media tviler jeg ikke på.
De kaller seg musikere - det er jeg ikke fullt så enige i at de er. De fleste jeg har hørt spiller tre til fire strofer på et surt trekkspill.
Uansett så synes jeg det er vanskelig å kritisere uttalelser når jeg ikke sitter inne med informasjonen. Skepsisen hennes er ikke mer verdt enn andres skepsis, og jeg er vel ikke den første som kritserer andres skepsis.
Min uttalelse i første innlegg var upresis, det beklager jeg.
Du får meg til å høres ut som et nek, som ikke noen sinne har satt meg inn i noe som helst.
Kan ikke vi bare være enige om å være uenige akkurat når det gjelder denne tråden, for jeg tviler på at jeg rekker å sette meg inn i dette i nærmeste framtid. Jeg snakker med elevene mine (som er romani) i det minste, og ber dem forklare ting jeg ikke skjønner - men har ikke blitt så veldig klok på dem ennå.
Det var ikke meningen, ei heller å være nedlatende. Jeg syns at det første innlegget ditt var ekstremt fordomsfullt, og jeg syns det var merkelig at du tydeligvis mente at man skal stole mer på og ha forståelse for en rumeners fordommer enn hva som ville vært normalt ellers. Som barn av en sosialantropolog er jeg nok arvelig belastet når det kommer til interesse for kultur og ulike kulturers historie, jeg har forståelse for at ikke alle andre deler den interessen i like stor grad. Siden du har rombarn på skolen din tenkte jeg kanskje du var interessert i å vite mer om den kultur- og klassekonflikten som ligger i østeuropa (og til dels vesten) på dette feltet i stedet for å ta venninnen din sine uttalelser som udiskutable sannheter. Det er en meget sannesatt konflikt som jeg ikke nødvendigvis ser noen gode løsninger på.
Joda, jeg ser den, og har også vært interessert i å finne ut fra elevene mine - som jeg tenker innehar førstehåndsinformasjon som kan hjelpe meg til å skjønne. Men når jeg møter ønsker for framtiden f.eks. "å sove lenge", "ha stor gullklokke og selge tepper til 40 000", "menn liker å sove lenge, skjønner du," og utsagn som "damer skal ikke bestemme hva jeg skal gjøre", " han tilhører familien 'x' kommer han til denne klassen så slår jeg ham ned" og møter foreldre som tar en unge som virkelig ønsker å gå på skolen ut av skolen og ser den samme eleven spillende på trekkspill i Vigelandsparken og man som lærer ikke får hjelp til å få ungen (som i en alder av 15) endelig har lært seg å lese, tilbake på skolen. Så er det vel ikke usannsynlig at mitt syn preges noe av de opplevelsene.
Jeg er klar over den sammensatte konflikten, og all urett romfolket har opplevd, vanskelighetene blir at samfunnet (jeg uttaler meg nå om det norske) er så redde for å tråkke dem på tærne igjen at unger som ønsker å få hjelp ikke får det fordi "systemet" ikke vil tråkke forledrene på tærne.
Men erfaring helt personlig - ikke relatert til rumenere og romfolk spesielt, men til forståelse og toleranse for andre kulturer og måter å leve på som ikke uten videre passer lett inn i det samfunnet vi stort sett har i Norge, er at det er mye lettere å bevare et snev av idealisme med litt avstand til selve problemet.
Jeg flyttet som utrolig naiv ultramørkerød sosialist til Groruddalen i min grønne ungdom. Og da jeg flyttet derfra mange år senere var det med en klam erkjennelse av at skal jeg oppdra ungene mine til å ikke se hudfarger eller ha fordommer mot andre folk så er de mest belastede stedene i Groruddalen dårlig egnet til akkurat det.
Det samme mente min pakistanske nabofamilie som også flyttet ut av byen for å komme et sted hvor det var mindre integregingsproblemer.
Men jeg lærte at det er ikke alt man skal ha respekt for bare fordi det er en annen kultur. Og holdningen noen folkegrupper har til å utdanne barna sine er en av de viktigste tingene man ikke skal ta hensyn til. Unger skal ha utdannelse.
Hvorvidt det er rumenere, romfolk eller Bærumssosietet som stjeler mest skal jeg ikke ha ansvaret for å fastslå. Ihvertfall ikke før noen sier om det er tyveri å snylte på skatten. [fjaser]
Det er din erfaring, min er anderledes. Jeg bor i Oslo sentrum, jeg har barn i en barnehage hvor over halvparten ikke er etnisk norske, jeg går forbi horder av rumenske tiggere hver dag, og jeg greier å bevare gangsynet. Jeg gjør mitt beste for å være verken naiv eller fordømmende.
Det at man gjør sitt for å forstå noe betyr ikke at man skal godta alle skikker og normer. Men man har et mye bedre utgangsunkt for å finne en løsning om man setter seg inn i problemstillingen og bakgrunnen til at noe har blitt som det har blitt.
Jeg er litt lei av at man skal fremstilles som en naiv flagredame som syns alt fra utlandet er spennende og eksotisk bare man faktisk ønsker å forstå noe. Ikke nødvendigvis godta det.
Jeg tror du og jeg er ganske enige om dette, Smilefjes.
Jeg tror ikke du er en naiv flagredame, Glitter, og jeg må si at jeg beundrer deg som klarer å ikke få noia av rumenske tiggere. Å skjønne en kultur er helt klart en vei til å skjønne problemet og kanskje løse det. Min idealisme var sterk da jeg begynte å jobbe i Oslo indre øst, og jeg har studert flerkulturell pedagogikk for å få større forståelse for elevene jeg jobber med. Den kulturelle kapitalen ungene har med seg hjemmenfra bestemmer store deler av den utdannelsen de vil ende opp med. Det er forferdelig lite skolen og samfunnet klarer å gjøre uansett hvor mye vi forsøker.
Nå har jeg jobbet i ungdomsskolen i OiØ i 10 år, og idealismen settes på harde prøver hver eneste dag.
Naiv flagredame er vel sånn ca det siste jeg ville tenkt om deg, Glitter. :knegg:
Det jeg tror jeg ville frem til er at om man går inn i en kultur og begynner å se på hvorfor man tar de valgene man tar i denne kulturen, så vil man finne at det ikke er så mye som er tilfeldig, og at det ikke er så mye som er direkte ondsinnet.
Men det er mye lettere for en som ikke er så engasjert og kunnskapsrik å se dette om man ikke er opptatt absolutt hele kvelden hver eneste sommerkveld og mange vinterkvelder med å irritere seg for eksempel over at mange innvandrergrupper ikke tar inn ungene fra lekeplassen. Hvor de bråker så egne unger ikke får sove. Bare som et lite eksempel på en bagatell uten betydning som ikke sier noen verdens ting om denne innvandrergruppen - men som kan irritere såpass kraftig etterhvert at man begynner å irritere seg over gruppen som helhet. Ihvertfall hvis man da først begynner å legge merke til hver eneste ting som er annerledes - og irriterende. Alt fra matlukt til at man ikke liker klærne.
(Jeg ris ikke av problemer med hverken matlukt, fargerike klær eller annet selv altså, men med tilstrekkelig mange år i Groruddalen vet jeg at det er ting mange norske irriterer seg prikkete over. Med sene kvelders barnebråk høyt opp på lista.)
Det er mye lettere å senke skuldrene for de fleste dersom de har ting litt mindre innpå livet.
Men noen - som deg for eksempel - er kunnskapsrik, kjenner flere kulturer og plages ikke av det andre vil finne plagsomt.
Og det er en udelt positiv ting. Helt supert. Sånn det burde være. Sånn jeg er også. Spesielt når jeg kan forholde meg til kvinnesyn når jeg ønsker det og la være når jeg ikke vil. Da jeg var ung og bodde ved Stovner og lærte av en gutt i klassen min at for å slippe slibrige kommentarer så måtte jeg jo slå blikket ned slik en ærbar pike ville gjøre. Da fikk jeg gå i fred - det var en sånn ting som ble et enormt irritasjonsmoment siden jeg måtte forholde meg til dette hver eneste dag, hver eneste gang jeg gikk ut sånn ca. Hadde jeg vært i et land hvor dette var normen ville det vært greit - i Norge mener jeg at jeg skal få gå med hevet hode og møte blikket til mennesker på gata om jeg vil, uten å få slibrige forslag.
Men jeg synes det er supert at ikke alle trenger den avstanden jeg ser at jeg trenger selv. Vi er jo ulike. Jeg synes kulturer er spennende, men ikke så spennende at jeg lever behagelig med problemene det medfører å blande kulturer daglig.
Og jeg er selvsagt helt enig i at for å overkomme problemene med kulturkrasjer så trenger vi først og fremst å forstå hverandre. Og å møte hverandre med respekt.
Men man trenger ikke respektere alt man gjør. Å nekte ungene skole skal ses som et problem, for det er et problem. Og å stjele, tigge og bevisst misbruke velferdsordninger fremfor å forsørge seg skal også ses på som et problem. For det er et problem.
Selvfølgelig irriterer jeg meg over ting jeg også! Jeg går ikke rundt og syns at det er OK at romfolk ikke sender barna sine på skolen, at det kommer tyveribander fra Østeuropa til Norge, at pakistanske jenter og gutter får så ulik oppdragelse, eller at somaliske menn tygger khat hele dagen. Men jeg prøver å sette meg inn i hvorfor det har endt opp å bli slik, uten å godta at det har blitt slik, eller å tro at dette er en generell regel som gjelder alle.
Når det kommer til romfolk så er det faktisk en av Europas mest undertrykte minoriteter, og de aller fleste syns det er greit å undertrykke dem. De blir forvist til ghettoer, en far og hans fem-årige sønn ble drept av en rasende mobb når de prøvde å flykte fra huset de hadde satt fyr på (ET LITE BARN PÅ FEM ÅR!), de blir drept av nynazister i Russland, de får konsekvent ikke jobb osv. osv.
I Norge har mediene gått langt i å gjøre det OK å snakke om rom som underlegne mennesker, og så godt som ingen reagerer. Retorikk er et veldig sterkt virkemiddel, og man skal bruke det varsomt. Jeg syns det er skremmende at man godtar uttalelser som Paminas venninne kommer med som en skepsis man skal ha forståelse for.
Jeg skjønner også at idealismen blir satt på prøve når man skal håndtere dette hver eneste dag, man må bli fullstendig utslitt! Jeg har enorm respekt for at du holder ut i østskantskolen, Pamina. Allikevel er det viktig å ikke bli "tatt" av retorikken, da lager man lett en selvoppfyllende profeti.
Jeg føler for å bøye nakken og bare si at det var bra skrevet Glitter.
Og det er selvsagt ikke ok å forfølge eller plage noen uansett hva de har av bakgrunn. De er mennesker akkurat som oss.
Problemet er vel ofte at enkeltmennesket forsvinner fordi inntrykket man har av en gruppe dette mennesket inngår i blir for sterkt i negativ retning. Så ender man med en generell holdning etterhvert. Og det kan jeg jo skjønne også.
Jeg ser at råden har dreid av til å handle om Romani-folket. Jeg kan ikke påberope meg noen spesiell kunnskap om folkegruppen, og setter min lit til Glitters redegjørelser her.
Likevel syns jeg også at vi på et tidspunkt må si noe om enkeltmenneskets ansvar. At et folkeslag har vært undertrykt i årtier er selvsagt dramatisk for dette folkeslaget. Men det er mange folkegrupper som har vært undertrykt (jøder, samer, kvener, osv). Det at folkegruppen har vært undertrykt er på ingen måte ensbetydende med at foreldre hindrer barna i å få skolegang, eller at mange velger en kriminell løpebane.
Så hvorfor er Romani-folket overrepresentert i en del triste statistikker? Jeg mener at det må ha ganske mye med deres egen kultur å gjøre. At de i tillegg har blitt undertrykt har ikke gjort saken bedre. Men selv her i Norge, hvor RETTIGHETENE er på plass for alle folkegrupper, så er Romani-folket fortsatt omstreifere som tar lett på loven og tar ungene ut av skolen. Hvorfor gjør ikke samer og jøder det samme?
Kanskje er samene den mest relevante sammenligningen, egentlig, for det er også et folkeslag som på grunn av sitt levesett har vært mye omreisende, og de har blitt undertrykt i sitt eget land. Riktignok har jeg lest meg til at i samiske miljøer er det ganske mye som ikke er akseptert, blant annet homofili. Men ungene går på skole, og de livnærer seg med alminnelige jobber (og noen ved tradisjonell reindrift), ikke ved tigging eller kriminalitet.
Det jeg prøver å si er at innenfor rammene av samfunnet man lever i så kan man velge litt selv også. Det blir for dumt hvis man skal "unnskylde" at folk ikke sender ungene på skole med at de ble undertrykt i et annet land og en annen tid. I såfall kan vel jødene komme unna med det meste.
Vi skal ha forståelse for at kulturen er påvirket av undertrykking, men vi skal ikke "forstå i hjel" og derigjennom akseptere et levesett som bryter norske lover, og hvor barna lider under dette.
Hvis du leser meg litt skikkelig så sier jeg at det er forskjell på å sette seg inn i og forstå en bakgrunn og å akseptere den. Du gjør akkurat det som jeg blir så inni hampen frustrert over, med en gang man nevner at forståelse hadde vært fint så kommer det nebbing om at folk må ta ansvar selv, og man skal ikke forstå dem ihjel, akkurat som det skulle være en motsetning. Enda en gang; det er forskjell på forståelse og aksept eller respekt.
Det at jeg har forståelse for romfolkets bakgrunn gjør ikke at jeg syns det er greit at de tar ungene sine ut av skolen og setter dem til å spille trekkspill i Frognerparken i stedet.
Jeg går ikke på DEG, jeg tillegger deg ingen meninger. Jeg ser hva du skriver. Jeg ville bare i TILLEGG understreke at jeg mener at den enkelte også har et ansvar. I alle fall her i Norge, hvor vi har et godt utbygd velferdssystem og gode rettigheter som ikke diskriminerer.
Romfolket har dessverre en århundrelang kulturhistorie som har overlevd på kortsiktig vinningskriminalitet i etablerte kulturer som de til enhver tid har oppholdt seg i. Med påfølgende jaging og fordømmelse av de etablerte i områdene. For at de skal kunne gå i en slik tilværelse med hevet hode har man måtte leve med løgn og uærlighet som del av kulturen, og sterk indre justis. Og oppbrudd og reise har vært livsnødvendig. Det er et av menneskehetens tristeste kapitler, dessverre, sammen med Holocaust. Som tusener av Romfolket også dessverre ble ofre for.
Jepp. Og i det ligger selvsagt at folk må ta ansvar sjæl også. Men hvordan det skal gjøres finner man best ut hvis man forstår først. Det er min mening i allefall.
Men jeg elsker matlukt, da.
Jeg gjør ikke det. Med unntak av en eldre dame som kokte fårikål i uker av gangen. Antagelig samme gryte også. Og den var laget på gamle grinebitersauer istedenfor lammekjøtt. :grøsser:
Men etter en del år så er det min erfaring at barnebråk i full styrke fra en svær lekeplass til sånn rundt tolv-ett om natta hver kveld store deler av året oppleves som en voldsom belastning. Samt at man reagerer ganske negativt på å treffe unger på tre år som er barnevakt for småsøsken til og med, ute alene i ellvetiden på kvelden litt for ofte.
Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd du var fersk i forumverden. ;) SELVSAGT irriterer man seg over at andre foreldre ikke har samme regler som en selv. Man irriterer seg over ISBILEN som bråker og vekker de håpefulle. Man irriterer seg over naboen som klipper gress når lillebror skal sove formiddagssøvn. Man irriterer seg over den naboen som deler ut is til alle barna. Og man irriterer seg over den naboen som er så gjerrig at h*n IKKE deler ut til alle barna.
Matlukt, røyklukt, hunder som bjeffer, unger som bråker, trær som skygger for sola, det får fram det verste i folk.
Jeg ser jo lett at det er litt forskjeller mtp. leggetid og sånt. Og andelen alenetid de litt små barna har på lekeplassen. Og ikke minst at alle andre lager mat som lukter bedre enn min. Ja. Jeg ser det. Og jeg har bedt de unge, håpefulle som har bråkt ute om å roe seg, og de har roet seg. Det er ikke verre enn det, lissom.
Når jeg så en ung, hvit mor gå og røyke og trille sin nyfødte baby som illskrek og helt klart bare ville ha kos, pupp og nærhet, men mammaen kunne ikke fordi hun måtte røyke, etter å ha sittet på cafe med laptop og røyk gjør jo ikke at jeg tror det ligger i den norske kulturen å vanskjøtte barna sine. Sånne ting er en sosial forskjell, ikke nødvendigvis en kulturell en.
Jeg skjønner at aC burde vært på camping. :) Gud som folk kan irritere seg over at naboen skal grille AKKURAT NÅ og røyklegger HELE plassen. :himle: For NÅ skulle jo VI drikke kaffe med våre gjester på campingen, og da kan det vel ikke være nødvendig å røyklegge hele plassen? Makan.
Og etterpå så irriterer man seg over den teite naboen som skal ha GJESTER nå som vi skulle sette oss ned og grille og kose oss, og så er det tjukt med folk bortpå plattingen til naboen? Er jo ikke noe koselig for oss å sitte ute da? Og så vi som har bryllupsdag og alt... :himle:
Det er det nærmeste jeg komme å være av en undertrykket minoritet i samfunnet. :D Dessuten får det fram det beste i den norske folkesjela. Smålighet, misunnelse og millimeter-konflikter.
Kan jeg fortelle noen happyhistorier fra mitt multikulturelle nabolag? Når jeg først er i gang? :hyper:
Vi har jo mine tidligere naboer, de afghanske. Gammel krigsveteran med ryggskade som var far i huset, men som kom joggende da pianoet skulle opp to trapper og inn i leiligheten, og bar som en helt. ...og de somaliske nabobarna som er de mest trofaste lekekompiser som finnes. Og den, hm, ghandiske nabomoren som elsker å ha barna mine på besøk. De pakistanske nygifte, det er generasjonsbolig så det griner etter, og morfar i huset har alltid et lite barn i lanken. Og ikke minst så overrasket (!) de ble da jeg gratulerte de med bryllupet, og hvor kult det er å se at selv om foreldrene er redde for hunder, gjør de sitt beste for at barna skal bli trygge, og min lille voff blir møtt med glade hvin.
...og da jeg fikk middag på døra da naboene fikk snusen i at jeg var syk. Og. Og. Og.
aC - jeg deler noen av disse erfaringene jeg også. Men jeg deler også noen av de andre. Ikke noe som er noe stort problem egentlig. Det som vel var det mest plagsomme problemet i forhold til å ha barn der jeg bodde var den rasismen som gjalt mellom de ulike gruppene innvandrere. Det virket som om det eneste vietnamesere og pakistanere klarte å enes om uten å fly på hverandre var at begge hatet tyrkere.
Å oppdra en unge til å like alle da ville neppe funket. Og det er igrunnen viktig for meg.
At folk er litt forskjellige ellers er selvsagt helt greit. Sålenge jeg slipper å endre hele min adferd hver eneste gang jeg går utenfor døra fordi jeg ellers kan behandles som en lite respektabel kvinne.
Merkelig. Sånn er det ikke her. Barn i alle, eh, sjatteringer leker sammen. Voksne leker kanskje ikke så mye, men jeg merker virkelig null og ingenting til noen negative holdninger. Bortsett fra de litt eldre, norske, da.
...og jeg kommer til tider traskende litt ustø hjem til svært lite anstendige tider. Naboer jeg møter hilser like forbanna blidt da, altså.
aC - det er bra. Veldig veldig bra. Kanskje var det verre der jeg bodde enn andre steder. Det var jo klassisk sted for mye sosial nød også. Med en ekstrem overvekt av innvandrere. Og stort nok til at gruppene ble store.
Smilefjes: det du beskriver er nok nærmere den virkeligheten jeg har opplevd, enn det aC beskriver. Sosial nød, "gjenger" helt ned i barnehagealder (gjenger basert på etnisitet, OK, mulig de var i skolealder), hver og en hadde nok med seg og sitt.
Ute i bakgården vår er det et etnisk kart som dekker store deler av verden sånn i generelle vendinger. De samles i grupper bestemt etter etnisitet og går iherdig inn for å gi hverandre grundig juling. Høylydt. Jeg irriterer meg svært sjeldent over at barn høres, men når de uler, skriker og banner så høyt at frøkna mi skvetter seg våken, ja da blir jeg forbanna. Særlig når klokka nærmer seg elleve og halv tolv. (Jeg vil bare få nevne at det inngår blendahvite drittunger i denne miksen av generelle drittunger altså.)
Så kan folk og dere si hva dere vil, det bryr jeg meg ikke om, og forbeholder meg retten å bli gretten over sånt som går utover meg og mine i vårt dagligliv. :D
Er de som gjør det ignorante folk med lite innsikt og forståelse for andre kulturer?
En nabo her i gården skrek fra balkongen sin til de fem ungene til den ene pakistanerfamilien i blokka her i sommer engang. Klokka var 20 min over midnatt og det var et spetakkel av en annen verden:
Ok unger, NÅ ER DET FOR I H E L V E T E NATTA! :D
Hehe, nei, det var ikke meg.
Men sånn generelt. Det går an å skjønne. Men ikke godta. Ungene er ikke i bhg, relativt vestlige foreldre. Grunnen til at dem er oppe lenge er at de ikke vil ha dem opp klokka grisetidlig dagen etter. Mor er hjemme, far jobber diverse skift i taxi. Hadde det vært en etnisk norsk famile ville det ligget i grenseland til barnevernsak. Bare toromsen hadde vært grunn for heving av øyebryna da. Men altså ikke når det er snakk om "kulturelle" mønstre. Det er vel dette folk reagerer på. Samt all halloien til langt på natt.
Områder med trangboddhet og sosisal nød gjør noe med mennesker, invandrede eller etnisk norske. Vi merker på skolen at foreldre med ressurser, her tenker jeg utdannelse, flytter barna ut av bydelen, velger privatskoler på grunn av miljøet som ikke akkurat er preget av at unger øsnker å lære.
Gjenger blant gutter og jenter (men her helst norske jentegjenger) arver vi fra barneskolene hvert år - det tar mye energi å få ungene over på vår side.
Glitter er inne på sosiale forskjeller, og det er nok her det ligger - det er enkelt å skjære alle over en kam, kulturelt føles tryggere å kritisere/mislike, enn enkeltindivider.
Når det er sagt, så blir jeg stemplet som rasist flere ganger i uka, når jeg ber enkelte gutter og jenter sette seg ned og slutte å forstyrre.
Da er du snart alene i feil livbåt. Ta imot en hjelpende hånd! Du og Norges mest profilerte intellektuelle kar oppe på Blindern. Han er professor i kultur og er likevel så religiøs tro mot sine 20 år gamle forutinntattheter at han er iferd med å bli en slags medieklovn for folk som befinner seg utenfor den akademiske bobla han lever i.
Etter mitt syn så er de største sperrene hos dem som har fordommer mot "fordommene" De som fornekter at kulturelle konflikter kan oppstå som følge av massemigrasjon, men som heller legger moralismen til mot dem som kjenner på det som et problem. Og avfeier det med ladede kategoriseringer som rasisme, fremmedfrykt, hat. Og til og med segregerende, idet man forventer etnosentrisk avholdenhet fra en gruppe, mens andre kulturelle fellesskap kan analyseres og drøftes som undertrykkede minoriteter og berikelser av førstnevntes, i ekspertenes øyne, kulturfattige univers.
Jeg tror jeg bare skal la være å bite på innleggene dine, Brutus. Du har tydeligvis ikke lest denne tråden spesielt godt, og bare syns det er gøy å høre din egen, provoserende stemme. Som desverre er veldig lite intelligent.
Sosialantropologi er det tyngste kulturfaget i akademia. I den franske kulturkrets kalles faget "Ethnologie". Ja, jeg snakker om Eriksen. Han har blitt en klovn.
