Nå har jeg testet meg tre ganger på nettet mht hvem jeg bør stemme på, og alle testene viser Høyre på topp, med AP kun veldig få prosentpoeng bak, og så Venstre hakk i hel. Og når jeg tenker meg om så er det vel sånn jeg føler det - at de to partiene burde styrt landet sammen. Jeg er liksom ikke helt blå, men heller ikke rød.
Uansett, jeg sliter litt med å forstå de som er helt røde, eller helt blå for den saks skyld. Jeg har en knallrød kompis som, helt alvorlig, mener at ingen burde tjene mer enn 500 000 kr. Kassadame, leder av Statoil, statsminister eller Røkke - ingen burde sitte igjen med mer enn 500 000 pæng etter at skatten var betalt. Jeg blir litt sånn :eek: og har forsøkt å spørre ham om han tror noen hadde giddet å lede selskaper og jobbe ræva av seg hvis de ikke kunne tjene penger på det, men han ser ikke den linken, det er mer et prinsipp. Og jeg merker at han har sklidd litt unna oss, kanskje fordi vi ligger en del over de 500 000 kr han synes man bør tjene :rolleyes:.
Så har vi de som er mørkeblå (jeg har ikke noen i vennekretsen), som man leser om i avisenes diskusjonsforum. Som mener at man ikke bør betale særlig med skatter og avgifer, og at folk som havner i økonomisk uføre eller blir syke, kun har seg selv å takke, og ikke kan forvente hjelp fra staten. Hyggelige, medmenneskelige folk :rolleyes:.
Og så har vi de som er mørkerødblå (som jeg har inntrykk av at gjerne stemmer FrP), de som vil at man skal ha minst mulig skatter og avgifter, men fremdeles få masse goder av staten. Ole Brumm-folka. Man har da Oljefondet :rolleyes:.
Jeg ser at det er noen her som får opp i 80-90% Sv/rødt og ned mot 0% Høyre og FrP, men det er ikke tilsvarende mange som har veldig høyt H/Frp, og veldig lavt rødt. De fleste har som meg, Høyre på en ikke så markant topp, og så følger de andre partiene etter. Men jeg vet jo at de veldig blå finnes, selv om de ikke er så representert her ;)
Jeg lurer bare på hva som gjør at noen blir så røde/blå, altså tipper så sterkt den ene veien? Hva svarer man for å få 90% et parti, lissom?
Enkelt og greit: Hva er årsaken til at du stemmer det du stemmer? Jeg lurer altså ikke på hvorfor du ikke stemmer det du ikke stemmer, eller hvorfor du synes de som stemmer noe annet er "domme". Bare bakrunnen for din egen stemme.
Jeg prøver å stemme på noen som jeg anser som ansvarlige. Som ikke kjører landet i ei eller annen grøft.
Ved forrige stortingsvalg var det jo et rødgrønt alternativ, jeg ønsket at dette skulle få danne regjering, og så stemte jeg slik at det partiet som jeg anså til å få færrest stemmer skulle få litt å si i regjeringssamarbeidet.
Om det er klokt eller ikke vet jeg ikke, men jeg kommer nok ikke til å stemme det samme i år, tror jeg ...
Jeg stemmer noe mer til venstre enn jeg ideologisk sett befinner meg, siden det er helt og fullt uaktuelt for meg å stemme på partier som kan finne på å inngå regjeringssamarbeid med satanyngelen i KrF. Det er en rent egoistisk greie som utelukkende går på homopolitikk - selvsentrert nok prioriterer jeg egen families rettigheter langt over f.eks bistandspolitikk (til tross for at dette engasjerer). Det gjør meg vel omtrent like politisk sympatisk som den jevne FrP-er med sin billig-bensin-til-meg-og-mine-retorikk.
Ideologisk ender jeg stort sett opp rundt sosialliberalismen, siden jeg rent instinktivt har en greie for personlige friheter og individers rett til å foreta egne vurderinger, samtidig som jeg er lite fan av den der "om din vurdering suger/du blir syk/whatever så må du bare ta konsekvensen av det og sulte i hjel ellerno´." Men screw ideologien og gi meg realpolitiek, liksom - det er neppe realistisk med et regjeringssamarbeid H/V/Ap/SV med det første. :D
Jeg stemmer på det partiet som jeg føler ligger nærmest meg. Jeg tror ikke jeg finner noe parti der jeg er enig i absolutt alt, men jeg har funnet et parti som føles rett å stemme på. Og disse valgtestene viste at jeg stemmer rett for egen del.
Jeg har to-tre partier jeg nok kunne stemt på, eller som i det minste ikke er uaktuelle, men har et favorittparti som jeg velger. Det som vipper over er vel en generell god følelse for partiet, jeg synes de er jevnt over fornuftige. De fleste har vel sine hjertesaker, og velger vel å overse ting de ikke er fornøyde med. Slik har jeg det selv også. Jeg får frysninger av APs tette bånd til LO, blant annet, men er enig i deres noe mer moderne verdisyn og skattepolitikk, og velger å overse det jeg ikke liker. Jeg må alltid gjøre opp status før valget, og ser hver gang at jeg vipper mellom AP og Høyre. Jeg har stemt Høyre én gang, og ble da lurt og fikk Kjell Magne Bondevik som statsminister. KrF er det eneste partiet jeg misliker mer enn FrP, så det var et hardt slag.
Nei, neppe. Men jeg ønsker meg en samarbeid mellom SV/AP/V. Jeg skjønner ikke hva venstre driver og suller med borte på høyresiden. Hvis de kunne lagt av seg det at de er et borgerlig parti, så hadde de raskt kunne vekket min interesse...
Ja. Jeg liker egentlig Venstre. Bortsett fra at jeg knapt liker noen av politikerne som fronter dem (tenk om Trine Skei Grande kunne slutte å geipe på alle bilder og utelukkende få presseoppmerksomhet på at hun ikke får seg kjæreste, liksom...).
Men regjeringssamarbeid med KrF er altså døden. Da kan de bare ha det så godt.
Jeg har proteststemt en eneste gang, og det er jeg fremdeles dritflau over, både fordi jeg kun var enig i den ene tingen, og fordi jeg i etterkant har skiftet mening og blitt klokere :o.
Jeg lukker øynene mine og stemmer på Ap :rolleyes:
Hvorfor? Føler ikke at jeg har noe valg. Jeg misliker Ap sterkt på mange områder, nå mer en noen gang tidligere faktisk pga de tabloide og billige utspillene om asylpolitikken men jeg føler virkelig ikke jeg har noe annet valg.
Så spør du hvorfor Milfrind. Vel, Ap står for en del verdier jeg kan leve med. Det er lettere for meg å si hvorfor jeg f.eks ikke stemmer V eller H som er de andre to partiene som ville ha vært aktuelle (jeg kommer alltid ut som Venstre velger i tester). Jeg lager en liste over saker jeg er opptatt av og noen av de er altfor store til at jeg kan stemme på partier som er for dette. Eksempler er kontantstøtte, mot EU (Venstre), borgerlønn, kutt i trygder til utsatte grupper, og ordbruken og omtalen av ufrivillige barneløse (som Høyre mener er en gruppe som bare har selv seg og takke og ikke burde få hjelp av staten) osv. Venstre utgår også pga samarbeidet i Oslo Kommune med FrP som jeg synes er særdeles uheldig.
Jeg føler det ofte hjelper å ta tak i de store verdispørsmålene. Derfor synes jeg f.eks ikke shute er egoistisk om hun velger homopolitikk som utgangspunkt for hva hun stemmer. Dette er et utrolig viktig verdispørsmål og det er disse store sakene som er avgjørende for hvordan jeg stemmer. Jeg kunne heller aldri ha stemp på et parti som mener at mennesker skal behandles forskjellig ut fra hvilke kjønn, legning eller etnisk opprinnelse de har. Og det finnes jo partier i Norge i dag som mener dette.
Men nå er det jo slik at man stemmer på to alternativer og så lenge FrP (og KrF forøvrig) er med i bilde til alternativet til det vi har i dag så er det uansett ikke så vanskelig å stemme rødt (selv om Sv og særlig Sp også er laaaangt vekk fra det meste jeg står for)
I følge VG testen bør jeg stemme AP. Det er helt uaktuelt så lenge de vil i regjering med SV og SP.
På TV2 testen og Aftenposten får jeg Høyre som nok er der jeg er nærmest. Men synes Høyre ikke klarer å fremstå så klart. Kan vi ende opp med Frp i regjering da? Jeg er ikke så blå!
Jeg er nok farget av mine foreldre, da jeg har vokst opp i et hjem der man klart var for deling av godene. Jeg tror det har med grunnholdninger å gjøre.
Jeg kjenner at jeg tenker ganske likt deg, bortsett fra at jeg fikk Høyre på begge mine (men AP var bare prosentpoenget bak).
For meg er SV og FrP i samme kategori, om enn med veldig forskjellig begrunnelse. Høyre og AP hadde gjort seg :nemlig: Men man tror jo ikke på julenissen heller...
Egentlig er det jo idiotisk, for selv om det ene partiet kaller seg rød og det andre blått, så tror jeg at de har mer til felles med hverandre, enn de de planlegger å styre sammen med :rolleyes:.
Jeg heller mot å stemme Høyre, selv om jeg grøsser med tanken på å få FrP i regjeringen. Har alltid sagt at den gangen de kommer i regjerning, da flytter jeg fra Norge. Og det har jeg jo forsåvidt allerede gjort, så... :knegg:
Min kjære trøster meg med at SV ikke fikk gjort så mye skade i regjering, og at det samme nok vil være tilfelle med FrP. En ting er å snakke om alt det de vil gjøre, men til og med de må innse at alt de jobber for ikke er like gjennomførbart. Det er lov å håpe.....
Det er jammen ikke lett!
Synes kommunevalget er lettere, for det er mye mer person og enkeltsaker enn ren partipolitikk.
Ap skulle jeg også gjerne stemt, hadde det ikke vært fordi jeg virkelig blir :gaah: av at noen mener at de vet så uendelig mye bedre enn meg hva som er best for meg og min familie, feks mht fødselspermisjoner. Nå skal jo ikke jeg ha flere av dem da, men likevel. Det er selve holdningen som gjør meg gretten.
Nei, Ap og Høyre sammen, så kunne vi fått en passe miks av sosialisme og kapitalisme, der folk fikk bestemme selv, men likevel hadde noen som fanget dem opp om de tok en haug med galne valg :drømmer:
KrF utgår, man skal ikke blande religion inn i politikken. Fint og flott at noen har en tro, men i et land med religionsfrihet blir det fullstendig feil at noen med en spesiell tro skal styre over alle, og lage føringer ut fra hva en reiligion mener er rett og galt :mad:.
...og nå ser jeg at jeg ikke klarte å svare hvorfor jeg stemmer det jeg gjør, uten å fortelle hvorfor jeg ikke stemmer på andre :knegg: Snakk om å kreve mer av andre enn seg selv :rødme:
Jeg stemmer etter hjertesakene mine, selv om det kanskje er andre partier som stemmer bedre på generelt grunnlag er det allikevel noen saker som går på menneskesyn og personlige erafringer som gjør at jeg aldri i livet kommer til å stemme på feks Krf. Jeg har vel vært rød fra jeg skjønte hva diskusjonene rundt middagsbordet gikk ut på...
Det er mitt utgangspunkt også. Og grunntanken om å dele godene er viktig. Men jeg irriterer meg over tendensen til å skulle beskytte befolkningen mot seg selv, og er uenig i en del av beslutningene som er fattet. Noe valgfrihet må man ha, selv om velferden skal ivaretas.
Jeg stemmer ikke på venstresiden, av grunnleggende ideologiske grunner:
Jeg er helt mot statlig eierskap. Staten er en dårlig eier, og det er svært uheldig å blande sammen rollene som regulator og aktør
Jeg tror svært sterkt på enkeltmenneskers rett, ønske og sterke driv til å skape og styre sine egne liv, og misliker like sterkt venstresidens voldsomme ønske om å regulere, styre og overstyre. Jeg tror denne driften til å skape et bedre liv for seg selv og sine er en BRA ting, som gjør samfunnet bedre, og ikke noe ondt og skrekkelig som må holdes nede for enhver pris
Og mer.
Går man helt til venstre så syns jeg holdningene de har til enkeltmennesker er helt avskyelige, rett og slett. Det virker så fint på overflaten - rettferdighet og likhet og sånt - men i praksis så betyr det undertrykking, overvåking og kontroll. Og det er skrekkelige greier.
Jeg er åpenbart FOR velferdsstaten. De som har mest skal selvsagt bidra mest. De som trenger hjelp skal ha hjelp.
Noen ganger skal man la etikk styre valg, ikke penger. Jeg syns Venstre er bedre på denne balansen enn det Høyre er. Jeg syns Høyre er utydelige i hvor de står verdimessig.
Venstre stemmer også med en del prinsippsaker som får meg sier en del om grunnleggende ting, for eksempel:
Mot statskirke
Mot monarkiet
Sterk forsvarer av personvern
FrP sier seg selv.
KrF står for et helt annet livssyn enn meg, selv om jeg ikke er like negative til dem som mange andre her. De er et verdibasert parti, og står for sine verdibaserte synspunkter, noe jeg i og for seg kan respektere. Bistandspolitikken deres er veldig anstendig.
:jupp: Jeg er også preget av å ha foreldre som er aktive medlemmer av ett parti på venstresiden.
Jeg er selvsagt ikke enig i alt som skjer på venstresiden, men jeg vil heller leve i den typen samfunn de representerer, enn høyresidens.
Individualisme, markedsliberalisme og "hver mann for seg" er utrolig lite tiltalende i mine ører.
Jeg er ikke for en helt lik fordeling av alle goder, i mine øyne vil ikke det fungere godt. Men, fra det og til å påstå at noen av de aktuelle partiene på venstresiden her i landet forfekter en slik holdning er vel litt drøyt?
Jeg mener at staten er en utmerket eier og at de aldri skulle ha privatisert det de allerede har gjort. Hadde det ikke vært for utvidet statlig eierskap hadde ikke Norge hatt så stor middelklasse og så gode levekår for innbyggerne som vi har i dag. Selvsagt er det mye som fortsatt kan gjøres, men privatisering er ikke veien å gå, slik jeg ser det.
For min del deler KrF og FrP jumboplassen. KrF fordi religion og politikk ikke hører sammen i ett moderne demokrati - det er rett og slett en prinsippsak for meg. På samme måte som jeg synes at statskirken ikke lengre skal være det - statlig altså.
FrP fordi de er ett uhyrlig parti som blandt annet spiller på egoisten i oss og lurer velgerne sine til å tro at man kan få i pose og sekk. Legger man til en usympatisk "forkvinne" og deres dårlig skjulte rasisme er det "god natt" fra meg.
Jeg tenker ganske enkelt mer på felleskapet og andre folk enn jeg gjør på meg selv.
Jeg er generelt mer raddis og langt rødere enn partiet mitt, men jeg satser på å forandre dem fra innsiden. :nemlig:
Til Polyannas store angst og fortvilelse. :skratte:
Jeg stemmer sosialistisk, fordi jeg er enig i det grunnleggende synet på mennesket og samfunnet. Synes det er "rart" når noen veksler mellom Ap og H, siden de er så forskjellige på det området, særlig historisk sett. Men jeg SER jo at i praksis så har de en del sammenfallende. De er jo også ansvarlige partier begge to, har erfaring med å styre og inngå kompromisser.
Tja, nå har jo Ap blitt dratt ganske mye til venstre igjen men det er helt klart en "høyre" side i Ap også som er mye mer på hugget med modernisering av offentlig sektor osv. Jeg håper den siden av Ap vil komme frem igjen (og det er vel ikke umulig så lenge Stolteberg sitter dog vansklig å se for seg så lenge de deler makt med SV (og ikke minst LO ..). Den delen av Ap har en rekke fellestrekk med Erna Solberg's Høyre i alle fall men så spørs det jo også hvor lenge den moderate siden av Høyre vil leve. Det er sterke krefter innad i Høyre som prøver å dra de mer til Høyre men jeg vet ikke om de vil lykkes med det. Håper ikke det. Erna, Per Kristian Foss, Børge Brende, Lae osv er fine Høyre mennesker jeg har masse til overs for og som jeg syns har forholdsvis gode verdier.
Så vil jeg bare si til slutt at mye av den storeslåtte privatiseringen i Norge stod jo faktisk Gro Harlem Bruntland for. Det var hun som virkelig åpnet opp og solgte ut statlige verdier til den store gullmedalje. Hennes politiske standpunkter lå vel langt mer til høyre en dagens Ap politikk eller hva?
Jeg må helt ærlig innrømme at jeg vet for lite om de politiske partiene her i landet. Og jeg har store problemer med å holde helt og fullt med et parti, mye pga at jeg kan være enig i en sak, men sterkt uenig i en annen sak.
Jeg er for EU medlemskap
Jeg mener det bør være en likevekt mellom private eiere og staten. (Jeg er fekst sterkt imot religiøse skoler, men mener at private skoler i en del tilfeller kanskje kan være med på å heve kvaliteten og gi andre muligheter som den offentlige skolen ikke har.)
Skole og helsevesen bør få flere midler
Politiet bør få flere midler (vil ha mer synlig politi i gatene)
Helt greit med skatt, men syns bla at formueskatten kan heves en goood del, arveskatt er helt horribelt og dokumentavgfift er tull.
Det som opptar meg mest nå er jo familielivet mitt som definerer. Dvs barnehage, eldreomrsorg, psykisk helsevesen, arbeidsledighet +++ men jeg klarer liksom ikek helt å finne ut hvor jeg ligger politisk.
Den der er omtrent like dum som det jeg har hørt folk si i fullt alvor ang. folk på venstresiden: "Jeg tror sosialister bare er misunnelige på de som har mye penger og vil flå dem alt de kan".
Det er selvsagt ikke pga meg SELV jeg står der jeg står politisk. Der her jeg stått siden jeg bodde med fellesdo i oppgangen et stusslig sted på østkanten (lenge før det var en kul ting - det var kun bare en fattigslig ting) og pantet flasker for å ha råd til middag. Og jeg er mot formuseskatten selv om det er en fjern utopi at det noen gang skal ramme meg.
Jeg mistenker folk som er for formueskatt for å enten være ekstremt kortsynte eller rett og slett ikke skjønne banale regnskapsprinsipper. Eller kanskje de ikke syns at det er viktig at folk jobber og tjener penger så man kan få skatteinntekter, hva vet jeg? :vetikke: Det er en skatt som medfører at eiere av selskaper som taper penger og er i ferd med å gå på dunken, til å låne eller selge unna produksjonsmidler eller selge seg ned, gjerne til en urimelig lav pris og til aksjonærer man ikke egentlig ønsker som eiere. Det er klart det truer arbeidsplasser, i tillegg til at det er urimelig!
Vil man ta mer fra de rike så får man øke inntektsskatten på de virkelig høye inntektene. De virkelig rike her i landet er det stort sett pga. inntekter fra næring, og har dermed betalt skatt TO ganger på pengene sine allerede.
Skrev nettopp det flotte, reflektere svaret, og så krasja det....
Så tar vi kortvarianten av svaret... Jeg stemmer ikke sosialistisk av samme årsak - jeg liker ikke det grunnleggende synet på mennesket og samfunnet. Jeg syns det er et syn som sier "Staten vet best", og som indirekte (noen ganger direkte) antyder at folk er så domme at Staten må tenke for dem. Feks mht fødselspermisjon. Argumentet er likestilling, fint og flott, men det mer enn antyder at både kvinner og menn ikke selv er i stand til å gjøre de rette valgene. Og ja, kanskje er det noen kvinner som ikke tør å stå opp og si at de ikke ønsker hele permisjonen selv. Og kanskje er det noen menn som ikke får være hjemme så lenge som de skulle ønske, men er det god nok grunn til å straffe alle dem som klarer dette, og som kunne ønske en annen fordeling av permisjonen, enn det Staten synes er rett? Jeg mener nei. Mitt menneskesyn tilsier at de fleste klarer å velge fornuftig selv. Mitt inntrykk er at sosialistisk syn ofte er at mennesker ikke vet sitt eget beste, og må hjelpes.
Rammer er fint, detaljstyring ikke.
Jeg er for velferdsstaten. Jeg syne at det skal lønne seg å være den som satser og gjør en innsats for samfunnet. Feks mht å starte bedrifter og arbeidsplasser. De må vel bli rike! Betale skatt av inntekten, men ikke av formuen. Det er jo penger de allerede har skattet for. Jeg mener at det ikke skal lønne seg å være den som ikke vil gjøre en innsats. Ingen skal sulte, men man skal ha det såpass usselt at man blir motivert til å gjøre noe. Og så mener jeg at det ikke skal straffe seg å være den som ikke klarer å gjøre en innsats. Man skal ikke havne i uføret om man blir syk.
Mitt menneskesyn er ikke at hver og en er sin egen lykkes smed, men at de fleste mennesker har evne og vilje til å klare seg innenfor gode rammer. Og at man ikke kan detaljstyre samfunnet med utgangspunkt i de få som ikke klarer det.
Jeg har på disse testene havnet på H og FrP, noe som ikke er så rart også da disse partiene er enige om veldig mye av de sakene som jeg mener er viktig.
Jeg ser imidlertid på det som helt uaktuelt å stemme FrP. Jeg føler at FrP blir "for grunt", og jeg klarer ikke å se at partiet har de rette folkene til å fylle en del av stillingene de skulle hatt i en regjeringssitausjon. Jeg mener også at de på en del områder lover for mye uten å ha gode svar på konsekvensene på andre områder.
Det er en faktor som jeg ser som på sentralt med Høyre; man har realistiske og gjennomtenkte planer, uten at partiet i noen stor grad prøver seg med populærsaker i så stor grad.
Jeg vil også stemme Høyre på bakgrunn at hvordan jeg anser samfunnet som et system der tingene påvirker hverandre, og dermed er avhengig av hverandre. Jeg sitter med et inntrykk av at mange har misforstått en del av de sentrale sakene til Høyre. For eksempel: Hva betyr redusert skatt? Hvis du får 1000 kr mer utbetalt per måned og betyr det at "samfunnet" har tapt 1000 kr? De fleste av oss vil ikke spare disse pengene, men bruke dem. Med en gang du kjøper noe har du betalt 25 % moms som i basis er en skatt. I tillegg blir det et virkemiddel for å få "i gang systemet", ettersom det også gir økte inntekter for næringslivet som igjen betaler skatt, som igjen sysselsetter osv.
Dessverre i disse dager har en person som Stein Erik Hagen, som for lengst har mistet bakkekontakten, blitt en slags "frontfigur" for det "Høyre og FrP mener er riktig skattepolitikk". Hva Hagens formue er bygget opp av er et svært komplekst element. Her er det ikke bare snakk om penger på bok. I et land som Norge er det aldeles veldig få personer som Stein Erik Hagen, og de fleste som betaler formueskatt, som gjerne innebærer en dobbeltbeskatning fordi det allerede kanskje er betalt vanlig inntektsskatt på pengene, helt vanlige mennesker. Gjerne er det folk som nå begynner å komme litt opp i årene og man har bolig nedbetalt osv. For en del av de som opererer i næringslivet er det i mange tilfeller gamling med egne penger som starter opp nye virksomheter som etter min mening er med på å gi Norge de inntektene de trenger for at vi skal ha en velferdsstat. Vi har ikke direkte inntjening av at folk jobber i offentlig sektor eller i private sektor som finansieres av det offentlige.
Så er det dette med privatisering. Og ta skoler som et eksempel. Privatskoler og private sykehus er Fy for mange, uten at de setter seg inn i hva det nødvendigvis innebærer. Situasjonen vi har i dag er allerede at staten sender mange til private sykehus pga. presset som er på de offentlige. Videre er det nødvendigvis ikke snakk om at du skal betale for å få en tjeneste levert av en privat bedrift som tradisjonelt sett for oss har vært en statlig oppgave. Igjen skole - en skole drives privat, men drives av offentlige midler. Om eleven går på den private skolen går summen til den skolen, går eleven på den offentlige skolen går den til den skolen. Her trenger det ikke være snakk om spesielle praktiske forskjeller, men det kan også være snakk om individuelle verdigrunnlag en del ønsker å gi barna sine i skolegangen. Uten at det nødvendigvis betyr at de skal betale ekstra for det.
Det samme vil gjelde for andre faktorer: Det er ikke gratis å være på et offentlig sykehjem. Men det vil ikke koste noe mer nødvendigvis å være på en privat sykehjem. Man vil ha krav for disse tjenestene som skal tilbys, slik det ellers allerede er for mange av disse områdene der man har offentlige og private tjenestetilbydere som i basis må drive under de samme forskriftene.
Jeg sitter forresten med et inntrykk av at flere er fornøyd med private barnehager enn de offentlige, enten det er snakk om andelsbarnehager eller barnehager drevet av rene bedrifter.
Det som på mange måter irriterer meg mest med f.eks. SV blir en del områder der folk skal styres av staten, hvor jeg mener det ellers bør være opp til den inviduelle, eller familien, å gjøre valget. Fordeling av permisjon er et eksempel her. Her er jeg også på den stien at jeg mener det er en del rent biologiske elementer for at moren i langt lengre grad bør være sammen med barnet før pappapermen skal slå inn.
Miljødebatten vil for mange være et sentralt element i valget. Her klarer jeg ikke å se argumentasjonene en del av grupperingene. Et av de største problemene jeg ser er det svært ensidige fokuset på at bilen er problemet. Hvis miljøproblemet er så stort som en del mener, utgjør bilen egentlig en svært liten andel av det. Dette har i stedet blitt en melkeku for staten. Skal man se større miljøgevinster her må man inn på tiltak oven for det vanlige forbruket og husholdningen, for ikke å snakke om deler av næringslivet og industrien. Her er det også viktig for en regjering og gå i samtaler med næringslivet for å finne løsninger man kan leve med. Jeg tror man da i større grad kan oppnå resultater enn for en del urealistiske tiltak som skal tres nedover en del bedrifter.
Hvor finner dere disse "testene" det refereres til som anslår hvilket parti en bør stemme på?
Jeg vet hva jeg skal stemme uavhengig av testene med vil gjerne gjøre testen:D
Jeg er enig i mye av det du skriver, men sånn er det jo, man kan ikke være fornøyd med alt et parti står for. Nå er det vel venstresiden som har stått på for de permisjonsordningene vi har i forbindelse med fødsel, noe jeg er glad for, selv om jeg heller ikke liker "detaljstyring".
Ellers så tror jeg nok også det er sånn at kunnskap styrer en del. Jeg kan for eksempel utrolig lite om kulturpolitikk. Jeg syns jo at "kultur er viktig", sånn på et overordnet nivå, men har ikke kunnskap til å vurdere de ulike partienes politkk opp mot hverandre. Dermed blir ikke det området utslagsgievende for min stemme.
Derimot vet jeg ganske mye om næringsliv og industri. Alle syns jo at "arbeidsplasser er viktig", men siden jeg har kunnskap, så vekter jeg det tyngre, og forstår det bedre enn folk som jobber med for eksempel offentlig forvaltning, eller bare organisasjoner og politikk.
Faren min har alltid jobbet i offentlig forvaltning, og det er utrolig hvor dårlig vi forstår hverandres områder!
Der sa du noe viktig, Polyanna. Man merker det jo godt når man diskuterer med folk, og da er det ofte yrke/arbeidsplass som er utslagsgivende for hvilke saker de er opptatt av. Og familiesituasjon, selvsagt, jeg er mer opptatt av barnehagepolitikk nå enn for et par år siden for å si det sånn.
Jeg synes også for så vidt at kultur er viktig, men samtidig har vi en del prioriteringer å gjøre. Kultur kommer for meg ganske langt ned på listen sammenlignet med mye annet staten skal benytte store midler på. Slikt sett er jeg nok tildels uenig med "mitt parti" per program, men tror situasjonen i praksis vil være en annen når midler skal fordeles.
Det blir feil når en del kulturelementer skal holdes kunstig i livet, når det går på bekostning å holde folk i livet. Samtidig er jeg slettes ikke redd for at man skal ha en "kulturrasering" om det blir mindre midler, men det er klart at en del snevre greier vil ha det vanskelig med å finne penger til å fortsette.
Når det gjelder "sosialisme" er begrepet på en måte litt utspilt mener jeg. Vi kan i bunn og grunn si at vi har et samfunn basert på sosialistiske verdier, på samme måte som vi har et samfunn basert på kapitalistiske verdier. Man kan ha sine meninger om religion og hvordan dette skal være i det norske samfunn, men vi har uten tvil en kultur som er sterkt påvirket av dette historisk sett.
Hm, jeg kommer politisk sett fra et ståsted i nærheten av Pollyanna, men føler at jeg er litt i bevegelse.
Jeg føler at de gamle systemene ikke fungerer i vår nye verden.
Mine bekymringer/tanker:
I en verden med frie, eller relativt frie markeder, tror jeg ikke helt på det frie markedet og privat eierskap lengre.
Jeg har sett uttallige små og mellomstore selskaper bli kjøpt opp av store internasjonale selskaper i de siste årene, dette har medført en polarisering av eierskap, og STORE selskaper med MYE muskler.
Jeg ser at rent bedriftsøkonomisk er det lønnsomt å flytte mye produksjon ut av Norge.
Jeg ser at i de børsnoterte selskapene er man helt vanvittig opptatt av kortsiktige resultater, og er usikker på hvordan det ville føles at noen slik hadde ansvaret for bestemora mi.
I amerikansk politikk, men også i europeisk politikk, har store selskaper fått mer og mer makt. I USA kan et parti risikere å miste støtte om de f.eks undergraver rammebetingelser for store selskaper, se eks sukkerindustrien i USA.
Jeg ser at fagforeninger som har spilt en viktig rolle for europeisk levemåte, vil få mindre makt når selskaper kan flytte produksjonen relativt lett til nye land som ikke krever så mye.
Jeg synes jeg ser at det eneste som virkelig vil gi makt fremover er å eie.
Vel alt dette tatt i betraktning, har jeg gått i tenkeboksen, hvor jeg til og med prøver å tenke etter om staten kunne funnet en eierform som kunne fungere. Hvilken andre eiere ønsker vi egentlig for norsk industri? Alt som lykkes vil før eller siden eies av store internasjonale selskaper, og fortjenesten går i lomma til eierne.
Joda, jeg forstår det, og i Norge kan man si at vi har vært heldig med de økonomiske ressursene man har hatt. Det er å sette det på spissen, men det handler i en del tilfeller om prioriteringer.
Skal man ta kulturbegrepet definisjonsmessig blir det feil i denne sammenheng, ettersom det er mye som per definisjon er kultur, men som vi ikke tenker på som kultur, eller som går under dette i henhold til økonomisk satsning. Og kultur er også noe som bare "er", men som hele tiden er under endring - på godt og vondt...
:gaah:
Jeg skrev smart svar også skjedde det noe så det ble borte! :hylgrine:
Jaja - essensen er at jeg er en blodkapitalistisk venstreradikal. Ifølge drømmeprinsen.
Det er riktig også. Jeg er mot formueskatt. Jeg blåser riktignok i hvor dyrt det er å ha bil, men ellers er mine holdninger nok ganske blå når det gjelder penger vil jeg tro. Bortsett fra at jeg betaler skatten min med glede da. For det gjør jeg - jeg synes vi har en fin velferdsstat her og jeg synes det er greit å være med på å betale.
Men når det gjelder politikk så er den mest vesentlige setningen som er sagt for mitt vedkommende denne: Man skal dømme et samfunn ut fra hvordan det tar vare på sine svakeste.
Jeg tror nemlig ikke at alle mennesker er i stand til å ta de riktige valgene helt av seg selv. Jeg har ingen problemer med å se at for eksempel når det gjelder fordeling av barselpermisjon mellom foreldre bør reguleres på et minimumsnivå for å sørge for at i de familiene hvor den ene forelderen er totalt ute av banen på hjemmebane så blir han (det er jo som regel han) rett og slett tvunget til å prioritere annerledes en kort periode. Det er helt greit for meg at staten tar denne avgjørelsen.
For det har ringvirkninger langt forbi det enkelte individ en del av de avgjørelsene det enkelte individ tar. Dermed vil det i en del tilfeller være nødvendig at samfunnet rundt har en liten hånd med på rattet. Det vil ikke trengs for de fleste - men for de fleste vil det ikke være noe uoverkommelig problem at staten regulerr en del heller - og for de som trenger at staten er med og styrer så kan det være av avgjørende betydning.
Så for meg blir igrunnen valget stående mellom innslagspunkt på toppskatten og formueskatt og lederlønninger - som jeg har ganske borgerlige meninger om - og hvordan man skal sørge for at vi gjør absolutt alt vi bare kan for å trygge barna til rusmisbrukerne.
Og da er valget lett. Da ender jeg på venstresiden.
Og nei - jeg mener ikke at de er perfekte på å ta vare på de svakeste de heller, men de ofrer dem ihvertfall ikke på alteret til økonomien. Og de tenker ihvertfall litt på dem iblant. Det er utrolig sjelden jeg ser FrP eller Høyre på banen når det skal snakkes om barnevern og utsatte barn og ungdom.
Nei, jeg skjønner at det er enkelte utslagsgivende punkter der, altså, som gjør dem HELT utelukket, men på det meste av det du skriver så tror jeg faktsik KrF passer deg som fot i hanske. Venstre ville heller ikke vært så verst, forresten. ;)
Jeg fikk jo Krf som tredjevalg på valgomaten faktisk.
Problemet med Krf er bare at de liksom er kristne og det derre greiene der. Jeg er spesielt negativ til å være det eneste landet ved siden av Iran med en prest som høvding. Og til kristne privatskoler er jeg også ekstremt nei. Også måtte man tatt knekken på Anita Apelthun Sæle. Og Haugland. Og Bondevik minst to ganger. Og - ja - hva het han som døde av kreft? Lilletun eller noe sånt? Han var den mest sympatiske. Han møtte jeg nemlig på hyttetur en gang i hytta ved siden av og han sa hei.
Jo, også måtte de bygget om synet på homofile og sånn da.
Så ... det blir nok ikke krf i år ihvertfall. Vi får se hva de får til frem mot neste valg. Jeg har jo inntrykk av at de er villige til litt av hvert for å få velgere også. :knegg:
Men Hareide er vel ikke så verst? Han jobber steinhardt for et mer liberalt homosyn i partiet også. Han er kandidat i Akershus - hvis det er relevant for deg.
Nei, Krf blir det ikke altså. Ikke før det hagler snøballer du vet hvor. Drømmeprinsen er jo gammal satanist-ish og vi har da blackmetalere på vennelista her. Så Krf utgår uansett. Vi får si som vi sier når Jehovas ringer på: Sorry, vi heier nok på motstanderlaget deres vi. :sprudlestemme:
Lilletun er ihvertfall en av de beste utdanningsministrene vi har hatt. Han hadde ingen utdannelse selv, og var villig til å høre på dem som hadde det og som jobbet med det. Synd at han ble syk.
Joda, Lillethun var bra. Men han hadde et slikt halvfalskt vestlandskristent smil inni det grå skjegget sitt. Slik at jeg stolte kun 99.3 prosent på han. Han må få hvile i fred, hvis han hadde rett er det vel gildt hos ham nå.
Jeg er på linje med Polyanna.
Det er to ting som får meg til å vippe litt, og det er valg av samarbeidspartnere og partileder (jeg liker virkelig ikke Sponheim). Til nå har jeg endt med å stemme Venstre, og tror nok jeg ender der denne gangen også.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
