Ja - en noget kryptisk overskrift, men dette lurer jeg på.
1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen?
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?
3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du?
4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er?
Burde ha laget poll, men dette kan lett bli så sammensatt at jeg gidder ikke.
1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen? Nei. Lever fortsatt ikke-troende.
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder? Nei.
3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du? Nei.
4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er? Ingen tro what so ever, har heller aldri vært på leting. Er fornøyd. Befinner meg nok i kategorien ateisme og nært HEF ideologisk, men liker best og ikke definere meg som noe.
1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen? Er vokst opp i et vanlig Norsk Statskirke-hjem. Dvs kirka på julaften, dåp, konf og bryllyp i kirken. Farmor og farfar var nok hakket mer religiøse enn mine foreldre igjen. Og far hadde nok en sterkere tro enn mor.
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder? Nix. Om mulig enda mindre troende.
3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du? Jeg har vel egentlig aldri vært troende selv, på tross av troende foreldre. Husker jeg hadde ganske heftige (men vennskapelige) diskusjoner med ei venninne som var i en av disse kristen"sektene" (står helt stille for meg, husker ikke hvilken). Det var enten sent på barneskolen eller tidlig på ungdomsskolen.
Hvis jeg hadde et fnugg av barnetro i meg, forsvant det da far ble syk og døde, i 15-års alderen.
4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er? Jeg er strålende fornøyd med tingens tilstand, og ikke på jakt etter noen tro. Tror uansett ikke at tro er noe man kan "finne", men noe man bare har/får.
1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen?
Nei, jeg er oppvokst i veldig lite troende hjem.
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?
Jeg ble kristen som 20-åring.
3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du?
Nei, kristen er jeg enda.
4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er?
Jeg er fornøyd med å være kristen, ja.
1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen?
Nei, så langt der ifra. Min mor er oppvokst i et svært religiøst hjem og har det helt i vranga selv. Min far er oppvokst i et Kommunisthjem.
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?
Alle vi tre søsknene hadde en periode i heftig trosmeninghet (ala "levende ord i Bergen) Jeg fra jeg var 17-19.
3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du? Da jeg var 19 kutta jeg ut meninghetsstyret, men var bekjennende kristen en stund til - plutselig fikk jeg bare nok - og er nå kvasitroende. Dvs jeg tror vel strengt tatt ikke, men våger ikke å la være å tro helt :knegg:
4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er? Ikke på utkikk etter noe. Er fornøyd med livet slik det er altså.
1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen? Ja. Frikirke og statskirken. Og tja. Eller nei. Eller tjo... :sparke: Vanskelig å forkaste barnetroen. 2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder? Nei. 3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du? Jeg var tildels sterkt troende da jeg var 15-21. Om jeg ikke har forkastet den troen, så er den i alle fall blitt mer nyansert, kritisk og personlig og helt uten noen menighetsforankring.
4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er? Ganske happy, egentlig. Ikke spesielt søkende.
1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen? Nei.
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder? Nei
3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du? Nei
4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er? Fornøyd med hvordan tingene er. Jeg er vokst opp i ett human-etisk hjem og har aldri savnet "noe" å tro på, sånn bortsett fra troen på det gode i menneskene da :knegg:
1: Er du oppvokst i et troende hjem ?
Nei
2: Har du blitt troende i voksen alder?
Nei
3: Har du vært troende, men så forkastet det?
Nei
4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er?
Nei. Fornøyd uten tro, og er absolutt ikke på leit etter verken Jesus eller andre guddommer.
1: Nei, heller tvert i mot. Men jeg hadde en bestemor på den andre siden av gårdsplassen som sultestreiket til hun fikk meg døpt (vrangt gammelt skinn) og deretter gjorde sitt beste, noe som medførte en dypt religiøs fase i femårsalderen.
1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff) Njei, vi ble sendt på søndagsskolen, men vil ikke si at hjemmet mitt var spesielt troende.
Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen? Jeg har sikkert blitt påvirket av søndagsskolen for jeg tror ja.
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder? Jeg tok et standpunkt om å tro på gud når jeg var i 14 årsalderen.
3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du? Nei, men jeg har vært gjennom noen tvilsrunder, men enn sålenge så betrakter jeg meg som kristen.
4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er?
1: Nei. Har aldri hørt Jesus/Gud eller annet bli nevnt hverken fra foreldre, besteforeldre eller tanter/onkler. Men har de meldt seg ut av statskirken? :skuffet: (Jeg er utmeldt - senere meldte min bror seg ut også.)
2: Nei.
3: Nei.
4: Har ingen spesifikk tro og er ikke på leting. Jeg er ateist - ikke agnostiker.
1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff) Nja, min mor er kristen på et 'gå i kirken på julaften nivå'. Min far var ikke troende
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder? Nei.
3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Nei
4: Har du ingen spesifikk tro? - Jeg er ateist og veldig godt fornøyd med det.
1: Er du oppvokst i et troende hjem - Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen?
Nei, jeg tror ikke vi kan kalle det troende. Jeg husker at jeg spurte mamma en gang om hun var kristen og hun svarte "jada" på en veldig lite overbevisende måte. :knegg: I familien min døper, konfirmerer, gifter og begraves man i kirken. Altså, man gravlegges på kirkegården, seff. :knegg:
De fleste/alle er medlem av Kirken den norske, men helt bevisst er det neppe.
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?
Ja, om jeg var så veldig voksen vet jeg dog ikke. Jeg kaller meg selv kristen, i hvert fall. Jeg kan vel skylde på Tensing og et utrolig inkluderende miljø der.
3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du?
Nei. Den holdt dog på å ryke etter første året på videregående, på kristen privatskole med sterk overvekt av frikirke, pinsevenner og levende ord og hele smørjen. Det ble for mye djevelfokus for meg at jeg ble mørkredd.
4: Har du ingen spesifikk tro?
Se pkt. 2. Jeg er kristen. Og for å sitere meg selv (jeg var så lur en gang at jeg skrev noe klokt i bloggen min, det skjer ikke ofte):
Rett fra sjelen, og relativt utleverende, så det er mulig det blir poff om en stund.
Jeg vokste opp i et hjem hvor halvparten av de voksne hadde trua på arbeiderbevegelsen, den andre halvparten var paranoid, men med en viss tillit til kong alkohol - noen ganger manifestert som Jesus.
Ingen religiøs oppvekst, men jeg mistenker at mamma tror på Snåsamannen, healing og dets like. :skeptisk:
Jeg er ikke religiøs, og har heller aldri vært det. Men jeg har fundert mye over tro, og har lett veldig lenge etter fnugg av tro hos meg selv i tenårene.
Jeg humrer litt av Monsoon og Smilefjes.
Mine foreldre tror ikke på fagbevegelsen (men er organisert likevel, til tross for sin noget blå(øyde) partiorientering), men min mor tror på Vita Pro og akupunktur og dets like. :knegg:
1: Er du oppvokst i et troende hjem?
Ja, jeg vokste opp i et kristent hjem, men hvor det ble lagt stor vekt på det å tenke selv og mene, og måtte stå for det du sa.
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?
I og for seg ja der med, fordi jeg tok et aktivt standpunkt om å definere meg som kristen da jeg var 15 år gammel. Jeg var da ganske aktiv kristen i endel år.
3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du?
Jeg valgte, som nevnt over, å definere meg som kristen da jeg var 15. Jeg var aktivt kristen til jeg var i tidlig 20-årene, og jobbet i kristne barnehager og senere i en bedrift drevet med kristen profil, dette var fra år 2001, da var jeg rundt 30 år. I den siste bedriften, med en klar kristen profil, så jeg mye av nattesidene til enkelte såkalte kristne mennesker, og mye løgn, bakvaskelser og bedrag med et hellig oppsyn. Dette ga meg en vond smak i munnen - og var vel begynnelsen på slutten av kristentroen min.
[color=blue][/color]
Jeg vet egentlig ikke helt hva som skjedde med troen min - til slutt ble den bare borte.
[color=#0000ff][/color]
4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er?
Jeg har ingen spesifik tro lenger - eller jeg bruker å si at jeg ikke er på talefot med sjefen lenger. Jeg savner det innimellom, faktisk - eller jeg savner mest fellesskapet, gleden og tryggheten det ga meg. Men du verden så mye fint fellesskap, mange gleder og hvilken trygghet jeg har likevel blant mine felles hedninger. :humre:
1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff) - Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen? Svaret må vel bli nei. Min fars ekskone hadde perioder der hun var aktiv i en kristen menighet, og jeg ble litt påvirket av det. Dette er ikke noe jeg forholder meg til i dag.
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder? Nei
3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du? Som sagt fikk jeg høre en del gjennom min fars ekskone. Det skremte meg, og selv om jeg aldri var helt overbevist, så turde jeg heller ikke å avvise det. Det var ikke noe jeg var veldig knyttet til, så det gikk gradvis over ett hvert. 11-årsalderen, kanskje?
4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er? Nei, jeg har ingen tro nå. Jeg leter ikke, men tenker i blant at det hadde vært trygt og godt å ha en overbevisning. Særlig kan tanken på døden og at jeg en gang skal skilles fra mine kjære være vond, og det hadde vært godt å oppriktig tro at vi skal tilbrige tid sammen et annet sted. Men det tror jeg altså ikke.
1: Er døpt, og fra slutten av 80-tallet begynte de å gå i kirka på julaften. Det var det. Jeg ble mer og mer tviler, og meldte meg ut da jeg var 19.
2: Nei
3: Jeg ba til gud om Barbiehest med vogn da jeg var liten, men fikk det aldri. Bortsett fra det så var jeg aldri helt der nei.
4: Vi har vel funnet ut at Humanetisk forbund står for mye av det vi mener og føler. Jeg er vel kanskje en ateist dessverre. Jeg føler det av og til sånn. Jeg tror ikke det er noe mer. Jeg gjør ikke det. Samtidig er det vondt å forholde seg til. Jeg synes verden på mange måter er et vanskelig sted, og skulle ofte ønske det var noe mer.
Jeg har vokst opp i et hjem der gud ble brukt som skremselspropaganda. Jeg husker redselen for evig fortapelse og styggemannen som sto bak meg når jeg var sint. Det er nok medvirkende årsak til at jeg har tatt avstand fra kristendommen og det den representerer, og har meldt meg ut av statskirken. Jeg har ingen religion i dag, utenom kardemommeloven. Jeg tok avstand fra kristendommen allerede på barneskolen.
1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
Jeg er vokst opp hos en ateist og en middels agnostiker, så nei.
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?
Nei.
3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du?
Nei. Jeg regner ikke med litt svært fluffy spekulasjoner i åtte–tiårsalderen, da jeg sang i kirkekor og hadde kristen bestevenninne.
4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er?
Jeg har ingen tro, regner meg som klar ateist, og ønsker meg ingen tro heller.
1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen?
Er oppvokst i en kristen hjem. I ungdomsårene ble jeg døpt, og tok standpunkt selv, basert på mine egne opplevelser. Går fortsatt i samme menighet.
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?
Alltid vært kristen. Jeg har opplevd mye, og det gjør meg overbevist om at det finnes en Gud.
1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
Kan vel si det. Er oppvokst i en pastorfamilie (farfar var pastor) i Metodistkirken. Var søndagsskole, speider, og andre aktiviteter i kirken hver uke.
- Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen?
Nei. 2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?
Nei 3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du?
Troende og troende, fru Blom. Jeg var i alle fall aktiv i Metodistkirken i min ungdom men fikk nok og faset det ut da jeg var rundt 20 år. 4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er?
har ingen spesifikk tro. Er heller ikke på utkikk og er fornøyd med sånn som ting er nå.
1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen?
Ikke oppvokst i et troende hjem. Mamma sliter med traumatiske opplevelser fra sitt kristne barneliv og vi ble aldri introdusert for noe tro annet enn på skolen.
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?
Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare. Jeg har alltid sett på meg selv som ateist, men etter å ha mistet sønnen min så har jeg kommet til en slags feig måte å tro på. Jeg klarer ikke å godta at han bare er borte, så jeg tviholder på tanken om at vi sees igjen. Det trenger ikke å være i paradis, det kan like gjerne være i et parallellt univers eller noe. Jeg tror altså på et liv etter døden på en eller annen måte, men som sagt mest fordi jeg ikke er tøff nok til å tenke at this is it.
3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du?
Nei
4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er?
1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
Er vokst opp med kristne besteforeldre. Søndagsskole, speider, ja hele pakka. - Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen? Nei 2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder? Nei 3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du? Ja, var vel troende fram til etter konfirmasjonen tenker jeg. Da ble jeg vel mer og mer agnostiker. Hvorfor? Fordi jeg ikke har noe personlig behov for å tro på en gud. ;) Jeg forholder meg til virkeligheten slik den er fysisk, godtar at det er mye mellom himmel og jord man ikke vet svaret på, og har ikke behov for at ting bortforklares med tro/sagn og myter. 4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er? Nei, nei og jeg er fornøyd med hvordan tingene er. :)
Delvis ja. Mine foreldre joinet en menighet da de flyttet til en helt ny by som nygifte. De var vel ikke de mes t troende der, og etter noen år meldte de seg ut igjen. Jeg tror min mor tror på et vis, men min far tror ikke.
1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen? Nja, mamma mener kanskje at det var et snev av kristen tro i vårt hjem, men det var fint lite. Så jeg har på en måte ingen barnetro med meg. Var søndagsskole da, men det var vel "alle" med på da.
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder? Har ikke blitt troende, føler meg veldig forvirret av og til. Faktisk. For jeg både vil og ikke vil (tro).
3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du?
4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er? I grunn fornøyd med ting sånn som de er. Noen ganger når jeg feks er i kirken av ulike grunner, kjenner jeg at jeg på en måte skulle ønske jeg hadde troen. At det kanskje ville gitt meg litt ro. :vetikke: Men det er så mye rundt kristendommen føler jeg, som jeg ikke helt klarer å akseptere. Så det føles også feil.
1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff) Ikke åpenlyst troende, nei. Men jeg vet at moren min tror på Gud, men hun kaller seg ikke kristen. Pappa var søkende. Stefaren min vet jeg ikke.
Men jeg bodde i perioder hos mormor, og hun var pinsevenn. Så jeg fikk mye input derfra, søndagsskole, møter, bøker, kassetter, samtaler om troen, osv. Men jeg har aldri selv vært pinsevenn. Men jeg hadde en barnetro.
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?
Barnetroen har på en måte blitt sittende i, og jeg hadde perioder hvor jeg vurderte å kalle meg kristen. Men jeg har funnet ut at det er jeg ikke. Men jeg tror fortsatt på Gud, men på min egen måte.
3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du? Se spm. 2
4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er?
Jeg er fornøyd med hvordan ting er. Jeg har ingen behov for å kunne definere troen på Gud innenfor den ene eller andre retningen.
1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen?
Nei, jeg har vokst opp i et ateisthjem, hvor mamma var medlem av humanetisk forbund, og pappa av ingenting. Jeg tror igrunn ikke besteforeldrene mine var spesielt kristne heller, men farmor ble veldig sint når noen nevnte alternativer til kristen konfirmasjon. Man kan jo si at jeg fortsatt lever i den mangelen på tro. 2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?
Nope. 3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du?
Nope. Kan hende jeg hadde en kristen fase på barneskolen, men den var nok ikke så veldig reell. 4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er?
Jeg er ateist, medlem av humanetisk forbund, og er fornøyd med tingenes tilstand. Jeg er for øvrig ganske interessert i religion, sett fra et kulturhistorisk ståsted, og jeg er veldig glad i religiøs kunst. Både de kitschy jesusbildene fra femtitallet, indiske hinduhjul, mexicanske pappmasjefigurer, voodoo-ornamentikk fra New Orleans og afrikanske naivistiske malerier. Kanskje man kan si at jeg tror på kunsten? :humre:
Ja, jeg er oppvokst i et troende hjem (kristen) og tror fortsatt. Mange av holdningene, meningene og annet fra den gang er endret, men troen, som jeg definerer som å tro at Jesus døde og stod opp igjen og har åpnet veien til Gud for meg, den er like sterk.
1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
Nei, jeg vokste opp i ikke troende hjem. Ikke døpt, ikke konfirmert.
Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen?
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?
Nei
3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du?
Nei
4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er?
Ingen spesifikk tro, jeg tror det gode og det onde er i mennesket selv. Ingen "gud", ingen "satan". Jeg leste mye og funderte mye i tenårene på dette med tro, og kom frem til at jeg ikke har noen tro, jeg er vel det som kalles ateist.
Jeg respekterer andres tro, men siden det er et personlig valg syns jeg det blir feil å døpe babyer. Det er et valg de selv får ta når tiden er moden, så min sønn er ikke døpt. Hvis han med årene finner en relgion, så respekterer jeg det fullt ut.
1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen?
Nja. Ikke sånn veldig troende, men barnetroende i form av aftenbønn, søndagskole og julekrybbe.
Jeg har vel barnetroen i meg ennå, men mest på følelsesplan og mindre på fornuftplan.
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?Nei, ikke mer enn før.
3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du?Jeg er en tviler som tror.
4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er? Jeg er selektivt kristen og tilhenger av Kardemommeloven.
1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen?
Ikke oppvokst i ett kristent hjem, men gikk på søndagskole(fikk pene klistremerker og kunne tegne) og gikk i tensing(vi fikk bænge etter KISS :rørt:).
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?
Ikke kristent troende, men spøkelser og healing og denslags.
3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du?
Nei
4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er?Fornøyd med hvordan ting er!
Som lite barn trodde jeg vel kanskje, pga. min bestemor sa det var slik, og jeg kunne vel da ikke tro noe annet. Mitt eget hjem var dog langt fra religiøst.
Jeg oppdaget da vel selv ganske tidlig at jeg ikke trodde på noe. Jeg ble konf'a, men vel mer fordi det var liksom det da alle gjorde og man kunne forvente en del pengegaver som man etter hvert så for seg skulle finansiere både det ene og det andre.
Er i dag utmeldt at statskirken.
Tror jeg på noe? Jeg tror vitenskapen på sikt vil gi våre etterkommere flere og flere svar. Jeg anser det ellers som usannsynlig at vi er alene, men at vi nok må ut av vårt solsystem for å finne noen. Og der har vitenskapen noen reale utfordringer ;-)
Oppvokst i et kristent hjem, med søndagsskole, KFUM, påskeleir og full pakke, og ble kristenruss som delte ut bibler i Russland. Men følelsen av at kartet ikke stemte med terrenget ble stadig sterkere rundt 20-årsalderen. Hadde jeg bare vært med i statskirka hvor det viktigste ikke er hva du tror men at du kan kjenne på en litt ullen følelse av at du tror på noe så kunne jeg kansje oversett det, men frimenigheten jeg innen da hadde rotet meg borti hadde sterkere og noe mer spesifikke trosartikler enn som så.
Det å se min beste venn dø av kreft og plukke opp restene av "muslimske" barn massakrert av den "kristne" serbiske fraksjonen i Srebrenica støttet ikke teorien om en god gud eller nytten av kristendom (eller annen religion) for moralsk adferd.
Å lese historiebøker noen regnfulle sommere som gårdsarbeider gjorde det også tydelig at det bibelgruppa mi trodde var så unikt i historien og verden at den allmektige tydeligvis bare hadde åpenbart sannheten til et par hundre mennesker på Østlandet etter 1990, noe som jo stilte visse spørsmål om hvor hardt han egentlig prøver, og at det samme gjalt de fleste andre åpenbarte evige sannheter; de hadde kortere levetid enn frokostblandingen min.
Så jeg har i stedet blitt evolusjonsbiolog, og nyter i fulle drag å ikke avkreves noen tro, bare gode argumenter.
..så for å være spesifikk er jeg ateist og medlem av HumanEtisk forbund. Jeg er selvsagt interessert i etikk og hvordan vi mennesker virker, og i religion og mytologi, men nå fordi jeg er interessert i hvordan vi mennesker konstruerer våre guder og demoner, ikke omvendt.
Jeg er ikke oppvokst i et kristent hjem, men hadde en slags barnetro som jeg forkastet en gang i tenåra. Den var nok forankret i at jeg var døpt og konfirmert i kirken, foret med skrønehistorier som at de døde er i himmelen, samt deltakelse i barnemisjonsforening, søndagsskole og speider'n til Frelsesarmeen. Alt sammen var jeg med på fordi "alle de andre" gikk der, og ikke fordi jeg primært var kristen.
1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen?
Ja (den lutherske kirke - statskirken). Og jeg er fortsatt troende. Jeg er ikke av den typen som går i kirken hver søndag, men går med jevne mellomrom slik at ungene får gått på søndagsskolen. Jeg hadde en periode i tenårene hvor jeg var litt i tvil om troen, men bestemte meg for at jeg ville leve som troende.
Jeg droppet de andre alternativene siden de ikke passer for meg.
1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
Nei. Familien min er jevnt over døpt og konfirmert og slikt, men ingen i familien er "aktivt troende", eller hva man nå kan kalle det.
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?
Nei. Jeg meldte meg ut av Den norske kirke da jeg var rundt 20 og begynte å få et mer bevisst forhold til religion. Jeg regner meg egentlig ikke som ateist, mer som "har ikke noe behov for å erklære meg som noe som helst", og jeg har ikke noe behov for å være medlem av noen gruppe for å hverken markere tilhørighet til eller avstand fra religion.
3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du?
Njei, jeg hadde vel et snev av barnetro da jeg var liten, men det fislet egentlig ut av seg selv.
4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er?
Ingen spesifikk tro, nei. Jeg har i grunnen sansen for religiøsitet, som en personlig, "åndelig" greie (ikke som påskudd for å se ned på andre, mase om å frelse andre eller sprenge dem i luften), men jeg er godt fornøyd med min egen manglende evne til å se én bestemt måte å være religiøs på som åpenbart mer sann og riktig enn andre.
1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
Helt klart ikke.
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?
Jeg ble kristen i 17-18 års alderen. Er ikke av dem som går i kirken så ofte eller snakker særlig høyt om troen min. For meg er dette et helt privat og personlig valg som har betydd mye for meg. Mannen min er ikke kristen, men har respekt for min tro.
Vokst opp i kristent hjem. Og har opprettholdt troen i voksen alder.
Føler at jeg har det fint med min kristendom, leter ikke etter en ny tro.
MEN synes det er spennende å lære og lese om andre religioner!
1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen? Nei, ikke annet enn at det ble sunget ymse sanger av religiøs karakter opp igjennom barndommen.
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder? Nei. Har sansen for buddhisme, men det har bare blitt med sansen.
3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du? Jeg var troende - til en viss grad, da jeg var yngre (16-25), men "kvinneundertrykkelses" i bibelen fikk meg til å krøkes, og alt det vonde og onde som rammer uvillkårlig her i livet gjør ikke troen sterkere.
4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er? Jeg tror på meg selv, og jeg liker å tro at det eksisterer (på et hvilket som helst plan) noe som er høyere enn mennskeheten. Jeg håper at det gjør det, men det ser dårlig ut.
-Trevor-R.jpg)
