Vi vurderer å kjøpe oss hund, og har fått mulighet for å kjøpe søt liten en. Men så har vi null hundeerfaring. Jeg har et inntrykk av at små hunder = gneldrebikkjer? Stemmer det?
Har bare hatt vanlig dachs, den gneldret aldri. Bjeffet lite, i grunnen bare når den så en katt. Vår var veldig grei å oppdra og hun gikk løs utenfor huset og gjerne i skogen når det var tillatt.
Jeg tror hanner er striere enn tisper (som ellers) og det spørs jo hva slags foreldre valpen har også mht lynnet, det bør man jo sjekke. Vi tok den roligste tispa i kullet, og hun var bedårende hele livet, aldri aggressiv mot noen (bortsett fra katter). Vil gjerne ha dachs igjen, men velger da tispe og en rolig valp igjen.
I og med at de har terrier i seg, så er dette intelligente og "krevende" hunder. De vil ha mental utfordring - og kan derfor bli litt "masete" om de ikke får nok tid og oppmerksomhet (Får de det, blir de forøvrig veldig flinke)
Ønsker dere hund, så kan dere jo ta rasevelgeren til canis?
Tok den nettopp og kom opp med en hunderase jeg aldri har hørt om (kinesisk noe) og som rett og slett hadde "et veldig lite tiltalende utseende"....
Som Hjemmeværende Husmor i et par år framover har jeg jo plenty av tid til å oppdra hund. Og vi har ikke lyst på en dum liten greie, så det skader ikke at den er smart.
Men så er det det med jakthund da... Hjemme i Norge har vi hytte på fjellet, med masse sauer rundt. Vil den stå og bjeffe seg blå der??
Min bedre halvdel & jeg har allergier. Katter er no go, men hunder har vi ikke reagert på til nå. Dachs er kanskje ikke den mest allergivennlige heller? Tidligere (lenge før Obama :snurt:) tenkte vi på en portugisisk vannhund, både fordi den skal være allergivennlig, og fordi datteren vår (som i teorien (men ikke i praksis) skal eie hunden), er en skikkelig badeløve.
Grunnen til at jeg spør om Dachs er ene og alene fordi det nettopp tikket inn en mail med tre små dvergdachs som trengte et nytt hjemme, så da ble det plutselig en mulighet.
Men kanskje jeg rett og slett skal starte en tråd om hunder generelt, og ta det som utgangspunkt. Her borte er forresten adopt-a-dog veldig populært, men jeg kjenner at jeg kanskje er litt skeptisk til å overta en hund som kanskje har blitt mishandlet der den var, så lenge vi har små barn.
Dachs er jo oftest brukt til sporhunder, vår reagerte kun på spor fra rådyr, da fikk hun tydelig lyst til å følge det (mye rådyr her). Reagerte aldri på sauer, hester og andre husdyr, men var vant å være med i stallen fra hun var lita, så hvordan andre dachs er på det, er vanskelig å si.
Da har jeg søkt nok på nettet til finne ut at Dachs ikke er noe for vår famile. Dachshundklubben skriver at den er egenrådig og relativt vanskelig å oppdra, og siden vi allerede har to av menneskerasen som er egenrådige og relativt lette å oppdra, så tenkte vi å velge en hund av den andre sorten nå som vi har et valg ;).
I tillegg stod det at den ikke er blant de mest allergivennlige, og det er også et poeng for oss, iom at vi har allergier (dog ikke hundeallergi) i familien.
Så da tok jeg den rase-testen en gang til, kuttet ut "lite pelsstell", og fikk litt flere valg enn den ikke-så-veldig-søte kinesiske hunden. Så da kan det se ut som om det vi ender opp med er en Bichon Havanais. Har søkt litt på nettet, og funnet noen som har leveringsklare hunder i august. Så får vi se....
:knegg: jeg liker egentlig personlighetsmessig bedre katter enn hunder, men når jeg først skal ha en hund, så tror jeg at jeg vil foretrekke en hund som oppfører seg som en hund, ikke som en katt ;)
Miniatyr-dachs er søte små hunder. Men de er fortsatt en dachs.
Men jeg hadde ikke vært redd for å anskaffe en.
De legger lett på seg da, og er matglade.
Og man må ta hensyn tl ryggen deres. Spesielt når man løftes dem. Hvodan går det med barn?
Ellers har de ikke så mye jaktinstinkt i seg lenger som vanlig dachs har.
Ja, og apropos matglade! Langøres dachs fortærte et helt lammelår en gang han fikk sjansen. Fru Svigerkanin måtte lete dypt i fryseren for å finne en annen middag til gjestene... Jeg er ikke helt sikker på hvilken rase det var, tror det var dverg- eller kanin-.
Søte hunder, veldig grei pels (sier jeg som ikke liker røytende langhårete hunder), men det er absolutt lyd i dem. De gneldrer :nemlig:. De er også som det sies her, matglade og man må være forsiktig med akkurat det. Det er vel også ganske utfordrende å dressere disse i tillegg til at så små hunder (i følge noen eksperter jeg kjenner) er en utfordring i seg selv fordi mange behandler små hunder som noe annet enn det de er, nettopp hund.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.