Det er en av de flotteste bøkene jeg har lest på lenge. Handlingen er lagt til middelalderens Spania og inneholder alt. Historisk sett er den god, det er flotte karakterer og det er vakkert skrevet, ikke minst. Falcones er en slik forfatter som bruker nok ord, men som klarer å begrense seg silk at ting ikke blir overtydelige. Boka er riktignok lang, men det var en bok som jeg egenlig ikke ville skulle slutte.
Jeg syns den var i overkant lettbeint og halvpornografisk (mye kåte, onde lensherrer og pisking av nakne negerslavinner og sånt), men veldig drivende skrevet, og spennende.
Hvis jeg skal lese denne, bør jeg lese den i norsk oversettelse. Er den bra på norsk? Eller bør jeg finne en engelsk paperback? Jeg innbiller meg at ikke-germanske språk ofte er bedre oversatt til engelsk enn til norsk, men det vil jo naturligivs variere med hvem som har oversatt.
Polyanna, det du kaller halvpornografisk var jo en ganske liten del av boken, slik jeg leste den. Det som satt igjen hos meg var den vanvittige maktmisbruken lensherrene drev med og hvordan de utnyttet slavene sine. Bildet av Bercelona på middelalderen og karakterene sitter igjen.
Kankje særlig behandlingen av moren til Bernats lillebror.
Jeg er ikke HELT sikker på at jeg spiser rått den biten om at lensherrene var tvers gjennom onde og konstant kåte, altså. :hehehe: Det blir omtrent like historisk troverdig som Tudors-serien som går nå. :p
En del maktmisbruk fantes, men forfatteren har sikkert tatt seg noen friheter. Men loven om lensherrens rett til husmennenes koner, døtre etc, den fantes nok.
I følge hans biografi, så har han inngående studier og kjennsskap til lovverket i middelalderen. Så at det er mye historisk sannhet i boka, tivler jeg ikke på.
Det er de svart-hvite menneskekarakterisitikkene jeg reagerer på. Samt det at de "gode" i boka tenker som 2000-tallsmennesker alle sammen, med våre verdier og holdninger. Så historiebiten syns jeg var ekstremt lite troverdig, selv om faktaene sikkert stemmer. Men, som sagt, drivende og spennende skrevet. :)
Ble plutselig litt usikker: Er det ufint å skrive negativt i en bokanbefalingstråd? :grubler: Jeg syns selv det kan være greit å høre fra flere - det er kjipt å løpe og kjøpe fordi "alle syns den er bra", hvis det er sånn at NOEN syns den er perfekt, og andre syns det er helt passe. Så kan man gjette litt på hvem man tror mest på. :p
Jeg synes det skal være "lov" til å komme med innvendinger i en anbefalelsestråd, akkurat som det må være "lov" til å komme med positive meninger i en slaktetråd. Det er både mye mer interessant å lese og mye mer nyttig på den måten. :nikker: Det er stor forskjell på hva man lar seg irritere over, og hvilke ting man liker, så konkrete begrunnelser (ikke bare "fantastisk bok!" "nei, elendig bok!") er veldig flott å få med seg. :jupp:
Jeg skal jo ikke snakke for andre enn meg selv, altså! :p Jeg vet ikke hva Pamina mener, men hun spør jo til og med om andre har lest den, og det synes jeg bør kunne tolkes som en oppfordring til andre om å si hva de synes. :)
Jeg er selvfølgelig dypt og inderlig indignert ovar at alle andre ikke mener det samme som meg :trasser:
Alle på FP er jo alltid enige om alt, det er jo derfor vi er her :kozemoze:
Debatt er alltid morsomt, og jeg kan jo se sånn innerst inne at du har et poeng, Polyanna, og litteraturviteren i meg ser det godt, men jeg likte historien så inmari godt, og lot det fare til fordel for, som du sier, den drivende gode historien.
"Renhetens pris" er nok langt bedre om inkvisisjonen.
Polyanna- jeg synes det er fint at man får fram både plusser og minuser.
Selv holder jeg på med 'hjemkomsten' nå, og selv om jeg skjønner det er muligheter for å lære mer spansk historie, tror jeg ikke at jeg gidder å lese den ferdig.
Eg var ikkje så overbegeistra for denne boka. Den minna meg om noko som eg hadde lest før. Nemlig Stormenes tid til Ken Follett. Sjølv om den eine foregår i Spania og den andre i England så syntes eg dei minna om kvarandre.
Nå har jeg lest de første 230 sidene av boka på 680 sider.
Synes den hittil har vært ganske kjedelig. Oppramsing av at så skjedde det, og så skjedde det, og så skjedde det. Men uten at det er noe dypt som fenger ved det. Det Pamina nevnte med lillebrorens mor var jo gripende, men jeg syntes alt ble over på ei kort halv side. Det gripende med hovedpersonens mor var jo over så fort også. Hittil virker det som om boken forteller en historie uten at den går dypt inn i noe.
Kansje jeg fortsatt er i innledningen av boka? Eller vil den fortsette uten store forskjeller?
den fortsetter nok ganske likt. Liker du den ikke til nå, så tror jeg ikke du liker den. Det er ikke noe spesielt 'klimaks' i boka, heller flere små. Det er rett og slett fortellingen, og den liker man eller ikke.
Leste den ferdig, jeg. ;) Jeg måtte komme gjennom skiftet av hovedperson i historien, som du skrev Pamina. Historien ble mer sammenføyende etter det. :)
Et minus for meg mens jeg leste boka, var at det virket som om forfatteren prøvde å få med all faktakunnskap han hadde fra tidsperioden inn i historien. Slik at det viktigste ikke var selve historien til personene i boka, men heller å få fortalt alt han viste. Jeg savnet å få ta større del i personenes opplevelser, slik at jeg kunne blitt mer grepet og interessert mens jeg leste boka.
Nå sett i ett, etterpå, så var det en fin bok. Med reisene leseren ble tatt med på. Lærte jo litt om livet til forskjellige klassene, og hendelser i Barcelona på 1300-tallet. Men jeg savnet å få bli bedre kjent med personene i boka.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.