Mannen min og jeg er dypt uenige. Han syns jeg er kjip som ikke gir tips for en dyr halvdårlig lunsj servert på en helt ordinær måte uten noe ekstra service, eller en helt vanlig kjedelig middag (evt. en skikkelig døll middag som allerede koster altfor mye). Jeg syns det holder i massevis å betale det det koster. Hvis jeg skal gi tips til servitøren så må det være fordi maten er ekstra god, at vi har fått spesielt god service eller på annen måte føler at det er grunn til å gi noe ekstra.
Mannen min har visst en eller annen greie med at det er synd på servitører, at de har dårlige arbeidsforhold og kan være stakkars alenemødre og jeg vet ikke hva. Jeg føler ikke at servitører er den gruppe jeg velger å støtte hvis jeg skal gi penger til noen sånn fordi det er synd på dem, men her er vi altså veldig uenige. :humre: Det er sikkert dårlig betalt og kjedelig å sitte i kassa i matbutikker og bomstasjoner også, men vi gir jo ikke tips til dem.
Det er jo ikke sånn i Norge at man MÅ gi en viss prosent i tips? Hva gjør dere?
Njaei. Jeg runder alltid opp, det gjør jeg. Om servicen suger runder jeg merkbart lite opp, men hvis de er flinke og jeg vil tilbake, runder jeg veldig opp. På stamstedet som jeg elsker dypt og inderlig tipser jeg som en nyrik russer.
Jeg tipser vanligvis, særlig siden vi vanligvis er en nokså slitsom gjeng. :knegg: Men hvis servicen er dårlig (som f.eks. her forleden da vi ventet i 1,5 t på litt tapas, med tre barn), da gir jeg ikke en krone.
Evt. nettopp én krone, som Sitronen lærte meg er den ultimate fornærmelse.
Jeg er vel et sted mellom deg og mannen din. Får jeg dårlig service og/eller vond mat, blir det ikke noe tips. Helt grei service og/eller mat kvalifiserer til noe tips. Veldig god mat og service gir skikkelig tips. Jeg synes det amerikanske systemet, hvor man MÅ gi så og så mange prosent uansett, er fantastisk irriterende og uhensiktsmessig, så jeg vil gjerne bidra til at det ikke blir sånn i Norge også.
Altså, det er ikke sånn at jeg aldri gir tips. Jeg syns bare det skal litt mer til. :)
Jeg syns også det systemet med en slags pålagt prosent som man MÅ gi er fantastisk tullete, da er det jo bedre å regne det inn i prisen.
Jeg tipser lite eller ingenting (runder kanskje opp til nærmeste tier eller noe sånt) ved dårlig service. Smaken og standarden på maten påvirker nok tipsinga mindre enn servicen. Ved service som forventet, eller veldig god service smører jeg gjerne på litt mer. Det sjelden det blir veldig mye til sammen uansett. Hva som er passende tipsing aner jeg faktisk ikke.
Nei, det slo meg da denne diskusjonen kom opp i dag at jeg vet faktisk ikke hva som er vanlig standard nå. Jeg syns så ofte jeg opplever å få veldig lite for pengene når vi spiser ute, både matmessig og servicemessig, så det bidrar vel til lite tipselyst. I dag bestilte jeg f.eks. en kyllingsalat med bacon og parmesan, som dukket opp helt uten parmesan, så jeg måtte be om det etter at jeg hadde spist endel av salaten.
Jeg er sær og speialbestiller alltid. Får jeg det jeg har bestilt og servicen er god så tipser jeg alltid med en 50-lapp.
Er jeg misfornøyd med noe tipser jeg ikke i det hele tatt.
Jeg tror kvaliteten på maten påvirker meg mer enn kvaliteten på servicen. Det er først når jeg blir virkelig happy over maten at jeg kliner til med mye tips. (På den annen side har det vel nesten aldri skjedd at jeg har fått ordentlig dårlig service på et sted med fantastisk mat, så disse tingene henger jo sammen.)
Ja, de gjør jo ofte det. Jeg er ikke kjip når jeg får god mat og god service. :) Men etter å ha vært på en liten Norgesferie syns jeg virkelig det serveres så mye overpriset rask, at jeg har minimal lyst til å betale mer enn oppgitt pris.
(Hva syns dere for eksempel om å få servert et grisete kryddersmør som ser ut som det har vært ut og inn på femten bord, sammen med en salatbolle med plastfolien halvveis av, direkte fra nabobordet? Eksempel hentet fra Notodden nå i sommer. Og eksempel på at det er dumt å velge spisested fordi man er veldig tissetrengt og sulten og ikke finner noe annet.)
Tipser alltid (med unntak av ved direkte dårlig service). Ca 10% ved ordinær service, mer hvis det er god service. For meg har tipsingen ingenting med kvaliteten på maten å gjøre - kun med servicen.
Mannen prøver av og til å snike seg unna tipsing. Men det får han ikke lov til så lenge jeg er involvert i restaurantbesøket.
Jeg gir også slik sarkasme-tips dersom det er jævlig i forhold til pris. Det kvalmeste som er i restaurantbransjen er spisesteder som fremstår som flotte og er råtne inni. Med alle mulige lettavslørbare snarveier og rævva råvarer. Da hender det at man drar akkurat på kortet og legget igjen en krone :D Helt etter regelboka det, i mine øyne.
Det ironiske er vel at det gjerne er slike steder som får mest driks av alle. Av bønder i byen med litt for mye å rutte med og litt svekket kritisk sanseapparat. Send in Hellstrøm!
Jeg tipser på bakgrunn av service, og that's it. Er servicen dårlig, eller jeg må gjøre alt selv (hente maten, drikken, tilbehøret, krydder osv.) blir det null og niks.
Det er sjeldnere og sjeldnere jeg tipser; jeg mener at dersom servitørene er misfornøyd med lønna, får de ordne det i lønnsforhandlinger (og skatte av pengene), slik alle andre gjør.
Jeg tipser ikke på plasser med ordinær mat og så godt som ingen service, type Egon. Jeg tipser hvis ungene har griset masse og vi lager ekstraarbeid eller på plasser med god mat og god service.
Dette gjelder selvsagt ikke for land der servitørene lever av tipsen; jeg tipser etter tariff i USA og Canada, for eksempel.
Som noen kanskje allerede har skjønt ut i fra det forrige innlegget, synes jeg systemet med tips er helt bak mål. Hvorfor skal jeg betale noen ekstra for å gjøre jobben sin?
Jeg vil betale det varen koster og ferdig med det. Og nei, det er ikke et spørsmål om å ville ha maten billigst mulig. Jeg innser i høyeste grad at prisen i restaurantene vil stige når folk slutter å tipse, og det synes jeg er helt ok.
Jeg er veldig enig med Teofelia. Jeg runder av oppover, og tipser litt ekstra hvis servicen har vært veldig god eller jeg/vi har vært spesielt "brysomme". Denne uka tipset jeg litt ekstra på et sted der de dempet musikken da jeg spurte om de kunne gjøre det, og UTEN å skru på lyden på fullt igjen etter to minutter, slik de fleste gjør.
Jeg er for øvrig en litt vanskelig spisestedgjest. Er musikken for høy eller ingen henvender seg oss innen få minutter, så går jeg. Jeg går også dersom jeg ikke er fornøyd med bordet og de ikke har noe annet bord å tilby. Skal jeg først bruke penger på å spise ute, så skal forholdene være optimale. Jeg er derimot ingen gourmet, og synes som regel at all mat er god.
I USA er lønnen basert på tips. De har så og si ikke fastlønn i det hele tatt. I Norge har servitører helt ok tarifflønn.
Jeg tipser 10% hvis servicen er bra og maten god. Jeg tipser ingenting dersom servicen er dårlig, og bare bittelitt dersom maten er middels. Servitøren straffer jeg ikke fordi kokken har laget dårlig mat.
Sjeldnere og sjeldnere. Tidligere tipset jeg alltid og hadde nesten alltid litt dårlig samvittighet dersom jeg ikke følte det var nok. Men etter å ha lært av faren min (som spiser veldig mye ute) at man bare skal tipse dersom man er ekstra fornøyd, så er det blitt mindre tipsing. Vi spiser ganske ofte ute, enda mer før vi fikk barn og barn nummer en. Dersom vi skulle tipse hele tiden, så ville vi brukt ufattelig mye penger for det.
Ellers er jeg enig med Teofelia. Prisen på maten burde være prisen på maten, og that's it.
Jo, det er slik de fleste steder. Tror det er avtaler på det på etablerte steder og. Så er det elendig mat må man se på servitøren som kokkens forlengede arm.
Jeg rotet meg inn i en utgreiing som jeg fjernet i innlegget jeg skrev tidligere i kveld, men det gikk på det samme som Teofelia skriver. At jeg egentlig synes tipsing er noe tull, og at jeg heller vil betale mer for maten hvis det er slik at de ansatte tjener så dårlig at de er avhengig av tips for å få en anstendig lønn.
Jeg har erfaring fra bransjen, og min mann jobber fremdeles innenfor området og det er endel misforståtte tanker rundt dette med kvalitet på mat og servering. Tidligere da jeg jobbet som kokk var det de aller fleste steder slik at servitørene puttet alt av tips i lomma, uten å dele med kjøkkenet. For meg blir det helt feil, for hvordan gjesten oppfatter måltidet har jo i stor grad med kvaliteten på maten å gjøre.
Men dette er en skiftende bransje med mye underlige ting som man ikke kan vite, så for meg handler det å tipse om hvordan helhetsinntrykket mitt er.
Jeg tipser bra om maten og serveringen har vært bra, men jeg tipser alltid- og jeg demonstrerer litt når jeg opplever dårlig service med å legge igjen en femmer på et måltid til flere hundrelapper.
Jeg liker å runde litt opp til hva jeg finner naturlig, men vet mange synes jeg er litt gjerrig.
Liker ikke å forholde meg til %. Hvorfor i all verden skal jeg måtte tipse mer fordi vi valgte en dyr vin fremfor husets vin (så regningen vår blir syrere, noe som %-messig skal gi mer tips), når kelnerens jobb er den samme mht å trekke den opp og helle i glasset?
Tipser mer hvis veldig god service, hvis vi er mange som bestiller mye øl over lang tid så det blir mye arbeid osv.
Siden jeg har cøliaki gir det rom for situasjoner som enten kvalifiserer til masse tips (godt glutenfritt brød, god tilpasning av menyen, at de lager noe av det brødet jeg selv har med og tar lite betalt for det, f.eks.), eller ingen tips (kan ikke tilpasse noe på menyen, serverer brød oppi maten min, tilpasser menyen ved å bare servere meg et par reker mens den egentlige menyen var langt mer overdådig).
Jeg tipser som hovedregel ikke. Jeg gjorde det mer før jeg skjønte at tips ofte går i en fellespott som deles, før hadde jeg en illusjon om at jeg kunne tipse en særdeles hyggelig servitør for eksempel. Og hvis jeg er ute på et sted med spesielt bra mat, er det som regel en spesielt bra pris sett fra restauranten sin side også. Men hvis atmosfæren, servicen, maten og stedet har gjort det til en spesiell opplevelse, tipser jeg. Og da tipser jeg godt. Jeg tipser ikke hvis jeg har stått i kø for bord, ventet en halv evighet på å få bestille, maten er midt på treet og man gir opp tanken på dessert fordi det ikke kommer noen forbi og spør, men man ender opp med å betale ved disken fordi det tar eviglang tid. Det synes jeg er en ganske vanlig opplevelse når jeg spiser ute dessverre.
Her i USA er lønnen omtrent utelukkende basert på tips, ja, så da tipser man. Lønnen varierer fra stat til stat, mener å ha lest fra 1-3 dollar timen. Ikke noe å forsørge verken seg selv eller familien på.... Så da er det tipen de lever av. Den er mellom 15-20%. Jeg pleier å tipse flatt 15% hvis ikke det ikke er helt ræva mat og eller service, da runder jeg oppover. Det å spise her er uansett så billig at det er halv pris selv etter man har tipset. Og iom at servitørene jobber for tips, er servicen stort sett veldig god. I matveien er de dessverre mer opptatt av kvanitet enn kvalitet :rolleyes:.
Forøvrig er det ikke bare restauranter man tipser her, men frisører, spa osv. Hadde store problemer med å få noen vi var på ferie her til å forstå at man legger igjen penger til vaskedama på hotellet. De syntes ikke det var nødvendig (de var fornøyd med servicen) så lenge de hadde betalt for rommet.
I Norge tipset jeg etter fornøydhet mht mat og service.
Aldri, med mindre det er noe helt ekstraordinært. For noen uker siden ba jeg sjåføren om å hjelpe meg inn døren og opp en trapp, fordi vi måtte være to til å bære det jeg transporterte. Da tipser jeg for den ekstra tiden h*n bruker og som ikke kommer med i kjøretaksten, typisk 20-30 kroner.
Og nei, jeg anser ikke det å reise seg og løfte inn kofferten min i bagasjerommet for å være ekstraordinær service. Det anser jeg for å være inkludert i starttaksten.
Jeg er visst slepphendt med tipsen. :flau: Men, på stamstedet får jeg ekstremgod service, så de fortjener det. Og så setter jeg pris på taxisjåfører som ikke irriterer vettet av meg. :knegg:
For at jeg skal legge igjen tips i Norge, skal servicen og maten (hvis vi er på restaurant) være spesiellt god.
Noe annet ser jeg ikke poenget med da de som jobber i denne næringen her til lands mottar lønn etter vanlig tariff og ikke har tips som en del av inntekten.
I utlandet tipser jeg ut i fra hva som står i reisehåndbøker samt vurdering av servicen.
Norske taxisjåfører får aldri tips av meg da de tar seg mer enn godt nok betalt i mine øyne :knegg:
Jeg er egentlig ikke grådig altså, men siden tipsing ikke er noe servitørene baserer inntekten sin på, synes jeg at man bare skal gi tips om servicen er veldig god (og maten) er god - ikke tipsing for tipsingen sin skyld.
Jeg innser at jeg også er for slepphendt med tipsen, men jeg føler meg så utrolig kjip hvis jeg ikke gir noe. Jeg har aldri gitt trasstips på en krone, men jeg har latt være å tipse i det hele tatt dersom maten og servicen har vært bedriten. Er jeg veldig fornøyd, gir jeg mye tips.
Jeg har i grunn aldri skjønt hvorfor vi skal gi tips til servitører og taxisjåfører her til lands. De har jo sin faste lønn uansett, og de gjør jo i grunn bare jobben sin, på lik linje med andre serviceyrker.
men joda; vi tipser dem da noen ganger, spesielt mannen. Jeg glemmer ofte å slenge på noen kroner ekstra når jeg betaler.
Min mann som er drosjesjåfør en gang i mellom har lært meg at man ALLTID skal gi driks. Mye om man er fornøyd og ned til en eneste krone om man ikke er fornøyd. Det er fordi man da viser at man har husket det, men er misfornøyd med noe, enten det er service eller noe annet. Så denne regelen følger jeg. Mye driks om man er fornøyd. Sånn midt imellom om alt er ordinært men ikke dårlig og en krone om man er misfornøyd.
Vissvass. De aller fleste mennesker jobber etter fast lønn og klarer å gjøre en utmerket jobb likevel. Hvis jeg gjør en glimrende jobb, får jeg ikke en hundrelapp ekstra i hånden. Derimot er det grunnlag for å forhandle bedre fastlønn og for forfremmelse.
I USA får for eksempel frisørene tips. I Norge har de fastlønn. Sterk konkurranse sikrer at man kan regne med høy kvalitet og generelt god service i Norge likevel. Min faste, veldig dyktige, frisør ble head huntet av konkurrenten, med påfølgende økning i lønnen, fordi hun hadde en uvanlig stor krets av faste kunder som fulgte henne til dennye bedriften.
Det er en masse mekanismer man kan benytte for å sikre god service utover tips.
Jeg skjønner selvsagt at drosjesjårørene gjerne skulle ønske at det er normen, men det er det ikke. Jeg har tatt veldig mye drosje de siste ti årene, og det er flere år siden drosjesjårørene sluttet å forvente tips. (Veldig mange av dem tok ikke fem øre for å kommentere at de ikke hadde fått noe den gangen det fortsatt var vanlig. Nå er det ingen som sier noe lenger, og det har de ikke gjort på flere år.) Jeg tar også en del flytaxi, der man deler drosje
med to andre (fremmede), og jeg har aldri opplevd at noen andre tipser flydrosjen heller, så det er ikke bare jeg som er eksepsjonelt gnien heller.
Joda. Men det vil alltid være en dynamikk i reastaurantbransjen der yngre arbeidskraft "utnyttes" i jobber med stor gjennomtrekk. Selvsagt viktig at det er ordnede forhold, men det er ikke Magda i kassa på Joker i Hattfjelldal vi snakker om her. Mulighetene for å tjene bra på driks er mye av motivasjonen for mange, etter det jeg har forstått av folk som har frekventert den delen av arbeidslivet. Sesongbetont ofte, lette penger, høflige og serviceinnstilte svensker. God stemning.
Siden restaurantbransjen er den eneste i Norge der det fortsatt er vanlig å tipse, kan man vel ganske enkelt slutte at tipsing ikke virker som tiltenkt her, siden restaurantbransjen jevt over er preget av temmelig slett service. Det er mulig det virker godt i land der folk faktisk lever av tipsen, men her hjemme har vi tipset kelnere i årevis uten at bransjen kan vise til mer enn et minimum av hva man bør forvente av service.
Det er litt andre parametre enn det som spiller inn. Norge har en relativt traust og grå bransjehistorie inntil for ganske få år siden. Nordmenn spiser nesten hva som helst, bare det er på en meny. Peppes, Egon m.fl, ikke mange utlendinger som nedverdiger seg til å ha i seg det som serveres der. Det blir feil å sammenlikne med f.eks Middelhavslandene der det enkelte steder er høy status å servere mat. Nesten på høyde med å lage den. Med innarbeidede kutymer og æreskjær yrkesstolthet. Og generøse lønnsforhold. Her på berget er det vel bare Grand, Theaterkaféen og noen eldgamle borgerlige etablissementer ellers i landet som er en del av den servicetradisjonen. Svensker på tapasbar er også veldig hyggelige, men de er der for å hanke inn mest mulig penger på kortest mulig tid. Veldig hyggelige i utgangspunktet og ikke mindre ved tipsing :D
Jeg har heller ikke tipset taxisjåfører på sikkert 10 år. Prisene har steget veldig mye mer enn for å kompensere for tipstapet, da, så jeg regner med de står han av.
En annen ting er jo at all tipsing er svart, så bartendere kan tjene temmelig store beløp helt uten å involvere velferdssamfunnet. Det er egentlig bare tøys (men jeg må innrømme at jeg egentlig tipser mest i fylla selv også :flau: ).
Tipser som regel alltid 10% når jeg tar taxi. Føler meg ordentlig kjip de sjeldne gangene det ikke skjer, men ser nå at jeg kan ha et litt mer avslappet forhold til det.
Ja, og dersom man er fornøyd på de stedene bør man premiere det. Mat+service. Det er jo ofte slike steder nordmenn og andre nordeuropeere liker seg på. Hastige turiststeder med god inntjening. Og sikkert ikke overbetalt personale.
Når jeg er fornøyd med maten og servicen et sted, kan jeg best premiere det ved å velge det samme stedet neste gang, fremfor å velge en konkurrent, noe som vil tjene de ansatte bedre i det lange løp.
Og snakk for deg selv når det gjelder valg av spisested.
Tipser dere lærere på skolen, barnehageansatte, bussjåfører, renholdspersonale, sykepleiere og hjelpepleiere hvor dere synes servicen og jobben som gjøres er bra også?
Synes tipsing i Norge er noe tull, men gjør det hvis jeg spiser sammen med andre som tipser - slik at de ikke føler jeg snylter på deres tipsing.
Om servicen er grei, tipser jeg.
Én gang har jeg med vilje unnlatt å tipse, fordi jeg følte at vi - på et sted der vi er vant med å få god service - ble føyset inn, allernådigst tilslengt meny og etterhvert mat, og nærmest mentalt dyttet ut igjen etter å ha ventet en evighet på regningen.
Det ble overhode ikke den hyggelige opplevelsen jeg ut fra tidligere erfaring hadde forventet meg, og jeg var ærlig talt litt sur.
Det betviles ikke, men da løser man problemet i lønnsforhandlinger og ved å bedre tariffen. Ikke ved å tviholde på et foreldet system som i stor grad er basert på svart betaling.
Jeg ville i utgangspunktet tro at lønnsforhandlinger vil tjene på at man ikke har tips som forstyrrende element. Og det er på ingen måte noe pluss for arbeidstakerne at en del av lønna unndras skatt og ikke kan brukes til å beregne pensjon, trygderettigheter o.l. Ikke minst siden servitør er et yrke der svært mange opplever yrkesrelaterte plager, og omskolering og uføretrygd på ingen måte er fremmedord.
Jeg tipser som regel. Hvis jeg ikke tipser i det hele tatt er jeg misfornøyd, enten med mat, service eller begge deler. Hvor mye jeg tipser kommer an på hvor fornøyd jeg er. Take away tipser jeg skjeldent, bare på stamstedet som er så hyggelige og har så deilig indisk.
Jeg tipser ikke hvis servicen eller maten er elendig. Ellers tipser jeg litt uansett. Mye hvis det er veldig bra service og/eller mat, litt hvis det er innenfor akseptabelt.
Jeg er selvfølgelig helt enig i at tips ikke er veien å gå for at servicenæringen skal få bedre betalt, men hey, det er mitt bidrag. Og jeg satte stor pris på tipsen da jeg fant meg selv bak en bardisk.
...og sutring om at "jeg får aldri tips i min jobb", altså, come on. Det gjør ikke jeg heller. So what?
Er overrasket over hvor få som tipser, jeg. Trodde det var noe alle gjorde - har aldri delt en taxi eller et måltid med noen som ikke har tipset.
Men utifra det jeg leser av det dere skriver, så er det altså noen holdningsendringer ute og går på dette området?
Gode poenger dette med pensjonsordning og sånt - men vet ærlig talt ikke hva jeg selv mener. Har alltid bare tipset og tatt det som en selvfølge uten å tenke noe særlig over det.
Det er ikke noe so what for min del. Det er bare ikke noe argument for meg i Norge at noen mener de tjener så dårlig at man er forpliktet til å tipse ordinær arbeidsinnsats.
Ingen tips er ikke lik straff fra meg, jeg er heller ikke noe glad i systemet med tips og hadde ønsket meg det vekk. Så får heller maten bli dyrere om det er konsekvensen. Jeg er som HI.
Jeg er strålende fornøyd med at det er mulig å gi en så konkret og håndfast tilbakemelding på det man har mottatt, som det tips er. Altså, ikke når det blir sånt at man MÅ tipse, men det er fint å kunne gi ekstra til noen man syns fortjener det.
I USA, der tipsen faktisk er mesteparten av betalingen til den som serverer deg, så skal du ha ganske god grunn til ikke å tipse. Da sier du faktisk at personen overhodet ikke fortjener lønn for den serveringsjobben han har gjort overfor deg. Da skal jobben ha vært temmelig elendig.
Jeg kan signere denne. Er ikke noe om tipsing, men tipser vel de gangene det helt klart er forventet (i utlandet, og når andre gjør det :sau: )
Dette er jo egentlig den beste grunnen til å ikke tipse. Det er fy-fy å bruke en svart dagmamma/vaskehjelp/snekker osv, men for all del, legg igjen litt svarte penger på bordet til servitøren! :confused:
Alt dette pratet om restauranter gjorde meg rett og slett skikkelig sulten!
Jeg runder opp hvis jeg er fornøyd, tipser rausere om jeg er overveldet. Tipser ikke om misfornøyd. :nemlig: Runder veldig ofte opp på bar, halvliterprisen er jo som skapt for avrundig og det blir så god stemning av det.
Jeg sitter og funderer litt på at både Teo og jeg poengterte at et av problemene var at tips er svart; mens jeg ergrer meg over manglende bidrag til velferdssamfunnet bekymrer hun seg for pensjonspoeng for slitne servitører. Det må da si noe om oss. Jeg er ikke helt sikker på om jeg skal finne ut hva.
:humre: Ingen grunn til å analysere for kraftig; jeg synes selvsagt at inntekt skal skattes av, og hovedgrunnen til det er at man ikke skal snyte på velferdssamfunnet. At man også bør betale skatt for ikke å gå glipp av viktige personlige goder som pensjon og trygd, er et godt poeng, men å innkassere offentlige støtteordninger er for så vidt ikke noe jeg synes man skal være lovpålagt å velge å gjøre.
Tipser alltid til middag, og når det passer sånn til lunch. Ikke at jeg vet hvorfor det skulle være noen forskjell på middag og lunch da, men... :rolleyes:
Og hva er greia med å tipse når du betaler med kort? Da går jo de ekstra pengene inn på konto og slett ikke i hendene på den servitøren du var så fornøyd med at du ville belønne litt ekstra. Jeg skjønner jo at de da sikkert har et fordelingssystem på disse pengene, men jeg skjønner ikke at dette er noen direkte link til at man er så fornøyd med servicen.
Jeg sikter til Ola Dunk på ferie i Oslo. Over seg av glede på Peppes, Fridays, Hard Rock og slike eksotiske, herlige serveringssteder de ikke har i Hattfjelldal og Gulen. Bønder, da ikke i forstand av dem som dyrker jorda som trendy-kortreist-mat-freaks som er med i feelgoodartikler i helgebilaget til ei "liberal" hovedstadsavis. Men den jevne hverdagshelt i skog og på holme, Grændis- og mikrobølgeovnproletariatet, om du vil :riktig:
