Min kjære og jeg diskuterte krig og fred og politkk og sånn her forleden kveld, sånn i all vennskapelighet. Vi liker å diskutere, og det kan gå hett for seg av og til :D
Og da spesielt myte nr fem, den om at privat og offentlig helsevesen kan eksistere side om side. I følge denne bloggen kan det ikke det. Min kjære mener at han nok har rett i det, jeg mener at det er mulig. Han argumenter blant annet med at staten, som den som lager reglene og sitter på pengene, alltid vil komme ut som vinneren.
Videre mener han at vi i Norge (og stort sett resten av verden) snylter på den forskningen som skjer i USA, og at det skjer lite og ingenting banebrytende forskining i Norge. Fordi vi har et offentlig helsevensen, som bruker tiden og pengene på å behandle (basert på andres forskning).
Osv, osv.
Sånn i det store og det hele så er jeg uenig med min kjære, sånn helt uten å ha argumentene for hvorfor. Det føles bare feil :knegg:
Så derfor snur jeg meg til dere kloke hoder her (særlig dere med legehode ;)). Kan dere gi meg noen saftige argumenter for hvorfor privat og offentlig helsevesen kan fungere side om side? Altså jevnbyrdig. Per i dag er det jo privat tilbud på noen områder (feks fedmeoperasjoner og plastisk kriurgurgi).
Altså, jeg er ikke ute etter argumenter for at det ikke skal privatiseres i det hele tatt, jeg er ikke der. Jeg er bare ute etter argumenter for at det at man har et offentlig tilbud ikke betyr at man ikke kan ha et privat tilbud i tillegg. Altså et godt offentlig tilbud for alle, og så et privat tilbud for de som ønsker å betale for det. Å argumentere for kun offentlig tilbud blir jo det samme som å si at bloggefyren har rett, og det kan vi jo ikke ha noe av :nei:
Gjerne argumenter med referanser til det stabeiset av en mann jeg har, som ikke gjerne tar kun mine ord for god fisk :mumle:
:gleder seg til å fortsette den safitige diskusjonen med mannen:
i og med at klokka er det den er (og at min sønn, morgenfuglen ikke vil sove - noe jeg vil) så skal jeg akkurat nå være kort. Jeg er skeptisk. Jeg tror ikke det funker. Rett og slett fordi jeg ikke har noe tro på privat helsevesen what so ever.
Om man snakker om dagkirurgi - som også finnes idag, så er jeg med. Det er mye penger i kirurgi.
Men uansett: Det private næringsliv ønsker å tjene penger. Hvordan kan man tjene penger på f.eks omsorg? Det er ingen verdiskapning i å mate gamle fru Hansen. Omsorg er en utgiftspost - og om man skal tjene penger vil man måtte gå ned på antall mennesker på vakt etc. Slik det kanskje forstyrrede hodet mitt tenker. Altså. De kan kanskje eksistere sammen, men de vil ikke gjøre hverandre godt. De vil fungere helt likt - med unntak av at man må betale for det.
Tull og tøys. USA er ikke verdens navle, selv om de ser ut til å tro det selv.
Det brukes kanskje ikke sååå mye penger på forskning i Norge, men det forskes jammen meg i bøtter og spann på hvert eneste sykehus i vårt langstrakte land. Og der i blant er banebrytende forskning, blant annet på diabetes, MS, hormonterapi, og mye mye mer. Se bare på HPV-vaksinen som er utviklet i Helse Bergen.
Er ikke den banebrytende, så vet ikke jeg.
Her hvor jeg bor, har vi to sykehus. Et offentlig og et privat/diakon. De deler pasientmassen mellom seg ut fra geografi, hver tredje ambulanse skal til diakonsykehuset slik at de også får akutt/traume-skader, samt at de skal ha en viss andel av generell dagkirurgi. Diakonsykehuset har ikke barneklinikk, ei heller fødeavd.
De fungerer helt fint i symbiose, men tingen her er jo at diakonsykehuset ikke er helt som et hvilket som helst privatsykehus - de opererer på et ideellt grunnlag.
Sånn generelt så synes jeg at det er en uting å skulle tjene penger på primærbehov som helsetjenester og er derfor mot privatisering av helsesektoren.
Det er en menneskerett å få riktig behandling, og det blir ikke bedre om dem som tjener mest skal få det beste tilbudet og røkla står igjen med slikk og ingenting.
Og ifht. andre tråder her for øyeblikket: Dette går rett tilbake til hva og hvem jeg stemmer på, ideologisk sett. :værsågod:
Jeg tror det er fullt mulig for privat og offentlig helsevesen å eksistere side om side. Og jeg mener at det gjør det i stor grad allerede.
Ta innenfor fastlege-delen. De fleste steder er det vel minst like mange privatpraktiserende fastleger, som det er offentlig ansatte. De har avtale med det offentlige, og for pasienten merkes det ikke i det hele tatt at disse er organisert som egne firmaer. Økonomisk sett så får disse inntekter på samme måte som en kommunalt ansatt allmennlege med fastlege-avtale.
På sykehussiden er det også allerede mange private klinikker som et supplement til det offentlige. I starten var det mer tydelig supplement, i dag kan det i større grad sidestilles med det offentlige tilbudet, men vi er et godt stykke fra jevnbyrdige parter. Det private har fått grobunn der hvor det offentlige ikke har hatt ressurser til å tilby tjenester. Plastisk kirurgi, behandling for infertilitet, spesialisthelsetjenester, dagkirurgi er eksempler på områder hvor det private helsevesenet har fått et solid fotfeste.
Ta f.eks. øre-nese-hals. Det finnes private tilbud, og det finnes offentlige. Hva er forskjellen for pasienten? I hovedsak at ventetiden i det offentlige er ufattelig mye lengre. Så lenge de private legene og klinikkene har avtale med det offentlige koster det ikke pasienten noe mer.
Innen andre områder har de private klinikkene spesialisert seg på inntektsbringende tjenester. Plastisk kirurgi, for eksempel, hvor pasienten mange ganger betaler selv. Mange mennesker er villige til å betale ekstra for å få behandling NÅ. Dette har de private greid å tilby. Dette avlaster det offentlige helsevesenet.
Det offentlige helsevesenet skal være helsevesenet for alle. Men selvsagt er det for lite penger i det offentlige helsevesenet, så pasientene opplever lange ventetider, både for å få time, og for å få komme inn til legen og få gjort det de skal. I en presset situasjon må det offentlige helsevesenet prioritere livsnødvendige tjenester fremfor ting som kan vente. Derav kommer ventetiden for å komme til øyelege, øre-nese-hals, plastisk kirurg eller små inngrep som å fikse et kne og få folk tilbake i jobb.
Egentlig ser jeg på dette på samme måte som jeg ser på private skoler. Montessori-skoler, Steiner-skoler, de tilbyr en annen pedagogisk plattform enn den offentlige skolen. Dette er noe mange foreldre er villige til å betale for. Derfor kan disse skolene eksistere side om side med de offentlige skolene.
Når det gjelder eldreomsorg, så er det klart at det er penger i dette. Det offentlige (kommunene) har ansvaret for dette, og bruker mye penger på eldreomsorg. I enkelte kommuner har man erfart at det å bruke private leverandører er billigere enn det man selv greier å levere. I andre kommuner har man erfart at det er dyrere. Men at det er positivt med "konkurranse" i betydningen at man får noen å sammeligne seg med, det er jeg overbevist om.
Barnehager likeså. Kommunalt ansvar, men kan drives både offentlig og privat. Det er ikke nødvendigvis slik at offentlig drift borger for verken kvalitet eller effektiv drift.
I praksis kan vi i Norge ikke få et (like) godt offentlig tilbud dersom vi tillater et privat tilbud for de som ønsker å betale (ekstra) for det. Dette følger ganske enkelt av at vi i Norge har større etterspørsel etter enn vi har tilbud om helsetjenester; vi har mer penger til å betale for helsetjenester enn vi har kvalifiserte leverandører. Et tilbud som koster mer, og betaler tilbyderne bedre, vil derfor føre til mangel på kvalifisert personell hos de tilbyderne som ikke betaler like godt. Resultatet av det i Norge vil, statistisk sett, bli at man får mindre igjen for pengene som investeres i helse totalt, siden det kunder med evne og vilje til å betale selv for helsetjenester etterspør ganske sikkert ikke vil trekke i retning av bedre helse for befolkningen som helhet. Den begrensende faktoren på dette området er derfor hverken ideologi eller penger, men tilgang på kvalifisert helsepersonell.
Det blir ikke det samme, siden det Asness argumenterer for er at det kun skal være et privat tilbud.
Selvfølgelig kan de eksistere ved siden av hverandre, de gjør jo til og med det i USA. Selv må jeg si at jeg har nyt godt av det private helsevesenet i USA og var meget fornøyd med å få ting som jeg ville.
Det finnes jo medicaid som hjelper de som er ubemidlet til offentlig helsehjelp også på sykehus. Noe av problemet er jo desverre at pågangen på de sykehusene som har medicaid er alt for stor i forhold til kapasiteten. Det som gjør at prisnivået på helsetjenester i USA er såpass svimlende handler jo også om forsikringer og og ikke minst potensielle søksmål.
Noe av problemet man ser ved et mer eller mindre privatisert helsevesen er at det er kun de med gode nok forsikringer eller nok midler som får den riktige hjelpen. Det er ikke så mange år siden at samtlige sykehus ble pålagt av staten å ta i mot fødende kvinner forsikring eller ei. Så noe har skjedd selv om det er langt igjen før man kan si at USA har et velfungerende helsevesen for samtlige borgere.
Når det kommer til forskning tar din kjære helt feil. Det er medisinprodusentene som oftest gir penger til forskningen. Det forskes i nesten alle av verdens land og til og med her til lands skjer det som Ru sier banebrytende forskning. Innenfor diabetes og kreft er det gjort spennende forskning ved Haukeland sykehus.
