Folk liker jo ulike sjangre, noen leser fag og fakta, andre lese biografier og andre igjen foretrekker fiction.
Så hvorfor leser du det du leser?
Jeg leser for det meste fantasy og sci fi. Jeg leser fordi jeg liker å leve meg inn i et eventyr. Jeg er ikke opptatt av at språket skal ha god struktur eller masse fancy ord. Dog liker jeg ikke bøker som er billige i språkbruken. Jeg leser bøker som fenger meg, som jeg blir revet med i. Treffer jeg på en skikkelig god bok eller bøker, som f.eks. Twilight-serien, eller de av Peter Hamilton som jeg har lest, så blir jeg oppriktig lei meg når bøkene er over. Blir stadig "forelsket" i en bok og bare MÅ lese den ferdig, for selv om jeg skulle ønske at den fortsatte lenge, så klarer jeg ikke spare på den.
Jeg leser skjønnlitteratur, en del krim, men også mye annet. Det er viktig for meg at det er godt språk. Da tenker jeg ikke over at språket er godt, men noen ganger når jeg leser blir jeg irritert over hvor dårlig språket er, og da ødelegges opplevelsen.
Jeg har lest mye så lenge jeg har levd. Jeg tror jeg leser for å flykte litt inn i en annen verden.
Det er personskildringene som er viktig for meg. Å forstå hvorfor personene gjør som de gjør. Jeg blir irritert når personene opptrer irrasjonelt i forhold til hva jeg hadde forventet meg av dem.
Mange av de samme grunnene som deg! :nikker: Jeg liker bøker som "drar meg med", som jeg kan leve meg litt inn i, som gjør at jeg kan forsvinne over i en annen verden en liten stund. Og bøker som er spennende, som jeg nesten ikke klarer å legge fra meg.
Jeg leser mye, og selv om jeg foretrekker krim og eventyr leser jeg gjerne en chick-lit-bok også, hvis den er underholdende og får meg til å humre litt.
Jeg leser vel kort sagt for å underholdes, jeg foretrekker en god bok framfor å glane på tv hver kveld.
Jeg kan irritere meg over språket hvis det er helt forferdelig dårlig, eller hvis noen har gjort en dårlig jobb og boka er full av trykkfeil. Men generelt sett påvirker det ikke leseropplevelsen min, så lenge historien er bra nok for meg, karakterene er interessante, og så videre!
Jeg leser for å underholdes og for å bli dratt vekk i en annen verden. Jeg er ikke opptatt av språk, men ett sted går sikkert grensen min og, jeg har bare ikke funnet den enda. Jeg leser så og si alltid krim, men kunne tenkt meg å prøve litt sci-fi/fiction og. Jeg har bare ikke funnet ut hva.
Leser stort sett or å underholdes, leve meg inn i en annen verden. Som jeg sier når jeg ønsker meg bøker: Om boka hadde blitt filma skulle den gjerne kommet i "drama"-kategorien. Evt romantisk på et vis. Litt chic-lit, men ikke for "lett", annet enn til "på stranda-lesing" og sånn...
Dvs, det var det jeg LESTE. Har ikke lest ei bok siden jeg ble mamma, utenom at eg leser slike kiosk-romaner på toget. Mannen ga meg tre bøker til bursdagen. Lurte på hvorfor jeg ikke tok dem på toget? Fordi, på toget leser jeg i 5-10 minutter av gangen. Bøkene jeg fikk av ham vil jeg KOSE MEG MED :)
Noen ganger for trøst og trygghet, noen ganger for å huske hvem jeg er, noen ganger for spenning og eventyr i hverdagen og noen ganger for å lære meg noe nytt, eller for å forstå noe.
Lesing er for meg en så naturlig ting i livet at jeg ikke helt kan forstå hvordan mennesker som ikke leser overlever.
Det varierer litt. Stort sett er det for å underholdes men hva jeg liker å lese varierer. Jeg har perioder der jeg har lest mye Sci Fi og Fantasy men også perioder der jeg har lest mer "dameliteratur" som Maeve Binchy.
Jeg er ikke bevisst opptatt av språk men det er merkbart at enkelte forfatteres skrivestil som fenger meg. Jeg må like boken for å fortsette.
Jeg leser for å underholdes og for å slappe av. Jeg lever meg også veldig inn i bøkene, og ofte drømmer jeg videre på det jeg har lest om jeg sovner. :fnise:
Liker ikke at bøker slutter jeg heller, har bare 300 sider igjenn av den 4 boka i twilight serien. :leppe:
Fordi jeg må. Jeg er fullstendig avhengig av skjønnlitteratur, og leser mye forskjellig: for å le, for å bli sugd med, for å tenke, for å prøve andre følelser enn mine egne, for å være på visitt i andres liv, men også for å kjenne meg igjen.
Her er jeg også. Jeg leser alt fra Computerworld til Alt om Hagen, skjønnlitteratur og faglitteratur om hverandre. Det er alt etter lyst.
Jeg leser for å lære, for å slappe av, for å drømme meg vekk, for å få inspirasjon, for å le osv. Alt til sin tid.
Jeg elsker bøker som skildrer andre kulturer, Shantaram f.eks.
Jeg leser mest norsk skjønnlitteratur (skjønt jeg har lest en del engelskspråklig i det siste). Hvorfor jeg leser? Det er en kombinasjon av å få pause fra mitt eget liv og å kjenne meg igjen, tror jeg. Som oftest velger jeg norsk fordi jeg foretrekker det nære; jeg er veldig lite eventyrlysten litterært sett.
Ellers er jeg glad i krim også, som jeg leser for å underholdes og slappe av. God krim kan i tillegg ofte ha de samme kvalitetene for meg som "valige" romaner.
Noen ganger leser jeg for å lære. Iblant for å utvide horisonten min. Andre ganger for å gjenoppleve noe, jeg leser for eksempel fremdeles barnebøker i blant for egen del.
Så leser jeg for å bli underholdt. Iblant som tidtrøyte. Noen ganger leser jeg superenklebøker i stedet for å bla i et ukeblad.
Lesingen min går veldig i perioder, det har den alltid gjort, tror jeg.
Jeg leser mest skjønnlitteratur. Og jeg gjør det for å underholdes, for å synke inn i en annen verden, for å lære, for å le og gråte, og mest av alt leser jeg fordi jeg vet at av og til er det en ekte perle mellom de to permene. Av og til møter jeg på Boken som forandrer meg litt og som skaper en stemning i meg som alltid kan manes frem i ettertid, Boken som jeg ønsker aldri skal ende og allikevel ikke klarer å legge fra meg, Boken som skaper enorm melankoli i meg når siste side er lest. Av og til kjenner jeg at det er verdt å lese 100 bøker bare for den enes skyld.
Ja, jeg tenkte på det da jeg leste hovedinnleget - Sitronen er min litterære motpol. :humre: Jeg har lest en del Margit Sandemo i yngre år, da, det skal jeg ha. :nemlig:
Noen bøker leser jeg for underholdning og avkobling.
Noen bøker leser jeg fordi de gir meg noe mer. Bøker med sterk symbolbruk er ikke i kategorien underholdende for meg, ei heller avkobling, men de gir meg noe å bære videre i livet. Det gjelder vel egentlig mye litteratur.
Krim gir meg sjeldent noe ekstra utenom underholdningen, men en del av de virkelig store bøkene i litteraturhistorien er bøker som har gitt meg noe som jeg bærer med meg.
Jeg tror knapt det har gått en dag uten skjønnlitteratur siden jeg knakk lesekoden. Jeg leser for å underholdes, for å koble ut, lære ting, føle ting. Jeg kan ikke forestille meg en tilværelse uten skjønnlitteratur. :skremt:
Jeg leser krim, fantasy, samtidslitteratur, klassikere, historiske romaner og dikt. Jeg er ikke så glad i novellesjangeren, den leser jeg bare i embeds medfør.
Yes! Dette er meg. Leser krim, tror det er fordi jeg liker at alle trådene samles på slutten og avsluttes på en ryddig måte. Feks leser gjerne Agatha Christie (for nte gang), når jeg opplever at min verden er ustrukturert og kaotisk, det er terapi for meg :nikker:
Jeg elsker å lese. Jeg leser for å lære, for å le, for å gråte, for å drømme meg vekk, for å kjenne meg igjen og så videre. Det finnes ingen grunn for meg til ikke å lese, og jeg leser både skjønnliteratur og faglitteratur. Jeg leser mye, veldig mye, alt fra Dostojevski til Sandemo til bøker om pedagogikk og bøker om hagestell.
Jeg hadde manglet noe vesentlig i livet mitt om jeg ikke hadde lest.
Jeg leser mye. Langt fra så mange bøker som jeg gjorde før, men jeg har alltid en bok å lese på.
Det er ikke kun en sjanger jeg liker. Jeg leser krim, spenning, psykologiske thrillere, sci-Fi, fantasy og mange andre typer bøker. Handlingsmettede romaner, som er så godt skrevet at jeg kjenner jeg blir litt lei meg når boken er slutt.
Har også lest mye for å lære, bl.a om egen og barnas sykdommer og diagnoser. Jeg liker godt å lære nye ting, om det er historie, oppdatere geografikunnskapen med kunnskap om de enkelte land, hobbybøker eller annet som virker interresant.
Liker også godt bøker med fantasi og historiske fakta i en god blanding.
Leser ikke mye ukeblader, men gjerne Illustrert vitenskap. Også Nemi.
Eg leser for å få sove. Det har eg gjort så lenge eg kan hugse. Utan bok er det vrient å få sove, og eg kan lett bli liggande å gruble. Grubling er ikkje alltid positivt.
Eg leser skjønnlitteratur. Det gir passelig tankeflukt. Eg leser sånn i snitt kvar tredje bok på engelsk. Det er ein grei måte å oppretthalde litt av engelsk-kunnskapen.
Bakdelen med å bruke lesing som sovemedisin gjennom eit langt liv, er at det er nesten komplett umogeleg å lese utan å sovne også i andre situasjonar. Det er til tider upraktisk.
Tja, godt spørsmål egentlig. Jeg vet ikke hvordan det er å ikke lese. Jeg har lest siden jeg var fem, og jeg har alltid lest masse forskjellig. Jeg leser fort, men kan ikke fordra at bøker jeg synes er gode slutter, så i det siste har jeg prøvd meg på lydbøker. Blir liksom ikke helt det samme. Nei jeg kan ikke svare. Jeg tror muligens jeg hadde blitt mannevond om noen forbød meg å lese i ett år.
Jeg leser som oftest krim og gjør det for å drømme meg bort og glemme alt rundt meg en stund. Jeg lever meg veldig inn i bøkene og kan være oppe hele natta for å få lest ferdig. Jeg klarer ikke å lese bøker med dårlig språk, da irriterer jeg meg bare over det.
Me too. Jeg lever jo i den virkelige verden hele tiden, så hvorfor lese om den også? Det er deilig å drømme seg vekk i sci-fi/fantasy-sjangeren, men det fins jo god og dårlig litteratur der og.
Ellers er jeg en re-leser, jeg leser nesten alle bøker flere ganger, også fantasyserier på 10000 sider. Jeg blir så fanget i actionen den første gangen, at jeg må lese igjen for å fange opp alle nyanser og småting.
Jeg leser omtrent aldri noe i sci-fi/fantasy-sjangeren. Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn, men det har aldri tiltalt meg noe særlig. Jeg klarer ikke å få samme tankeflukt med slik litteratur som jeg gjør av andre sjangere. Jeg har lest en del innenfor denne sjangeren tidligere, men gjør det ikke nå annet enn når jeg føler at jeg må innom denne sjangeren for ungenes del.
Nå for tiden leser jeg omtrent bare Pratchett. På engelsk, seff. Det er litt hjernedop, jeg må koble den av. I tillegg leser jeg så mye som mulig på engelsk fordi det trener språket.
Når man først kommer på Pratchett-kjøret, er det litt vanskelig å slutte sånn uten videre. Jeg hadde Pratchett-år i fjor. Vel verdt det, vil jeg si. :D
Av flere grunner: for å drømme meg bort, for å slappe av, tidsfordriv ( på nattevakter), for å kjenne meg igjen, for å føle spenning, for å le, for å gråte ( gråt så snørr og tårer rant i går over slutten på "La meg synge deg stille sanger"), for å lære, for å more ungene, men aller mest for å synke inni min egen verden.
Jeg kan stenge alt annet ute når jeg leser. Selv masete og bråkete unger.
Jeg leser aldri sci-fi eller eventyr generelt ( type HP). jeg klarer ikke finne det underholdende i det hele tatt.
Forresten så har jeg lest endel bøker på engelsk nå i sommer, det er noe jeg ikke pleier. Men jeg kjenner at det skal jeg jammen fortsette med. Det er greit å trimme engelsken samtidig som man leser.
Samme her :nikker: Jeg leser mye, og liker å lese stort sett det meste bortsett fra klissete romaner. For tiden går det mest i krim, blir veldig fenget og så er det lettlest - noe som er greit når man har en veldig hektisk hverdag.
Leser mest for underholdningens skyld, og er så godt som altlesende. Sagaen om Isfolket er det nærmeste jeg takler husmorporno, Raija(elr`nosånt) ble i meste laget.
Nå leser jeg litt for informasjones skyld, Hypotyreosen og meg - hun er lat, sa folk, hun er deprimert, sa legen, maktesløs var ordet - av Audhild Løhre. En bok om ei dame som har samme sykdom som meg - og som ser ut til å ha samme opplevelse av sykdommen og av leger. Veldig interessant sålangt!
Jeg leser for å bli underholdt, for å lære om noe bestemt, eller bare om meg selv, fordi jeg synes det er morsomt. Jeg gidder ikke lenger lese en hel bok hvis den ikke fenger meg de første tjue sidene - livet er for kort, og det er for mange gode bøker der ute!
Morsomt å se hvorfor vi leser også!
Jeg har alltid minst en bok gående. Og tror jeg alltid har hatt det.
Leser alltid på senga før jeg legger meg, ellers får jeg ikke sove!
Jeg liker å lære nye ting og er utrolig nysgjerrig, synes jeg lærer veldig mye av å lese bøker også. Ikke bare faktabøker altså, det er mye fakta i skjønnlitteratur.
Liker vanlig skjønnlitteratur og krim jeg. Kan ikke fordra Sci.fi og fantasy, har forsøkt harry potter også, men for meg blir det bare "dumt". Går sikkert glipp av noe, men klarer ikke å fenge meg.
Det er mye god underholdning i gode bøker. og som en av dere andre skrev. i stedet for blader leser jeg lett litteratur - seriebøker. Har alltid en ordentlig bok samtidig som jeg leser litt lett også. Må veksle på litt.
Jeg leser for å drømme meg bort, koble av, utvide horisontene. Forsøker å lese litt forskjellig. Har så lett for å engasjere meg følelsesmessig i bøker og filmer. Blir så lett litt emosjonelt "sliten" av å leve meg inn i f.eks tragiske livssjebner, at jeg føler jeg må balansere det litt med litt lettere greier innimellom. Har nettopp avsluttet Twilight-serien. Den var bra for en liten romantikker som meg. Leser ofte engelsk, både fordi bøkene er biligere, språket ofte er bedre og bøkene varer litt lengre. (Jeg leser langsommere på engelsk).
Derfor leser jeg alt fra Barbara Cartland :knegg: til krimbøker. Lesing for meg er en flott måte å koble av på. Nå leser jeg kun engelske bøker, med mindre det er noe som fenger på norsk (Stig Larsson bøkene bl.a.), og det er fordi engelsken min må opprettholdes. Sitter her og oversetter et psykologiskriv for sjefen min, og det tar jaggu litt lengre tid å lese. Denne doktoren skriver utrolig dårlig!
I yngre dager var jeg tinetoffaktig i lesinga, det gikk mest i skjønnlitteratur. De siste årene har jeg lest ytterst lite, og når jeg først leser er det ofte ting jeg interesserer meg i og har lyst til å lære mer om. Politikk f.eks.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
