Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Kan noen forklare meg hvorfor asylsøknaden fremdeles skal behandles osv for en asylsøker som er tatt for narkotikasalg - gjerne flere ganger? Hvorfor betyr ikke det at man faktisk har svidd sjansen sin og sendes rett ut?
Jeg lurer altså - det er ikke et kverulere-spørsmål.
Hele asylinstituttet er vel basert på at vi ikke skal returnere folk som har et reelt behov for beskyttelse. Selv om de er kriminelle. Altså, pusher du hasj langs Akerselva betyr ikke det nødvendigvis at det er helt etisk ålreit om du blir skutt i Mogadishu.
At sakene hastebehandles ved kriminalitet er glimrende, men jeg har absolutt forståelse for at asylbehovet må vurderes selv om asylsøkeren er en gjøk.
Det har vært noe spede forsøk fra Jensemann og Kristin på å få stramma opp og effektivisert dette. ( hvor mange kroner en pr-mann har fått for å fortelle dem at det er lurt, tør jeg ikke tenke på engang.. ) Til og med de s.k. innvandrerorganisasjonene har nå sett at praksisen er direkte skadelig for dem som reelt trenger beskyttelse. Og det hele er jo en vits, er det ikke? Setter litt kroner på at det kommer et par paniske fremstøt til fra de rødgrønne rett før valget, som sikkert kommer til å funke som t-lys og fin sofa på boligvisning. Vannskaden forblir nok, dessverre.
Det er et viktig prinsipp at den som søker om bor også får behandlet søknaden sin. Et annet spørsmål er om man skal risikere å sende en 19-åring tilbake til den sikte død pga langing. Jeg synes ikke dop-salg er greit - overhode ikke, men jegbsynes det blir for enkelt å si at alle som begår denne forbrytelsen nærmest skal returneres med første fly.
Hvilke erfaringer de har med seg, vil også kunne være av betydning. Ut fra det de har opplevd, er denne handlingen kanskje peanuts. Mitt fokus ville heller vært hva man kan gjøre for å forhindre rekruttering til miljøet. Jobbe for at de som trenger beskyttelse får gode forutsetninger for å leve innenfor rammene i samfunnet vårt. Nå ser jeg at mange har fått avslg på søknaden sin, og da håper jeg at det også er trygt å sende de unge menneskene hjem igjen.
I så fall burde vel store deler av verden intrerneres på norske asylmottak, dersom noen luringer fikset infrastrukturen slik at at alle som hevder de er i fare kan flys eller busses inn til kongeriket. En vegglus kan ikke svelge en hval, det er på tide folk innser det.
Jeg oppfatter også at det er som shute beskriver. De som har et legitimt behov for politisk asyl i Norge er forfulgt og risikerer alvorlige konsekvenser i hjemlandet. Derfor ønske man å vurdere dette grundig før man lar et "lite lovbrudd" føre til hjemsendelse. Det er vel kanskje også sånn at ikke alle av de som kommer til Norge er vant med at å selge litt stoff egentlig er så galt.
Når det er sagt må jeg si at JEG syns dette er hårreisende galt. Jeg tror at de som begår kriminelle handlinger når de kommer til Norge sannsynligvis ikke har et legitimt behov for politisk asyl.
Hvis vi var på Titanic sammen, Brutus, ville du sittet der i livbåten din og klubbet ned de ti andre som prøvde å klatre ombord fordi det ikke var plass til tusen og du satt der alene, eller ville du tenkt at de ti du kunne redde hadde like mye rett til liv om det lå 990 til i vannet eller ikke?
Torturen burde ha lært dem at det lønner seg å
høre etter? :blond:
For all del, jeg vet lite om hvem disse guttene langs Akerselva er. Sannsynligvis er noen reellt truet, andre ikke.
Godt mulig. Mener du det er etisk forsvarlig å returnere alle som tas for kriminelle handlinger i Norge uten å behandle asylsøknaden deres, fordi sannsynlighet tilsier at f.eks 99 av 100 ikke er reelle asylsøkere? Selv om nummer hundre ryker rett i torturfengsel?
Da bør FN oppsøke dem som trenger beskyttelse og få fordelt dem på land med kapasitet. Noe de gjør med ymse hell, spør du meg. Du, jeg og alle som klarer å lese vet utmerket godt at det ikke er slike mennesker som selger dop langs ælva. De som henger der opptar ressurser for asylbehandlingen til folk som reelt trenger beskyttelse.
Jeg vet ikke mye om de unge nordafrikanerne det vises til. Og jeg tror ikke mange rundt omkring nødvendigvis mye mer, heller.
Bare få av verdens flyktninger blir såkalte kvoteflyktninger, og jeg anser det som en rimelig håpløs jobb for FN å være så nært alle mennesker som har behov for beskyttelse verden over.
Jeg skal ikke nekte for at jeg blir veldig opprørt i slike diskusjoner, og det merkes vel.
Tja. Det er jo dette som er dillemmaet da. Hvem er asylsøkerne? Vi vet at mange av dem har betalt store summer for å komme til Norge (eller andre land de anser som trygge). Men at de har greid å betale seg til opphold i et annet land er jo ikke ensbetydende med at dette er de reelt sett mest forfulgte. Kanskje er de mest forfulgte igjen i landet, for de hadde ikke ressurser til å betale seg ut? Eller kanskje er det sånn at de som har greid å skaffe penger til å forlate hjemlandet har gjort det også der ved å selge stoff eller andre større og mindre lovbrudd, og at de derfor fortsetter med dette av "gammel vane".
Men hovedproblemet, uansett hvordan vi snur og vender på det, er at kanskje er 99 av 100 ikke legitime asylsøkere, og disse blokkerer for de legitime. De gir asylsøkere og innvandrere generelt et dårlig rykte. De tar opp saksbehandlerkapasitet. De koster samfunnet store beløp. Det ville derfor (mener jeg) være i alles interesse å luke ut "lykkejegerne" fra de reelle asylsøkerne. Men hvordan gjør man det?
Jeg tenker at ja, det er etisk forsvarlig å risikere å sende hjem en som ikke burde vært sendt hjem. Jeg tenker at Norge (og flere andre land) bør stramme inn på asylpolitikken for å redusere den sterke strømmen av asylsøkere som kommer til landet. Det øker kraftig, bare i år har antallet asylsøkere til Norge økt voldsomt. Og man ser at mange av disse ikke reelt sett er forfulgt i hjemlandet. Derimot kan det hende at de får et bedre liv i Norge, men det er ikke DET asylpolitikken skal handle om. Det skal handle om folk som er politisk forfulgt i hjemlandet. Ikke om å redde folk fra fattigdom.
Vi ser også at en stor del av de "enslige mindreårige" asylsøkerne slett ikke er mindreårige. Men de anser at sjansen for å få bli er større hvis de påstår at de er mindreårige, så derfor gjør de det. Og norske myndigheter bruker store ressurser på å identifisere folk, og luke ut 23-24-åringer fra gruppen "mindreårige".
Jeg tror jeg tenker at en som tas for å selge dop eller begå kriminalitet én gang mens han er asylsøker bør få beskjed om at dersom det skjer igjen så fører det til automatisk avslag på søknaden.
Jeg tror at dersom vi ikke engang klarer å be om såpass respekt for lovene i samfunnet her mens de i høyeste grad har noe å tjene på å følge dem, så kan vi aldri noengang tro på at den det gjelder vil være i stand til å bo her med en noenlunde lovlig livsførsel.
At man kommer til Norge og ikke har skjønt greia med forbud, og at dette skal man respektere, at man roter seg utpå og ender med å selge dop kan jeg skjønne. Og at det å returneres til en uviss skjebne for noe man ikke har skjønt er en straff som potensielt kan stå i et grotesk misforhold ser jeg jo.
Men er man tatt en gang så må man få forklart at der er den ene sjansen du får svidd - neste gang er det et fly som venter på deg. Og deretter må da den det gjelder ta ansvar for sin egen livsførsel.
Er det helt urimelig å forvente at en som skal bo i Norge skal overholde norsk lov? Og selv ta ansvar - etter å ha blitt forklart at sånn er det - for at han gjør dette?
Egentlig kan jeg ikke skjønne at fattigdom skal være en så mye mindre aktverdig grunn til å ønske flytting enn politisk forfølgelse.
Satt på spissen - sine politiske standpunkter kan man velge; man kan ihvertfall velge om man vil flagge dem eller holde dem for seg selv. Hvis familien sulter, er det sjelden et valg man har gjort.
Det er igrunnen et veldig godt poeng. Hvorfor er det egentlig mer greit at man sulter ihjel enn at man tortureres? Jeg tror jeg heller vil tortureres enn å se på at ungene mine sulter ihjel.
Man kan jo bare gjøre en skikkelig kriminell handling i et land med dødsstraff for deretter å søke asyl i Norge, da kan man ikke returneres til hjemlandet pga fare for dødsstraff. :snill:
Først må man klare å gjøre en kriminell handling som kan gi dødsstraff. Så må man komme unna med det lenge nok til at man klarer å komme seg til Norge. Så må man faktisk komme seg til Norge.
Og blir man da ikke utlevert, blir man vel straffet i Norge istedenfor?
Summa summarum, det man flykter fra for å være villig til å gjøre noe sånt, er antagelig ganske ille.
Jo, strengt tatt. Vi utleverer ingen som risikerer dødsstraff.
Men at det er noe "bare" vil jeg ikke påstå. Det fremstår ikke som superenkelt å begå et lite drap eller ti i Kongo, bli mistenkt for det, rømme fra Kongo og komme seg til Norge. Liksom. :D
Det handler ikke om hva som er aktverdig grunn. Men at asyl handler om å søke politisk asyl. Altså fordi man er forfulgt (normalt sett av politiske eller ideologiske grunner) i hjemlandet. Dette er en egen "del" av innvandringen. De som forlater sult og fattigdom er pr. definisjon ikke asylsøkere, men innvandrere eller flyktninger. Men så er det og et spørsmål om hvor fattig er fattig. Veldig mange vil, selv om de ikke sulter eller lider nød, få det bedre i Norge.
Men hvis man tenker at "alle" som kan få det bedre i Norge skal få komme hit, da trenger vi ikke ha dem til å søke om asyl, gjør vi vel? Da kan vi droppe asylmottak og søknader og saksbehandling, og bare si værsågod og kom den som vil.
Poenget med asylsystemet er å hindre politisk eller religiøs forfølgelse.
Nei, det kan man ikke. Det er ikke politisk forfølgelse. Det er derimot regulert av utleveringsavtaler som vi har med svært mange land i verden. En kriminell handling begått i et annet land skal prøves for domstoler og straffes i det landet forbrytelsen er begått.
Politisk forfølgelse er det når noen blir forfulgt og truet på livet for å ha andre politiske, ideologiske eller religiøse oppfatninger enn det som er akseptert i det landet de bor.
Enig. At nykommere i et land ikke skjønner reglene, spesielt når de kommer fra et land hvor lover og regler kanskje ikke er like tydelige som i Norge, det kan til en viss grad forstås. Så om en asylsøker blir tatt for å selge dop, som tross alt er en mindre "alvorlig" forseelse, så bør de gis en sjanse til. Men begår de grovere kriminelle handlinger (voldtekt, voldsforbrytelser, ran, drap, osv), eller de gjentar de mindre grove kriminelle handlingene (fortsetter å selge dop), så bør de sendes ut av landet. Da har de forspilt sin sjanse.
Den som virkelig blir forfulgt i hjemlandet vil vel neppe ta sjansen på å bli utvist fra asyl-landet ved å utføre kriminelle handlinger som de vet eller må vite er straffbare.
Sant nok, det blir vel oftest opphold på humanitært grunnlag man defineres under, ikke asyl (litt usikker). Men konseptet blir det samme - risikerer man dødsstraff returneres man ikke av Norge med mindre staten man skal returneres til gir garantier om at dødsstraff ikke vil bli benyttet.
Det er det jeg også tenker. Man vet at man har én sjanse. Man har tak over hodet, mat og klær. Man kan la være og ikke ødelegge sjansen sin.
Dette forutsetter da selvsagt at man er noenlunde rasjonell. Men jeg tror jeg lander på at det må man kunne kreve at folk er. Det er liksom dealen for å gå rundt i samfunnet - at man har et minimum av kontroll på seg selv. Og har man vært rasjonell nok til å klare å komme seg hit og søke om asyl så er man kanskje våken nok til å skjønne såpass håper jeg.
Også håper jeg at det ikke bare er å komme seg til Norge om man er dømt til døden i hjemlandet. Jeg ser for meg at en del amerikanere lett skal ha status som asylanter i Norge på den måten. Jeg tenker ikke at mange vil velge å begå drap for eksempel fordi de vil inn i Norge, men at om man har begått drap så skal man ikke få fripass i Norge og sjansen til å starte om igjen uten straffen sin.
De som risikerer forfølgelse på grunn av politikk, seksualitet og andre ting som ikke er ansett som straffbart her ser jeg annerledes på kjenner jeg. De bør få bli.
Men så er det da de som burde få komme til Norge fordi de kommer fra land som har sult. Jeg greier ikke å si at vi skal beskytte en som er homofil sjiamuslim sånn at han kan være homofil i frihet, mens en sultende mor med små barn ikke skal få komme hit men heller sulte ihjel i hjemlandet.
Løsninger der ligger vel i at det er så ressurskrevende å komme seg helt hit at en mor med sultende barn ville vært i stand til å forsørge seg og barna resten av livet med de ressursene bare reisen ville kommet på. Dermed vil de sultende ikke komme og søke asyl her - de er for langt unna. :sukk:
Det er i praksis slik. Kommer man seg til Norge som ber om opphold fordi man er dømt til/vil bli dømt til dødsstraff, vil man ikke bli utlevert.
I tilfellet amerikanere hadde det vært ganske uproblematisk, tror jeg. Man kunne utlevert til en delstat uten dødsstraff, og mot garantier om at vedkommende ikke ville bli dømt i en slik stat. Hadde neppe tatt lange tiden.
Men det er vel dette som er greia med han kameraten på Tøyen, mullah-duden; vi har et utvisningsvedtak som ikke effektueres fordi irakiske myndigheter ikke har kunnet garantere at han ikke vil bli henrettet eller torturert om han sendes hjem.
Men en amerikaner som da dreper noen i en stat med dødsstraff og stikker av til Norge før han blir tatt skal jo såvidt jeg vet stilles for retten der han har drept noen. Og det betyr altså da at han vil få asyl i Norge? Eller om ikke annet så betyr det at Norge legger seg opp i hvilke stater i USA han skal stilles for retten i?
Det vil med andre ord lønne seg for amerikanske drapsmenn å ta turen om Norge mens de er på flukt?
Det betyr at Norge (eller de fleste andre europeiske land) legger seg opp i enten hvilken stat vedkommende skal siktes i, eller forlanger garantier om at det ikke vil bli lagt ned påstand om dødsstraff - ja.
Det har vært en del oppe i forbindelse med terroristsaker i det siste, hvor europeiske land har klart uttalt at de nekter å utlevere terroristmistenkte til USA med mindre de får garantier om at dødsstraff ikke vil søkes. Tyskland forlangte også garantier for å bidra med beviser de satt på i forbindelse med saken mot Zacarias Massaoui tror jeg, han ene 9/11-karen.
Det var klumsete av meg å velge ordet bare. Men som shute sier, det er i praksis det Krekar har gjort.
Kanskje man burde utvidet Haag-domstolen til at man kan anklage folk der, i et land uten dødsstraff, det vil da kanskje bli lettere å få prøvd saker overfor utenlandske kriminelle i mange mottaksland?
De første flyktningene som kom fra det tidligere Jugoslavia var vel egentlig desertører, det var unge menn i krigførende alder, som kom, mange av dem drev også med narkotika.
Nakotika=dårlig idé. Men å desertere i stedet for å delta i den krigen mot ens egne landsmenn (og ikke minst -kvinner og -barn) er ikke nødvendigvis noe jeg ville holde mot vedkommende...
Nå er det dessverre slik at krig og narkotika ofte går hånd i hånd. Allerede under 2 verdenskrig ble mange soldater tilbudt forskjellig dop for å holde ut. Enda verre er det i de ufattelig fæle krigene som utspiller seg forskjellige steder i Afrika. Det er vanskelig å forestille seg hvordan man kan fungere som et vanlig menneske igjen etter å ha vært igjennom slikt. Jeg har lest endel om krigen i Rawanda, og blitt preget av det.
Ikke at det unnskylder asylsøkere som selger dop, men det kan vel kanskje forklare litt om hvorfor det blir slik.
det er blitt fremsagt påstander om at disse desertørene ble sponset og oppmuntret til å desertere av narkomafiaen i det tidl YU. Og om dette stemmer, noe som ikke er usannsynlig, så holder jeg det mot dem, å desertere.
Nå vil jeg bare ha sagt at jeg synes at krig er unødvendig og barbarisk og fælt, og at jeg synes at asylsøkere som virkelig har behov skal få lov til å komme til landet. Jeg synes også de burde få slippe nedverdigende situasjoner under søknadsprossesen også. Men på et eller annet vis må man påvise hvem som skal få asyl og hvem som ikke skal få asyl. Jeg er forsåvidt glad for at det ikke er jeg som skal vurdere og ta noen bestemmelser i de sakene.
Noen? Godt mulig. Alle? Nei. Det var også "krigsdyktige" menn som ikke ville la seg innrullere for å sloss mot sine tidligere naboer. Ikke sjelden folk med familie på "begge" (les, alle) sider. Men at også noen av disse ble snappet opp av folk som tilbød dem å slippe ut av landet uten å bli henrettet i bytte for langing/smugling tviler jeg desverre ikke på. Men som sagt, ikke akkurat alle.
Eller gjøre tilsvarende i et land man "bare" må sitte i fengsel "resten av livet", og returnere til hjemlandet som ikke har utleveringsavtale. Sjakk matt det og.
For å være litt konkret og gå tilbake til de som selger narkotika ved Akerselva. En god del av dem kommer til Norge på ulovlig vis, selger narkotika, blir tatt og søker først da om å få asyl. Altså de er ikke asylsøkere FØR de blir tatt for narkotiaksalg, men i etterkant. Skal de da ha samme rettigheter som de som søker om asyl på vanlig vis (altså når de kommer inn i landet)?
Leste at en politiker i Fredrikstad nå vil åpne for å la asylsøkere få losji i private hjem. Det synes jeg var en utmerket idé. Da vil de som er mest positive stille som verter for denne ordningen. Hva synes dere, er det ikke en god idé?
Du snakker om land med kapasitet. Det er 41.2 millioner flykninger i verden. I år er prognosen at vi, verdens rikeste land, kanskje vil komme opp i 18 000. Jeg blir direkte fysisk kvalm av debatten i Norge hva angår kapasitet. Det sitter millioner av flykninger i noen av verdens fattigste land, de sitter i svære flykningsleire hele livet nærmest og det er snakk om millioner av mennesker. Og her oppe sitter vi og rynker på nesa over at vi kanskje kommer opp i rekordmange 18 000 mennsker som søker asyl i år. Desverre er det ikke noen "spy" smiley tilgjenglig men når folk snakkere om "kapasitet" så føler jeg ikke for å gjøre noe annet. Hva i helvete skjedde med MORALS? Eier vi ikke moral lenger? Evner ikke folk å se det store og hele bilde hva angår hvor latterlig få vi mottar her i denne delen av verden?
Asså. www.dagbladet.no/2009/08/08/nyheter/innenriks/drap/varetektsfengsling/asylsoker/7558576/
Nå skjønner jeg virkelig ikke en damned shit altså.
Hva er greia her? Fyren er dømt for drap i Norge og deretter utvist på livstid. Så kommer han tilbake etter å ha blitt leiet hjem nokså hardt og klart. Og søker om asyl på nytt. Og så skal det brukes tre år på å behandle søknaden på nytt? Og når neste avslag foreligger så skal han klage og få klagen behandlet på nytt også?
Er jeg totalt dum, eller hva i alle himmelens dager er dette for noe tull? Mannen er utvist etter å ha begått drap her. Om han da dukker opp igjen så er han jo fremdeles utvist og bør jo da no en gang returneres eller? Ikke være her i tre år til?
Jeg har tenkt litt på dette også. Grunnen til at vi vil ta imot så få er vel at vi vil gi dem som kommer hit alle mulige goder som vi har å gi.
Vil det være en bedre løsning å ta imot en del flere og yte dårligere standard - for i det minste å få folk over i et sikkert sted å være? Og deretter stille større krav til å klare seg selv? Eller hva?
Lisa, jeg tror 90 % av Norges befolkning tar imot stakkarene i flykningeleiere ANY TIME! Bytt ut de 18 000 som banker på døra hvert år med f.eks 18 000 fra Darfur etc. Og stram inn gjenforeningslovgivningen. Det er mange enkle grep som man tværer og skal debattere. Men det siste der er noe som ville gjort vei i vellinga.
Slik det er i dag er det survival of the fittest, og som regel er det folk som er såpass bra stilt at de kan klarer relativt store utgifter (også i norsk målestokk) til smuglerne som skal få dem inn i Europa.
Men hva i alle dager slags grunnlag har du for å påstå at de som kommer ikke trenger beskyttelse? Det er da vitterlig slik at vi har bombet sønder og sammen både Afghanistan og Irak og at folk derifra er ofte rimelig traumatiserte og fcked i hode når de kommer hit? Hvem er du som sitter og synser om at de bare er "lykkejegere"? Selvfølgelig er det synd at ikke mennsker i Darfur eller DR Kongo (helvete på jord etter min mening, vi er SÅ skjermen for de grusomheter som har skjedd og skjer i dette landet hver eneste dag) blir hentet og hjulpet men det betyr da vel ikke at traumatiserte folk fra andre krigssoner i verden ikke skal få hjelp? Kjenner du mennekser som jobber med mindreårige asylsøkere? De snakker mer en gjerne med deg om hvor vanskelig det er å ta grep om problemene og traumene disse menneskene sliter med, rett og slett fordi vi overhode ikke har evne til å kunne sette oss inn i de grusomheter og forhold de har levdt under.
Det har med moral og ydmykhet å gjøre. Så har det med å heve seg over den tabloidiserte debatten vi har i Norge. Vi lever i et land hvor det neste største partiet foreslår å sende asylsøkere til Tanzania. Et av verdens fattigeste land som allerede har hundretusenvis av flykninger i leire, fordi vi her i Norge ikke makter å ta imot noen tusen .... PUKE INDEED.
De aller fleste som kommer i dag kommer vel fra Afghanistan, Somalia og Irak? Har du, i ditt hode Brutus, noen som helst forståelse av hvordan hverdagen til de fleste borgere av disse landene er? Evner du i det hele tatt til å sette deg inn i hvordan disse menneskene lever i sitt hjemland? Så sitter du her på din høye hest og påstår at de fleste av de ikke har grunnlag til å søke opphold om asyl? Fordi du leser på forsiden av norske aviser at de er lykkejegere alle sammen? Eller har du noen andre kilder du kan vise til som beviser at livet til den gjennomsnittlige Iraker, somalier og Afghaner er helt ok per dags dato?
Jeg har møtt kvinner som ikke får gjenforening med sine små barn fordi de ikke tjener nok. I Norge må man nemlig ha inntekt på så å så mye for å få familiegjenforening. Da blir løsningen for disse damene å droppe ut av norskopplæring/grunnskoleopplæring for å få seg en eller annen underbetalt jobb, og så får de bare håpe at ungene overlever til de har fått tjent nok penger. Lære norsk får man gjøre en annen gang.
Hvordan hadde du likt å sitte i et fremmed land og vite at dine fire barn mellom 3 og 9 år er alene i en krigssone, med bare fjerne slektninger til å passe på seg?
Andre typiske familiegjenforeningssaker er nordmenn som forelsker seg og gifter seg med utlendinger. De som kjøper postordrebruder klarer som regel å ordne opp i papirene på en enkel måte. Det er verre for dem som tilfeldigvis treffer noen og forelsker seg. Det hadde vel ikke gjort deg noe å måtte ha et avstandsforhold til kona di et års tid etter bryllupet mens dere venter på at alle papirene skal gå i orden?
Jeg vil spørre dere. Skal vi lukke øya for dem som ikke klarer å komme hit av egen maskin, eller ta inn dem som tråkker på dem for å få et bedre liv? Hadde det vært organisert riktig så hadde jo Norge hatt egne helsemottak i de landene Lisa nevner og sendt alle traumatiserte på luftbro til Gardermoen. Slik er det ikke. Men lukker øya og ser vekk. Og så er man plutselig veeeldig vennlig innstilt når de som har kjøpt seg plass hos smuglere, dukker opp. Det er noe feil der.
Og du som nevner gjenforening med sine barn. Hvorfor tror du barna er sendt i forveien?
Jeg mener at det er det enorme velferdsgapet som genererer det meste av denne migrasjonen. Og kunnskapene om en forgjettet tilværelse et annet sted. Det er ikke noe feil med det, annet enn at mengden av mennesker det gjelder som måtte ønske dette er ikke-absorberbar. Dersom det hadde vært fri innreise. Det er rett og slett for få som har det overdrevent bra og for mange som lever i bunnløs elendighet, til at regnestykket går opp. Dessverre.
Dette er også de søkende klar over. Derfor kommer det mange fra land som har konflikter, da det gir bedre garantier for å bli trodd. Dessuten er det hos disse at de nyeste kulturelle "ambassadene" i Norge ligger. Ordet sprer seg osv. De fleste Somaliere i Norge er tilhengere av Al Habab, f. eks. De er ikke flyktninger fra krig, men sender betydelige midler hjem til sine "hellige krigere" som kjemper mot de moderate i landet og har innført Sharia. Sånn var det med han ex-Taliban-"ministeren" og vår kjære Mullah Krekar nede i Urtegata og. Ekstreme jævler som misbruker asylinstituttet kynisk. Norge har et ry i verden, den som kjenner treneringsmulighetene lovverket åpner for, har omtrent green card. Det er en vits slik systemet fungerer i dag.
hvorfor svarer du ikke på noen av spørsmålene? Og hvordan kan unge Afghanske menn tråkke på f.eks kvinner fra DR Kongo ved at den ene gruppen og ikke den andre kommer seg hit? Ja for all del, vi kan gjerne reise direkte og hente folk fra Kongo og Darfur også i tillegg til de stakkarene som kommer hit selv. Du får det også ut til å høres ut som de som faktisk kommer seg hit "bare kjøper seg en plass" hos menneskesmuglere, som om det er "bare bare". Å risikere livet, i verste fall bli kastet på sjøen hvis grensevakter kommer, eller å dø under andre svært risikofylte transporter. Leve i mørke i flere dager uten mat og vann.
Fy faen, unnskyld meg men jeg blir så sinnsykt provosert av det råtne menneskesynet ditt Brutus. Bare reis til Hellas og se hvordan disse folkene som ofte ender opp her lever uverdige liv på gata, eller papirløse Afrikanske menn som sover på gata i Spania og blir pisset på og spyttet på av befolkningen.
"og de som sender barna i forveien, hvorfor gjør de det"?. HELT SIKKERT FOR MORRO SKYLD BRUTUS. I følge deg, har vel ikke disse menneskene noen følelser for barna sine alikevel, de har jo ikke våre flotte "vestlige verdier", de bare kynisk utnytter de også som de gjør med kongeriket Norge når de kommer hit. Herregud, TENK på det, hva er det som driver mennekser til å utsette seg og sine for de de gjør?
ÆSJ jeg orker ikke mer av dette oppgulpet ditt, jeg lover meg selv gang på gang å ikke blande meg i disse trådene men det er ikke lett å ikke la seg sterkt provosere av hvordan du kategoriserer og snakker om "disse" menneskene. Meld deg inn HRS eller noe så kan du drive med dette på fulltid og finne noen likesinnede å dele dine verdier med.
Kjære deg brutus. Jeg skjønner jeg må bruke færre ord og kortere setninger. Mødrene er i Norge. Barna er igjen i krigssonene. Barna får ikke komme til Norge fordi mora deres ikke tjener nok. Hun tjener ikke penger fordi hun ikke har noe skolegang. Hun kan heller ikke nok norsk til å få seg en "skikkelig" jobb. Fordi hun må prioritere at barna overlever, må hun slutte på norskkurs og få seg en eller annen inntekt.
Og flere slike kvinner er faktisk kommet hit som kvoteflyktninger. Altså plukket ut av norske utsendinger i flyktningeleire, fordi de er "verdige trengende". Men i krigsområder skjer det ofte at familier kommer bort fra hverandre, at barna blir antatt å være foreldreløse, at ei mor eller en far tror at det ene barnet er drept. Et par år senere sitter de i ei leilighet i Tromsø og får vite at yngstemann er funnet og blir tatt hånd om av kusina til fetteren til onkelen deres. Men femåringen får ikke komme til Norge. Foreldrene har nemlig prioritert å lære seg norsk og bli integrerte i det norske samfunnet, framfor å tjene penger. Og hvis man ikke har inntekt, så får man ikke familiegjenforening.
Jeg syns det er urimelig å forlange at man skal ha så og så mye i inntekt for å få de mindreårige barna sine til landet. Tenk deg selv hvordan du ville følt det hvis du ikke fikk være i samme land som dine barn!
Og ihvertfall er det urimelig å forlange at folk skal slutte på skolen (GRUNNskolen) for å begynne å jobbe.
Hva med de norske tenåringene som får unger mens de går på ungdomsskolen eller videregående; skal vi forlange at de slutter på skolen og får seg en jobb, hvis ikke tar vi fra dem ungene?
Jeg prøver å se for meg hva som skal til for at jeg skulle satt ungene på et fly og sendt dem til et fremmed land hvor jeg ikke kjenner noen og hvor de ikke kan språket og jeg ikke vet om noen vil ta vare på dem. Jeg sliter med å se for meg at jeg ville gjort det for å få litt bedre råd. Jeg skulle nok vært så ufattelig desperat at jeg ikke så en eneste annen utvei for å redde dem.
Å sette dem igjen et farlig sted og reise selv for å gi dem et liv senere og håpe jeg får det til ser jeg som enda mindre aktuelt at jeg noen gang kan gjøre.
Så enten Brutus så mener du at jeg er mer glad i mine barn enn de dette gjelder er i sine, eller så må du vel nesten se at situasjonen er ufattelig vanskelig for en som går til et slikt skritt?
Nei, ville satset på å redde så mange som mulig av dem som enda lå i vannet. Fremfor å dele ut tepper til dem som allerede er ombord eller på flåter og for egen maskin har klart å berge seg selv. Enn du? Ville du stått på dekk og spilt den samme taffelmusikken opp igjen og opp igjen og innbilt deg selv at havariet ikke hadde skjedd?
Det kommer litt an på hvordan man ser på synet på barn og barndom i verden. Noen mener at synet og kjærligheten til barn er noe universelt verden over. Andre mener at synet på barndom er veldig ulikt i ulike kulturer, og at barndommen er mye kortere mange andre steder i verden enn i den vestlige verden. Og at barndommens historie også har vist en utvikling der.
Jeg tror det siste. At barndommen er kortere i mange ikke-vestlige kulturer, og at barna innebærer en forsikring for familens fremtid. Migrasjon til et land som Norge, med godt utbygget (på verdensbasis) barnevern og omsorg, oppfattes nok som tryggere enn å sende dem på en lokal fabrikk. Mange steder i Afrika selges barna når de er 10-12 år gamle til folk som trenger deres arbeidskraft. I dette bildet ses nok det å sende ungene til Norge som en lukerativ og sikker investering.