Etter snart fjorten år som fadder for to av mine skjønne tantebarn; en rolle jeg har fylt på en svært verdslig og laidback måte; begynner det nå å sive innover meg at jeg bør yte noe ekstra neste vår.... Det er tid for konfirmasjon, og knisejentene på 14 bør gjøres stas på. Jeg vil helst unngå den tradisjonelle talen om at de nå står med den ene foten i voksenverdenen, at de er flotte jenter og at de har viktige valg foran seg etc. Jeg er best på kjappe meldinger når jeg ikke har scenelyset i trynet... Derfor ber jeg om noen fiffige triks for å løse fadderoppgaven med snert og innhold på samme tid, behagelig for meg og underholdende for kostebinderiet som er trommet sammen på denne merkedagen.
Man trenger jo ikke snakke så lenge, da. Hvis mine to skal konfirmeres sammen vil jeg nok snakke til hver enkelt av dem, men jeg kommer ikke til å snakke mye.
Er det forresten bankers at de skal ha selskap sammen?
Men ikke la det trekke ut for lenge heller. Var i ett bryllup der faren hadde satt sammen en 15 min lang video om lillegutt som nå var blitt mann. Og da mener jeg helt fra første bleieskift...:rolleyes:
De skal ha selskap sammen. Jeg har ikke lyst til å holde tale. Foreldrene skal sette sammen en liten bildefremvisning, så jeg må gå litt utenfor den vanlige opptråkka løypa. Foreløpig har jeg tenkt på å kort intervjue noen personer (fem på gata-aktig), spørre dem om jentene, la de fortelle noen gode poeng etc. Har ideen fra utdrikningslag faktisk. Noe av utfordringen min er at jeg ikke har så veldig mye å si om dem annet enn at de er snille og greie, at de kniser masse og er flinke til å turne og å være barnevakt. Kanskje litt gøyere å høre helt uventa at klassestyreren sier noe om hvordan den ene av jentene er til å spille basket, om hvem av dem som bråker mest i klasserommet og om han har lagt merke til noe klining i friminuttene? Og så noen ord fra en venninne, en fetter og naboene... Hva tenker dere?
Jeg har en gang hørt en bra "tale" til en konfirmant, og taleren hadde samlet en rekke gode, fornuftige og ufornuftige, viktige og uviktige råd i en liten bok, som i ettertid ble gitt til konfirmanten. Det spant i fra "gå med lue når det er kaldt" til "ikke sett deg inn i en bil når føreren har drukket" og så var det noen råd som ikke ble sagt høyt, for ikke å gjøre stakkars konfirmanten flau, det ble bare nevnt sånn i forbifarten "ja, og så er det noen råd her som jeg ikke skal si nå, det får vi ta på tomannshånd". Passe uhøytidelig, passer inn i fadderollen og ikke tradisjonell tale.
