med fremvisninger av nye familiemedlemmer, feriebilder etc, kommer det er lite hjertesukk herfra. Det skal litt mere til enn å stille digitalkameraet på svart-hvitt-funksjonen for å få den stygge fetteren kjekk, og barnebildene til å se ut som de er tatt av Morten Krogvold. Det har iallefall i mine omgangskretser gått litt inflasjon i denne formen for "kreativ kunst". Jeg synes det fineste å ha på veggen er fotografier, og de aller vakreste bildene er ofte uten farger.... men et halvgreit bilde tar altså ikke pusten fra meg av svart-hvitt-trikset.
Det må ha gode kontraster, svært gode kontraster... gå helt fra hvitt til svart, og være et poeng at det faktisk gjør det. DA er det et godt svart-hvitt bilde. :nikker:
Dessuten ville jeg ikke tatt bildet i sort-hvitt, men i farger for deretter å gjøre det om til sort-hvitt i Photoshop elements etterpå. Da behøver man ikke velge på forhånd om det skal bli i farger eller s/hv. I tillegg har du bedre kontroll og kan øke kontraster etc. for å få et bedre s/hv bilde :riktig: Det hjelper kanskje ikke for den stygge fetteren ;)
Jeg skjønner hva du prater om. Det føles ut om alle i en periode har tenkt at hvis jeg nå bare gjør om dette til et sort/hvitt-bilde, da blir det et bra bilde, da! :hyper:"
Og nei, om bildet ikke er bra, så hjelper det ikke å se det i sort/hvitt. :nemlig:
Men selv om ikke sorthvitt gjør bilder om til kunst, kan det hjelpe til å redde enkelte bilder opp til putte-i-album-standard. Da tenker jeg på bilder tatt med litt for høy iso og hvor man har fått sånne ekle fargerike korn. Bra bilder blir de imidlertid ikke.
Noen bilder passer å være sort/hvitt. Men langt i fra alle.
Jeg har noen ganger gjort noen bilder sort/hvitt, da dette har gjort bildet bedre og ikke havner i søppelbøtta. :nikker:
Men å manipulere bildene i Photoshop f.eks, forandre mye på kontrast og farger, det er ikke like pent synes jeg.
Mine barn ble fotografert i barnehagen i våres, og fotografen mente tydeligvis at det var en strålende idé å sende med svart/hvitt utgaver av bildene. Dog har han ikke ment at det var nødvendig å justere kontrast whatsoever, ergo har jeg to svært, øh, gråhudede sønner på bildene. :knegg: og :himle:
:knegg: Det samme skjedde hos oss. Vi fikk et fargebilde og et sort/hvitt-bilde av samme motiv. Så helt snålt ut det de hadde gjort med s/hv-bildet. Jeg er glad i s/hv-bilder men det fikk da være måte på. Det ble i alle fall etterbestillinger i farge.
Det virker som mange ikke forstår at svarthvitt-bilder og fargebilder er to veldig ulike ting, og man kan ikke bare skru av fargene på et fargebilde også blir det et fint svarthvittbilde. Det blir ikke mer elegant av den grunn, da blir det bare grå gjørme.
Ja, det skjønner jeg veldig godt. Jeg syns det er mange skolebildeleverandører som ikke er spesielt gode fotografer. Greit at det er vanskelig å ta bilder av barn, men det får være måte på. Vi fikk fantastiske barnehagebilder i år, etter konseptet "barn i bevegelse". Ungene fikk spørsmål om hva de likte best å gjøre, også tok de bilder av det.
Barnehagebilder er nok litt sånn samlebåndsjobb. Men de kunne ha tatt seg bryet med å lage en felles innstilling for å få bildene til å bli OK om ikke annet. Flate sort-hvitt bilder er rett og slett bare kjedelige.
Haha, fjorårets bilder av yngstepjokken var helt fantastiske. :knegg: Grusefull bakgrunn og øynene uten av fokus. Derimot var hårene øverst på hodet sylskarpe. :nemlig:
Det er det jeg kaller linoleumsbilder siden de er tatt mot en sånn gråmelert bakgrunn som likner på skolegulv fra tidlig nittitall. :knegg:
Bildene ble råfine, både portrettene og fellesbildet. Glitterbarnet ble tatt bilde av klatrende i et tre, andre barn danset, hoppet og kjørte trehjulsykkel. Det var ikke ett dårlig bilde. Og det var jo mye vanskeligere forhold å ta bilde under, både med lyset ute og at barna var i konstant bevelgelse.
Året før var det linoleumsbilde, hvor halve ansiktet er så i skygge at man knapt ser det ene øyet hans.
Det er jo ikke så vanskelig å ta bilde av unger heller da. Ja, det er en utfordring at du ikke kan be dem stå stille en halv evighet og at de kan være usikre på fremmede, men likevel. I bytte får man at de ofte er mer ekte enn voksne så man slipper grimasebilder. Man skulle tro at de som føler seg proffe nok til å ta bilder mot betaling har anskaffet seg utstyr og kunnskaper nok til å håndtere det.
Men det stemmer helt åpenbart ikke alltid.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
