Dette ble en ganske teit overskrift, men jeg kom ikke på noe bedre.
Jeg har tilbragt helgen sammen med en gjeng kjente og ukjente mennesker (en jentegjeng på hyttetur) og som den skravlebøtta jeg er, har jeg skavlet min del. Noe av det som fasinerer meg, er hvor mye andre kan. Hvor mye de vet, har lest, interesserer seg for og hvor utrolig spennende og givende det er å prate med kunnskapsrike mennesker. Jeg suger til meg kunnskapen, og på en halvannen times busstur i dag lærte jeg mer om skoletilbudet i Oslo og de innfødte i Australia enn det jeg trodde var mulig. Jeg spør og graver og synes det er utrolig spennende å lære fra andre gjennom interessante samtaler, og jeg kjenner at det utvider horisonten min og gir med ny viten.
Hvordan er du når er sammen med andre mennesker som har høy utdannelse, stor livserfaring og som kan og vet mer enn deg? Suger du til deg kunnskap eller trekker du deg unna?
Jeg suger til meg kunnskapen og erfaringene de har gjort. Av og til stiller jeg spørsmål, av og til ikke (oftest fordi andre har kommet meg i forkjøpet).
Av den grunn kan jeg oppfattes som en person som ikke tilføyer noe til samtalen.
Jeg er som deg og suger til meg. Jeg blir utrolig glad hver gang jeg møter nye mennesker og det viser seg at de har masse å by på utover tørr, ufarlig småprating.
Mennesker som tror de vet veldig mye og breier seg med lange, uinteressante foredrag, derimot... Give me intetsigende småprat any day!
Hvis det er noe som interesserer meg, "suger" jeg til meg. Mange sitter jo på imponerende kunnskaper, men jeg trekker meg fort unna hvis jeg ikke har interesse av å lære noe særlig om det de snakker om. Min fetter vet alt, og jeg mener ALT, om store skip (?)og han eeelsker å snakke om det, uansett tid og sted. Selv om han er veldig oppdatert på området, merker jeg at jeg skygger banen hvis jeg har mulighet til det. Derimot har jeg mange smarte kollegaer, og jeg har faktisk lært mye interessant i lunsjpausene på jobben når jeg tenker meg om.
Ekstra morsomt når jeg kan lære noe av folk som driver med noe helt "annet" og eksotisk. Jeg syns for eksempel det er veldig interessant å snakke med lærere. :p Også fordi det angår meg som forelder veldig.
Og det er gøy å få med meg anekdoter fra folk som jobber for eksempel med politikk i SV, fordi det blir så utrolig eksotiske historier å fortelle om i lunsjen på jobben. :knegg:
Ja, jeg liker veldig godt å lære ting av folk som kan mye om noe. :) Både det å selv snakke med dem, spørre om ting og få fylt på mer kunnskaper om noe jeg allerede er interessert i, og det å sitte og høre på kunnskapsrike folk som diskuterer med hverandre et tema eller fag som jeg ikke kan noe særlig om selv.
Jeg syns det er kjempemorsomt å snakke med mennesker med helt annen bakgrunn og utdannelse enn det jeg har, og få ny kunnskap eller en annen innfallsvinkel til ulike temaer. Jeg spør og graver og lærer.
Jeg må innrømme at det kommer veldig an på temaet. Timelange foredrag om lafting eller detaljer opp og ned og i mente om helt vanlige jobber får fort frem glassblikket mitt. Men når noen kan en masse og brenner for ting jeg knapt visste eksisterte, kan jeg spørre og grave i timesvis.
Egentlig tror jeg det kommer veldig an på motivasjonen for den som snakker. Jeg har en kraftig allergisone for folk som snakker for å hevde seg, herske, name-droppe eller virke interessante (ikke dermed sagt at det ikke kan skje den beste :flau: ). Men når noen brenner for en sak, er det nesten alltid spennende å høre på. Og gjenfortelle, ja.
Jeg suger til meg kunnskap. Jeg elsker å lære nye ting, og kan spørre og grave i timesvis.
Derfor liker jeg også jobben min, fordi jeg lærer så mye rart underveis, om alt mulig rart. :glis:
Scarlett sa det. :jupp: Det finnes definitivt temaer jeg ikke finnner interessante, og det finnes folk som kanskje kan mye, men som åpenbart snakker for å hevde seg, og da faller jeg fort av (eller de fort gjennom). Dermed kan jeg definitivt ikke si at jeg suger til meg alt alle sier, jeg siler nok ganske mye, men er definitivt lutter øre og har et våkent blikk når noen snakker fra hjertet på en troverdig måte om ting jeg synes er spennende.
Når jeg klarer å holde kjeft ( :sparke: ) synes jeg det er spennende å høre hva andre har opplevd. Mye er helt fremmed for meg, og da er det interessant å forstå hvorfor folk interesserer seg for akkurat det. Og noe har jeg meninger om og synes det er spennende å diskutere med folk med en annen innfallsvinkel.
Og reiser! Jeg synes det er så spennende å diskutere hvor folk har reist og hvorfor akkurat dit, og hva de har opplevd!
Jeg syns også det er interessant med mennesker som har mye kunnskaper, og som vet å formidle dette med stor interesse for dem rundt. Jeg er forøvrig blant dem som også kan sitte og høre noen fortelle om de mest vanvittig lite belyste (les: "kjedelige") temaer, og fortsatt syns det kan være veldig spennende - selv om sannsynligheten for at jeg noen gang vil komme til å få bruk for (eller viderebringe/-briefe med særlig hell) den kunnskapen er heller ytterst liten. Man kan vel kanskje si at jeg snarere fascineres av formidlingsevnen til enkelte enn selve temaet som formidles;)
Ja nå gjør jeg det. Skulle dog ønske at jeg følte det samme om kunnskap på vgs. f.eks. som jeg gjør nå. Da var mye knyttet til å lære for å huske til en prøve. Nå er ting interessant, og det blir en helt annen opplevelse. Det føles som om mye man gjennomgår på skolen kommer litt før man helt er moden for det.
Det kunne jeg jo ha prøvd, men noe forteller meg at det hadde vært lite ny kunnskap å hente om temaet. :humre:
Ellers, så fikk jeg i helgen kunnskap om hvilke kniver som er best til sløying av torsk og hvilken krok som er best til å samle torsketunger med. :moahaha:
Jeg prøver faktisk av og til å plukke opp noe "dypt" faglig om fotball, noe skikkelig teknisk noe, og så droppe det helt uventet i en eller annen setning overfor for eksempel mannen min eller andre som lett lar seg imponere over slikt, siden jeg overhodet ikke interesserer meg for det vanligvis. :glis:
Jeg suger til meg. :) Jeg datet f.eks. en maler, og lærte masse om hans jobb. Det går delvis på et ønske om å lære og delvis på høflighet, må jeg innrømme. Jeg synes det er pyton selv når folk kun snakker om seg selv og ikke vil høre om meg og hva jeg gjør.
Jeg har tenkt på det samme etter helgen, 007. :dulte: (Great minds etc) Jeg liker å utvide horisonten, og syns det er spennende å snakke med ulike folk. Ikke bare ny kunnskap om ulike emner, men ny kunnskap om tanker og føleser og reaksjoner også.
Men jeg må si meg enig med Zoë ang mennesker som er full av uendelige foredrag om spesifikke emner. Da snakker jeg like gjerne om været.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
