Dere damer her inne er helt RÅ på å strikke, jeg blir helt målløs!
Det jeg egentlig skulle skrive da, var hvordan startet dere?
Da jeg var liten strikket jeg litt, mønstrete gensere å sånn... mamma satte de sammen for meg da.
Når jeg ventet vesla, så syntes mamma at alle som venter barn må strikke til de.
Men greia er: Jeg klarer ikke strikke!
Jeg VIL... men jeg har aldri vært så sinna på noe jeg har drevet med, noen gang...
Og "resultatet" ble en kvart jakke(kroppen liksom), og en halv arm.
Jeg har også prøvd meg på sokker... og ender opp der hvor hælen skal være, og skjønner ikke noe, så da blir det ikke noe mer av.
Så kommer det "store" spørsmålet.
Er det noen som har ett godt tips til hvordan man skal klare å få det til. En oppskrift som er så lett at til og med jeg skulle kunne klare å forstå den.
Jeg var som deg, og hadde strikket noen enkle lapper ( som vojlocker og dekken til Barbie-hestene mine ... :knegg: ) og en halv sokk i mitt liv før jeg igjen fikk ånden over meg i april i år.
Nå strikker jeg som bare det, og en hæl er easypeasy når du først har lært det.
Jeg er riktignok ikke noe god på å forklare, så Strikking 101 får noen avndre ta seg av, tror jeg! :knegg:
Det ejg gjorde, var rett og slett å sjanghaie en strikkende venninne en ettermiddag, klaske pinner og garn foran nesen på henne og si:
"Nå skal du lære meg å strikke!"
Og så gjorde hun det.
Når du først kommer i gang er det utrolig hvor fort du fr det i fingrene, og da er det bare til å la kreativiteten ta overhånd.
Jeg begynte å strikke (igjen, da hadde jeg ikke strikket siden jeg var liten) på fagforeningskurs. :knegg:
Vi var langt inni Hardanger, skulle være en uke og det var lite å ta seg til - så da fikk jeg oppfriskningskurs. Det begynte med skjerf. :nikker:
Vet du, jeg anbefaler ikke å begynne med skjerf, for det tar så lang tid.
Slenger meg på Alliums anbefaling. Hun er en reser.
Om du tør å lære på engelsk, vil jeg også anbefale min yndlingslink til nybegynnere: www.knittinghelp.com
Her er det masse videoer som forklarer deg alt fra helt basisting som å strikke rett og vrangt til forskjellige metoder for å legge opp eller felle. Greit å se, ikke bare lese, og så kan du se videoen så mange ganger du vil. :)
Jeg begynte å strikke i mars i år, da begynte jeg å strikke tøfler i eskimo på pinne 6. Strikker 6 firkanter i annenhver i forskjellige farger også strikker du en firkant på hver sidene, som stikker ut. Vanskelig å forklare,men enklere enn det kan det ikke bli. Det som er vanskelig her er å sy dem sammen ;) Etter å ha strikket et par tøfler begynte jeg på ullbukse til lillebror, og resultatet ble fantastisk! Kjempekjekt å ha noe som er strikket av meg selv :) Nå holder jeg på med ullbukse nr 2 til en baby str 1-3 mnder.
Tja. Jeg var med min farmor til Kristiansand da jeg var fire år. Vi tok toget fra Oslo, og på den turen lærte hun meg å knyte skolissene og å strikke. :jupp:
Det ble mange skjerf til bamsen og dukka i årene etter det.
Så ble det litt lapper/grytekluter og div annet enkelt.
Da jeg var 12 år var det utrolig populært med Fanagensere her jeg bor. Alle veninnene mine fikk, mødrene strikket til dem.
Også jeg som bare hadde pappa. Nyttet ikke å be han strikke. Så jeg sutret, pappa ga meg penger til garn med beskjed om at ville jeg ha Fanagenser så måtte jeg fikse selv.
Og jeg tuslet i garnbutikken.
For å gjøre en lang historie kort. Damen i garnbutikken hjalp meg, jeg var vel innom omtrent annenhver dag med strikketøyet mitt. Og det ble genser, skikkelig fin Fanagenser og butikkdamen monterte for meg.
Vi bor på et lite sted, og garnbutikken ble mitt paradis. Dama i butikken, som forøvrig er pensjonist nå har lært meg absolutt ALT som læres kan når det kommer til strikking.
Jeg er henne evig takknemlig. Jeg tør påstå at jeg siden da har strikket gjennomsnittlig 24 gensere i året, pluss en haug med luer,sokker, votter, bukser, kjoler +++.
I en alder av 40 år vil jeg påstå at jeg er en dreven strikker. Perfeksjonist til fingertuppene, alt som ikke blir perfekt blir rekket opp. Jeg strikker alt, uansett hva det skulle være.
Men, jeg har gått en lang vei, det er liksom ikke gjort på 123. Begynne i det små, ikke overvurdere seg selv for så å bli skuffet, og avansere etter hvert.
Å kunne et håndarbeide er gull verdt, jeg elsker å kunne gi bort hjemmestrikkede plagg i julegaver, strikket med kjærlighet. Og det er aldri for sent å begynne.
Og her tror jeg at jeg skrev meg helt bort, ble mere mimring det her og jeg husker vel ikke helt lenger hva det var du egentlig spurte om.
Men strikking var stikkordet, det husker jeg. :o
Lykke til. Lag deg en strikketråd så er vi sikkert mange her inne som kan hjelpe deg.
Jeg strikket mye som barn. Jeg strikket den genseren jeg hadde på meg første skoledag i 5. klasse (den blå med katten på som Märtha Louise hadde hatt på seg på sin skolestart et par år tidligere .... hvis noen husker den).
Jeg hadde pause i en del år, men satte i gang for fullt da jeg fikk barn. Det gikk veldig mye fortere å strikke babytøy. Det er jo ikke svære greiene. Nå er jeg ikke fullt så skeptisk til større prosjekter lenger.
Det enkleste for en nybegynner må jo være å strikke noen grytekluter eller et Nøstebarnteppe eller noe enkelt. Jeg kan absolutt anbefale Nøstebarn-strikkeboka, den er veldig grei.
Jeg har liksom alltid strikket, men jeg kan anbefale å ha en slags strikkecoach i begynnelsen, en som tar opp igjen mistede masker, legger opp, feller av, viser deg forskjellen på vridd og vrang, forklarere deg hvor du er i mønsteret og sånn. Mye enklere.
Lærte vel å strikke på skolen, tok det opp i studietiden med et skjerf eller noe, og så begynte jeg bare igjen når jeg fikk barn. Har holdt meg mye til små ting og mye tykke pinner, men jeg kan da vel få til det jeg vil hvis jeg skrur på tålmodigheten. ;)
Akkuratt den oppskriften jeg har er kun voksenstørrelse, men nå holder jeg på å prøve å finne ut hvor mye jeg trenger til størrelse 26. En tøffel er strikket på 1 kveld. Du holder av 25 cm av garnet når du bytter garn (altså strikker du annenhver med ulike farger, eller gjør som meg, har 6 ulike farger). Også holder du av 25 cm av det garnet du må klippe av. Skal se om jeg finner oppskrift her på nettet.
Det er ikke mer nei :)
Tror jeg må prøve meg på de der :)
De så jo gode ut, og her er det KALDT på gulvet om vinteren... hvertfall for meg som fryser om sommeren :fnise:
Tusen takk for hjelpen :blomst:
Takk for alle andre tips også :blomst:
Om jeg får til det her, så kanskje det blir mer strikking også med tiden :jupp:
Dette ga meg mer smak, så etter å ha strikket 2 par med tøfler satte jeg i gang med en ullbukse (fikk god veiledning av min mor da :p) til lillebror. Nå er jeg i gang med ullbukse nr 2 til en ufødt baby :D
Ja mamma var god på å strikke da jeg var liten. Så hun KAN det, men ser for dårlig mener hun selv...
Men om jeg har tålmodighet til at hun finner ut hvordan det var, så hjelper hun meg om jeg står fast.
Sist var jeg full av gravid hormoner. Og da hadde jeg ikke den tålmodigeheten :fnise:
Jeg har strikket siden jeg var liten, sammen med mamma. Hun monterte genserne for meg tidligere (strikket min første genser da jeg var ti), nå gjør jeg endelig alt selv. Det som gjorde det lettere for meg å strikke gensere på egenhånd, var å bruke raglanfelling. Da ender man med alt på en pinne. Jeg synes også det er penere.
Det er jo veldig hyggelig å strikke sammen med noen, da! Og da får man nye ideer, og lærer masse.
Jeg var så heldig å bo et år i gokk der jeg fant ut at kanskje en hobby får tiden til å gå. Så jeg lærte meg selv (med gooood hjelp av internett og forum) å strikke etter oppskrift.
Det starta med denne ponchoen: [url="http://www.garnstudio.com/drops/mag/86/17/17-2.jpg"][/url]
Så denne veska:
Til slutt hev jeg meg på denne:
Ja jeg ser den at det er koselig å strikke med noen. Men jeg bor langt ut på landet, og kjenner ingen i området, desverre.
Alle bor en time og mer fra meg, og uten lappen... så blir det ett stort hinder.
Så jeg får hoppe på det alene, og få hjelp av mamma eller håpe noen kan forklare meg med t-skje her inne om jeg står helt fast :)
Freya: Startet du med det der?!
herlighet!! :tilber:
Det hadde jeg aldri turt å prøve meg på engang....
Nei, skal bli en barselgave til en nabo :) Må jo øve meg, og enklere å øve meg på noe som er lite (og gjett om jeg angrer på at jeg ikke øvet meg da jeg selv var gravid!)
Eller så gjør man som meg. Aldri strikket i hele mitt liv. Går inn i en garnbutikk og kjøper pinner, garn og oppskrift og begynner på en barnebunad :snill:
Karina: OJ det var litt av en start !
Hvordan går det?
Tenker at du muligens er av en annen type enn meg. For jeg blir sur og irritert når jeg ikke får til, river av tråden og starter på nytt. Men det er bare noen få ganger... så legger jeg det i en skuff og der blir det liggende til jeg kaster det en dag jeg rydder. :knegg:
Macky: Det blir en koselig gave å få :)
Skulle ønske noen strikket til meg, men jeg måtte gjøre det selv, og det ble liksom ikke noe :P
Det gikk veldig bra det. Startet opp februar/mars når snuppa var 1 år og var ferdig til 17. mai det året. Etter det har det blitt en bunad til samt en haug med gensere, bukser, sokker, votter, luer osv ;) Tror jeg har arvet strikkegenet etter mormor og farmor som begge er superstrikkere ;)
Ja, det var ikke så vanskelig. Ponchoen øverst er jo bare en vrangbord (rette og vrange masker), så å hekle 18 masker og hekte ihop maaange ganger.
Veska var litt knot, for det var mer å tolke, men som sagt, jeg fikk hjelp. ;)
Den brune ponchoen var knallenkel når man først kom inn i oppskrifta. Også så deilig garn å strikke med.
Jeg er enda ikke ferdig med EN tøffel :dåne:
Men jeg har tatt de frem igjen nå da.. så får man se om jeg klarer å fullføre, før det er sommer ler
Har startet i dag med et "gjør ferdig prosjekter"- prosjekt. Fant frem "tøfflene" og en julekalender jeg startet å brodere på for 3 år siden !!! ler Kalenderen er ikke så langt ifra ferdig da, så neste år satser jeg på at den er i bruk :)
Jeg strikker alltid når jeg ser på TV. Og så strikker jeg på bussen, så det blir en halvtime-time strikking hver dag bare der. Sokker er greiest på buss, litt større ting blir uhamselig. Trepinner kan anbefales på sterkeste når det gjelder sokker, da glir ikke pinnene ut.
Jeg fiikk faktisk ferdig den ene i går :)
Må bare sy den sammen da... Men har ikke stor nok nål, så det må jeg få kjøpt først.
Skal starte på den andre nå tenkte jeg, sånn at jeg ikke glemmer det helt igjen ler
Mim: Jeg er ikke så drevent il å strikke at jeg kan strikke OG se på tv. Jeg får ikke med meg hva som skjer på Tv`n for da strikker jeg ikke lengre ler
Jeg hadde strikket minimalt før jeg ble gravid. Jeg husker den dagen mamma lærte meg å strikke, jeg vet ikke helt hvor gammel jeg var, men i den alderen der det var meget stas å være ute sammen med pappa når han måket snø (og sitte på med snøbrettet oppigjen, når han hadde tømt det for snø i grøfta...) Jeg var syk, og måtte tilslutt innrømme at jeg ikke var helt bra, og ble sendt inn igjen. Mamma trøstet meg med at jeg skulle få lære å strikke. Så jeg lærte det, og strikket et skjerf.... vel, det skulle bli et skjerf, det ble trekk på en kleshenger, da... pappa skulle gjøre det samme som meg.... hans ble strikket ferdig av mamma, i hans del av det var det visse hull... men det ble strikket det som skulle bli to skjerf, som endte med å festes på et par kleshengere, pappas var hvitt, mitt var lysegrønt...
Men så gikk det vel rundtom 20 år med minimalt med strikking (stort sett det skolen påla meg), og så ble jeg gravid...
Jeg ville bruke tøybleier, og derfor gikk jeg løs på ei lita ullbukse som sperrelag (altså, ulltruse) etter meget lett oppskrift. Greit nok. Jeg ville strikke mer. Jeg begynte med et nøstebarnteppe, som jeg og mannen spøkefullt lurte på om ville bli ferdig til termin (Jeg begynte på dette rundtom et halvt år før termin eller noe sånn...) Mannen har strikket tre masker på det, for å bevise at han kan strikke, sånn siden han mente at han måtte nok strikke ferdig mens jeg lå på barsel... Vel, jeg rakk teppe, omslagsbody, bukse og lue, som ble hentesett, rett og slett :)
Og da var det liksom gjort, så nå koser jeg meg med strikking, har strikket et par barselsgaver og til og med et prosjekt på bestilling til en fremmed.
Det var rett og slett "jeg er gravid, babyen min har to bestemødre som ikke strikker (viste seg å være feil, rundt ettårsdagen fikk guttungen en ulldress svigermor begynte på da jeg var gravid....) og mormor (min mormor er den som strikket til oss alle, og alle sine oldebarn også) er død" som satte meg igang...
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
[url="http://www.garnstudio.com/drops/mag/86/17/17-2.jpg"][/url]
