Vi hadde bryllup med 40 gjester. Veldig hyggelig! Om jeg skulle dra tilbake tiden og giftet meg med samme mann igjen (for første gangen) så tror jeg at jeg tross alt skulle ha gjort det annerledes. Kanskje på en strand i Thailand eller med nærmeste familie i Italia eller noe lignende, etterpå så kunne man jo ha en skikkelig skikkelig fest med bare venner som holdt på langt ut på natta.
Hvordan skulle du ha gjort det om du nå fikk gjøre om ditt eget bryllup, alternativt hvordan vil du gifte deg om du ikke er gift?
Hadde tradisjonelt kirkebryllup, 80 gjester eller så. Middag og kaffe og dans etterpå. Hadde jeg skullet gjøre det igjen hadde vi giftet oss på en norsk ambasade et sted i utlandet med påfølgende bryllupsreise, og så hatt en uformell fest for venner hjemme etterpå.
Hadde et helt tradisjonelt bryllup, kjedelig som fy men det ble forventet og de fikk det som de ville. DET angrer jeg på. Skulle vi giftet oss i dag så skulle vi gjort det helt annerledes, på vårt vis. :vurderer å fornye løftene: bare for å få det sånn vi ville.
Hva ville vi?
Vi ville gifte oss uten noe stort selskap, uten middag og kaker og kaffe. Bare oss, ute et sted, og bare oss etterpå. Nyte sammen.
Vi hadde tradisjonelt bryllupp med kirke, fotograf, middag og kake. Det var ca 50/50 venner og familie, og det var en fantastisk fin fest på alle måter. Ville faktisk ikke gjort noen ting om igjen, eller rettere sagt; skulle gjerne tatt den festen en gang til :cool:.
Men likevel: vi snakker om at vi gjerne skulle tatt oss en tur til Vegas og fornyet løftene, bare vi to. En skikkelig Harry vielse kunne vi tenke oss :nemlig:
Jeg giftet meg i NewYork med bare forlovere tilstede. Vi hadde en skikkelig vennefest da vi kom hjem. For oss kunne nok ikke bryllupet blitt særlig mye bedre.
Jeg kunne nok ønsket meg et stort familiebryllup, men slik relasjonene er i slekta mi så hadde det ikke blitt noe bra. Jeg hadde også stresset for mye til å kose meg.
Vi hadde tradisjonelt kirkebryllup, og bryllupsfest med 85-90 gjester på et strandhotell etterpå. Jeg tror faktisk ikke det er noe jeg ville endret på, sett bort i fra bryllupskaken. Jeg fikk ikke sjokoladekaken jeg helst ville ha, fordi min mor mente at bryllupskaker MÅ være av typen bløtkake/marsipankake. Som jeg ikke liker. :humre:
Vi hadde et tradisjonelt bryllup og jeg ville ikke gjort noe annerledes. Det er noen venner jeg skulle ønske kunne vært der, men de hadde jeg ikke blitt kjent med. :knegg:
Vi hadde brukt proff fotograf og ikke takket ja til den kameraten vår som sa at han ville ta bilder.
Vi hadde sagt noen ord selv under selve vielsen i stedet for å bare svare "Ja". Det hadde stått mer i stil med resten av bryllupet.
Ellers hadde jeg ikke endret noe. Det ble slik vi gjerne ville - grønn brudekjole sydd selv m hjelp av mamma, maten (buffet) laget hjemme med pappa som overhodekokkelur og festen feiret hjemme i stua med nærmeste familie tilstede. Det var et bryllup etter mitt hjerte - ikke helt A4 men akkurat nok etter familiestandard også.
Jeg giftet meg for annen gang i fjor(det var da 23 år siden jeg giftet meg første gangen).
Alt ble gjort annerledes.
Det var vi og vi alene som planla dagen.
Vielsen på Tinghuset, med forlovere, barn, exmann og en veldig god venninne.
Hyggelig samling utenfor med noen få gode venner.
Ble kjørt ut i en nydelig park i den flotte limosinen som var dagens overraskelse fra forloverne.
Tok bilder der.
Hjem til en rolig lunsj med forloverne.
Så var det forberedelser til kveldens vennefest, og klokken 18.00 tok vi i mot 64 gjester(foreldrene mine, brødrene til far, brødrene mine, resten venner) i et flott dekket partytelt som var satt opp i forlengelse av garasjen.
Pappa hadde laget gryte, ris og salat.
Venninner hadde bakt.
Etterhvert ble det musikk og dans inne i garasjen, folk drakk og koste seg. Brudgommen ble sågar så "sliten" at han ikke husket at han var hjemme og de siste gjestene kastet vi ut klokken 05.
En perfekt dag etter våre ønsker!
I wouldn't change a thing. :) Jo, jeg ville ha boobytrapped døra til hotellrommet vårt så den dumme forloveren og frokostblandingen hans aldri hadde satt sine ben i senga vår. :mumle:
Vi giftet oss for ti år siden og det er ganske umulig å si hvordan jeg ville gjort det i dag. Slik situasjonen var for ti år siden, hvor vi begge var studenter, ikke hadde barn, fremdeles hadde besteforeldre i live osv. gjorde vi det på den måten vi syntes var perfekt for oss. Vi giftet oss i kirka med enkleste utgave av seremoni, hadde på oss klær som vi begge hadde i skapet fra før, var på restaurant med den nærmeste familien og hadde en liten uformell vennefest på kvelden. Det var supert.
Hadde vi giftet oss nå hadde mye vært annerledes og da kan det tenkes vi hadde gjort noen ting forskjellig fra det vi gjorde da, men alt i alt er vi veldig fornøyd med måten vi gjorde det på.
Deretter ville jeg gjort alt annerledes. Jeg ville gitt f i alle andre sine krav og forventninger og reist til New York bare med meg, drømmeprinsen og ungene. Til nød et par forlovere. Og brukt hver eneste krone på å reise istedenfor på fest.
Også ville jeg hatt brudekjole. Jeg giftet meg i svart da jeg giftet meg, fordi jeg ikke var en sånn som ble pen uansett.
Reist langt bort på en eksotisk ferie, giftet oss på stranda.
Og deretter hatt en heidundranes fest for alle her hjemme der gjestenes oppmøte kunne vært gave nok! :)
Det eneste jeg ville forandret på er at jeg ikke skulle vært gravid å halveis i svangerskapet.
Vi giftet oss på en strand å det var pyton med 2 t fotoshoot før vielsen , å i tillegg skulle stå under vielsen etter å¨ha stått 2 t fra før.
Vi hadde surprise bryllup for snart 4 år siden i tinghuset med kun forlovere, foreldre og søstern til mannen. Kun forlovere som visste det på forhånd.
Perfekt for oss.
Skulle vi ha gjort det på nytt sammen ville jeg ha booket fotograf samt fått skrevet ned hva det nydelige diktet som vigsleren leste for oss.
Da ville jeg tatt en sovepille kvelden før så jeg slapp å ligge og gire hjernen hele natta, for å våkne dødstrøtt og slite meg gjennom dagen.
Men gjennomføringen var perfekt, så der ville jeg ikke gjort noe annerledes.
Jeg var reltativ sent ute med å gifte meg, så jeg var klok nok til å ikke gå i samme fella som en del venner og famile gjorde. (Les: Stort, dyrt bryllup, der det siste halvåret før den store dagen var helt og holdent viet planlegging og stress og der selve bryllupesdagen nesten druknet i tanker på om alt kom til å gå "etter planen,.") Vårt bryllup var noe à la det du beskriver, og jeg ville ikke endret på noe. :gladspøkels:
Alt var helt perfekt, og overgikk alle mine forventninger. Men jeg skulle ønske at svigerfamilien også var tilstede (noe som måtte ha involvert minst en Lotto-gevinst og endringer av visumplikten).
Bortsett fra at jeg ville ha slanket meg før bryllupet (:mumle:) - så er jeg i grunn fornøyd jeg. Vi giftet oss for 5 år siden. Ba nærmeste familie til middag, ca 25 stk, og så alle venner og litt mer diffus familie til kaffe og fest (ca 100). :rairai: Synes bryllupet ble supert ift tidlig vielse og middag, sånn at det ble masse tid til dans og fest! :danse:
Gifta oss på ambassade. Likte det veldig godt, men vi burde ha gjennomført planen om vennefest etterpå. Det ble aldri, så vi får kanskje ta det til 5-års bryllupsdag :gruble:
Vi giftet oss da eldste var 6 mnd på hjemstedet mitt. 56 folk totalt. Det var mye familie og en del venner. Vi ordnet det meste selv, og hadde ingen barnevakt utover at barnet gikk litt på rundgang i forsamlingen. Vi bodde ikke der, og reiste opp noen dager før.
Det var taler, sanger, bryllupsdans, kaker et.c. Alt ser flott ut på bildene, pleier jeg å si. Det blir litt tabu å innrømme at alt ikke nødvendigvis var så bra på en sånn dag. For da skal jo alt være fantastisk. Man får som regel bare den ene sjansen til en slik feiring. ;)
Hva skulle vært annerledes? Bortsett fra at vielsen ble sabla kort og det burde vært noe mer form for prat/musik/sang, så ville jeg vel mest endret på meg selv kanskje. Jeg giftet meg jo slik jeg ville gifte meg, men syntes det ble slitsomt. Følte det var litt for andre at det ble sånn. Deler av dagen var jeg "utenfor" det hele. I tillegg hadde jeg og mannen hatt den største krangelen i forholdet et par dager før, og jeg følte akkurat i situasjonen dagene før, at jeg måtte gifte meg pga. gjester og alt, men at jeg helt ville reist hjem og gitt fan. Heldigvis roet jeg meg ned, men det var litt sårt og det påvirker nok også ting når jeg tenker etter. Men selve bryllupsdagen hadde jeg jo innsett at jeg ville jo være sammen med mannen, til tross for dette. Jeg var bare ikke helt i mål "tilgivelsesmessig".
Jeg ble ikke så rørt av noe den dagen, verken av taler, sanger, eller av noe som helst, enda folk hadde brukt tid på å forberede dette. Jeg følte meg mest ille til mote. Jeg var redd for at noe skulle gå galt. Som en dag som skulle være fin for de som "så den", og at det var opp til meg om den ble det. Jeg gledet meg i stor grad til at alt var over.
Jeg ville ha barn først, og så gifte meg. I ettertid tror jeg at det hadde vært enklere motsatt. Med baby drakk verken jeg eller mannen, og siden mormor og morfar hjalp til, så holdt de seg også alkoholfrie. Uten alkohol kan jeg lett bli litt forknytt. I ettertid ville jeg våget å la andre ordne mer og ta mer ansvar, muligens. Men jeg liker heller ikke å ikke vite hva som skjer. Et problem var også at det var 2 familier som møttes der og da uten å kjenne hverandre overhode, og det er ikke så enkelt. Mange skulle også reise neste dag, og dro tidlig hjem. Det var mange faktorer som påvirket.
I forhold til romantikk og følelser så var vi nok allerede gift "mentalt" lenge før dette.
Kanskje var den romantiske store opplevelsen den natten 7 år tidligere da vi bestemte oss for å forlove oss?
Og kanskje vi rett og slett skal "gifte oss" på nytt litt uformelt om et par år når vi skal feire 15 år sammen. Uten noe som helst press om at noe skal være noe mer enn det det er - nemlig oss to i gode og onde dager. ;)
Hadde ikke byttet om på noe, fikk det akkurat som jeg ville. Eneste er at om jeg hadde sagt ja 3 år før, så hadde jeg hatt mer energi. Men ellers var det helt som jeg ville.
:humre: 90-tallet, ja. Jeg har en venninne som giftet seg da, og vi fniser en del av det brudebildet. Hun hadde verdens største, oppsatte permanenthår, diiiigre puffermer og en sånn lekker paraply til kjolen. :D
Jeg hadde bryllupsangst, og så for meg en disaster-dag, så derfor var jeg veldig nazi på hvordan jeg ville ha det. Og nå snart fire år senere tror jeg ikke jeg ville ha endret på noe, annet enn at jeg skulle ønske jeg hadde klart å slanke meg litt, så jeg kunne ha hatt en annen kjole. Kjolen var fin, den altså, men i ettertid så tenkte jeg at en mer brudete kjole hadde vært mer OK. Men det er da også det eneste jeg ville ha forandret.
Jeg skulle ha hatt en annen kjole. Den skulle ha vært kortere, og veldig retro/ 50-tallsinspirert.
Jeg skulle ikke ha vært gravid. :knegg:
Også ville jeg hatt en vennefest når vi kom hjem (vi giftet oss i Sjømannskirken i Barcelona og var et lite lag på 19 stk. Akkurat passe!).
Jeg skal gifte meg neste sommer og det blir nok så enkelt som mulig. Kun nærmeste familie og forlovere. Middag og kaffe + en liten fest etterpå. Kjenner ikke at jeg orker noe stort opplegg. Dette er vår dag, og vi vil heller bruke penger på oss selv.
Vi hadde et tradisjonelt bryllup for ca.40 gjester. Det var mest ut i fra hva andre forventet. Vi ville helst ha et alkoholfritt bryllup, men turte ikke gjøre det. I stedet gjorde vi tabben ved å ha fri bar. Da kvelden var over sto det et bord full av velfylte ølglass som noen hadde sikret seg før baren stengte. Ei ung dame delte ut Baileys til sine venner som kom kjørende i bil og oppholdt seg utenfor der vi hadde bryllupet. Regninga på alkohol ble ganske stor.
Vi har snakket om å fornye ekteskapsløftet, men det blir neppe noe av. Skulle vi gjort det om igjen hadde vi nok reist hatt bryllupet i en gammel kirke vi liker i nord-Norge. Bare for oss selv og forlovere. Så en bedre middag eller en tur med hurtigruta.
Det samme her. Men fornøyd med sløret. Det som var høyt var luggen som var gredd til side. Kjolen jeg opprinnelig hadde skaffet meg (Min mor var med da den ble valgt ut) byttet jeg bort i en annen kjole i et plutselig og mitt første opprør mot min mor. Hun har aldri fått vite at jeg angret.
Det eneste jeg kan komme på, er musikken. Av en eller annen merkelig grunn kom vi ikke på å ordne med musikk, så det ble bare spilt litt fra en cd-spiller. Det fungerte veldig dårlig.:rolleyes:
Jeg tror kanskje jeg ville markert det litt mer enn det vi gjorde. Det var ingen andre enn forloverne som visste at vi giftet oss, og egentlig hadde vi en plan om en vennefest året etter, men pga en fødsel så ble det ikke noe av. Jeg ville nok også fortalt mamma og pappa at vi hadde giftet oss enten rett før eller rett etterpå, de fikk ikke vite det for en god del mnd etterpå.
Ellers er det ikke stort jeg kunne tenke meg å endre; vi hadde et tradisjonelt kirkebryllup med rundt 80-90 gjester og storslagen middag på Østmarkseteren i Oslo. Det var fantastisk - fra A til Å og jeg ville ikke byttet det bort. Når det er sagt så kunne jeg gjerne opplevd et typisk strandbryllup i varmere strøk, med en vennefest senere og heller brukt en større del av pengene på reise!! Jeg kunne tenkt meg det, men samtidig var det så flott slik det var!
Min blivende svoger foreslo noen han kjente som var veldig flinke. Det var en på gitar og en på trekkspill. Jeg fatter ikke at jeg ikke tenke meg litt om da. De kunne ikke synge og han på trekkspillet spilte stadig feil. Da vi skulle danse brudevalsen spilte de Trønderbrura. Den er jo fin den, men noen takter på refrenget så var det som han tok en kjapp overgang for han klarte ikke å spille de taktene. Jeg har det på video og hver gang jeg hører det så må jeg le. Det er bare tragisk å høre på..... ... ja ja.... man kan jo bare le.
Jeg har opplevd venninner som har hatt veldig klare drømmer om hvordan deres bryllup skulle være, men må innrømme at det har jeg tenkt lite på. Heldigvis :knegg:
Jeg tror ikke jeg ville endret noe særlig, jeg? Jeg har aldri vært av sorten som planla bryllup og øvde med Barbie-dukkene, og ikke var jeg særlig stresset heller. Vi ble gift, det var det viktigste.
Det er ikke for sent!
Vi var i bryllup i helgen, og de giftet seg i 2003. :værsågod:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
