Inspirert av en blogg: Hvordan tror du at andre ser deg? Har du ett eller flere trekk - fysisk eller mentalt - som du tror andre straks kobler til deg, noe som er deg i andres øyne?
Jeg har alltid vært "hun lille". :rolleyes: Mannen min prøver å overbevise meg om at det slett ikke er dette folk først og fremst merker seg, og at jeg ikke er unormalt lav, men i mine øyne vil det nok alltid være slik.
Hmm.. vanskelig..
I familien min så går jeg under kalle navnet "vesle dokko" (lille dukken) .. :rolleyes:
Venner og sånn tror jeg ser på meg som "hun lille som alltid er ordentlig" :rolleyes: (liten/lav er nok det som går igjen tenker jeg)
Trekk nummer to her må bli "hun med skjørtene". :nemlig:
Én gang i mitt liv har jeg blitt omtalt som "hun med krøllene", og det smiler jeg av fortsatt. Vel er jeg litt sår for at mange bare biter seg merke i høyden, og det er veldig hyggelig med variasjon, men det er litt komisk at det mest fremtredende skulle være noe jeg nesten ikke har. :fnise:
Hva min fremste egenskap skulle være når man ser bort fra det fysiske, tør jeg ikke tenke på, kjenner jeg. Det kan nok være så mangt.
Nå har jeg forandret meg en god del de siste årene, men de som kjente meg sånn passelig for rundt fem år siden ville vel beskrive meg som hun med det røde håret som er kjempesosial, åpen, nokså hissig og ikke finnes sjenert.
Med unntak av det røde håret er det helt feil gitt.
I dag er jeg ikke sikker. Jeg har barbert omgangskretsen min kraftig, og de som kjenner meg nå kjenner meg godt. Jeg vet at det for mange er veldig vanskelig å fatte at jeg er svært sjenert og veldig privat, men det kommer nok bedre frem når man har kjent meg en stund.
Har så dårlig fantasi og/eller er såpass trygg på meg selv at jeg faktisk ikke evner å spekulere i hva andre ser. Skarredamen m/det korte håret? :vetikke:
Jeg aner ikke, jeg tror ikke jeg det er noe spesielt ved meg fysisk som gjør at jeg blir "hun med...". Jeg kan kanskje være "hun mørke", men så veldig mørk er jeg ikke.
Det tror jeg er veldig varierende:
Sjefen vil si streng (han kaller meg tante Sofie).
Venninnene vil si sprø og sprudlende.
Mannens venner sier sur.
Sånn sett utenfra er jeg vel: hun høye, småtjukke med langt mørkt hår og briller.
Det kommer an på hvem du spør, men kanskje "hun munnrappe"? Fysisk aner jeg ikke. Jeg føler selv at jeg har en forferdelig stemme, så jeg innbiller meg at andre folk også synes den er fæl. :knegg:
Elinblu; da jeg møtte deg tenkte jeg ikke over hvor stor/liten/lys/mørk du måtte være, jeg hang meg egentlig mest opp i at du var mer livlig enn jeg hadde innbilt meg. Jeg tror jeg hadde gått for hun livlige, grønne med skjørtene. :) (At du har mye grønt da, ikke at du var spesielt grønn).
Niks. Du gir definitivt et vennlig inntrykk. Mer "tilbakelent".
Jeg får ofte høre ting som handler om at jeg har et energisk kroppsspråk og mimikk. Som vel er eufeminismer for at jeg tar ganske stor plass. Håper det er mer i retning av "hun livlige" enn "hun masete"... :sparke:
Jeg slår fast at jeg aldri har tenkt på Bluen som lav, og aldri har tenkt over Hasselnøtt sin stemme. Det er merkelig (og skremmende) hvordan vi ser på oss selv, altså.
Nå kom jeg på at en medstudent sa at jeg hadde en bærende stemme. Det høres jo masete ut og de fleste av oss liker ikke vår egen stemme, men jeg har alltid valgt å anta at det ikke betyr noe annet enn at jeg ikke har sånn knuslepuslestemme.
Glem det! Du er hun med øynene og det vinnende smilet. Og ja, latteren. Jeg er også ganske sikker på at de som har sett undertøyet ditt vil si "hun med bh-ene". :knegg:
Jeg har forresten hørt på jobbintervju (hos rekrutterer og coach) to ganger at jeg fremstår som veldig bestemt og energisk, med direkte tale og mye armer. :knegg: Jeg har nok hengt meg opp i det, men jeg tror nok at det er mest i jobbintervju, og ikke i sosiale sammenhenger.
Ja, det synes folk om meg også! Militæret har gått glipp av en glitrende sersjant i meg. Deres tap! :humre:
Da jeg møtte deg for første gang (og senere også, for all del), tenkte jeg umiddelbart at du hadde en aldeles nydelig lattet. Skikkelig perlende og smittende. Det føles nesten som å drikke champange, man blir straks i godt humør.
Er det flere jeg har møtt som jeg kan sammenligne med drikkevarer, mon tro? :gruble: Jeg vet om et par som er skikkelig "Long Island Ice Tea" - bare sterke saker, som av en eller annen mystisk grunn i smaker sterkt, man blir bare knocket ut helt intetanende.Og så vet jeg om et par helt ekte, genuine mack øl
Tja.
Sørpå vet jeg at jeg var "Hu lille", "hu nordlendingen" (Og det til tross for at jeg slett ikke er Nordlending, men Finnmarking - huge diff!! :sur: ), "hu med naglene" og/eller "hu med de trange buksene". :knegg:
Nå?
"Hun lille", tenker jeg.
Ellr "Dama til bookingsjefen". :knegg:
Da jeg jobbet ble jeg ofte omtalt som "hun som alltid er så blid", har jeg fått høre - og det var jo veldig hyggelig.
I beste fall blir jeg oppfattet som mild og forsiktig, i verste fall som arrogant og sur. Begge deler er utslag av en slitsom kronisk selvbevissthet (en indre stemme som bare finner feil og mangler ved meg selv).
Fysisk sett er jeg usikker. Det er ikke noe ved meg som skiller seg veldig ut, tror jeg.
Hvordan andre ser og oppfatter meg, er noe jeg tenker altfor mye på, dessverre.
Har tenkt litt mer, og tror kanskje jeg er hun som skravler for mye. Jeg hater pinlige stillheter, og prøver ofte å fylle de med noe. Jeg lar folk komme til altså, det er ikke det. Det er bare det at disse ingeniørene jeg jobber med er så lite utadvendte at jeg blir helt matt. De tar veldig sjelden initiativet til å prate om noe felles rundt bordet.
Jeg tenker på Teo som hun blide, sprudlende.
Jeg tenker på Blondie som hun omsorgsfulle, hyggelige med humoren.
Jeg tenker på aC som hun jeg ser veldig opp til.
Allium er ikke her, men hun tenker jeg på som storesøsteren.
Palmen tenker jeg på som hun som fniser og snakker akkurat så tydelig at det ikke snøvles. Den er muligens litt påvirket av at det var firmafest i forkant av den ene gangen jeg møtte deg.
Hvordan folk tenker på meg?
Ikke godt å si da jeg kommer i flere utgaver som er meget forskjellige.
En variant er hun smørblide som skravler hele tiden og ler veldig høyt som er innmari morsom - og slitsom - på fest.
En er hun bitre kjerringa som vier livet til skilsmisseproblematikk.
En er hun stille dama som ingen ser fordi hun i lange perioder ikke går utenfor døra og når hun gjør det så sier hun ingenting.
Det eneste alle disse har til felles er at det er pakket inn i en svær kropp med langt, svart hår.
Det er så ymse, jeg er en person som folk liker og misliker om hverandre. Jeg kan nok være hun smarte, pene, morsomme, lille, engerasjerende, blonde, med puppene, den fine rompa og sånn, og så kan jeg være hun vanskelige, sta, firkanta, sjefete, arrogante, bitchen og sånn. JajaTM.
Hm...det er så vanskelig. Føler jeg fremstår så ulik, kommer an på humøret. Kan sikkert være både hun blide og utadvendte eller stille og sjenerte. Stort sett blir jeg sett på som rolig, men det er bare utenpå.
Sorry, smilefjes, du er hun med Håret. Vet ikke hvorfor, men det slik jeg husker deg. (sånn til tross for eller på grunn av firmafesten?!) Og allium er hun med de Kloke Gode Øynene.
Jeg kan nok fort være hun arrogante. Kanskje også hun som alltid er bedreviter, i alle fall tidligere. Av fysiske trekk er det hun tynne ("du er av dem som virkelig kler å være gravid, det gjør deg så godt i ansiktet med de ekstra kiloene". Er det et kompliment, eller? Hvor innhul er jeg til vanlig?)
Akkurat nå ser folk ut til å være veldig opptatt av mitt nye større jeg. Og jeg omtales direkte og indirekte som "jøss - du har kommet deg" (halvironisk), eller "kanskje du har sluttet å trene?", "har du sjekket om du har noen hormonforstyrrelser kanskje?" osv. Pussig omtanke for mitt nye store meg. 2 av veslas venner har spurt om jeg skal ha ny baby :rolleyes:
Så akkurat nå tror jeg ingen tenker over noe annet en at jeg har lagt på meg veldig mye det siste året.
Men det positive i det er jo at jeg slipper å bli sett på som "vanskelig", det er vel en betegnelse som passer godt på meg, på godt og vondt.
I England får jeg fortsatt høre "cheer up darling, it can't be that bad" kommentarer fra ukjente - jeg har et morskt ansiktsutrykk som selvfølgelig er veldig misvisende for den veldig snille og generøse personen jeg egentlig er :p
Oj det var vanskelig..
Skravlebøtta, humørsprederen, hun blide eller noe sånt håper jeg. Kan også være, hun pirkete, hun strenge, autoritære. Jeg tror forøvrig at den beskrivelsen er veldig forskjellig fra person til person og hvilket miljø jeg kjenner de fra og hvor lenge det er siden de kjente meg.
Fysisk så sier noen kanskje, hun med brunt langt hår. :vetikke:
Mange ser på meg som veldig ordentlig og skikkelig - en flink pike altså. :nemlig: Fremmede tror alltid jeg er sur; jeg er ikke den som går rundt med et påklistret glis. Det er virkelig en hyggelig måte å innlede en samtale med noen på, "jøss du ser sur ut!" Jo takk. :rolleyes:
Jeg har flest mannlige venner, og damene deres synes alltid jeg er veldig skummel til de blir kjent med meg. :p
Min personlighet overstråler utseendet, så jeg tror nok at de fleste vil omtale andre trekk ved meg enn de rent fysiske. :knegg:
Det jeg VET at mange bemerker, både til meg og til andre igjen, er at jeg virker svært selvsikker. Ellers tror jeg nok at jeg kan være både støyende og dominerende, ja og så er jeg ganske høyrøstet. Egentlig er vel dette oppskriften på bitch? :vetikke:
Hun effektive, hun strukturerte. ... Og egentlig, av natur, er jeg ikke det, så det er jo en gedigen misforståelse. Men jeg kan om jeg må. Og det må man jo av og til.
Hun med skoa, kan passe på meg også. Elevene hører meg på lang avstand. Og det kan være en stor fordel. :knegg:
Fysisk? Hun med den rake holdningen, kanskje? :gruble:
Det tror jeg kommer veldig an på sammenhengen. I alle fall opplever jeg meg selv som ganske forskjellig i ulike sammenhenger. Jeg kan være både skravlete og morsom og irriterende kverulerende (greier ikke alltid å slå av sarkasmen), og ganske stille og kjedelig. Fysisk tenker jeg meg at jeg er "hun store med brillene".
Men hvis jeg skal være en drikk, tror jeg det må være øl. Og ikke et lite glass med stett, men en stor øl - minimum en halvliter, men gjerne en bayersk Maß. :D