sjokoladepappa sa for 15år siden:

Er småbarns pappa til to søte jenter på tre og ett år.
Og som så mange andre småbarns fedre kjenner jeg interessenes og vennene kalle. Nå er helt klar over at dette er normalt, at det blir mindre fritid en hva man hadde før, men skal man akseptere at man ikke har noe liv uten om jobben og familien(som man er veldig glad i?)?

Noen råd? Ord om visdom?

Maz sa for 15år siden:

Hvordan man organiserer dette med jobb, familie og fritidsinteresser er jo noe som bør diskuteres mellom partnere.

Mange virker å mene at menn må ha fri, men at det ikke er så farlig med kvinnene. Faktisk er det litt sånn hos oss, men det er vel fordi jeg ikke anser barnet mitt som noe jeg ønsker fri fra. Kanskje har jeg ikke noe liv? Har jeg noe jeg skal så er det ikke noe problem, selv om mannen min jobber ekstremt mye er han der om jeg trenger det. Det fungerer for oss. Hva som fungerer for andre er nok helt anderledes.

Nok om meg, det jeg skulle foreslå er å komme frem til en avtale med din kjære om at du får f.eks tirsdag, hun torsdag og kanskje kan dere få en fast barnevakt og gjøre noe sammen en dag i uken? Det siste tror jeg gjør en til et bedre foreldrepar.

Elise sa for 15år siden:

Vi har det sånn at vi kan gjøre "hva vi vil" etter klokka 19.00, men da legger vi det ene barnet før vi drar. Det funker bra, og medfører ikke noe "merarbeid" på den andre, om man kan kalle samvær på kvelden med ens eget barn for det. Skal vi noe som gjør at vi drar før det, sånn at den andre må ta leggingen av begge, nevner vi det noen dager i forveien, og det går stort sett bra. Vi bruker ikke dagtid i helgene på å gjøre ting uten barna.

Jeg syns ikke man skal bare akseptere at man ikke fortsetter kontakten og samværet med venner man har, og at den eneste kontakten blir på Facebook. :knegg: Men helgeturer på hytta og fylleturer til Danmark blir det ferre av. Kinoturer, kafeturer, film i kjelleren osv kan man fortsette med. :jupp: At det blir en liten pause på det akkurat når man har en nyfødt baby som krever sitt døgnet rundt og mammaen er dausliten, er naturlig. Men de fleste som er 1 og 3 år sover jo ganske mye av kvelden, og de fleste jeg kjenner sitter da og koper i hver sin sofa uten å gjøre et fornuftig slag, tid man da heller kan bruke på venner, trening eller andre ting. :riktig:

Left sa for 15år siden:

Tror det er viktig at man tar den diskusjonen der med partneren sin. Det burde jo være fullt mulig at man kan få ha en fritidsinteresse selv om man har fått barn. Men det må gå begge veier. Har du en kveld fri, så bør hun få det også.
Dvs. hvem som har fri når er egentlig uinteressant, så lenge begge parter er fornøyd med tingenes tilstand.
Jeg tror også man blir en bedre forelder om en av og til får være noe annet enn mamma/pappa. Påfyll er bra for alle.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Det hjelper som regel på motivasjonen til en sliten partner å gi den andre fri til aktiviteter om den som skal være hjemme har primærbehovene dekket først.

Så om man har en kone som er totalt i grøfta av nattevåk og husarbeid, det flyter hjemme og ligger to dager gamle bleier på salongbordet mens hun sitter i sofaen og ammer og gråter så er det antagelig en dårlig dag å høre om det er greit med en helgetur med gutta. (Jepp - har eksempel fra rl. :stolt:)

Om man har avlastet med nattevåken så begge har et minimum av krefter, det ser fint ut og alt er vel og man har krefter nok begge to til å ha et liv utenom familien også, så er det kjempefint å kunne få til det.

Niobe sa for 15år siden:

Vi har jo kveldene. Det er litt vrient om vi begge vil ut samme kveld, men det har vel sjelden skjedd, egentlig.

Podens to første leveår var det nokså tydelig for oss begge at fritid var noe vi fikk glede oss til senere. :) Da sov vi så snart vi hadde muligheten til det.

him sa for 15år siden:

Det kan også være greit å innse at det er en fase. Mine barn er 7 og 5 og jeg er "ute" av småbarnsfasen. Det kom faktisk litt overraskende også. Yngste ble fortere selvstendig (lærte av søsteren. :humre: ) Men ellers blir det som de fleste her sier løst forskjellig i de forskjellige familiene.

Joika sa for 15år siden:

Dere kan jo avtale å ha fri annenhver gang da. Så hun får litt fri og. Eller er ikke hun interessert i det? Jeg har venninner som ikke vil ha noe fri og ikke syntes interesser utenom barn og familie er noe viktig. Da må du så fall utrykke at dette er et behov du har. :nemlig:

Tjorven sa for 15år siden:

Mannen min er flinkere enn meg til å ta vare på de lukene som dukker opp. For de kommer, og de kommer hyppigere jo større ungene er. Knerten nærmer seg nå 2, og det kjenner vi tydelig på. Det er nå mye lettere å være alene med to unger over en periode. Men nå har jo snuppa begynt med fritidsaktiviteter, og jeg antar at det kommer til å ta mye tid i årene som kommer.

Vi har en aktivitetskalender på veggen hjemme. Den er "master". Den som skriver seg først på der, har reservert kvelden.

Det er fullt mulig å fortsatt ha venner og fritidsinteresser som småbarnsforeldre, man må bare være litt flinkere til å planlegge det.

Gerbera sa for 15år siden:

Sånn fungerer det her også, i teorien. Men mannen har en tendens til å planlegge veldig mye oppi hodet sitt, som hverken kommer til uttrykk på papir, eller i tale, og da er det ikke så lett å ta hensyn til hans ønsker og planer. :snill:

Skilpadda sa for 15år siden:

Man skal ikke måtte akseptere at man "ikke har noe liv utenom jobben og familien", nei. :) (Med mindre man ønsker å ha det sånn, da.) De fleste unger sover på kveldstid, og selv om de er en del våkne, trenger neppe begge foreldrene å være der hele tiden hver kveld. Og for de fleste er det viktig å komme seg litt ut og treffe venner og gjøre "voksenting" innimellom. Et forslag kan være å bli enige om hver deres kveld i løpet av uken der dere kan gå ut, f.eks. fra 19 og utover (når ungene sikkert er lagt?). Og så snakke om muligheten for at en av dere går på byen eller kanskje drar på hyttetur en gang i blant - og dersom du er den eneste av dere som gjør dette, bør du "gjøre opp" for det med å f.eks. ta ungene tidlig begge morgenene en helg, og ta dem med ut alene på formiddagen eller noe sånt, så samboeren/kona får hvilt seg ut og får litt fri på egen hånd hun også.

(Jeg hører om mange mødre som føler at de får lite egentid og "utetid", mens mannen er "flinkere" til å komme seg ut, men det kan jo være at det er fordi jeg hører mest fra mødre. :) I alle tilfelle er det viktig å ta hensyn til hverandre, og å passe på at partneren får det hun trenger og ønsker seg også.)

Skvetten sa for 15år siden:

Jeg tror det er fullt ut mulig å ha et liv ved siden av barn og familie. Det handler vel om å snakke sammen og ikke minst være klar over hverandres behov samt å respektere dem. Synes stort sett menn er langt flikere til å ta vare på livet utenom familien enn kvinner, er vi kanskje litt vel opptatt av hva som er riktig eller sliter vi med dårlig samvittighet?

Kirsebær sa for 15år siden:

Prat og prat og prat. Helst sammen. Det hjelper ikke om den ene prater inni sitt eget hode. Har jeg hørt.

En kveld i uken hver kan jo være et godt utgangspunkt.

løve70 sa for 15år siden:

Selvsagt må man få tid til fritidsinteresser selv om man har barn. Det må bare planlegges litt bedre ;) Snakk sammen og bli enige om eksempelvis en fast kveld hver i uken.

Nin sa for 15år siden:

Hm. Jeg var alenemor i 13 år uten noen som helst form for avlastning og da ble det neimen ikke mye tid til egne interesser utenfor hjemmet uten barn.
Nå som vi er to tør jeg påstå at jeg og min mann fritt dyrker alle våre interesser og venner. Vi er jo to. Det er jo null problem. :jupp:
For meg er det ren luksus å være småbarnsmor og ha mann i tillegg. :D
Vil jeg ut en kveld, ja så drar jeg ut og mannen er hjemme. Vil han ut en kveld, eller på skogtur med gutta en helg, ja så gjør han det og jeg er hjemme.
I går kveld satt jeg her hjemme og koste meg med strikketøyet mens mannen var hos en kompis og så fotballkamp.
Har jeg noe jeg vil ordne med her hjemme uten barn så tar mannen med seg barn ut en tur og motsatt.
Har vi venner her en kveld så legger vi alle ungene her, og er vi hos venner så legger vi ungen der. Null problem.

Kirsebær sa for 15år siden:

Også du, prøv å få til litt kvalitetstid sammen også da. Ikke bare hver for dere. Det er lett å komme inn i et mønster der man gjør ting hver for seg/annen hver gang, og vips, så har man ikke det samholde eller den tilhørigheten til hverandre som man gjerne ønsker og bør ha. erfaren

Og da sitter man plutselig der med annenhver uke helt tom, uten noen å ta hensyn til eller noe. Og muligens kan man da føle at man litt for mye tid til egne, usunne interesser. :knegg:

sjokoladepappa sa for 15år siden:

Ja Maddamen får jo fri når hun vil på noe, selv på kort varsjel men der er lit mer vanskelig for meg. sansynligvis fordi det fåreslås en liten pub tur eller at eg gror fast når jeg er ute... jaja. mange gode inspill. bare fortsett.

Gerbera sa for 15år siden:

Men altså, jeg må innrømme at når jeg har vært hjemme hver kveld hele uka, fordi mannen har jobbet hver kveld, i tillegg til full jobb på dagen, så sitter det langt inne å "innvilge" pubtur når helga kommer (jeg kan uansett ikke bestemme, men jeg sier hva jeg synes, og så får mannen ta valget sitt ut fra det. Det blir som regel pub). Mannen har vesentlig mye mer alenetid enn meg, men han prioriterer å jobbe disse kveldene(er selvstendig), og da mener jeg at han har valgt bort pub og guttekvelder.
Jeg sier veldig ofte nei til mine syklubber, shoppingturer o.l, så mannen skal komme i havn med prosjekter, og fordi jeg ikke gidder surmuling når han ikke får jobbe, så er den enkleste utveien å bli hjemme selv, og la han reise ut.

Så er du mye borte i utgangspunktet, og har mye trening eller andre hobbyer som tar tid på kveldene, så synes ikke jeg at du kan forvente å få aksept for å stikke på puben med gutta. Om du alikevel velger å gjøre det, må du regne med surmuling fra mor. Hun må jo i tillegg opp tidlig neste morgen.

tink sa for 15år siden:

Tja, det gjelder å se hvilke lommer som åpner seg. Jeg synes det er greiere å være skvær for mannens utflukter nå som jeg jobber selv, enn i de periodene jeg har vært hjemmeværende i permisjon. Nå stiller vi rimelig likt i innsats med barna på dagtid, og har en slags stilletiende avtale om at vi fordeler lufteturene våre.

Jeg har en klubb som det ryddes plass til, mannen har et par timer trening i uka som han er forpliktet til. Utover det bruker vi skjønn når vi inviteres med ut, hvem sin tur er det denne gangen. Akkurat nå har mannen noen helger med kompisaktiviteter, det er helt greit så lenge han bidrar i hverdagen og ikke melder seg helt ut av forefallende arbeid. Det at den ene kompisen har opplevd et nylig brudd er formildende omstendighet. En eller annen gang er det jeg som reiser på tuppetur på fjellet, søsterhelg eller får noen ekstra dager i hjembyen i forbindelse med jobbreising.

Smilefjes er inne på noe veldig viktig. Dette er det rom for når begge har generelt overskudd. Jeg aksepterer ikke at helten sover middag for å orke å gå på trening. Er han for trøtt til å hjelpe til med oppvasken, så er han for syk til å trene. Er jeg for trøtt til å duge til noe hele uka, så er det heller ikke populært om jeg er ute til 3 på fredags kveld. Innsatsen hjemme og ute må stå litt i forhold.

En del fritidsaktiviteter kan man også drive med hjemme, dersom kompisene ikke har barn kan man se fotball og drikke øl hjemme hos den som har barn. (Det forutsetter selvsagt litt plass og at ølkonsumet ikke går over i flatfylla).

Hasselnøtt sa for 15år siden:

-Klare avtaler når det gjelder tidspunkt for "ut-av-huset-aktiviteter" (eks hun hver tirsdag, du hver torsdag)
-Innse at man kanksje må velge bort noe, og foreta valg med omhu
-Tilrettelegge hjemmet; driver du med golf er det vanskelig å gjøre det hjemmefra, men driver du med fluebinding kan du gjøre det i kjelleren
-Akseptere at egentid skal inn i kalenderen, og det går ut over noe annet. Huset blir mindre skinnende, det kan hope seg opp med klesvask, gresset blir høyere, men disse tingene er mindre viktig enn egen mental helse. :blunke:

Karamell sa for 15år siden:

Jeg synes ikke det er noe problem etter kl 20.00. Vi drar på hvert vårt sånn dann og vann. Ingen av oss har faste fritidsinteresser, men begge liker tid sammen med venner.

Jeg drar nok mest ut på ukedagene og oftere enn mannen, mens han drar gjerne ut en lørdag eller fredag i måneden. Denne helgen er han bort ebegge kvelder og det er litt pes fordi da må jeg stå tidlig opp både lørdag og søndag. Men det skjer jo ikke ofte. Jeg planlegger jentetur snart så da må jo han ta den helgen. :)

Det jeg savner mest er nok noe å gjøre sammen. Barnevakter vokser ikke på trær.

apan sa for 15år siden:

Jeg synes også vi har god tid til dette, som Karamell sier, etter klokken 2000 er kvelden vår, og det er bare å sørge for at den andre er hjemme. Det er sjelden krasj. Jeg sliter mer med tiltaket rundt å ha en fritidsinteresse, og det gjør mannen også. Vi er mye hjemme sammen. Men ellers møter vi venner sånn av og til, jeg treffer nok flere venninner enn mannen, han er litt mer på jobbpils kanskje. Og vi er borte en helg hver i ny og ne.

Mirasol sa for 15år siden:

Mange over meg har sagt mye klokt, men det er en ting jeg lurer litt på. Er det slik at når menn skal ut av heimen så er det nesten alltid alkohol med i planen, kanskje med unntak av trening? Altså jeg hører at menn møtes til fotballkamp og øl, pubkveld, hyttetur med nogo attåt, jakt/fisketur med ei halv ei på lomma, stikke ut å ta en øl etter jobben osv. Jeg har inntrykk av det fra mange av mine venninners menn. Min egen vil helst bare være hjemme med meg såklart. :snill:

Og min erfaring er at når damer møtes så kan det være til en kaffe på kafé, middag og kino, skravle i all evighet over en kopp te, spise is i parken, shoppe i timesvis eller bare gå en lang tur og prate om alt mellom himmel og jord. Mulig min omgangskrets er et snevert utgangspunkt, hvordan tenker dere om dette? Kanskje jeg bare lager en spinoff? :hmm:

Skilpadda sa for 15år siden:

Min egen erfaring er at det ganske ofte er alkohol involvert når venninner møtes også - i alle fall hvis det er på kveldstid. :) Tror jeg drikker alkohol med venn(ninn)er ganske mye oftere enn mannen min gjør. Men min omgangskrets er sikkert også et snevert utgangspunkt for generalisering. :knegg:

Mirasol sa for 15år siden:

Og jeg kan ikke huske sist jeg drakk alkohol med bare venninner på kveldstid, men det har nok noe å gjøre med at jeg har tre små barn, ammet ganske lenge og generelt er lite glad i alkohol. :knegg:

Skvetten sa for 15år siden:

Jeg drikker ofte vin med mine venninner off-season. Det kan like gjerne være en tirsdagskveld med to glass vin etter shopping som en lang kveld på byn.