Bokormen sa for 18år siden:

Norske skolebarn scorer ikke veldig bra sammenliknet med barn i andre land, vi er vel nokså middels. Fant dessverre ingen link i farten.

Hvorfor er det slik? Og hva kan gjøres for å forbedre skolesystemet?

Sitron sa for 18år siden:

Vi drar til Finland og lærer hvordan det skal gjøres.

TBM sa for 18år siden:

Finland gir nok ikke alle svarene, uansett må jo norske skoler gjøre jobben selv...

Mine tanker om dette etter å først ha jobbet 12 år i næringslivet, og deretter nå i snart halvannet år i skolen er i første rekke disse:

• ledelsen i norsk skole må være gode ledere
• lærere må ha en viss mengde tid for samarbeid med andre lærere, for utvikling av nye planer og til faglig oppdatering/utvikling
• bemanningen i skolen må være slik at fravær ikke "ødelegger" for det arbeidet som skal gjennomføres hver dag. Når fravær og vikarstopp kombineres, betyr det at elevenes tilbud reduseres og lærernes "fritimer" brukes til å vikariere gratis

Videre har jeg en følelse av at lærere som gruppe har latt seg presse til ganske mye, f. eks. at de dekker vikarbehov mm for at ikke elevene skal få vilkårlige og dårlige vikarer, og at de ikke har fått den faglige oppdateringer som alle ansatte i en bedrift - offentlig eller privat - bør ha krav på. I steden har lærere som gruppe (og nå setter jeg det på spissen!!!) valgt å bli en liten protestgruppe på de områdene de kan, nemlig sabotere omorganiseringer, nye ideer, nye måter å drive skolen på. Det synes som om for mange skoler har en dårlig kultur på samarbeid og nyutvikling, de ønsker at det skal være status quo, fordi da blir det mindre arbeid og de har nok arbeid fra før- Det er en spiral som er negativt rettet på for mange skoler.

Lærere - som alle andre arbeidstagere - trenger å verdsettes for de oppgavene de gjør, og hvis man i større grad kunne få til det, tror jeg flere skoler ville fått positive spiraler hvor man klarte å trekke med alle lærerne. De finnes mange gode eksempler, men da må skolelederne og skoleeierne kjenne sin besøkstid. Jeg tror egentlig at deres innsats - med å legge til rette for gode arbeidsforhold - er aller viktigst nå...

Sitron sa for 18år siden:

Jeg tror nå først og fremst man må se på HVORDAN barna lærer.

TBM sa for 18år siden:

Akkurat det tror jeg majoriteten av lærerne både vet, er klar over og tenker veldig mye på!

Man holder ikke ut/gidder ikke (stryk det som ikke passer) i læreryrket over lengre tid om man ikke skjønner seg litt på det, for hvis ikke når man ikke frem med det man skal lære bort.

Men det er klart - hvis du er lærer eller har jobbet i skolen - og har andre erfaringer, så hører jeg gjerne på dine argumenter.

Hvordan er det finske lærerverket bedre på kunnskap om hvordan barna lærer?

Nooria sa for 18år siden:

Her kunne jeg forsåvidt skrevet mye, men jeg tror blant annet at skolen må tenke nytt om hva som skal til for å møte den enkelte elev på dens premisser. Vi har alle ulike læringsstrategier og ulike måter å lære på, men til tross for mange fine pedagogiske teorier og nybrottsarbeid er det en læringsmetode som dominerer i norsk skole: Lærerne messer og elevene lytter (eller later som) og pugger.

Mams sa for 18år siden:

Nå er ikke jeg lærer, kun mamma med barn i skolealder.

Jeg tror man må se litt på hvordan ting skal læres bort. Hvordan ting kan forklares på en litt mere praktisk måte slike at barna lærer det via å gjøre det, framfor ren pugging. Tenker da på litt andre fag en matte, hvor det er øvelse som gjør mester i de fleste tilfeller.

Mindre grupper og flere lærere som på den måten kan bedre tilpasse undrvisningen etter elvene. Ikke at det skal være A-elever og B-elever, men at man setter sammen elevgruppene litt etter hvordan de lærer ting.

At det til en viss grad settes av tid til lekser på skolen med lærer. For mange blir skoledagen for lang med først vanlig skole, deretter SFO, så hjem til middag og da lekser. Barna har ikke tid til lek med venner eller fritidsaktiviteter uten at det går på bekostning av skolearbeidet.
Ved å ha mulighet for å ta noen av leksene på skolen kan det bli tatt og repetert mens kunnskapen enda er fersk, og læreren er der for å hjelpe.
Terpelekser (lesing, pluss/minus regnestykker o.l) er lekser som kan gjøres hjemme, men nye ting og litt mere krevende ting som prosjktoppgaver o.l kunne blitt gjordt på skolen.

Være til en viss grad mere bevist på læringskurven. Ser på skolen hvr jeg har mine barn så praktiserer de dobbelttimer.
Dobbelttime, langt friminutt og så dobbelttime igjen.
I tillegg har det også hendt at lærere straffer barn ved å holde de igjen friminuttet for å lære ting.
Ved å ha 1,5 time med læring/jobbing, har barna lite igjen av undervisningen på slutten. Bedre med 45 min time, deretter friminutt osv osv.
Aberet er at det går med endel tid på å få ungene inn igjen og roe de ned.
Men for de litt eldre bør denne kunne brukes i mye større grrad, mens det for de minste kanskje ikke vil fungerer så godt.

Konsentrere seg litt mere om norsk og matte de første årene.
Engelsk kan godt vente til de kan skrive i allefall.
Bruke masse tid på repistisjon det første året, men gjerne på en måte som inspirerer ungene.

Sitron sa for 18år siden:

Jeg tror matte er et av de fagene der man trenger annerledes undervisning. Mer praktisk matte, enn et puggefag, slik at det skaper forståelse.

Bokormen sa for 18år siden:

Veldig enig i dette. Det er mange som fint tar oppsatte regnestykker på strak arm, men som likevel ikke greier å overføre det f.eks til penger på butikken eller andre praktiske situasjoner.

Kaz sa for 18år siden:

På skolen "vår"har de også dobbelttimer. Er det noen som kan gi en god forklaring på hvorfor en gjør dette? Annet enn at det kanskje er "praktisk"? Er det ingen skoler som har 45 min skoletimer lenger?

Sitron sa for 18år siden:

På ungdomsskolen jeg var i praksis på opererte de også med dobbelttimer. Fra de ukene jeg var der, så syns jeg det var positivt. Av og til varte oppleggene lenger enn en enkelttime og da var det veldig greit å få slippe å få det avbrutt av 10 minutter med friminutt. Ungene fortsatte, mer eller mindre konsentrerte, med det vi holdt på med. Nå vil selvsagt en fast lærer som oftest ha mer kontroll over klassen enn det vi som i vår første praksis kunne, men jeg syns det var fint å slippe å miste 5-15 min med surr pga friminutt.

Snippa sa for 18år siden:

Da tror jeg det er lenge siden du har vært elev.... Den forrige læreplanen, L97, la jo nesten helt bort formidlingen. Nå skulle lærerene være veiledere, og læring skulle skje ved prosjektarbeid "naturlig undring" og ved å legge forholdene til rette for elevene. Jeg er for variasjon, men å utelate formidlingen blir helt feil. Vi må tåle at ungene innimellom får servert sannheter, og gjennomgå teoretisk stoff. De landene som gjør det best i slike tester, er nettopp de som har "gammeldags" formidling, ibundet en høy arbeidsmoral, respekt for autoriteter og en høyere respekt for læreryrket i samfunnet.

Sånn rent konkret, mener jeg det er mange svakheter i dagens skole. Svakhet nr 1 er likhetstanken. Det er umulig å skulle undervise 30 elever som er på omtrent 30 ulike nivåer på samme måte. Alle elever skal i dag gå på samme skole, og i samme klasse. Spesialskoler og spesialklasser er tabu. Samtidig reduseres ressursene til spesialpedagoger og tiltak til enkeltelevene -fordi læreplanene slår fast at "alle elever skal få tilrettelagt opplæring i klassesituasjonen". Det er en fin tanke at alle skal kunne få lære på sitt nivå sammen med den aldersgruppa di hører til i. MEN, det er utopisk å tro at en enkelt lærer kan klare å møte alle på deres nivå i alle timer -særlig der det er snakk om store lærevansker. Læreren sliter med konstant dårlig samvittighet samt følelsen av å ikke strekke til, og elevene som sliter blir mer og mer frustrert over at de ikke klarer det de andre gjør. Mange viser frustrasjonen i negativ adferd, og: voila! du har en klasse med adferdsproblemer i tillegg. I tillegg til at de svake ikke får den hjelpen de trenger, blir de sterke elevene sittende å kjede seg. I en skole der ressursene er knappe, er det ingen som tør å gi de sterke ekstraundervisning eller tilpassede opplegg som krever ressurser. Det er tross alt viktigere at alle kommer seg velberga gjennom, enn at de som er smarte får tilstrekkelig med utfordringer. Synd, men sant.

De som nå sier at skolene har fått økte ressurser, og at dette bare er et prioriteringsspørsmål har feil. De økte ressursene dekker ikke engang opp for lønnsveksten. Det er først og fremst på grunn av økte lærerlønninger, økte utgifter til fritt skolemateriell, økte vedlikeholdsutgifter, generellt økt lønnsnivå for alle yrkesgrupper som spiser opp bevilgningene. Skolene har nå hele budjsettansvaret. Dermed faller alle lønnsutgifter på skolen og deres budsjett (mens vi tidligere var lønnet av kommunen).

En annen svakhet, er nettopp skolens ledere. Her har forbundet vært en stor brems! Med så mange nye oppgaver for rektorene, burde man hatt lederutdanningskrav, samt egen økonomisk ledelse ved skolen. Pr i dag må rektorer ha pedagogisk utdanning.

Politikere som ikke lar læreplaner sette seg, og som hele tiden har visjoner om å bli den ministeren som revolusjonerer skolen, er heller ikke bra. For det første brukes da veldig mye ressurser på nye bøker og kursing i ny plan, istedenfor på andre ting. For det andre er mange omlegginger og stort fokus på dette i media med på å undergrave skolens rykte og autoritet. Når "alle" sier at skolen MÅ få nye planer fordi den er så dårlig, vil det gjøre noe med opinionen. Det blir legitimt å si at skolen er dårlig, og det smitter over på elever og gjør noe med respekten og arbeidsiveren (både hos elever og lærere).

Ellers er jeg helt enig i at lærere må få bedre muligheter til etterutdanning! I de 8 årene jeg var lærer i ungdomsskolen, fikk jeg avslag hver eneste gang jeg søkte om å få gå på kurs -selv om de var gratis. Selv om kurset ikke kostet, måtte de jo sette inn vikar for meg.
Akkurat den biten er mye bedre i videregående, der jeg nå jobber. Generelt er videregående bedre i forhold til alle de punktene jeg har listet opp -vi står litt friere enn grunnskolen.

Til slutt må jeg få si EN ting om disse testene:
I Norge er ALLE elever med på testene, etter tilfeldig utvelgelse. Det vil f.eks si at man kan teste elever i morsmålet sitt som kanskje kun har vært i Norge i noen uker, du får testet mattekunnskapene til en dyskalkuliker osv.
I de andre landene som er med i testene, testes kun normalskolen. Det vil at innvandrerklasser og spesialskoler ikke er med på testene. Det er kun i Norge at alle elever, uavhengig av evner og mestringsnivå, går i normalskolen og på det klassetrinnet man skulle gått på ihht alder.

(nå skal jeg begrense meg, for jeg kunne skrevet laaaaaaaaaaangt og lengre enn langt).

Pamina sa for 18år siden:

Skoleetatene rundt om i det ganske land må begynne å skjønne hva som foregår i skolene de skal gi bevilgninger til.

Vi ser i vår skole, hvor vi har et enormt elev fokus, og gir opplæring til alle typer elever, og lykkes selv med de aller vanskeligste som også spesialskoler har gitt opp. Men får ledelsen på skolen klapp på ryggen for at vi får til dette og får positiv omtale i pressen? Svaret er et rungende nei! Skoleetaten er ikke interessert i pedagogikk og læring, de er interessert i budsjetter, og prøveresultater, i systemer og konformitet.

Sånn går det, når skoleetaten (sikter her til den i Oslo spesielt) består av utsbrente, dårlige lærere, og ledere som ikke har fungert i skolen. Det å miste jobben når man gjør en elendig jobb innenfor skolen er jo ikke noe alternativ, så da blir man forfremmet til skoleetaten og skal styre skolene i stedet :rabla:

Fag må i fokus også på barneskolene og vi må tørre å stille krav til hva vi forventer av elevene og foreldrene.

Sitron sa for 18år siden:

Jeg syns også at skolebygningene må ha et godt klima. Det nytter ikke å fremme læring når ungene sitter tett i pappen og med hodepine pga sopp og dritt.

amylin sa for 18år siden:

Å, her kunne jeg ha skrevet side opp og side ned, men jeg skal begrense meg veldig.

Det er forskjellige grupper lærere, TBM. En gruppe er desverre, sånn har det alltid vært og sånn skal det forbli-gruppen, men tror jeg består av den litt eldre lærergenerasjonen. Jeg er for forandrer i skolen, men og det er et stort men, i den norske skolen følger vi pedagogiske trender gjerne fra Sverige og Frankrike. Vi henger som regel 4-5 år etter og når den norske skolen henter inn forandringene, har disse landene prøvd ut metodene og gått bort fra dem igjen. Den norske skolen er flinke til å forandre læremetoder, mål og lærebøker, men veldig lite flinke til å evaluere etter endt periode. Vi hiver oss på en ny trend uten å evaluere den forrige forandringen. Vi har gått fra undervisning fra tavla til prosjektbasert undervisning, undervisning i små baser, lærere som veiledere, praktisk basert undervisning, mappevurderinger osv. Jeg tror ikke en stor omveltning er det som skal til for at norske barn skal score høyere på tester, eller det som jeg anser som viktigere enn alle testene, å lære mer. Vi må bare evaluere metodene vi kjenner til i forhold til rammene vi har og se på evalueringen hvilke forandringer som trengs. Jeg tror den norske skole kommer langt med mer ressurser, bl.a. til lærere, læremidler bl.a skolebøker og datamaskiner. Selvfølgelig lærer ikke alle elever på samme måten, og dette må jo taes hensyn til. Alle elever blir bedre ivaretatt med en tettere lærerdekning enn i dagens skole.

Chanett sa for 18år siden:

Jeg tror at om lærerene kunne få konsentrere seg om det faglige utviklingsarbeidet og undervisningen av elevene hadde mye vært gjort. Slik som det er nå brukes det utrolig mye energi på å være sosialarbeider. Men om ikke læreren gjør disse sosialarbeidertingene så er det ingen som tar tak i det. Og hvem har samvittighet til å la elevene seile sin egen sjø og hvor mye klarer elevene å ta inn av kunnskap om ikke mange grunnleggende ting er på plass?

chara sa for 18år siden:

Hvis et bedre resultat på disse testene er det som kjennetegner en forbedret skole, så er svarene enkle:
Spesialskolene innføres igjen for alle som avviker fra normaleleven (disse skolene er ikke med i testene)
Barn med minoritetsbakgrunn går i egne spesialklasser. ( disse er heller ikke med på testene.
Vi går tilbake til mer pugg og algoritmetenkning i matte. ( dette testes mest på disse testene.)
Foreldrene gjør faktisk lekser med barna sine og følger opp skolearbeidet.

Jeg tror ikke dette hadde blitt en bedre skole. Bildet er mer sammensatt enn dette. Mangfold er viktig, den sosiale læringen i norsk skole er viktig. Samspill og sammarbeid er viktig ( dette testes aldri).
Den norske skolen er god den, men det er noen grep som burde vært gjort:
Læretettheten på de store skolene må bli bedre. Det at elevtallet nå er på snitt 14 elever per lærer blir for oss som jobber på store skoler latterlig. Jeg har 24 elever i alle timer som regel alene.
Vi kan med fordel jobbe enda mer systematisk med basisfagene matte og norsk, men det puttes så mye inn i skolen at et sted må man ta det fra.
Skolen har blitt en oppdragerinstitusjon like mye som en læringsinstitusjon. Spesiellt i de minste klassene brukes det mye tid på oppdragelse istede for på fag.
Leseplikten (anntall undervisningstimer) for en lærer har bare økt. Den må noe ned igjen slik at vi kan rekke alle andre oppgaver som å forbrede timen godt, rette, samarbeide med andre kollegaer, gå på kurs, og sette oss inn i nye planer som kommer akkurat når du har vært igjenom den forrige 1 gang.

Chara

Mams sa for 18år siden:

På skolen jeg har mine barn har det blit mere og mere dobbelttimer for å få det økte antall timer til å passe med gamle skolebuss tider.
Bussen går til de samme tidene som da jeg gikk på skolen, mens antall timer pr. uke har økt.
De første årene eldstemann gikk på skolen hadde de ikke så mange dobbelttimer, men nå begynner de med det tidlig for å kunne få nok antall timer pr. uke.
Kan ikke helt fatte at de ikke kan endre busstidene i steden jeg da men.........

Når det gjelder matte så er det klart det er et fag med praktisk læring, men det jeg ville fram til var at det burde være mere praktisk læring i fag som er mere teoretiske også.
Å få tilslengt en formel og dermed skulle bruke den sier seg selv at er umulig (det har jeg erfart fra jeg gikk på skolen) En god forklaring og masse praktiske regnestykker må til.

Sansa sa for 18år siden:

Har ikke lest alle innleggene, men jeg vil gjerne si at jeg synes dobbelttimer er et must, i hvert fall i barneskolen. Det tar en del til å komme til ro nemlig, og å få opp bøker og utstyr. Etter 45 minutter er vi akkurat kommet godt i gang med aktivitetene etter litt fellesundervisning i plenum.

På vår skole rokkerer vi om på timene slik at vi slipper å stykke opp undervisningen så mye. Som lærer ønsker jeg meg mer engasjement fra foreldrene. Det er mange ganger fortvilende å høre på elever som forteller at de ikke har fått lest på leseleksa si hjemme sammen med en voksen, fordi foreldrene ikke har hatt tid / ikke vært tilgjengelige. Nå gjelder jo selvfølgelig ikke dette alle, men jeg synes jeg opplever det ganske ofte.

Bokormen sa for 18år siden:

For ikke å snakke om foreldre som er helt oppgitt over skolearbeid som må følges opp, og begrunner det med at "Martin har fotball på mandager, svømming på tirsdager, karate på onsdager og spiller piano hver torsdag. Da er det klart at det ikke er mulig å rekke leksene." :dåne:

Chanett sa for 18år siden:

En av mine elever hadde en god forklaring før jul. Han hadde ikke fått gjort leksa fordi han hadde fritid. Fritid var like spille på dataen hele dagen fikk jeg til slutt ut av ham.

Nooria sa for 18år siden:

Forskning viser at "tavlemetodikken" fortsatt råder. Det er vel fordi det store flertall lærere deler ditt syn på saken :rolleyes: ... blant annet om at der finnes en sannhet som må formidles av voksne og pugges av barn.

Magica sa for 18år siden:

Her min liste:

• færre elever i klassen
• engasjerte og oppdaterte lærere
• mer ressurser, tid og krav til lærere for samarbeid
• bedre ledelse
• bra datautstyr og da ikke minst:
• lærere med datakompetanse
• to-lærersystem, dette øker sjansene for:
• differensiert undervisning
• gode lokaler
• sosialarbeidere (helsesøster e.l) tilgjengelig

Det er sikkert mer...

Nooria sa for 18år siden:

Signerer den!

Snippa sa for 18år siden:

Da leste du meg med dine briller, gitt! Hvis du virkelig mener at alle elever klarer å finne ut alt selv uten at de innimellom blir lært hva som er riktig, ja da vil jeg be deg ta en reality-sjekk! Jeg mener at det må være en variasjon mellom metoder. Både forelesninger, prosjektarbeid, indv. studiearbeid og gruppearbeid. Læreren skal både være veileder og underviser.

Nooria sa for 18år siden:

Jeg trengte ikke å lese mellom linjene for å finne ut at du mener at lærerene skal formidle "sannheten". Du skrev det selv :p . Men når du nyanserer som du gjør i det siste innlegget er vi mer på linje ;). Jeg er helt enig med deg i det du skriver i de 3 siste setningene her!

Chanett sa for 18år siden:

I enkelte tilfeller er det jo sannheter. verb bøyes slik og man må faktisk lære seg det, en likning løses slik etc.

Jeg har tro på en kombinasjon av selvstudie, tavleundervisning, arbeidsplan, diskusjoner etc og tilbakemeldingene fra elevene er at de deler mitt syn. De synes f. eks det er greit at jeg driller dem i gramatikk med tavleundervisning og pugging, men at de selv får lese om litteraturhistorien og tilegne seg kunnskapen med den strategien som passer dem best (men strategiene har jeg og lærerene de har hatt før presentert for dem og latt dem få velge det som passer for dem).

Når vi skal lære å skrive argumenterende tekster er det viktig at de får vite hva som kreves av en argumenterende tekst (ofte presenter på tavla og så får de skrive ned i teoriboka som de lager frem mot eksamen), men vi bruker muntlig diskusjon og argumentasjon som øving i selve argumentasjonen.

Jeg har sett at frislippet som L97 la opp til var en dårlig metode for de som ikke er flinke til å strukturere seg og de som er svake og jeg har jobbet på en skole som bare jobbet med arbeidsplan. Jeg ønsker meg ikke tilbake til noen av de opplevelsene.

Nooria sa for 18år siden:

Jeg tror også på kombinasjon av læringsmetoder... men i noen skoler bruker man tavlemetodikk 95% av tiden.

Jeg ser helt klart de problemene du skisserer på slutten. Et vesentlig problem er vel også at ikke skolene får ressurser som står i forhold til behovet når man skal følge opp den enkelte.

Nå har jeg lest en del forskningsrapporter fra skoler som bruker digitale verktøy aktivt som en del av læringsmetodikken, og det går igjen i rapportene at lærerne opplever at en slik metodikk gjør det lettere å tilpasse læringsproduksjonen til den enkelte eleves behov og læringsstrategier, samt at lærerne får frigjort tid til å følge opp den enkelte.

Chanett sa for 18år siden:

Jeg jobber på den skolen som har flest pcer per elev her i byen, og vi har utstyr til 1/3 av elevene. Det sier seg selv at det da blir vanskelig å få en kontinuitet i arbeidet ved bruk av digitalt verktøy når man ofte står uten utstyret.

Hvor vi skal få mer utstyr fra aner vi ikke, for kommunekassa er skrapt og staten øremerker jo ikke de økte overføringene.

Jeg jobber heller uten digitalt verktøy enn å hele tiden måtte kjempe for å få verktøyet tilgjengelig. For meg er det bedre bruk av min energi.

Snippa sa for 18år siden:

Det sa jeg også i mitt første innlegg ;)
Derfor har jeg også alltid jobbet ved prosjektskoler, og skoler som tar pedagogisk mangfold på alvor.
Men, som flere påpeker her, noen sannheter må elevene lære av noen også, og det er faktisk lærerne deres som er skolert i både fag og det å lære bort fag. Vi er bedre til akkurat det enn å kun søke etter svar med google.

Chanett sa for 18år siden:

Å guri, at jeg ikke har kommet på google. Neste arbeidsplan blir som følger:

Vi skal jobbe med romantikken. Google deg frem til hva som er viktig i denne perioden og lag en fyldig presentasjon av preioden.

Vi skal jobbe med pronomen på nynorsk. Du finner masse om det på nettet.

Prøve fredag i uke 4.

Lykke til!

:riktig:

Snippa sa for 18år siden:

Jeg jobber på en skole med over 100% datamaskiner for elevene (dvs datarom og klasserom med datamaskiner med plass til alle, i tillegg til lesesaler og bibliotek med maskiner). Vi har prosjektorer fast i alle rom. Vi har forelesningssaler. Det er kjempeflott! Men likevel trenger vi innimellom å gi elevene faglig grunnlag og teknikker for å benytte seg av de tekniske hjelpemidlene. Det er ikke alltid elevene er så gode i data og kildekritikk som de tror ;)

Men fordelen vi har, er at vi kan variere metodikk, og at elevene ofte kan velge hvordan de vil lære. Vi kan sette opp forelesninger med forskjellig nivå, ha gruppearbeid i noen rom, lærerstyrt oppgaveløsning i et rom, stillejobbing i ett osv. Hadde flere hatt det sånn, kunne vi møtt hver enkelt elev på den måten de vil møtes mye oftere!

Chanett sa for 18år siden:

Nå kjenner jeg at jeg er fristet til å dele ut en slik plan og se hva som skjer. :skrape:

Snippa sa for 18år siden:

Kanon :knegg:
Kopieres herved :fnis:

Nooria sa for 18år siden:

Mulig jeg hang meg litt opp da jeg leste om sannheten :p.

Snippa sa for 18år siden:

:fnis:

TBM sa for 18år siden:

[quote=Snippa;179347]Jeg jobber på en skole med over 100% datamaskiner for elevene (dvs datarom og klasserom med datamaskiner med plass til alle, i tillegg til lesesaler og bibliotek med maskiner). Vi har prosjektorer fast i alle rom. Vi har forelesningssaler. Det er kjempeflott! Men likevel trenger vi innimellom å gi elevene faglig grunnlag og teknikker for å benytte seg av de tekniske hjelpemidlene. Det er ikke alltid elevene er så gode i data og kildekritikk som de tror ;)
quote]

Jeg fikk kjørt den første innleveringsoppgaven i historie gjennom Classfronters system (ephorus) for å sjekke plagiat.

Det ble en god del sure miner og dårlige karakterer - for det var jo dessuten lett å se ren avskrift fra læreboka - oppgavene "henviste" jo til hverandre.

Lett å si at "jeg har ikke kopiert noe" - men det ble litt stille da de fikk høre tallene gitt...

TBM sa for 18år siden:

Både foreldre og lærere er preget av hva slags skolegang de selv fikk. Lærere skal imidlertid være såpass bevisst på dette at de aktivt jobber med å planlegge etter hvilke metode som gir best resultat - og det er en variasjon.

Foreldre som tror at skolen i dag byr på den undervisningen vi selv fikk, tar i de aller fleste tilfellene feil. Innenfor matte er det spesielt morsomt å se på hvor flinke de etterhvert har blitt på å "leke" matte. Hvis du ikke er fornøyd nok, ta det opp med skolen. Ellers er det lov å jobbe med ungene hjemme også! Mannen min er spesielt opptatt av matte og han jobber mye med å leke det inn hos ungene, mens jeg tar meg av språk. Jeg synes den jobben vi gjør er viktig - og riktig - for skolen rekker ikke over alt.

Dobbelttimer er på vei inn av pedagogiske grunner i hovedsak, selv om jeg tror man kunne ha testet ut 50 min eller 60 min også. Problemet er at for å få dagen til å gå opp legges det opp til kun 5 min pause... Det er for kort...

Ellers er det mye mer jeg kunne tenkt meg å kommentere, men de mer erfarne lærerne i denne tråden sier det så godt og bra at det får bli for denne gang!

chara sa for 18år siden:

Den læreren tror jeg ikke finnes som har energi til å undervise fra tavla 95% av tiden. Tror heller regelen for en ordinær time er 10-15 minutter tavleundervisning og individuellt eller gruppearbeid resten av timen. Hvis vi trekker fra de 7minuttene det tar før alle er på plass og klare og de 3 det tar å avslutte timen er vi oppe i max 50%. Dette er nok også et utopisk høyt tall.

Det er også mye forskning som tyder på at barna ikke blir bedre i faget matte ved å bruke daten mye. Overføringsverdien er ikke så stor samtidig som dataundervisning tar tid fra norsk og matteundervisning.

Et eksempel fra gruppeoppgave er jentene som satt i tre dager på nette for å finne ut noe om kyssesyken. Alt de fant var ikke relevant, mens den gruppa som droppet datamaskinen og istedet tok en tur til fylkeslegen, lærte mer på en mye mer interessant måte. Jeg sier ikke at vi skal kutte ut dataundervisning eller bruk av data, men det er viktig at vi som lærere vurderer bruken nøye og vet hva vi vil ha ut av det.

Chara

Alfa sa for 18år siden:

Med fare for at andre har svart tidlegare:
Oppstart og avslutningar av timar tek svært mykje tid. Difor gjev dobbelttimar meir effektiv læringstid.

Claire sa for 18år siden:

Det var dette vi fikk som forklaring på foreldremøtet, ja. Må si jeg fikk litt hakeslipp. Er det virkelig så utflytende i skolen i dag at man trenger bortimot en halvtime for å falle til ro. Og hva består egentlig "avslutning" av en time av, siden det også krever så mye tid? :undrer:

Hyacinth sa for 18år siden:

Skolen vår har sendt representanter på studietur til Finland. Vi ønsker ikke en slik skole. I Finland er det slik:

-omtrent likt som norsk skole var på 50-tallet
-dårlig utstyr og bygninger
-få skolereformer og knapt nok nytenkning, f.eks. aldri hørt om læringsstrategier eller prosjektarbeid.
-ingen bunden samarbeidstid for lærere
-gode faglige resultater, ja, men på grunnlag av dette:

-mye pugging og lite langvarig læring
-eksamen hvert år, de som stryker må gå om igjen. Ikke uvanlig å gå et klassetrinn flere ganger
-utstrakt bruk av spesialskoler. Ingen med ADHD, f.eks, i vanlig skole.

Er det en slik skole vi ønsker?

Hyacinth sa for 18år siden:

Nei, ikke i min klasse eller de jeg har hatt. Men det er nokså unaturlig å dele inn undervisningsøkter i 45 minutter, er det ikke? Hvorfor ikke mer eller mindre?
Jeg bruker blant annet dobbelttimer til stasjonsundervisning. Da hadde det vært hull i hodet med 45-minuttersøkter.

Hyacinth sa for 18år siden:

Tør jeg spørre om på hvilket grunnlag du uttaler deg? Hva vet du om dette?

Claire sa for 18år siden:

Nei, jeg sier ikke at det nødvendigvis er negativt med denne inndelingen. Jeg bare stusset over begrunnelsen. Synes egentlig heller ikke at 45 minutter-inndelingen er "unaturlig". Men så vet ikke jeg hva "stasjonsundervisning" er heller, da. :knegg: :uvitende mor:

Hyacinth sa for 18år siden:

Stasjonsundervisning er en veldig spennende arbeidsmetode og her kan du lese mer om det:

www.linksidene.no/minskole/Nylund/pilot.nsf/ntr/NT00001126?opendocument&u=Nylund-modellen

eller her (mer bakgrunn):

www.sofweb.vic.edu.au/eys/lit/classrom.htm

Michelle sa for 18år siden:

Jeg er noe forundret over mangelen på respekt for lærere/voksne som endel tenåringer og yngre har. Hvor tar de det fra? Er rimelig sjokkert når jeg hører historier fra skolen hvor elevene står foran lærer hvor de banner og er frekk. Lite skjer.

En annen ting for å kunne lære må det først og fremst være arbeidsro. Hører andre foreldre fortelle fra ulike ungdomskoler om et utrolig støynivå.

Claire sa for 18år siden:

Interessant. Noe lignende denne formen for leseopplæring har de nettopp hatt i min sønns klasse (4. klasse), men jeg vet ikke om de akkurat brukte stasjonsmetoden. Uansett var det svært vellykket i forhold til lesingen. Det var lagt opp til mye oppfølging fra foreldrene, med såkalte "lesepass" som skulle fylles ut og signeres osv. Jeg var i hvert fall svært fornøyd med det opplegget; det var målrettet, konkret og belønnet god innsats. Og med gode resultater både i forhold til økt interess og økte leseferdigheter. De har dessuten et mye mer målbart og etter min mening konstruktivt opplegg for leseundervisningen generelt, med mindre lesemengde, men mer vektlegging på forståelse av innhold osv. Det er jeg også positiv til; fremfor at elevene bare skal "ramse" gjennom stykke etter stykke.

Sitron sa for 18år siden:

De har en type skole i finland som jeg fullstendig falt fullstendig for da jeg så en dokumentar om den for en god stund tilbake. Type Steiner/Montessori, altså ikke den typise offentlige skolen.

Polyanna sa for 18år siden:

Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan en Steiner/Montessorri-skole ser ut, siden de to pedagogikkene antagelig står så langt fra hverandre som det går an...

Selv er jeg veldig begeistret for Montessorripedagogikken, som også er dokumentert veldig effektiv, både læringsmessig og sosialt (skal lete opp linken ved høve, men den hadde tatt hensyn til sosiale forskjeller).

Heldigvis begynner norsk skole å følge etter så smått, men de er jo nybegynnere fortsatt. Jeg teller på knappene om det blir Montessorriskole eller offentlig skole for mine barn.

Uansett: Jeg tror det er to ting skolen først og fremst trenger:

1. Mer penger (i motsetning til helsevesenet, som først og fremst trenger å bruke pengene mer effektivt)
2. Mer ro og mindre reformer
3. Mer "disiplin" (i mangel av et bedre ord)

Penger: Man trenger flere lærere per elev. Vikarstopp burde rett og slett blitt forbudt. Mer tid til faglig oppdatering, til støtteundervisning til de som trenger det, til mer individuelt tilpasset opplæring, osv. Bedre skolebygg med bedre inneklima. Bedre teknisk utstyr. Skikkelige gymsaler. Skikkelig materiell til skolekjøkken, naturfag, osv. Da tror jeg veldig mange av de gode intensjonene som ligger i dagens pedagogikkmodeller, integrering av alle elever, osv., faktisk også kunne blitt gjennomført
2) Reformer krever ressurser. Masse ressurser. Og det blir meningsløst å kaste i gang den ene reformen etter den andre uten å følge opp med de ressursene som kreves
3) Det blir fortalt om store problemer med støy, bråk, vold, mobbing, etc. Dersom det stemmer så burde det vært løst, men jeg er ikke inne nok i skolehverdagen til å kunne si noe om hvordan

Hadde man gjennomført dette så ville også læreryrket blitt mye mer attraktivt. Da kan man velge blant bedre lærere. Noe som også er viktig.

Dette synser altså jeg, som kun har teoretisk og avisbasert kunnskap om emnet....

Sitron sa for 18år siden:

Hehe, jeg ordla meg ikke så godt. Jeg mente altså alternativ privat skole, som både Steiner og Montesorri er eksempler på.

TBM sa for 18år siden:

Bra! Jeg visste nemlig at jeg hadde lest noe om den andre siden av den finske skolen og dette er noe av det jeg mener å huske.

Stompa sa for 18år siden:

Selv om tavlemetodikken råder, betyr det ikke at alle bruker den. Og husk at elevundersøkelser er relativt upålitelige; hvis elever blir spurt om læreren bruker tavleundervisning, vil veldig mange krysse av for ja så lenge læreren skriver på tavla - om det så bare er noen få ord, som f.eks. hvilket tema elevene skal jobbe med i timen eller hvilke sider i boka de skal jobbe med. :)

Jeg er lærer i videregående (allmennfag), og underviser i norsk og tysk. I norsk bruker jeg lite tradisjonell tavleundervisning der jeg står og snakker mens elevene hører mer eller mindre etter. I stedet jobber vi med læringsoppdrag der elevene jobber med konkrete og mindre konkrete oppgaver knytta til temaet vi driver med. Det kan godt gå et par uker uten at jeg sier særlig mer felles til klassen enn god morgen og ha det - men jeg er der og veileder hele tida. Når læringsoppdraget er over oppsummerer vi i plenum, men også da er det stort sett elevene som står for mesteparten av produksjonen, mens rollen min ofte består i å dra tråder de ikke har sett, hjelpe dem å se sammenhengene mellom det de selv og andre sier - og noen ganger oppklare misforståelser eller tilføye ting de ikke har funnet ut på egen hånd. Jeg føler selv at elevene blir aktivisert og lærer mye av denne måten å jobbe på, og får positive tilbakemeldinger. Og jeg vet at de aller fleste norsklærerne på skolen min jobber etter samme eller lignende metoder. Det som er vittig, er at et par ganger i året, nesten som ei klokke, kommer elevene til meg og spør pent om vi ikke kan kjøre en bolk med "tradisjonell" undervisning - det er slitsomt å bli aktivisert. :knegg:

Jeg må innrømme at jeg bruker tavla en god del mer i tyskundervisninga. Det er ofte nødvendig å skrive for å forklare grammatiske fenomen i fremmedspråk, og da er det ganske økonomisk å gjøre det en gang for hele klassen framfor å ta det med en elev av gangen. Foretrekker heller å oppklare misforståelser en og en.

Stompa sa for 18år siden:

Utrolig viktig. Jeg har en første- og en andreklasse i norsk. I førsteklassen er det 30 elever, i andreklassen er det 22. Jeg hadde denne klassen i fjor også; da var de 23. Det er et HAV av forskjell på 30 og 22/23 elever. For meg går smertegrensa ca der; jeg føler fortsatt ikke at jeg kjenner elevene i den store klassen, og første termin er over på fredag. I den mindre klassen var det mye enklere å bli kjent med enkeltelevene. I tillegg er det nesten umulig å nå over 30 elever i løpet av en dobbeltime, og det er fort gjort for enkeltpersoner både å "forsvinne" ufrivillig og å gjemme seg i mengden. Og rettebyrden... Forferdelig. :(

Dette er i videregående. Jeg kan tenke meg at smertegrensa er mye lavere i grunnskolen.

Jessica sa for 18år siden:

Jeg har ikke tid til å gå gjennom hele tråden, men registrert at stasjonsmetoden ble nevnt her. Jeg har lagt bokmerke på den siden om temaet. Det stasjonsopplegget de viste på linken så veldig spennende ut. Det er en arbeidsmetode jeg liker....

Jeg har jobbet bittelitt på en skole der de bruker stasjonsundervisning en fast dag i uka. Da lager de en stasjon der læreren må veilede, mens de andre stasjonene går mer eller mindre av seg selv. De har også en fysisk aktivitet med som en del av stasjonene. Ungene koste seg når de jobbet med dette. Jeg merket at de som er ganske urolige når de sitter og jobber med plan trivdes bedre med stasjonstrening. De var urolige innimellom da og, men noen stasjoner likte de og da var de mer med. Det er sikkert mange måter å gjøre dette på.

Jeg syns at en del skoler bruker planjobbing altfor mye. Samtidig så er det løsningen på tilpasset opplæring mener lærerne. Det er det forsåvidt, men jeg ser at enkelte elever sliter med å sitte i 1-1,5 time å jobbe. Når man er 9 år så er det lenge å sitte konsentrert. Noen skoler praktiserer at elevene kan løpe ei hinderløype i løpet av denne økta for å få ut litt krutt....

Chanett sa for 18år siden:

Er ikke stasjonsarbeid vanlig arbeidsform i barneskolen over hele landet?

Sansa sa for 18år siden:

Nei, det tror jeg slett ikke det er.

Jessica sa for 18år siden:

Nå er ikke jeg noe erfaren som lærer, men det er kun en skole som jeg vet jobber med denne arbeidsformen fast her i området. På skolen der barna mine går har jeg aldri hørt at de har jobbet med stasjoner. Da L97 ble innført jobbet de litt i lekegrupper som var stasjoner i 1. klasse.

Chanett sa for 18år siden:

Hm. Vi hadde mye om stasjonsarbeid da jeg gikk på lærerskolen, underviste mye etter det i praksis, og skolen jeg jobbet på før, skolen jeg jobber på nå og ungenes skole jobber slik. Jeg vet faktisk ikke om noen barneskoler her i byen som ikke har jobbet slik de ti siste årene, og jeg må tilstå at jeg tenker på stasjonsarbeid som en godt innarbeidet metode.

Jessica sa for 18år siden:

Jeg kan ikke huske at vi har hatt noe om stasjonsmetoden i utdanninga. Vi hadde såvidt noe i pedagogikken. Mulig det ble nevnt der. Jeg husker puzzlespill-metoden ble nevnt der. Men det var bare såvidt det ble berørt.

Nå tror jeg at vår lærer var litt "revolusjonær". Han mente at lærere var altfor opptatt av skolebøker. Han mente at elevene ikke trengte hver sin bok De kunne hente det de trengte fra bibiliotek osv. Men det er en annen debatt :D

Sansa sa for 18år siden:

Det du nevner her, er jeg veldig enig i!

Nooria sa for 18år siden:

Blant annet en utredning gjennomført at PLS Rambøll på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.