#1
MegaMie sa for siden:
Jeg tenkte jeg skulle begynner på denne etter anbefalinger fra en venninne. Noen som har lest den?
- Tinetoffs litteraturforum:
Litteraturdiskusjoner, bokanbefalinger, lesesirkel mm
Meg eier ingen av Åsa Linderborg
#2
Karima sa for siden:
Jeg har. Og jeg likte den helt utrolig godt. :jupp:
#3
Lorien sa for siden:
Jeg har. Kan anbefale den på det varmeste. Sterk historie, og veldig godt skrevet.
#4
Mjau sa for siden:
Veldig fin bok!!!
#5
Katinka sa for siden:
:riktig:
#6
Xian sa for siden:
Den beste boken jeg leste i 2008. Kos deg! :)
#7
Xian sa for siden:
Du burde forresten lese den på svensk. Min mor leste den på norsk, og mente oversettelsen ikke var så god.
#8
Pingis sa for siden:
På Capris har de pocketutgaven til 36 kroner. :nemlig:
#9
torsk sa for siden:
Lest og likte.
#10
Lykken sa for siden:
Jeg fant den bare til kr 129...
#11
Lykken sa for siden:
Aha, til kr 36 på svensk!
#12
Agurke sa for siden:
Jeg er straks ferdig med den, og kan også anbefale den.
#13
Filifjonka sa for siden:
Den anbefales av meg også.
#14
Observatøren sa for siden:
Jeg har også lest den, og synes det er en veldig god bok. Hun skriver så godt og usentimentalt om en vanskelig oppvekst.
#15
Filifjonka sa for siden:
Det jeg syns er veldig spesielt er at hun klarer å skifte "øyne" gjennom boka, sånn at når hun er barn forteller hun alt veldig nøkternt, uten å vite at det kunne vært annerledes. Og så vidt jeg husker, uten innslag av hva den voksne Åsa tenker om det i ettertid. Først når hun beskriver barndommen som større barn/tenåring kommer skammen og aggresjonen mot faren fram.
#16
mosol sa for siden:
Jeg leste den i sommer. Anbefales på det varmeste, men ikke på bussen eller i andre store forsamlinger. :hylgrine:
#17
Observatøren sa for siden:
Ja, det er jeg helt enig i. Hun forteller veldig ærlig om hvilke tanker hun gjorde seg, og hva hun følte senere. Jeg ble rørt.
#18
Java sa for siden:
Det er en nydelig bok. Hun klarer på en flott måte å beskrive en vanskelig oppvekst, men samtidig formidler hun også kjærligheten til faren sin.
#19
Bluen sa for siden:
Jeg holder på med denne nå. Det er godt å se at dere liker den, for da skal jeg fortsette. Foreløpig har jeg ikke blitt helt fengslet. :sparke:
#20
Shane sa for siden:
Denne har jeg lest, veldig bra! Leste den på svensk, by the way.
#21
Jeanett sa for siden:
Denne boken er fantastisk fin og sterk! Virkelig en bra bok:)
#22
Siri sa for siden:
Ja, den er fin.
#23
emma71 sa for siden:
Jeg syntes den var helt grei, ikke noe mer liksom :sparke:
#24
Bluen sa for siden:
Jeg kjeder meg, jeg. :sparke:
#25
Filifjonka sa for siden:
Jeg skjønner ikke hvordan det går an å ikke bli grepet av den boka. Det er en av de sterkeste og fineste bøker jeg har lest, tror jeg.
#26
zeppelin sa for siden:
Jeg likte den også godt. Hun skildrer oppveksten fra et barneperspektiv og er lite moraliserende og dømmende.
#27
Divine sa for siden:
Nå har ikke jeg lest denne boken, men er det ikke rart hvor sterkt vi reagerer dersom noen ikke liker de bøkene vi selv synes er veldig gripende? Jeg ble helt satt ut av "The Woman Who Walked Into Doors", så da mannen min sa at han syntes den var ganske døll, ble jeg nesten rasende på han. Slemme, ufølsomme mannen, liksom.
#28
Embriksmamma sa for siden:
Jeg har lest den nylig, likte den i grunn ikke noe særlig. Har lest litt for mange lignende bøker, tror jeg.
#29
Nessie sa for siden:
:jupp:
Anbefaling herfra og.
#30
Nessie sa for siden:
Bøker av denne typen griper meg iallefall mer enn feks "Veien" som jeg nettopp har lest. Jeg synes boka var bra, men den krøp ikke inn under huden min. Mens andre som har lest den har hatt helt gåsehud og/eller grått. Det er litt facsinerende.
#31
Bluen sa for siden:
Kanskje dette er litteraturens svar på "Lost in Translation" for meg? :knegg: Jeg vil gjerne ha innholdsfattige og stillestående bøker, jeg altså, men plutselig dukker det opp noe man skulle tro jeg likte, som jeg nesten sovner av. Akkurat nå står jeg midt i en fryktelig kjedelig skildring av den russiske delen av familien. I slike partier faller jeg alltid av, så kanskje det tar seg opp igjen.
En ting som irriterer meg litt, er at ting gjentas. Ting som allerede er presentert inngående - som hvor de handler, f.eks., legges plutselig fram igjen som om det var nytt stoff. Det er småting, men det kan være nok. :flau:
#32
Filifjonka sa for siden:
Hva slags bøker er det som ligner? Jeg syns bare denne var så spesiell.
#33
Embriksmamma sa for siden:
Jeg har lest enormt mange lignende bøker i jobbsammenheng, jeg syntes denne var av de mindre fengende - rent ut kjedelig i perioder. "Da gråter englene" er den første jeg kommer på som ligner, men den likte jeg. Kommer ikke på flere titler i farta, men det er mange slike bøker der ute.
#34
Filifjonka sa for siden:
Jeg syns denne har mye mer romankvaliteter enn mange av de "min historie"-bøkene som fins.
#35
Embriksmamma sa for siden:
Det synes ikke jeg ;)
#36
emma71 sa for siden:
Jeg syntes den første delen var litt gripende. Når hun var barn, og fortellinger som viste at hun overhodet ikke oppfattet faren som noen dårlig forelder (heter det forelder? :gruble:), at alt som skjedde var helt normalt for henne. Særlig de sovehistoriene fikk det til å grøsse i meg.
Men deretter ble det litt, kjedelig? Mer enn normal tenåringsfortelling på en måte. Hvilken tenåring har ikke hatt et dårlig forhold til mamma eller pappa i perioder, liksom? Men som sagt, den første delen med barndomsbeskrivelser var mye bedre.
#37
Stellebord sa for siden:
Jeg har lest, og anbefaler på det sterkeste!
#38
Lilleville sa for siden:
Det var det jeg og likte så godt med boka. Den nøkterne beskrivelsen, og selvfølgeligheten som er i barndommen, gjorde dette til en veldig god og rørende bok.
#39
iben sa for siden:
Synes den var bra, men ble for mye reality for meg egentlig. Når jeg leser bøker liker jeg å leve meg inn i en uvirkelig verden uten å tenke for mye på at dette er noe som kan skje "in real life".....
#40
trøtt sa for siden:
Jeg leser boka nå og kjenner at jeg er skuffet. Jeg forventet meg mye mer etter å ha hørt andre rose den. Jeg har kommet til ca tenårene og hvis det er barndomsskildringen som er best så skjønner jeg at dette ikke er boka som fenger meg.
#41
Musemus sa for siden:
Jeg leser den nå og har kommet fram til tenårene/starten av 20-årene. Den er helt grei, men ikke fantastisk bra, syns jeg. Det er så himla mye "informasjon" i boka - og ikke alt fenger like mye for min del.