Jeg føler av og til at det er veldig sånn hemmelig hva man stemmer. At noen knuger det inntil seg for enhver pris. :vetikke:
Jeg forstår at det i og for seg er personlig hvem man gir sin stemme til, samtidig så tenker jeg at ofte skulle man jo tro at det man stemmer - iallefall hvilken side man heller mot - kommer litt frem gjennom personen også? :confused:
Og hvorfor ER det så hemmelig i grunn? Er det vanskeligere å stå for partiet man stemmer på enn andre ting?
Jeg sier ikke hva jeg stemmer. Det er ingen partier som passer akkurat for meg, så det jeg velger har også saker jeg ikke står for. Jeg vil ikke forsvare synspunkter partiet har som jeg ikke er enig i, men det ender man liksom opp med å måtte gjøre etter å ha flagget partitilhørighet. Derfor sier jeg ikke hva jeg stemmer.
Jeg sier heller ikke hva jeg stemmer, men det liten tvil om hva jeg IKKE stemmer og det kommer tydelig til uttrykk i meg som person.
Litt fordi som Nenne sier, det er ikke noe parti som dekker alle mine standpunkt og jeg ikke vil forsvare meg for andres; hvorfor det? når jeg ikke må.
Og litt fordi det er noe som faktisk er legitimt å holde hemmelig.
Næsj jeg kan godt si hva jeg stemmer. Problemet med å fremstå som skråsikker på partitilhørighet er at man lett roter seg oppi diskusjoner. Det er ingen partier jeg er 100% enig med, jeg melder meg neppe inn i noe parti med det første.
Jeg må innrømme at jeg automatisk tenker Frp når noen ikke vil fortelle hva de stemmer. :humre:
Jeg er politisk engasjert og anser det som en viktig del av mitt verdigrunnlag og dermed personlighet. Derfor synes jeg det er helt naturlig at folk rundt meg vet hva jeg stemmer.
De fleste vet iallfall hvilken side jeg står på politisk. Hvilket parti jeg stemmer på, er det ikke alltid jeg har bestemt meg for før ganske nært valgdagen. Hadde likevel ikke hatt store motforestillinger mot å fortelle noen hva jeg stemmer på, nei.
Det er vel egentlig ikke hemmelig nei.. jeg bare vet ikke helt hva jeg skal stemme. Det blir et av tre partier og sier gjerne hvilke det er om noen spør.
Jeg skjønner godt poenget med hemmelig valg. Da kan ikke noen presses til å stemme på noe annet enn de faktisk har lyst til. Det er ikke alle steder som er så fritt om Norge, og det har ikke alltid vært sånn her heller.
Jeg er helt åpen om hva jeg stemmer. Der er faren min også, mens mamma nekter å fortelle hva hun stemmer. Jeg vet på hvilken side av politikken det er, men ikke helt hvilket parti (jeg tror forøvrig at det varierer litt). Jeg maser ikke på henne om å få vite, men forsøker å snakke fornuft til henne; aka forteller henne nå at hvis hun stemmer på Høyre nå så risikerer hun å få Siv Jensen som statsminister.
Jeg skjønner godt at hun ikke forteller deg hva hun stemmer. :humre:
Det er ikke hemmelig hva jeg stemmer, jeg svarer om noen spør, men jeg kringkaster det ikke. Jeg synes også ofte det kommer frem gjennom personlighet og verdier noenlunde hva retning en er.
Jeg kan godt si hva jeg stemmer om noen spør RL, men jeg kommer neppe til å flagge det i noen nettdiskusjon.
Selv om jeg stort sett har stemt det samme partiet ved de fleste valg, så har det vært enkelte variasjoner. I år ligger det an til å bli et variasjons-år. Det er ingen partier jeg er 100% enig med, og jeg har heller ikke noen spesielle saker som utpeker seg nå i år. Det viktigste synes jeg faktisk er at jeg tar et aktivt standpunkt og bruker stemmeretten min, for det jeg tror mest på i år.
Jeg er åpen. Husker imidlertidig at jeg var med foreldrene mine til valgurnene gjennom barndommen, og at jeg ikke fikk vite hva de stemte. Var fryktelig nysgjerrig. De stemte Ryddepartiet helt til slutten av barneskolen. :skuffet: Allerede da visste jeg godt hvor jeg sto politisk.
Er du medlem, Poly? Jeg må innrømme at det hadde forkortet dørstokkmilen betraktelig å kunne støtte seg på seg en høy, veltalende hulder jeg kjenner på disse møtene. :sparke:
Det er ikke hemmelig hva jeg stemmer. Jeg roper det ikke ut fra høyeste tinde, men jeg svarer når noen spør, og det kommer vel sikkert fram ut i fra andre sammenhenger også.
Det er ikke hemmelig hva jeg stemmer, og det lyser langt utenpå meg hva jeg DEFINITIVT IKKE stemmer :p
Ellers er jeg enig med alle de som sier de ikke er enige i alt et parti står for, men det gjelder å finne det som er minst ulikt det man selv tenker og står for, tror jeg.
Hemmelig eller ikke, jeg tror det avhenger av om man orker å ta eventuelle konfrontasjoner eller ikke.
I enkelte miljøer er det stor aksept for politiske meninger, og det snakkes og diskuteres åpent, og det er greit. I noen miljøer er det likevel slik at ikke alle politiske holdninger er akseptert, og den som da er på tvers av flertallet kan sikkert oppleve det som ubehagelig å få dette fortalt gang på gang.
I andre miljøer oppfatter jeg at politikk nesten er styggedom. Det er noe man stort sett stønner og bærer seg over, de der forferdelige politikerne, hvor dumt alt politikerne gjør er, og så videre. I slike miljøer tror jeg at du skal være rimelig mye engasjert i politikk for å gidde å flagge meninger, for du får fort pepper for alt som en Politiker noen gang har sagt eller gjort, selv om de ikke en gang tilhører "ditt" parti.
Jeg husker ennå en opplevelse fra ca 10 år tilbake, jeg var i et vikariat på en arbeidsplass, hvor det var tydelig at det var bare to parti som var akseptable, Arbeiderpartiet og Senterpartiet. En del av de som jobbet der var politisk engasjert i ett av de to partiene, og selv om det ikke var de helt store politiske diskusjonene i pausene så var det tydelig at man hadde en slags gjensidig respekt for hverandre. Jeg var ny på arbeidsplassen, og ikke spesielt politisk engasjert. Men ble sittende på sidelinja, og registrerte et "skjellsord". Brukt både til folk, hvis man ble irritert i en diskusjon, og om folk, hvis man syns de var HELT teite. "ja, han er vel høyremann, han..." var skjellsordet. Den gang var jeg ikke høyrevelger ennå, så jeg tok meg på ingen måte nær av det. Men jeg stusset på hvordan politisk engasjerte mennesker forsøkte å "kneble" andres meninger ved å bruke partitilhørighet som skjellsord.
Vi har det samme i dag, bare at nå er det Frp som er "domme som brød".
Jeg setter meg ikke ned i en gruppe mennesker som bruker "høyremann" som skjellsord og forteller at jeg stemmer høyre. For da må man stå til ansvar for ALT høyre som parti har gjort, ment, sagt og kan komme til å gjøre, samt alt som alle andre som er medlemmer, stemmer på partiet eller kan komme til å stemme på partiet gjør. Det er slitsomt.
Og fordi sånne som jeg ikke er tilstrekkelig politisk engasjert til å ønske å forsvare "partiet mitt" i tykt og tynt, så er det like greit å la være å si hva jeg stemmer. For vi vet jo alle hva som skjer hvis man sier hva man stemmer, og så ikke kan sitere fra partiprogrammet ordrett, og med utydpende kommentarer. Da er man jo dum, vet ikke sitt eget beste, og stemmer på et parti bare på grunn av en eller to saker... ikke sant?
Jeg har aldri holdt hemmelig hva jeg stemmer. Jeg har heller ikke holdt det for meg selv at jeg ikke er enig i hele partiprogrammet, men jeg stemmer dette partiet ut fra min overbevisning om at dette, ut i fra et hele, vil være best for Norge.
Hadde jeg derimot stem FrP eller Vigrid hadde jeg holdt bra kjeft om det, ja - da jeg ville fått hele familien og omgangskretsen, med rette, på nakken. :humre:
Jeg er helt åpen hva jeg stemmer på, både her og IRL.
For min egen del handler det om at det er en del av identiteten min, og det "lekker" nok ut uansett, tenker jeg.
Jeg har ingenting å skjule, og er åpen om hva jeg stemmer dersom det føles naturlig å si det, eller noen spør. Jeg føler at mitt politiske ståsted sier noe om mine verdier og holdninger, som jeg faktisk er stolt av.
Men jeg synes det er vanskelig å velge ett parti jeg også. Jeg har i årevis vinglet mellom SV og AP. Klarer liksom ikke helt bestemme meg, så noen må overbevise meg. :jupp:
Ja, ikke sant. Dessuten; hvor mange føler at det partiet de stemmer på er noe de står 100 % for? Siden det er en del argumenter her som går på det at siden de ikke er enige i alt, så kan de ikke si hva de stemmer på. Det høres også FrP-istisk ut. :knegg:
Jeg begynte å se på godeste Siv i går, men da hun satt der så nonchalant og fortalte at om det kom mer enn 1000 asylsøkere, så skulle de sperres inne eller returneres, for vi kunne jo ikke ha slike vandrende i gatene uten å ha kontroll på de.
Jeg blir kvalm av slike holdninger og jeg orker ikke engang se på.
Min svigerfar er veeeldig på at det er hemmelig valg. Jeg tror det er emst fordi han ikke skal tas på noe, at han ikke skal kunne konfronteres med å faktisk ha "gått på" noen valgløfter eller å ha stemt på noen som han ikke er 110 % enig med eller noe sånt.
Min mor er også veldig for hemmelighold. Jeg tror det er fordi hun ikke har peiling på hva hun egentlig stemmer på. Hun fikk seg nemlig noen hakeslepp forrige gang, når jeg kunne informere henne om hva hun egentlig hadde gjort. Hun liker jo å holde det hemmelig, men Erna er jo så kjekk ... :dåne:
Hehe. Sist stemte jeg SV. Før der AP. Ang det du spør ovenfor så er det vel det som er litt av greia, jeg har ikke engasjert meg nok til å ta valg på alle saker. :flau: Men jeg får skaffe meg litt info.
Ikke hemmelig hva jeg stemmer - er folkevalgt og styremedlem i lokallag. Det har alltid vært åpenhet og diskusjon i familien min i fht politikk og valg, så det virker naturlig for meg å diskutere politikk åpent.
Noen av forskjellene på AP og SV ved dette valget er bl.a at:
a) SV lover å gjennomføre en tannhelsereform innenfor den neste perioden, og har en plan for finansiering klar
b) SV lover en statlig likelønnspott, som skal utjevne lønnsforskjeller mellom menn og kvinner, og vil bruke formueskatten til å finansiere dette (Stein Erik Hagen eat your heart out). I tillegg til dette, har SV en 10-punkts plan som skal fremme likelønn og likestilling i arbeidslivet.
c) SV er best på barnevern, og har programfestet å slutte med å legge ut barn og ungdom på anbud i det statlige barnevernet.
d) Jeg kan fortsette, men må ut og hente barn i bhg. Kanskje jeg skriver videre i kveld:)
PS og miljø, SV gruser AP i alle miljøspørsmål
Den største forskjellen på AP og SV, er egentlig den at AP kan, i teorien, sitte i regjering uten SV. Motsatt er det ikke sjans i havet. :ypper med SV-erne:
Scarlett: Jeg synes dere skal gjøre et forsøk. Så lenge dere programfester at det ikke blir aktuelt å samarbeide med Frp på noe som helst måte. :nemlig:
Partiet deres er ikke de verste, men jeg er jo selvsagt ikke helt enig i alt. :knegg:
Jeg kan godt fortelle om noen spør, men jeg er også vinglete og har aldri helt funnet "mitt parti". Jeg bestemmer meg gjerne samme dag som valget er.. Men i år følger jeg bedre med på valgsendingene og prøver å gjøre en større innsats for å sette meg inn i partienes ulikheter.
Noba, jeg kan virkelig anbefale å raske med seg partiprogrammene som deles ut over alt. Du får ganske raskt en oversikt over de viktigste verdispørsmålene, og det er ikke like lett å løpe fra partiprogrammet som valgflesket hvis man kommer i posisjon.
Og det er ikke akkurat Ulysses. Glimrende dolektyre. ;)
Ikke noe politisk du vil sette fingeren på? APs strategi er å tone ned forskjellene mellom SV og seg selv i dette valget, fordi det får AP til å fremstå som mer opptatt av de sosiale fellesskapsløsningene, og litt mindre som miljøsvin.
Neisj, altså, jeg kunne sikkert stemt på SV, jeg. Men jeg er jo en sucker for fellesskapsløsninger og at ungen min har det bra og sånn, og så bryr jeg meg litt mindre om oljeboring i nord, og mer om fred i verden. Ja, også er det jo ikke alle AP-ere som er lyselilla, det finnes en god del røde - i hvert fall blant de som har samme bakgrunn som meg; det store skumle LO.
Jeg er egentlig en ganske typisk LO-AP-er, i grunnen. :innrømmer alt:
For å være seriøs:
Arbeid til alle, rett til heltid, ungdomsgaranti, ingen svekkelser i sykelønnsordningen, nei til kommersialisering av grunnleggende velferdstjenester, nei til sosial dumping, heldagsskole
er noen av de tingene som er viktig for meg.
Ja, også Nei til EU da - det går faktis an å være mot EU og stemme AP.
Nei, det er ikke hemmelig hva jeg stemmer, og det har aldri vært det heller. Jeg holder meg trofast til det partiet jeg meldte meg inn i som 15-åring, og selv om jeg ikke er enig i alle sakene, er det dette partiet som ligger nærmest mitt verdigrunnlag.
Jeg har aldri holdt hemmelig hva jeg har stemt. I år har jeg faktisk ikke bestemt meg helt enda, så om noen spør meg så er svaret at jeg ikke vet enda.
Det er ikke helt hemmelig hva jeg stemmer, men jeg vingler fælt mellom tre partier, og i år er jeg nødt til å ofre noe for noe annet som er viktigst for meg i øyeblikket. Det føles veldig egoistisk og lite solidarisk, men i år må det bli sånn. Og siden jeg ikke helt har landet, så vil jeg helst ikke utbasunere det helt ennå. Litt av samme grunn som Nenne, jeg vil ikke bli tatt til inntekt for hele partiprogrammet til det jeg evt. kommer til å stemme i år.
Jeg skjønner for øvrig godt at det er hemmelig valg. Selv om vi i Norge ikke nødvendigvis opplever noe voldsomt press den ene eller andre veien, så er det ikke slik overalt. Og vi kan heller ikke regne med at det kommer til å forbli slik her for alltid.
Jeg skulle ønske det fantes en sånn side som kunne sammenligne partiprogrammene til de enkelte. Etter en runde i byen i dag og diverse foldere er jeg enda mer i tvil. :sukk:
Jeg tenkte sånn før. Nå tenger jeg at FRP-velgere ikke vet bedre og derfor gjerne utbasunerer at de er egoistiske fjolls som stemmer for lavere skatter og billigere alkohol.
Tsk, jeg er medlem og jobber i et parti, har sittet i en programkomite for en tid tilbake, levert masse forslag til det nasjonale programmet for de neste årene osv. Ikke en gang JEG er enig hele programmet. Jeg synes det er helt latterlig å skulle måtte være enig i alt et parti står for. Enten velger man seg en kjernesak eller to som akkurat det partiet slåss for, eller man ser at et parti er i det store og hele verdimessig på linje med en selv osv.
Jeg er ikke noe kjernesaksmenneske, men mitt parti er helhetlig det jeg er mest enig med. Når et program utformes er det utvalg i partiet som leverer inn forslag (feks leverte kvinnepolitisk utvalg som jeg er med i forslag på kapitlene om velferd og feminisme) og forsøkte å se andre politiske områder i feministisk perspektiv. I mitt parti finnes en rekke utvalg på ulike saksfelt som jobber med å oppdatere seg, diskutere ting og lære nytt mellom landsmøtene. Vi behandler ulike forslag og lager forslag selv til utspill og politikk. I tillegg har vi innspillrunder i hver programperiode som vi kaller "Gi SV beskjed", der folk - enkeltpersoner og organisasjoner kan komme med sine forslag til ting vi bør ha med i programmet. Vi snakker også med feks krisesentre, miljøorganisasjoner, barnevernsfagfolk, lærere, bønder, gründere og alenemødre for å få innspill. Så leveres forslaget til organisasjonen, lokapartiene behandler dem, kommer med endringsforslag, landsstyret gjør det samme og så til sist landsmøtet. Så det skal godt gjøres å være helt enig i alt.
Jeg kan fint si hvem jeg stemmer på, uten at det gjør noe. Men jeg kan skjønne at enkelte vil holde det hemmelig. For noen handler det kanskje om at de ikke har lyst til å gå inn i en debatt om hvorfor de stemmer som de gjør.
Jeg kan godt forstå at politisk valg er en personlig greie for enkelte og som de ikke vil dele med hvem som helst.
Selv svarer jeg gjerne hvem jeg stemmer på og kan gjerne begrunne det også. Og selvsagt er det null problem for meg å innrømme at jeg slett ikke er enig i alt partiet står for. Det skulle tatt seg ut. :knegg:
Jeg er forresten ikke så vanskelig å finne ut av politisk heller. Uten å ha deltatt i en eneste samfunnsdebatt på jobben så var det likevel en som sa til meg "du er jo sånn raddis". :åpen bok:
Jeg tror ikke jeg har fortalt noen hva jeg stemmer noen gang. Men for dem som kjenner meg er det vel ingen hemmelighet akkurat, så det er vel derfor de ikke spør..
Jeg stemmer på det partiet som ligger meg nærmest når det gjelder verdier.
Jeg sier hva jeg stemmer hvis det passer sånn, jeg har alltid stemt det samme, og endrer neppe mening i år heller. Jeg er ikke enig i alt, men jeg er enig i det ideologiske grunnsynet. Grunnen til at jeg ikke alltid flagger det så høyt er at jeg ikke er spesielt interessert i å diskutere det. Rett og slett. Jeg er heller ikke så orientert at jeg egner meg i en diskusjon om temaet.
Nei,det er ikke hemmelig i det hele tatt.
Har alltid stemt Frp ved stortingsvalg og det blir vel det i år også tenker jeg.Eventuelt Høyre.Har ikke helt bestemt meg enda.
Det er ikke hemmelig hva jeg skal stemme, det er bare ingen som spør meg ;)
Når det er sagt så er jeg vokst opp i et hjem der foreldrene mine alltid sa "det er hemmelig valg" når vi lurte på hva de stemte. De mente vi burde gjøre opp våre egne meninger mht hva vi ville stemme på. Det hadde overhode ikke noe med at de ikke ville stå for hva de selv stemte på, bare at de ikke ville påvirke oss i den ene eller den andre retningen. Noe som jeg synes var flott, og som jeg vil videreføre til mine barn: Gi dem verdier og holdninger i bunn, og så la dem gjøre seg opp et politisk standpunkt helt på egenhånd :nemlig:
Sånn i ettertid tror jeg nok at begge mine foreldre var AP-folk, men jeg hadde virkelig ingen ide om hva de stemte i barn- og ungdom.
Jeg er også oppvokst med frasen "hemmelig valg". Men med halve slekta som SP-folk og bønder, var det vel ikke så veldig hemmelig likevel. Tror ikke foreldrene mine noensinne har røpt hva de har stemt. Annet enn da det var EU-valg i 94.
Apropos forskjellen mellom SV og AP er viktige forskjeller for meg statskirkeordningen og spørsmålet om monarki. Her synes jeg AP er skikkelig sidrumpa.
Jeg kan være særdeles sær på å snakke om hva jeg stemmer. Det kommer svært an på hvem som spør. I min omgangskrets opplever jeg ofte at folk ikke evner å diskutere med meg, de har en tendens til å bli barnslige og usaklige og blander sak og person, og da holder jeg heller kjeft. Jeg liker vennene mine, jeg trenger ikke å vite hva de stemmer.
Ikke hemmelig hva jeg stemmer, men er jo ikke akkurat den som drar opp diskusjonene heller.
Men har sterke meninger om enkelte saker, og det er vel dette som i bunn og grunn danner grunnlag for hvilket parti jeg har endt opp med å stemme på. Jeg har vært trofast i alle år jeg har stemt jeg. Og kommer også til å være det i år, selv om alle kommer med "råd" om å bytte parti.
Noen partier som jeg aldri kommer til å stemme på, slik som Frp Krf, SP og SV....
Jeg forteller sjelden hva jeg stemmer. Ikke fordi at jeg ikke tør pga av mitt valg,men fordi at jeg ikke orker diskusjoner om hvorfor jeg velger som jeg gjør. Dels pga at jeg ikke er så veldig inne på politikk, og dels pga at jeg ikke vil bli stemplet som menneske pga mine valg.
Jeg ser det ofte, både på nett og rl at folk dømmer pga valg, og det er noe jeg tar avstand fra. I hvertfall når dømmingen skjer uten å vite mer enn akkurat det; hvilket parti man stemmer på.
Dette blir for meg like dumt som å dømme en person ut fra utseende eller andre enkeltstående ting, og derfor holder jeg heller kjeft. Ikke spør jeg andre om hva de stemmer heller.
Og nå er det vel mange her som allerede har lagt meg i en viss bås, men jeg kan vel si såpass at dere nok ikke finner meg der :knegg:
Jeg aner faktisk ikke hva jeg skal stemme i år, eller om jeg skal stemme. Vi får se.
Jeg er helt uenig i at utseendet eller "enkeltstående ting" sier noe særlig om personligheten og verdiene til et menneske. En stemme til et gitt parti sier derimot veldig mye! Det sier jo noe om hvilke verdier dette mennesket anser som viktige. Det forutsetter selvsagt at man har satt seg litt inn i hva dette partiet står for, og det regner jeg at voksne, oppegående mennesker har gjort.
Om du dømmer en annen person etter utseende er du ikke helt på nett (ha-ha) spør du meg, om du dømmer på grunnlag av politiske preferanser blir det i alle fall hold i det.
Jeg, for min del, er ikke interessert i hva mine venner stemmer, kanskje nettopp fordi jeg muligens ville dømme dem annerledes dersom jeg ikke er så spot on i mine tanker om hva de stemmer som jeg tror jeg er. (Puh, lang setning.)
Jeg liker dem nå og vil gjerne fortsette med det. De vennene jeg har nå er uansett ikke slike jeg diskuterer politikk med. Det gjør jeg med Mett og moren min.
Klart politisk ståsted sier mer om en person enn utseende. Det var en dum sammenligning som egentlig ikke var ment som en sammenligning, men mer som et uttrykk for at jeg tar avstand fra å dømme folk generelt, uansett årsak.
Så hvis du traff person som gjerne ville gitt sin stemme til Vigrids parti, så tenker du ikke noe som helst om den personen? Det å ikke dømme uansett årsak, høres veldig spesielt ut for meg. Jeg tror rett og slett ikke det er teknisk mulig.
Jeg svarer om noen spør, men det gjelder ikke elevene mine. Jeg synes ikke det hadde vært riktig for meg som lærer å flagge min politiske overbevisning på jobb. Jeg vet ikke om kollegaer som gjør det heller.
