Mani sa for 15år siden:

Jeg tenker på ting som du eier, bruker selv og er redd for. Bil, båt, hytte, hus osv? Hvor vanlig er det egentlig å spørre om å få låne andres ting, og hvem låner du ut til dersom du har noen grenser på det?

Jeg trenger et sammenligningsgrunnlag her kjenner jeg.

Ru sa for 15år siden:

Jeg låner lett vekk det meste, men noen ting er jeg redd for/sentimental for, og da er det ikke like lett plutselig. :sparke:

Akkurat nå kommer jeg ikke på noen gode eksempler en gang. :himle:

Kula sa for 15år siden:

Hytta låner vi ut stadig vekk. Det er bare hyggelig at folk spør om å få låne den.

Bilen er det verre å låne bort iom at vi har bare en, og den trenger vi hver dag selv. Men den tiden vi hadde to biler, lånte vi bort den ene av de uten problemer.

Divine sa for 15år siden:

Jeg var temmelig grenseløs før, men nå er jeg mer tilbakeholden. Å låne ut hus og bil og slike ting hadde jeg bare gjort dersom vi hadde en klar avtale om hvordan utgiftene skulle fordeles ved en ev. skade.

Teofelia sa for 15år siden:

Tja. Jeg låner ut hybelen vår til alle vi kjenner (de periodene den ikke er utleid, vel og merke). Jeg låner ut leiligheten vår til gode venner som er i byen når vi er bortreist. Jeg låner av og til bort bilen min til studentene som jobber for meg når de skal bruke den til noe jobbrelatert.

Jeg tror jeg har relativt lav terskel for utlån, for å si det slik.

Apple sa for 15år siden:

Til folk jeg kjenner godt låner jeg vekk det meste, men ikke så ofte folk spør egentlig. Skal låne bort leiligheten i helga, men det er til en nær venninne. Bare hyggelig.

Kirsebær sa for 15år siden:

Jeg har lite forhold til tingene mine og kan lett låne ut det jeg har. Leilighet eller bil. Eller barn. :knegg:
Hvis jeg ikke trenger de selv, vel og merke. Jeg er ikke så oppofrende at jeg flytter ut for en helg for at noen skal låne leiligheten. Men om jeg likevel er borte så går det helt fint.

Nå er det ingen som noen gang har spurt om å få låne verken leilighet eller noe annet i den klassen da.

Divine sa for 15år siden:

Altså, gode venner av meg får gjerne låne leiligheten min en helg. No problem. Men jeg sa nei da søsteren min spurte om å få låne leiligheten sammen kjæresten en gang. Dette var nemlig en kjæreste hun hadde hatt i bare noen uker, og jeg hadde en skikkelig dårlig magefølelse når det gjaldt han. Så jeg klarte ikke å si at det var greit. To av tenåringsniesene mine hadde heller ikke fått låne leiligheten. De klarte å ødelegge ting med en samlet verdi på mange tusen, på én dag her i sommer, så der hadde jeg satt ned foten. Mens andre igjen kunne ha fått lånt leiligheten i ukesvis om de ville. :gjør forskjell på folk:

Slettet bruker sa for 15år siden:

Jeg kan finne på å låne bort huset kanskje. Men bilen? Aldri i livet. Den er det jeg som kjører. Og under sterk tvil drømmeprinsen, men jeg er ikke glad for det. Trenger noen å låne bil som jeg kunne tenkt meg å hjelpe med noe kjøring så stiller jeg som sjåfør selv.

Ellers låner jeg ikke bort penger. Ikke til noen.

Kirsebær sa for 15år siden:

Ja altså, jeg låner jo ikke bort til fremmede på gata, eller potensielle leilighetsknusere da. Men ellers er terskelen lav.

Niobe sa for 15år siden:

Jeg låner villig vekk. F eks låner jeg gjerne bilen bort til venner. Nå innrømmer jeg at vi har et litt unikt forhold, men vi har et vennepar som like ved oss, og vi pleier å spøke med "felleseie". Det er ikke bare spøk, for det er mye sånt at vårt er deres, og omvendt.

Kirsebær sa for 15år siden:

Jeg har virkelig ingen penger som kan lånes bort, så der er jeg litt streng selv. :knegg:

Kirsebær sa for 15år siden:

Sånn syns jeg er så fint. :hjerter: Felleseie med verden rundt meg hadde vært toppers.

Maverick sa for 15år siden:

Leiligheten - neineinei. Mitt hjem er min borg. Det meste annet - kjør på.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Du sa det litt mer rett ut du. Jeg prøvde jo å se kul ut liksom. :fnis:

Niobe sa for 15år siden:

Ja, det er deilig. :) Og jeg synes det er fantastisk med venner som føler seg så hjemme hos oss at de finner seg noe å drikke om de er tørste osv. Vi liker veldig godt å ha "hverdagsgjester"

GydaG sa for 15år siden:

Jeg låner egentlig bort ganske mye uten problemer, men bilen? Aldri i verden. Selv ikke den gamle skranglete saken følte jeg for å låne bort. Jeg kjører mer enn gjerne andre og stiller som sjåfør ved behov, men jeg har nok muligens et litt i overkant sært forhold til bilen.
Jeg låner forøvrig villig vekk hundene mine til folk som vurderer rasen, og åpner vårt lille hjem for overnattingsgjester i hytt og gevær. Men igjen, bilen er hellig :o

Misteri sa for 15år siden:

Låner bort ting støtt og stadig til stor ergrelse for meg. Penger er det stopp på å låne bort da jeg ikke fikk igjen 5000 kr som jeg lånte bort! Dum, ja det er meg! :rolleyes:

Sitron sa for 15år siden:

Tror ikke jeg har noe jeg ikke ville lånt ut. Ungene inkludert.

rine sa for 15år siden:

Jeg låner gjerne bort det meste, det er sjelden tingene det kommer an på, men personene. Har et par personer i min omgangskrets som ikke er så veldig flinke til å levere tilbake ting og som generelt er ganske slurvete. Synes likevel det er vanskelig å si nei når folk (også disse personene) spør om å få låne noe, sikkert fordi jeg selv synes folk som er veldig redde for tingene sine er litt kjipe? :vetikke:

nolo sa for 15år siden:

Jeg vet ikke med huset, men bilen låner jeg gjerne ut. Det meste annet også.

Maverick sa for 15år siden:

Det er ingen som vil låne bilen min. :gruble:

Eia sa for 15år siden:

Jeg låner ut det meste unntatt penger.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Jeg tviler på at det finnes noen som har nerver til å spørre om å få låne min. :kjentsomnazi:

Dragen sa for 15år siden:

Men selv om mange sier ja, de hadde lånt bort dette og hint, betyr ikke det nødvendigvis at du er nødt til å si det.

Si nei, Mani. Du har jo ikke lyst til å låne det bort - det er vel derfor du spør?

Mani sa for 15år siden:

Så det dere egentlig sier er at det er lite legitimt å være restriktiv på utlån av egne ting?
Jeg er egentlig ikke så glad i det der nemlig, har sikkert altfor sterkt utviklet eiendomfølelse for mine ting (ungene inkludert) Så har det seg sånn at vi tydeligvis eier mange ting som andre har lyst til å låne og jeg jobber litt her for å sortere hva som er hva merker jeg.

Mani sa for 15år siden:

Kanskje jeg har sagt nei litt for mange ganger og det er der problemet ligger Dragen.

gullet sa for 15år siden:

Vi hadde en sånn "felleseie" greie med min tidligere nabo. Jeg har trillebår, du har spade. Vi kan låne av hverandre. Veldig praktisk!

Jeg låner bort alt, bortsett fra penger. Og er det noen som spør som ikke får låne, sier jeg det.

Og jeg er vledig kjip på symaskinen min ...

safran sa for 15år siden:

Jeg har lånt bort leiligheten min en gang, men jeg ville ikke gjort det igjen. Det var en leilighet med møbler vi ikke var særlig redd for, og ikke hadde jeg noe særlig annet i den leiligheten som var noe sart heller. Nå har vi lys sofa, lyse tepper og jeg er vel temmelig nøye på at det skal se ordentlig ut. Bilen kunne jeg lånt bort til folk jeg stolte på, og som jeg visste var gode sjåfører. Det er kun én som har spurt, og jeg sa nei. Det var en litt uvøren kollega som akkurat hadde fått lappen og hadde glemt noe hjemme.
Hytte har jeg ikke, men den kunne jeg nok vært mer villig til å låne bort enn huset. Kanskje. Kommer an på hva slags hytte og inventaret. Søsteren min har hytte, og den har vi en sjelden gang spurt om å få låne, men jeg liker det egentlig ikke. Det kunne ikke ramle meg inn å spørre om å få låne huset/leiligheten til noen. Kanskje søsknene mine, men det måtte vært i et krisetilfelle i så fall.

Dragen sa for 15år siden:

Da må du enten tilby deg å låne bort, eller leve med det.

safran sa for 15år siden:

Sånn har vi det nå, og det er helt greit. Det er mennesker som tar vare på greiene, og som gir omtrent det samme i retur.
Penger kan jeg ikke huske å ha blitt spurt om å låne vekk, i alle fall ikke mer enn noen hundre kroner i utlegg. Jeg kunne nok lånt litt penger til en god venn om han trengte det. Jeg merker at jeg er litt restriktiv med å låne bort til hvemsomhelst, for jeg er veldig nøye med tingene mine. Jeg har fått tilbake CD-plater med riper, sår og ødelagt cover - ikke morsomt. Heller ikke veldig morsomt å få tilbake bøker som ser ut som de har vært gjennom krigen.

rine sa for 15år siden:

Apropos bøker: Hvor lenge er det vanlig å låne en bok? :gruble: En bekjent fikk låne to bøker av meg for godt over et år siden. Burde jeg ha fått dem tilbake by now, eller er bøker slike ting man kan låne leeenge?

trøtt sa for 15år siden:

Det kommer nok litt an på hvem som spør. Bilen er jeg ikke så fryktelig sær på, men huset mitt er ganske hellig. Jeg liker å ha overnattingsgjester, men da skal jeg være hjemme selv. Jeg liker ikke å låne bort huset til andre hvis jeg ikke skal være hjemme. Er redd for snoking i private ting.

Hvordan det blir med hytta vet jeg ikke. Jeg får se når den blir ferdig.

trøtt sa for 15år siden:

De burde du fått tilbake. Det er lett å glemme bøker man har lånt så jeg ville spurt etter de.

Dragen sa for 15år siden:

4 uker. Deretter venter du to uker til, før du sender det første gebyret. Førti kroner.

Deretter venter du litt til, før du sender den neste gebyret; 80,-

Siste varsel er 250,- for å erstatte boken.

Etter dette overlater du saken til Pitbull Inkasso. :nemlig:

Slettet bruker sa for 15år siden:

Mani - det er helt ok å ikke låne bort. Når jeg sier kanskje på huset så er det sikkert bare fordi det aldri er noen som spør. :knegg:

Jeg pleier å være ærlig også på det jeg. Jeg sier rett ut at jeg er så kapitalistisk at hvis du låner min bil og får en mikroskopisk ripe i den så er det meget mulig at du blir mye blakkere enn du hadde sett for deg for en så liten ripe som jeg burde kunnet leve med - og at relasjonen ryker. Eller at jeg blir så forbannet fordi du har laget ripe i bilen min at relasjonen ryker. Ergo - trenger du bil så skaff deg en bil. Er det krise så kjører jeg deg dit du skal med min bil fordi jeg er glad i deg.

rine sa for 15år siden:

Ja, kanskje det. Faktisk kom jeg på det nå, hadde ikke tenkt på de bøkene på lenge jeg heller, men den ene kunne jeg gjerne tenke meg å lese om igjen.

Pitbull inkasso? Jobber du der, eller? :knegg:

Maverick sa for 15år siden:

Denne tråden minte meg på at jeg kanskje burde få igjen tusenlappen jeg lånte bort til en fyr tidlig i sommer. :gullfisk:

tink sa for 15år siden:

Tja, ganske villig tror jeg, så sant det passer da. Men da gjelder det folk jeg kjenner og stoler på. Kjenner ikke så mange jeg ikke stoler på.

Penger låner jeg også vekk - innenfor den grensa hvor jeg har råd til tap. Men nå blir jeg heldigvis sjelden spurt.

Tror det er lett å si at jeg er villig til å låne vekk, ettersom det er så få som spør. Jeg kan også finne på å spørre om å få låne selv, men da under forutsetning av at "du må si nei dersom det ikke passer (og grunnen til at det ikke passer har jeg ingenting med)".

Bluen sa for 15år siden:

Leiligheten vår er det ingen som vil låne, så den saken er grei. Folk gjør bare narr av hvor trangt vi har det. :snurt: Vi lånte bort den gamle bilen vår til venner i noen måneder, og så låner jeg bort bøker, men ellers har jeg visst ikke så mye som er ettertraktet.

... og nå kom jeg på at jeg lånte en bok av Xian for sikkert tre år siden som fortsatt ligger i bokhylla. :flau: Det likner egentlig ikke meg, håper jeg.

Angelique sa for 15år siden:

Smilefjes: som jeg skulle sagt det selv!!

Bil, mann og penger lånes ikke bort.

Forresten, pc'en min lånes asolutt ikke bort. Det er jobbpc'en min og vi har fire bærbare til i huset. De lånes bort. (men ikke ut av huset lånes bort)

Kirsebær sa for 15år siden:

Jeg vil, jeg vil, jeg vil! Annenhver uke vil jeg gjerne låne bilen din!

Selv om jeg låner ut med lyst og glede betyr jo ikke det at jeg syns andre som ikke gjør det er kjipe.
Det betyr egentlig bare at jeg ikke er flink til å passe på det jeg eier og har, tror jeg. :flau:

Maverick sa for 15år siden:

Flytte til Oslo annenhver uke da, så kan vi ha Ruby som felleseie! :hyper:

Ru sa for 15år siden:

Leeeenge. :titter bort på Dorothy Sawyers-bøkene til Blå i bokhyllen:

Garbella sa for 15år siden:

Det kommer an på til hvem. Søsteren min er et rotehode og hun hadde ikke fått låne stort, det er lite ok å få igjen telt uten plugger og slikt.

Da gir jeg heller bort om det er noe hun trenger og som jeg greier meg uten.

Che sa for 15år siden:

Sånn egentlig har jeg ingen problemer med å låne ut, men i og med at utlån av hus krever litt for mye ryddevirksomhet for meg, så kvier jeg meg for heimen

Candy Darling sa for 15år siden:

Jeg er visst ganske raus på dette. :stolt: Vi har lånt bort leilighet, bil, barn, bøker, TV, klær, gressklipper - tja, det meste.

Anne C sa for 15år siden:

Laptopen og bilen min har jeg ikke så lyst til å låne bort. Ikke huset mitt heller tror jeg. Vi har så liten plass og mye greier at jeg ikke hadde fikset det. Men annet er ok, inkludert ungene.

Adrienne sa for 15år siden:

Det kommer litt an på hvem som spør. Bil ville jeg ikke hatt det minste problem å låne ut til nær omgangskrets, søsters fikk låne ene bilen vår da hun var høygravid og ikke hadde bil. Hytten kommer også til å bli lånt ut, og der utvider vi vel kretsen noe, tenker jeg. Huset er jeg litt mer restriktiv på, fordi jeg føler det blir litt privat. Men jeg ville nok foretatt en vurdering enkelttilfeller. Vi låner også bort andre ting, spesielt hus- og hageutstyr er til utlåns i nabolaget, greit at ikke alle skal måtte kjøpe tilhenger, sementblander og andre sånne ting som mannen min bare må ha.

Mani sa for 15år siden:

Dere som så villig låner ut ting, har dere like lav terskel for å spørre om å få låne hos andre også?

mkj sa for 15år siden:

Det spørs litt hvem det er til. Rause folk er jeg raus mot selv. F.eks. vi har bil med hengerfeste og har venner som mangler det, da låner de bilen vår. Andre ganger låner vi tilhenger av en annen kar igjen osv.

Huset låner vi ikke ut - men har plass til å ha gjester dersom noen skulle være i beit for husrom.

Så kjenner vi noen litt mer perifert som er litt 'kjipe' som på en måte bare skal ha og det aldri er andre veien. Da blir jeg litt kjip også.

Penger lånes ikke ut hvis det er opp til meg, men mannen gjør det av og til han er bløthjerta, og det er ikke alltid så lurt. Men til min bror f.eks. har jeg ingen hemninger med å låne ut penger. Det er noe annet.

Left sa for 15år siden:

Til familie kunne jeg ha lånt bort hva det skulle være.
I skrivende stund låner eldste lillebror bilen vår. Han har hatt den på lån siden midten av juli fordi hans bil ikke er heeelt trygg å kjøre med. I påvente av å få kjøpt seg en ny selv, så får han disponere vår som han ønsker. Vi bruker den svært lite. Han begynner 06 på Kaldbakken, og det funker dårlig å komme seg med offentlig transport fra Strømmen.

Ja, jeg tror jeg kunne lånt bort hva som helst. Jeg er lite sentimental i forhold til ting.

Jeg spør sjelden andre om å få låne. Kanskje søsken/foreldre, men ikke mer perifert.

Filifjonka sa for 15år siden:

Jeg låner gjerne bort bøker og filmer, men ikke penger annet enn mindre beløp om noen har glemt lommeboka eller ikke har kontanter. Da låner jeg gjerne bort en tohundrelapp, men hvis noen hadde kommet til meg og bedt om å låne mange tusen fordi de ikke hadde penger til faste utgifter ville jeg vært skeptisk.

Bilen er det aldri noen som har spurt om å få låne tror jeg, hytte har vi ikke. Huset kunne jeg godt lånt bort til gode venner om vi skulle være borte selv. Søsteren min og familie har lånt huset et par ganger mens vi har vært på ferie, det har jeg ingen problemer med.

Harriet Vane sa for 15år siden:

Jeg låner ut alt, unntatt mannen. Og arvesmykker og noen få arveting jeg er knyttet til. Ellers låner jeg vekk hva som helst til de fleste. Kjenner man meg godt nok til å våge å spørre er det stort sett ok, men noen ganger sier jeg nei - det kan være at jeg ikke stoler på vedkommende, at det ikke passer eller at det er noe annet praktisk i veien. Jeg er en temmelig raus person, tror jeg.

Jeg er blitt slik fordi jeg har en far som ville lånt bort sin siste undik og gitt bort sitt siste brød, om noen spurte. Han har en tillit til verden og menneskene i den som jeg liker. Og det går bra også, forventer man anstendighet, så blir gjerne forventningen oppfylt. Min kjære er likeens som meg og jeg tror noe av grunnen er at faren hans er enormt irriterende eiesyk. Han er litt sånn Gollumaktig My Preciousssss-knyttet til bil, pc, kamera, osv. Min kjære synes det er enormt gnieraktig og irriterer seg over den manglende rausheten og tilliten. (Det finnes ingen empiri i fht den manglende tilliten, han omgås reale og forsiktige folk) Det bikker kjapt over på noe smålig og patetisk. Det er bare ting. De kan kjøpes nye i butikken.

Harriet Vane sa for 15år siden:

Jeg låner aldri ut større beløp, dersom det ikke er noe helt spesielt. Vi måtte forresten låne et stort beløp forleden, min sjels elskede var i oslo med bil da jeg ble syk og sendt på sykehus, han fikk derfor en kompis til å hansle flybillett for seg så han kunne kommet hjem, dvs at han i praksis lånte 2000. Ville dere gjort det for noen?

Nora H sa for 15år siden:

Ikke morsomt når man ikke får dem tilbake i det hele tatt. :sukk:

Derfor er jeg ikke så glad i å låne bort bøker eller cd'er. Har opplevd altfor mange ganger at jeg ikke har fått dem tilbake. Kanskje fordi det ikke er store verdifulle ting at folk "glemmer" at de har lånt det?

Leilighet, bil og sånne store ting har jeg ingen problemer med å låne bort. Penger, har jeg ikke, så det er hvertfall ikke til låns.

Filifjonka sa for 15år siden:

Det ville jeg helt klart gjort. Det jeg ikke ville gjort er å låne bort store summer til folk som alltid har for lite penger og som er usikre betalere sånn pr. def. Det har jeg rett og slett ikke råd til.

Kirsebær sa for 15år siden:

Jeg vet ikke helt. :gruble:

Jeg har ingen problemer med å spørre den ene søstra mi om jeg får låne hytta deres når de ikke skal bruke den selv. Hun befinner seg et sted midt imellom deg og meg tenker, jeg så hun sier noen ganger ja og noen ganger nei, uten annen grunn enn at hun ikke vil. Det er helt greit.
Den andre søstra mi kunne lånt bort høyrearmen sin hvis jeg spurte, men jeg har aldri vurdert å spørre om det altså. :knegg:

Jeg har også en venninne som jeg kunne bedt om å få låne huset av om jeg av uante grunner skulle ha behov for det. Vi har bodd sammen tidligere og har et veldig avslappet forhold til hverandre.

Uten om disse tre tror jeg ikke det ville fallt meg naturlig å spørre noen andre om slike ting.

Divine sa for 15år siden:

Jeg hadde ikke nølt. Så sant jeg hadde penger, da. : ofte blakk :

Pappa lånte ofte penger av meg de siste årene han levde. Det var ofte krise, og han hadde ingen andre å gå til. Og han betalte alltid tilbake den dagen han sa han skulle betale tilbake. Søsteren min har ofte spurt om å få låne penger, og da har jeg stort sett sagt nei. Det har vært vanskelig, men der har situasjonen vært en annen, og jeg har slitt med å se nødvendigheten av lånet ELLER jeg så for meg at hun ville ha hatt problemer med å betale meg tilbake. Men hadde hun trengt noen tusenlapper fordi noe uventet hadde skjedd som krevde penger NÅ, så hadde jeg strukket meg langt for å hjelpe.

Niobe sa for 15år siden:

Ja, men som sagt så er vi nok en vennegjeng med lav terskel for sånt. Heldigvis. Innad i familien er det også mye låning. Tilhengere og verktøy f eks.

Kirsebær sa for 15år siden:

Jeg låner bort penger om jeg har penger jeg klarer meg uten til jeg får de tilbake. Og i venneverden min så er det litt sånn at vi gjerne har penger/er blakke hver sin gang, så vi spanderer litt på hverandre på skift etter som hvor/når det passer best.

Jeg føler at både jeg og et par av vennene mine har gått tilbake til studentøkonomitendenser de siste årene ...

Niobe sa for 15år siden:

Ang. penger, så blir det gjerne av typen "denne gangen spanderer vi", og så gjør noen andre det neste gang. Aldri vært et problem. Og jeg handler gjerne inn ulltøy til vennebarna også, om jeg finner noe på salg. Så får vi enten igjen penger, eller de handler noe for oss en annen gang. Det går nok aldri nøyaktig opp i kroner og øre, men godt nok til at vi trives med det. :)

scilla sa for 15år siden:

Ja, det ville jeg gjort uten problem. Har ellers lånt ut både hus og bil og båt og hytte til venner og familie. Vi sa dog nei da mannens 17-årige niese spurte om å få låne hytta og ta med seg et par venner :knegg:

MEN, jeg låner aldri ut klær og sko. Det liker jeg ikke.

Obelix sa for 15år siden:

Litt sånn er det med oss og noen naboer også.

Ellers låner jeg gjerne bort bilen, huset hadde jeg hatt mer betenkligheter med, hytte har vi ikke og ei heller båt.
Andre ting låner vi også vekk, som: filmer, snøskuffe, gressklipper, unger osv.

Niobe sa for 15år siden:

Uten betenkeligheter i det hele tatt.

Katta sa for 15år siden:

Ja helt klart. I en sånn situasjon tror jeg ikke jeg hadde vurdert om jeg trodde jeg kom til å få pengene tilbake engang.

Vi både låner og låner bort, mest til familie. Jeg er skeptisk til å låne bort bilen til enkelte, og huset har vi aldri lånt bort. Men alt vi har av verktøy etc tror jeg har vært lånt bort mange ganger. Og vi låner ofte av andre. I gata her er det meste av hageredskaper felleseie i velforeninga, veldig greit. Og jeg er glad for at jeg har naboer som har stige.

Garbella sa for 15år siden:

Selvfølgelig, og hadde lånt penger av mamma om jeg var blakk selv.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Uten å blunke. Unntakstilstand av denne klassen trumfer alt.

Eh - ikke akkurat av mamma kjenner jeg.

Men låne bort pc er ikke planer altså. Det er :nono: her i huset.

Bluen sa for 15år siden:

Selvfølgelig. Jeg er overhodet ikke redd for å låne bort penger til folk jeg kjenner.

Fadese sa for 15år siden:

Jeg tilbyr meg ikke å låne bort penger i hytt og gevær, men til jeg kan låne bort til folk jeg stoler på. Og i et slik tilfelle ville jeg gjort det.

Å låne bort huset ville krevd litt forberedelser, fordi vi har det så rotete. Men jeg hadde gjort det. Og ellers kan jeg egentlig ikke komme på ting jeg ikke vil låne bort.

Skvetten sa for 15år siden:

Jeg låner bort alt jeg har forutenom penger.

Angelique sa for 15år siden:

Jeg må korrigere meg selv litt, jeg låner bort ting til mine barn og min søster.

Skvetten sa for 15år siden:

Selvsagt. De jeg har som mine nærmeste venner står jeg ved i alle situasjoner.

Hyacinth sa for 15år siden:

Jeg er ikke raus på låning. Men jeg kunne lånt bort alt det du skriver over der bortsett fra leilighet og klær.

Java sa for 15år siden:

Jeg kan låne bort det aller meste, også penger så lenge jeg selv har så jeg klarer meg. Jeg går ut fra at jeg får tilbake det jeg har lånt bort. Huset har vi også lånt bort til andre. :raus:

Dronningen sa for 15år siden:

Vi kjenner i hovedsak 2 par rimelig godt her vi bor, og det ene ser vi jevnlig (1 gang i mnd) og det andre sjeldent (3-4 gang i året). Vi er som regel hjemme på ettermiddagene, om vi ikke er på noe spesifikt, eller ute med ungene på noe. Ergo sjansen for å låne bort noe er da minimal. Låner jeg noe selv, er jeg veldig nøye på å huske det og levere tilbake så raskt som mulig. Det irriterer meg veldig om noen er sløve på sånt. Spesielt om det er med penger. Man føler seg ille til mote av å be om tilbakebetaling, så da bør låner følge opp ting. Så låner jeg bort noe, så er det til noen jeg vet er "pliktoppfyllende" som meg selv. Jeg låner ikke bort babysaker og sånt, men har det til jeg ikke trenger det selv. Da selger jeg eller gir jeg bort ting. Vi kunne nok ha lånt bort huset til nær familie som kom forbi, men ikke mer perifer nei. Penger kunne jeg lånt bort om det var snakk om en 50-lapp i kantina liksom. Ellers begrenser låning seg i hovedsak til meg og mamma. Det har vel gått begge veier. Mannen er nok litt mer åpen for å låne bort ting. Men igjen så kommer det helt an på personen. Jeg kjøper heller ting selv enn å låne.

Angelique sa for 15år siden:

Her kjenner jeg at jeg veldig på nett med Dronningen og Smilefjes!
Veldig.

Miss Norway sa for 15år siden:

Jeg er unormalt villig til å prakke mine ting på andre. :sparke:

Mani sa for 15år siden:

Jeg lar meg imponere over deres fullstendige raushet her :)

Niobe sa for 15år siden:

Jeg låner ikke bort mannen min, da. Selv om naboene maser fælt når de ser at han maler huset vårt, klipper plenen, henger opp klesvask og sånn.

Katta sa for 15år siden:

Nå har jeg ingen som låner og låner av meg og det bare er enveis. Det kunne kanskje ført til at jeg ble litt mindre raus.

-ea- sa for 15år siden:

Ja det der har jeg gjort en gang eller to, til og med uten at det har vært noen krise inne i bildet.

Mani sa for 15år siden:

Jeg kjente at jeg hadde behov for å ta konsekvensene av å være en sånn kjiping. (se avatar..)

Milfrid sa for 15år siden:

Jeg låner bort ting som kan erstattes. Dvs ting som ikke har en så sentimental verdi for meg at det ville være vondt å miste dem. Av dyrere ting låner jeg bort ting hvis de er forsikret. Hvis de ikke er forsikret er det en you break it you buy it-politikk på ting jeg låner bort.

Ting er bare ting :nemlig: Vi bor i Junaiten nå, og mens vi er borte har vi lånt bort både hytte og hus. Dvs hus lånes bort ved behov (familie som pusser opp eget hus, er på ferie i hjembyen vår osv). Hytta er lånt bort til familie. Et familiemedlem har ansvar og førsterett, de andre kan låne ved behov. Synes det er helt genialt at noen bruker hytta mens vi er borte. Det ville jo vært idiotisk at fiiiine hytta skulle stått ubrukt i 2-3 år. Den har bare godt av å bli varmet opp med jevne mellomrom. Og at noen måker snø ;)

Ville derimot ikke leid bort hus eller hytte til fremmede.

Eller lånt bort undertøy og tannkost :hihi:

Milfrid sa for 15år siden:

Jeg låner bort mannen, men avklarer hva de som låner skal bruke ham til først, det er nemlig visse restriksjoner i leieavtalen ;)

Penger er jeg forsiktig med å låne bort. Erfaringsmessig (heldigvis andres bitre erfaringer) er den letteste måten å miste venner på.

Og pc-en min låner jeg heller ikke bort.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Jeg lurer på om de som vil låne bort dyre ting under forutsetning av at skader erstattes - hva når du som eier har et annet forhold til hva som er en skade enn den som har lånt?

Min bil vil synke i verdi en del med en ripe i lakken. Mens den som har brukt den vil mene at den er like brukandes fremdeles og at man bare kan ta på en stripe lakk fra biltema akkurat der. Jeg vil foretrekke å sette den på Møller til minimum omlakkering av den delen.

Hvem skal avgjøre hva som er nok da?

Og hvis man da ender med å ødelegge for eksempel bilen - skal man da betale egenandelen eller bonustapet også?

Veronal sa for 15år siden:

Vi låner vekk verktøy og sånt villig vekk til naboer. Har lånt vekk en hybel en gang også, men har aldri blitt spurt om lån av penger, hus eller bil. Sengeplass låner vi villig vekk. Hadde noen spurt om lån av bil så kunne det også vært OK i teorien - men i praksis er den ikke tilgjengelig for utlån ettersom den er i bruk daglig (men jeg hadde sagt tydelig i fra om at jeg er ripenevrotiker og at riper hadde blitt forventet fikset).

Bøker er det heller ingen som låner, men min svoger var en ivrig DVD-låner før. Han avskiltet jeg og sa fra at han ikke fikk låne mer fordi han aldri leverte tilbake og jeg ble gal av å måtte holde styr på hva han hadde lånt.

Vito sa for 15år siden:

Jeg låner vekk det meste uten problemer, til og med gubben låner jeg villig vekk. :knegg:
Men leiligheten er jeg av en eller annen grunn litt mer skeptisk til å låne vekk ... låner den gjerne vekk så lenge jeg kan være tilstede selv da!
Barnet låner jeg forresten ikke så villig vekk nei.

Blondie sa for 15år siden:

Vi låner bort det vi har, det har ikke slått oss at det er noen ulempe?

Plipp sa for 15år siden:

Jeg låner gjerne bort det meste, men sier som Mim: Ikke mannen. Og som Maxi: Ikke penger til folk som alltid er blakke og usikre betalere, da ville jeg heller forsøkt å hjelpe på annet vis.

Bøker og filmer kan man låne leeenge, dersom jeg får lyst til å lese en utlånt bok eller se filmen, så spør jeg bare om å få den tilbake, så enkelt er det.

Jeg kan ha en tendens til å synes at folk er gjerrige hvis de alltid sier nei, og jeg synes ikke gjerrighet er en god egenskap.

Lykkex3 sa for 15år siden:

Jeg kan låne bort det meste utenom penger og bøker.
Utlån av penger har jeg brent meg skikkelig på og det var en som stod meg veldig nær. Hadde aldri trodd at det skulle bli ett problem, men det gjorde det og vennskapet ble litt kleint i ettertid. Bøker syns jeg også er vanskelig å låne ut, for jeg er så glad i de. :flau:
Lånte bort mye før, men etter å ha fått igjen lefser som knapt nok henger sammen gidder jeg ikke mere. Det er også noen som har trodd at det er greit å levere tilbake en helt annen bok, istedenfor å erstatte den de har rotet bort.

safran sa for 15år siden:

Og sånn er jeg med alle tingene mine, egentlig. :sparke:

Minty sa for 15år siden:

Nå har ikke vi så mye som kan lånes bort, egentlig. :knegg: Sengeplass/leiligheten lånes glatt ut. Penger også, men kun til enkelte av våre venner. En av dem brukte opp limiten sin hos oss for flere år siden ettersom han ikke betalte tilbake. Jeg forstår ikke hva som foregår oppi hodene på folk som må låne penger til strømregningen, for så å ringe og si "gjett hva jeg har kjøpt meg! DVD-anlegg til firmabilen!" :snill:

Smash sa for 15år siden:

Vi låner villig bort ting til nære venner og familie, og låner tilbake andre ting.

Å låne bort store mengder med penger har vi aldri blitt spurt om, ikke har vi råd til det heller. Men å låne bort noen hundrelapper er helt greit. Jeg la ut for flybilletter til to av søstrene mine her om dagen, og det er også helt greit. Jeg får de pengene tilbake. Jeg kan gjerne spandere lunch til en venninne, for neste gang er det jeg som ikke har penger og da kan jeg få bli påspandert.

Vi har aldri lånt bort huset, men hadde vi blitt spurt hadde det vært greit. Måtte kanskje rydde litt først da ... Bilen har vi lånt bort flere ganger siden vi har tilhengerfeste, og det har også gått greit. Men jeg er litt sånn at ei ripe spiller ikke så stor rolle, det vises jo nesten ikke.

Ungene låner jeg villig bort til alle som spør, det er bare det at det er ikke så mange som spør. :sukk:

Maverick sa for 15år siden:

Jeg har et svært avslappet forhold til både ting og bil, og hadde ikke irritert meg over/antageligvis ikke engang tenkt over, om noe hadde blitt småherpa.

Nå er jeg svært mye mer forsiktig med andres greier enn mine da, inkludert biler, men foretrekker at jeg selv låner innen mafiaen, min fars bil skrapet jeg opp to ganger på en dag uten å bli gjort arveløs av den grunn. (Han knegget litt og nevnte noe om at han gledet seg til jeg fikk igjen min egen...) Men det var unntakstilstand, altså. :nemlig:

olena sa for 15år siden:

Som de fleste andre her, jeg låner gjerne vekk ting. Og det har hittil godt veldig bra!
Grensen for meg går ved større pengebeløp, det låner jeg ikke vekk.
Men bilen, huset, båten etc kan jeg fint låne ut om det er til folk jeg stoler på at tar vare på det de låner.

Låner også bort masse bøker fra mitt kjære "bibliotek" og har vel mistet noen bøker i løpet av årene. Irriterende når folk ikke kan levere tilbake. Synes det er litt kjedelig å mase om å få ting tilbake:(

dharma sa for 15år siden:

Jeg er ikke så glad i og låne bort. For enkelte så betyr tydeligvis og låne det samme som og gi det bort. Jeg hater og spørre om og få tilbake ting, så, nei jeg liker ikke og låne bort.

Bilen låner jeg definitivt ikke bort til hvem som helst. (det gjør ikke mannen heller) To av tre brødre er godkjent og pappa. Minstebror er kun godkjent fordi han fikser eventuelle skader selv.:knegg: