På TvNorge i kveld.
Mødre som doller opp sine små døtre til missekonkurranse. Spray-tan, hairextentions, sminke, falske hvite tenner, smykker osv. Jentene får beskjed om å "vrikke på rumpa" o.l og mødrene kjefter, smeller, presser og er helt hysteriske. "Why do I have to do this, mom?" "Because tou are so pretty!"
For HVEM er dette sinnsyke konseptet laget? Mødrene? Gi dem en sminkedokke,da! Jeg synes så synd på disse små, uskyldige jentene som skal gjøres til og te seg som små voksne. De ser ut som levende Barbiedokker, jo.
Hva synes du?
Jeg så en halv episode sist uke men måtte bare skru av for jeg ble så sinna. Spesielt når hun ene mora mente at alle som ikke likte sånne konkurranser sikkert hadde stygge unger. :snill:
Vet du hva, jeg ser akkurat på det og ble så provosert at jeg skulle åpne en slik tråd her nå, men så din! Er det mulig at foreldre kan gjøre slik med barna sine? Jeg synes bare ikke at det hører noe sted hjemme
En mor i programmet: I just cried, she's my baby, but she's just so grown up.
Eh, ja.... Barn blir gjerne voksne når de sminkes og dolles opp til å se ut som VOKSNE!!!
Little miss perfect du, my ass!! For meg er little miss perfect en fornøyd jentunge som sitter i sandkassa med søle i ansiktet, sminke har intet på barn å gjøre.
En annen mor: I couldn't ask for a better performance from that child. If the judges don't want to see her, that up to them. Now I have to go home to explain to my little girl why the judges didn't think she was pretty enough. (Sagt med tårer i øynene og skjelvende hake).
Kan ikke si at jeg hadde særlig mye sympati med denne moren, hadde hun holdt datteren sin unna dette sirkuset hadde hun ikke behøvd å dra hjem for å forklare hvorfor dommerne ikke syntes at hun var pen nok.
Det er akkurat det jeg tenkte også. At de ikke tenker på at de ødelegger barna sine med den oppførselen. Jeg orker rett og slett ikke å se på dette programmet.
Så på i kveld og fikk vondt av barna. Det ser ikke ut som om de synes det er så morsomt. La også merke til mødrene som selv ikke var så "pene" og tror nok at de prøver å gi barnet sitt det de selv gikk glipp av da de var små. Bare synd at barna ikke har så mye de skulle ha sagt.
Men, er ikke dette et amerikansk fenomen? Fokus på det ytre?
Ja, akkurat den uttalelsen så jeg også.
Der og da bestemte jeg meg for at dette programmet ikke var noe for mg og mitt høye blodtrykk.
Dette er galt og ødleggende på så mange nivåer at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne.
(Og ungen min er selvfølgelig usedvanlig vakker.)
Jeg har bare sett reklame for programmet (og det holder!), men har tenkt samme tanken selv. Ser for meg at disse mødrenes store drøm har vært å vinne slike konkurranser selv og nå skal leve ut denne drømmen gjennom døtrene sine.
Det ligger masse episoder på YouTube, jeg så på et par stykker og tenkte at det kunne være kult som undervisningsopplegg i engelsk (om/når jeg engang skal undervise VG1 igjen...).
Men ja, det var ekkelt å se småjenter som på den måten blir seksualisert, jeg betrakter det rett og slett som overgrep på ungene. Stagemoms/dads er en ting, men dette var nesten hakket værre.
Sykt! Jeg så en episode i går. Det eneste som kanskje kan formilde situasjonen var den ene "white trash"- mammaen som ønsket å tjene noen kroner så datteren skulle få gå på college. Jeg kan jo forstå at man da tyr til mye rart for å få det til.
Men tjener de virkelig noe på det? Jeg har inntrykk av at selv førstepremien er lavere enn det alt stæsjet for å delta kostet.
Jeg så det første programmet tror jeg. Det var en jente der som på fritiden likte å kjøre terrengmotorsykler. Det var jammen en kontrast mellom den blide, skitne jenta på motorsykkelen, og den stive, overpyntede dukken på podiet.
Såvidt jeg kunne se var dette en familie som ikke hadde råd til alt stæsjet og kjøpte kostyme på bruktbutikk eller laget selv. Så jeg regner med at det hadde blitt et pent overskudd der.
Det burde vi absolutt! Facebook kan få til ganske mye om gruppene blir store nok. Og da får jo kanskje mødrene det litt mer slengt i fleisen enn om vi sitter og diskuterer det på et norsk forum. Jeg er litt dårlig på sånt, så jeg bør ikke ta det på meg, er det ikke noen engasjerte som kunne startet en slik gruppe?
Det er helt sykt. Hadde noe sånt vært lov i Norge Finnes det sånt her? Hva hadde skjedd her om noen mødre arrangerte en slik konkurranse for feks. 5-åringer? Hvordan kan det eksistere i USA uten at noen stopper det?
Hehe nei, men om gruppen blir veldig stor så kanskje det kan legge et press på industrien. Sikkert naivt å tenke sånn, men det skader hvertfall ikke. Det burde jo absolutt forbys. Men det finnes jo kanskje slike grupper allerede. sjekker
De er helt koko. Akkurat som mødrene som sender ungene på ballettrening flere ganger i uken og nekter dem mat for at de skal bli tynne nok fra de er to år, eller de mødrene som får det for seg at ungen er nye Mozart og pisker dem gjennom timesvis med gledesløs øving i enerom, eller en del gærne gærne idrettsforeldre.
Folk som lever gjennom ungene er fantastisk patetiske, uansett om grenen er skjønnhet, kunst eller idrett det handler om. Fraværet av barnas premisser er totalt og etter å ha møtt særlig en del unge musikere med en mildest talt begrenset og smal barndom, der de kun så innsiden av et øvingsrom og ikke fikk klatre i trær for da kunne de knekke fingrene, så vet jeg at de kan bli temmelig rare. De blir liksom bare musiker, akkurat som disse skjønnhetsjentene bare blir pene. Stakkars.
Jeg tror grunnen til at vi reagerer så mye sterkere på akkurat dette, er vel at det er så innmari kunstig, og at konstrasten mellom de lite lekre mødrene og deres oppsminkede barn blir så total. Men det er den igrunnen mellom den usportslige lubne oppmannen og hans fotballtalentønn også.
Noen ganger er det godt å få komme med slike uttalelser også. Jeg synes det er grusomt, og skammer meg ikke for å uttrykke det kun med litt hoderisting og huff, huff.
Greit nok at det å dra med barna sine på Beauty Pageants ikke burde være noe å trakte etter, men å kalle foreldrene white trash, er vel litt i overkant. Folk er da ikke søppel selv om de kanskje ikke er de skarpeste knivene i skuffen.
Mims innlegg sa akkurat det jeg ikke klarte å få skrevet selv, pluss litt.
Dette emnet er ett som opprører meg så til de grader at jeg faktisk mister formuleringsevnen og ikke vet hva jeg skal ta tak i først.
Jeg synes det er litt forskjell på å fremheve egenskaper som idrett eller musikk eller matematikk og det å fremheve skjønnhet. Selv om jeg ser Mim sitt poeng med at ekstrem fokus på ett område uansett ikke er bra for små barn. Det er noe med det å fremheve skjønnheten, og å se så bevisst ned på andre unger som ikke er så pene, som gjør at det steiler ekstra i meg når jeg ser slike ting som "Little Miss Perfect"-programmet.
Det er mange foreldre som lever gjennom barna sine, men dette er da virkelig bare helt ekstremt. Hvordan går det med disse småjentene når de vokser opp da? Hvilke verdier er det de lærer? At alt bare dreier seg om hvor pen man er?
Fikk så vidt med meg litt av slutten på det i går, og jeg ble nærmest kvalm. Og den sangen??? OMG!
Om hun ene moren ønsket å tjene penger så jentungen kunne få råd til college, så tror jeg nok at hun hadde kommet lenger ved å fokusere på andre talenter enn skjønnhet.
Det slo meg at mødrene jevnt over ikke var noen fruktfat ærlig, og at dette kanskje kan handle om deres egne komplekser? Leve igjennom barna er sikkert et ok substitutt det.
Ikke vet jeg. Helt latterlig er det i alle fall.....
Jeg så 5 min i går kveld. Og ble kvalm og lei meg. Klump i magen. :sukk:
Den mora vi så i går, og hennes reaksjon da jenta ikke gikk til finalen gjorde skikkelig vondt. Satt med armene i kors i fanget og SÅ ikke på jenta si da hun kom og satte seg liksom. Skikkelig SKUFFA. Egentlig blir jeg mest :gaah:
Nå er det flere som har hevdet dette i denne tråden, og jeg kjenner at jeg blir litt provosert av det. Jeg har alltid hatt store komplekser for utseendet mitt og var aldri noe populært barn. Det betyr da vel ikke at jeg automatisk har behov for at mine barn skal ta støyten for det, og presses til å bli "perfekte".:snurt::mindre pen, men ikke stokk dum av den grunn:
Nja, det er nok ganske utbredt i store deler av verden. Husker du ikke åpningssangen til Kina, hvor det lille barnet som egentlig sang ikke fikk være med fordi hun ikke var pen nok? Så et penere barn mimet i stedet.
Man må gjerne starte en facebookgruppe hvis man ønsker å føle at man gjør noe, men jeg tror jeg omtrent kan love deg at det ikke har noen effekt. For det første er ikke facebook spesielt utbredt blant de amerikanerne som drive rmed det her, for det andre så syns de at de er i sin fulle rett til drive med det de gjør. Jeg tror ikke de akkurat bryr seg om at noen mødre i et bittelite land de ikke har hørt om syns det er ille.
Nettopp. Bare bytt ut Krekar med terrorist, de har garantert ikke fått med seg navnet hans.
Jeg syns ikke det, så lenge det blir utøvet et usunt press. Da er det revende likegyldig hvilken aktivitet som er utgangspunktet.
Det samme slo meg, såvidt meg bekjent har de stipendordninger for studenter med spesielle skills/talenter innen f.eks idrett.
Og jeg tror jeg faktisk er enig med Adrienne i at det er noe eget med denne fokusen på utseendet kontra å fremelske et talent.
Jeg er helt på linje med Mim når det gjelder det syke i ensidig fokus på ett talent (som musiker-/idrettsforeldrene hun viser til), men likevel vrenger det seg i meg litt ekstra når det gjelder dette her.
Hva skjer med et barnesinn når de får innprentet at de må være vakre for å være vellykkede?
Hva slags verdier får de med seg videre i livet?
Hva vil være ringvirkningene, hva kan de videreformidle til andre - vil ikke disse være mer troende til å trykke ned andre barn som kanskje ikke er "pene nok" ?
Og hva skjer den dagen disse jentene kommer i puberteten, legger på seg, får kviser?
Hvor høy er andelen spiseforstyrrelser blant tidligere barnepageant-deltagere?
De etiske problemstillingene er mange, og jeg begriper ikke hva som driver et menneske til slikt.
Selv ble jeg mobbet fra barnsben av fordi jeg var "stygg", men det kunne ikke ramle meg inn å leve ut drømmen om idealutseendet gjennom mine barn på den måten disse mødrene ser ut til å gjøre.
Det aller verste, om det er sant det jeg har fått høre, er at flere av disse jentene faktisk tar operasjoner for at utseendet skal bli enda mer perfect.
Foreldre som lever ut sine drømmer gjennom barna har vi vel på de fleste arenaer, og det er like trist å se på uansett hvor det skjer.
Jeg har bare sett reklame for det nevnte programmet, og det er mer enn nok for meg. Sånne programmer får meg til å boble over av irritasjon så jeg gidder rett og slett ikke.
Barn burde få være barn og ha glede av aktivitetene de velger å bedrive. Jeg tviler ikke på at det faktisk er enkelte jenter som syns det er helt topp å være med på dette akkurat som andre barn virkelig brenner for å satse på idretten sin fra de er helt små. Men dessverre er det nok mange som blir 'ofre' for foreldre som skulle ønske de hadde oppnådd mer eller kommet lengre selv.
Jeg håper disse foreldrene faktisk tror de ivaretar sine barns interesser, men uansett skulle man jo selvsagt ønske at noen kunne fange opp disse barna og foreldrene.
Hadde det vært opp til meg hadde det ikke eksistert Beauty pageants for barn. Og jeg syns faktisk jentene som danser freestyle/disco jazz (og muligens andre grener jeg ikke kjenner til) her hjemme er på god vei til å bli like sminket og oppdollet i konkurranser. Jeg syns det er trist når kostymer blir vel så viktig som prestasjon.
Man kan si omtrent nøyaktig det samme om en liten pianospiller f.eks:
Hva skjer med et barnesinn når de får innprentet at de må være flinke for å være vellykkede?
Hva slags verdier får de med seg videre i livet?
Hva vil være ringvirkningene, hva kan de videreformidle til andre - vil ikke disse være mer troende til å trykke ned andre barn som kanskje ikke er "flinke nok" ?
Og hva skjer den dagen disse barna kommer i puberteten, legger på seg, får kviser og de ikke lenger er det lille, søte vidunterbarnet?
Hva skjer når de oppdager at de var flinke som barn, men ikke kommer inn på musikkhøgskolen fordi det er mange andre, mye flinkere ungdommer der ute?
Jeg kjenner et par fotballspillere som virkelig ble pushet frem som barn, de var Norges neste store håp og det var ikke måte på, og så har de bare blitt middels gode fotballspillere med åra. Det har slitt endel på psyken det altså.
Jeg syns det er galt å fremelske en egenskap så ensidig og massivt, samme hva det er.
Men på en måte blir det en forskjell likevel synes jeg, selv om man blir preget og påvirket av begge deler. For fotball KAN man liksom slutte med og distansere seg fra, når man blir gammel nok til å velge selv. Utseendet vil liksom alltid følge en. Det er ikke noe man kan legge bort og droppe helt ut.
Jeg syns egentlig utseende og prestasjon blir to sider av samme sak.
Om barnet er spesiellt pent eller har spesielle evner innenfor musikk, idrett eller annet blir det uansett feil den dagen foreldrene vil mer enn barna.
Jo, jeg er enig i det. At det da blir press fra foreldrene og ikke et ønske fra barna. Men uansett blir barn større og kan velge selv. Og da kan de slutte helt med en idrett eller et instrument. Men hvordan de ser ut vil de alltid ha med seg. Og det må de forholde seg til hele livet. Man kan velge å ikke forholde seg mer til en sport feks. Selv om det uansett har preget personen opp igjennom åra.
Jeg er helt enig med deg at ekstrem fokus på en egenskap enten det er utseende eller et annet talent fort kan gi barnet et galt/snevert bilde av verden. Men som det blir sagt senere her, et talent har man til en viss grad mer kontroll over enn et utseende. Selv om jeg tror at begge deler fort i mange tilfeller kan føre til spiseforstyrrelser eller verre ting.
Det blir litt som å sammenligne det å feks slutte med røyk som det å slanke seg. Man må forholde seg til mat, alltid. Hverdag. Man kan ikke slutte å spise. Mens røyk er noe man faktisk kan la være å forholde seg til (selv om det ikke er enkelt).
Ja, for all del, det sier jeg ingenting på.
Jeg sier jo også lenger opp at jeg er enig med Mim - også.
Som du sier, problemstillingene jeg kommer med kan definitivt overføres til andre områder, man har absolutt sett eksempler på det også.
Men Necesario sier vel egentlig det jeg prøvde å få frem:
Som sagt: Jeg mister formuleringsevnen når det kommer til dette temaet, jeg blir oppkavet og affektert og mister kanskje fokus littegrann. :o
Man kan slutte med skjønnhetskonkurranser også. Jeg tror endel av dere undervurderer hvor mye et barn kan identifisere seg med et talent, og at det er minst like vanskelig å innse at man bare er en middelmådig fotball- eller pianospiller som å innse at man har et helt ordinært utseende.
Jeg så det meste av det første programmet, og frådet. Tankeløse høner! :gaah:
...ser poenget med tanke på fremelsking av egenskaper, men jeg synes fortsatt det er en nyanseforskjell på å oppmuntre en egenskap foran utseende. Selvfølgelig, når man når psykoendene av skalaen er alt håpløst.
Og så kunne jeg tenkt meg en dokumentar på tidligere små misser, og hvordan livet deres har utviklet seg. Det kunne vært interessant å se.
Ja.
Det er vel kanskje 13-14 år siden jeg første gang så en dokumentar om slike barnemisser, og ble like opprørt da som nå.
Det ville, som du sier, vært interessant å se "oppfølgeren" til den.
Program som dette kan jeg ikke se på. Jeg blir forferdelig trist og lei meg, og Mett bare fnyser og blir rasende.
Men dette med å presse barn, uansett på hvilken måte eller arena, blir fort feil. Alle barn trenger oppmuntring, av og til kanskje også små dytt. Ingen bør trenge å skyves gjennom hva de nå enn driver med. Om talentet aldri så mye er der.
Jeg har selv blitt fortalt hvor forferdelig trist det er at jeg ikke bruker talentet mitt. Som om det er alt jeg er. Det plaget meg veldig i mange år at jeg ikke ville gå den veien, det er først etter fylte tredve at jeg kan si at jeg er så mye mer og velger å satse på andre sider av meg selv.
Jeg tror foreldre som holder på sånn på alle måter mener det godt, de har bare fullstendig mistet gangsynet.
Jeg burde selvsagt poengtert at jeg tok forbehold mot usunt press, det er jo ikke bra uansett hva man presser på. Men jeg er enig med aC at det å skulle prestere noe basert på utseende får det til å skurre skikkelig hos meg, uansett om presset var sunt eller usunt eller hvordan man nå skal definere det.
I tillegg til at hva som er pent defineres på en veldig snever måte. Hvis du ikke har stort hår med krøller, struttekjole, solbrun hud og hvite tenner, så er du ikke pen. Og for all del, du må bevege deg stivt og innlært, og smile, smile, smile.
Jeg mener at jeg har sett noe av dette, men det var da kun snakk om en person. Det er så lenge siden at jeg knapt husker det. Hun slet med spisevegring, hadde ikke fullførst high-school og prøvde stadig å vinne i misse konkurranser. Hun følte seg tilsidesatt av morgen som hadde "droppet" henne og fokuserte på lillesøsteren som var "mye penere" ..
Jeg mener overhodet ikke at det eksisterer en nødvendig sammeheng mellom mødres komplekser og det å presse barna sine. Men i dette tv-programmet så virket det dessverre som om det var akkurat det disse mødrene gjorde. Levde ut drømmer gjennom barna sine.
Og jeg var "den minst pene jenta" hele oppveksten, uten at jeg har tenkt å pynte poden av den grunn. Han er jo så vakker, og det rareste er jo at vi ligner. :)
Selv om 5 pluss 13 er "mange", er ikke "mange" nødvendigvis 18...
altså, selv om man tenker at "de mindre pene mødrene der forsøker å leve ut sine skjønnhetsdrømmer gjennom barna" betyr ikke det at man sier at "ALLE mindre pene mødre forsøker å leve ut sine skjønnhetsdrømmer gjennom barna".
følgelig er det meget mulig at de mindre pene mødrene på tv'n lever ut drømmer gjennom sine barn, uten at mødre på FP som mener de er/var mindre pene skal trenge å ta seg nær av at noen påpeker at de på tv'n gjør det, for det er ikke nødvendigvis universielt... "noen stykke damer er dumme også" betyr ikke at "alle stygge damer er dumme".
Har ikke sett programmet, har ikke tenkt å si det, men kommenterer litt på siden av det
Enig i dette. Det å legge press på et lite barn slik at det går på bekostning av deres barndom og gleden i det de driver med, er skadelig for et lite barnesinn uansett hva det gjelder. Hvis du ikke er pen, hvis du ikke er flink på skolen, hvis du ikke er flink i sport etc. så er du mislykket.
Uttrykket ble brukt for å forklare at foreldrene i dette tilfellet var fattige hvite folk, men få muligheter til et løft på den sosiale rangstigen. Uttrykket er ikke pent, det er jeg helt enig i.
Ellers er jeg enig med Mim og mange av dere andre. Det er forkastelig å pushe ungen foran deg på både den ene og den andre måten.
Jeg mener likevel at å være fattig begrenser mulighetene og vi kan ikke sitte her og mene at vi aldri ville gjort det samme dersom vi var i deres situasjon. Å gripe en mulighet der man ser den. enten den virker moralsk forkastelig eller ikke.
Jeg syns det er litt nedlatende å skylde på at de er fattige, det blir lett litt sånn "fattige er dumme" (jeg mener ikke at du sier det altså!). Det koster faktisk ganske mange penger å delta på disse greiene, og mitt inntrykk fra andre dokumentarer er at det ikke er spesielt fattige folk som deltar. Det er lavere middelklasse, men ikke ustyrtelig fattige. Det jeg syns er felles er at det er folk som kanskje ikke har sett verdien av utdannelse selv, og derfor har vanskeligere for å velge det som en vei for barna sine.
Jo, men vet vi egentlig at de er så fryktelig fattige disse familiene da? De kjøper da kjoler til døttrene sine til over $700 og det er ikke småpenger for enhver amerikaner. En spelling bee konkurranse tror jeg ville gitt omverden et helt annet inntrykk. (Jeg mener ikke at det er mer forsvarlig å presse barna sine til å delta på noe slikt, men jeg mener at økonomisk sett må det da være lettere, samt læringen man har igjen for det må vel gi større muligheter for å feks oppnå stipender til skoler)
Klart man kan slutte, men man drar jo alltid med seg utseendet sitt. Det kan ikke legges bort. Og missekonkurranser er jo veldig knyttet opp mot hvordan man ser ut, ikke opp mot noe man kan.
Vi vet at de ikke har penger fordi det kom fram i episoden i går. Jeg snakker kun om det ene foreldreparet som selv sa noe om dette. Mor kjøpte klærne til dattera i bruktbutikk og sydde på paletter selv. Hun ble ikke spraybrunet, hadde ikke løshår osv...
Som sagt tidligere, forkastelig å pushe barn på denne måten, verdiene er helt på kanten. Men, som jag sa i det første innlegget mitt ang dette: Moren ønsket å få inn noen kroner så datteren skulle slippe å jobbe i burgersjappa, og det kan jeg faktisk forstå! Det er i så fall mere nedlatende å mene at de burde finne på noe annet. Det blir å hovere med egne muligheter.
Jeg tror helt ærlig at følelsesaspektet rundt dette ikke utgjør den helt store forskjellen. Har du blitt presset til noe av foreldrene dine, og alltid fått knyttet din verdi opp mot det så tror jeg neppe det spiller en trille om det er fotballferdigheter eller utseende.
Jeg har ikke sett akkurat dette programmet, så hva som ligger til grunn for at akkurat disse foreldrene har valgt som de gjør aner jeg ikke. Som jeg skrev refererte jeg til generelle programmer om dette, hvor jeg slett ikke har hatt inntrykk av at det er "siste utvei", men noe foreldrene gjør fordi de syns det er kult. Jeg skjønner ikke helt hva du mener med å hovere med egne muligheter i denne sammenhengen.
Jeg synes det er helt klart forskjell mellom å spille på talent og utseende. Fløyta kan man kaste til helvete skulle man være talentløs, man kan til og med finne seg et nytt instrument eller en ny hobby. Utseende, derimot.
Å mene at det er nedlatende kan i den sammenhengen jeg referer til ses på å hovere med egne muligheter. Om du hoverer, vet jeg ikke. Du snakker om dette på generelt grunnlag ut fra et innlegg som tok for seg et spesielt eksempel som kom fram i gårsdagens program.
Mitt poeng er at det i dette eksemplet kanskje ikke trenger å være så sort/hvitt, selv om handlingene til hovedvekten disse mødrene er, etter min mening, forkastelige.
Det er ikke bare bare med idrett eller spilling, altså. Endel av de jeg kjenner som er virkelig virkelig gode har ikke egentlig noen skikkelig utdanning. de ble tatt ut av skolen og sendt på egne musikkinstitutter der de tok minste minimum med fag vedsiden av, men egentlig ble det veldig lite, de var på master classes, utveksling og i harde øve- og konsertperioder, hospiterte i orkestre osv. Noen av dem har knapt ungdomsskolen, flere har ikke studiekompetanse fra vgs. De er HELT LOST dersom de skulle miste armen i en ulykke. Jeg hoppet av karusellen som 19-åring og trappet langsomt ned de neste 6 årene med å ha musikk som utvidet hobby, undervise litt og sånn, skaffe meg studiekompetanse og begynne på universitetet. Jeg var aldri presset og skuffet ikke foreldrene mine nevneverdig da jeg hoppet av (litt min mor, kanskje, hun har alltid ønsket at hennes døtre skulle bli fattige kunstere), jeg hadde en del å falle tilbake på og hadde heldigvis gjort andre ting i barndommen enn bare å spille.
Når alle vennene dine og hele ditt sosiale miljø er knyttet til en bestemt aktivitet så er det ikke bare å slutte, altså. Det krever mot.
Det er ingen her som sier at alle er sånn og at det er automatikk i dette. Jeg har da mine komplekser jeg og, uten at jeg prøver skape en illusjon av at jeg har et perfekt barn for det. Men jeg tror nok det kan være et psykisk issue tilstede hos en del av disse mødrene og at det er dårlig selvtillitt inne i bildet. Jeg kan fint se for meg at det kan hjelpe å kunne presentere et "perfekt barn" for noen.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
