Da jeg var på politistasjonen for å anmelde tyveriet av telefonen min stod det et litt underlig par i køen foran meg. Han var en velkledd og velstelt mann fra, jeg vil tippe, Nord-Afrika et sted, mens hun var shabby, luktet vondt, og hadde tydeligvis hatt et røft liv med mye alkohol og narkotika. Hun hadde også masse blåmerker og kuttskader i ansikt og på armer.
Først legger jeg merke til at de snakker sammen og "avtaler" hendelsesforløpet på det de skal anmelde, som tydeligvis er trussler. Dama får vite av mannen hva han de skal anmelde heter, og hun står i køen og "pugger" navnet.
Deretter hører jeg at mannen sier at når kuttene og blåmerkene går bort, så kan de bare ordne nye. Han kunne gjøre det for henne, han! :snill:
Det er altså HELT tydelig at de prøver å anmelde en fyr for noe som antakelig ikke har skjedd. Da de var inne hos politiet overhørte jeg også at det ikke er første gangen de anmelder denne fyren.
Hva gjør man i en sånn situasjon? Sier i fra til politiet at de fabrikerte en historie i køen, eller overser man det?
Herregud for en vanskelig problemstilling. Aner ikke men ønsker å følge med på andre innspill .... (tror jeg heller mot at ja, man sier i fra om hva man overhørte men jeg er redd noe slikt ville ha kunne fått store konsekvenser, desverrre...)
Ja. Jeg vurderte å si i fra til dem når jeg kom inn, men da var paret der inne fremdeles, og mannen så litt stygt på meg. Han må jo ha skjønt at jeg hadde hørt alt sammen...
Enig med Esme. Jeg regner med at politiet ville tatt høyde for at jeg eventuelt hadde misforstått opptrinnnet, som egentlig er den eneste motforestillingen jeg kan tenke meg for å ikke melde fra.
Tror det er nettopp dette som er problemet. Jeg kjenner noen som opplevde noe av det samme men hun ble veldig involvert da det ikke var mulig at hun kunne være anonym. Dette hadde ganske store konsekvenser for henne rent personlig.
Ja, det hadde jeg faktisk vært redd for, at man måtte vitne e.l og kunne risikere trusler og annet. Men samtidig, skal man backe ut i en sånn sammenheng, hun har jo overhørt noe som kan være falsk anmeldelse.
Det er litt her problemet ligger, føler jeg.. Samtidig som at det alltids er sjansen for at jeg kan ha misforstått, selv om jeg ærlig talt ikke tror det..
Jeg ville sagt i fra. Og om det får konsekvenser for deg så kan du jo tenke på hvilke konsekvenser det får for den personen som blir falskt anklaget her.
Jeg føler for å presisere - om noen sier "jeg skal bryte loven" så ville jeg sagt fra. Men om noen sier noe som jeg ikke vet hva er fordi det er tatt ut av sammenheng og jeg kan se at det kan være noe annet så er det ikke sikkert jeg ville si fra.
Det er vel pga mulig konsekvens. Vedkommende jeg nevnte ble truet (ikke bare henne men familien også, inkl barna) og det måtte til slutte flytte. Hele saken fikk ganske fatale konsekvenser faktisk uten at jeg ønsker å gå inn på detaljer. Det startet på en helt uskyldig måte, ikke så langt fra eksemplet nevnt her.
Desverre tror jeg nok det er slik for mange, hvis man kunne ha vært anonym så ville saken kanskje ha vært annerledes. Det er mange som "tier" av frykt for å havne i retten eller for å unngå å få visse miljøer etter seg. Innenfor visse "miljøer" (trenger vel ikke være mer spesifikk) i Oslo er det rett og slett "livsfarlig" å blande seg inn. Vi leser og hører stadig om det i media når "grusomme" ting skjer, ofte er det en "historie" bak.
