En sykepleier lønnes i lavtlønnsyrke. Det sies hele tiden. Selv er jeg nyutdannet sykepleier, men er ikke blitt satt på begynnerlønn da jeg har ansiennitet som har trukket meg opp til 10 år +. Heldigvis. Med tillegg i normal turnus dag/kveld, vil min årslønn bli omkring 400 000. Er dette fremdeles inn under kategorien lav lønn?
Hva med en mekaniker. I bil- eller båtbransjen. F. eks. Jeg har nylig blitt fortalt at en bekjent, en mann på omkring 40 år og som jobber i båtbransjen med salg og service, har en timelønn på 150kr. Vedkommende mestrer ikke å få opp sin årslønn til over 300 000,- Hva skal man si at denne lønnen er? Elendig?
Er det ikke slik at mange av oss vanlige dødlige nettopp arbeider i yrker hvor det avlønnes tilsvarende?
Hvilke bransjer kjenner du til, og hva er lønnen pr time/pr år?
Det hadde vært interessant å se litt nærmere på dette i disse valgkamp tider. Norge består jo faktisk av flest normalt arbeidende mennesker som etter sigende ikke har anledning til å klare seg spesielt godt når de aller fleste visstnok avlønnes med minstelønn og enda dårligere!
Sykepleiere har ikke overbetalt, det er ikke det jeg nå sier. Men de er ikke et lavtlønnsyrke. Poenget er vel at de får lite betalt i forhold til at de faktisk har ganske lang utdannelse og veldig mye ansvar på jobben.
Jeg definerer lavtlønnsyrker som rengjøringspersonale, sekretærer osv.
Jeg er siviløkonom. Mange med min tittel tjener veldig, veldig mye. Det gjør ikke jeg, men jeg skal ikke klage på lønna mi. Allikevel; det skal ikke utelukkes at lønn av faktorene som gjorde at jeg syntes det kunne være en interessant utdannelse (hva kom først: høna eller egget?).
Broren min er faglært murer. Han har i gode tider tjent nesten like mye som meg siden de får akkordbetalt. Han har heller ikke noe studielån som skal nedbetales.
Jeg skjønner ikke helt hva du mener med dette?
Etter min oppfatning består Norge av mange personer som tjener penger som gjør at de får det til å gå rundt.
Jeg synes ikke 400 000 kan regnes som lavtlønn, selv om du har utdannelse og ansvar. Om 300 000 er lavt etter 40 år synes jeg kommer litt an på utdanningsnivå...
Jeg jobber på universitet og i vår gruppe ligger man rundt 350 000 som nybegynner etter mastergrad og rundt 430 000 etter doktorgrad.
Jeg brukte ikke mine egne ord, men ord som en kan lese i aviser og høre på tv. Poenget er at når sykepleiere omtales i lavtlønnsyrker og en mekaniker tjener enda dårligere, så betyr vel det at de aller fleste i Norge skal inn under gruppen med lav lønn?
Jeg synes at det er en snodig måte å omtale lønnsnivået på.
Jeg er førskolelærer og nyutdannet. Jeg har ingen ansinitet men fikk 4år fra jobben fordi de sliter med å få inn pedagoger. Derfor har jeg nå 343000. Uten kveld og helgejobbing, uten mulighet for å få utbetalt overtid så får jeg ikke mer enn det heller.
Mange sier at jeg tjener bra osv. For å være 22 så gjør jeg kansje det. Men i det yrke jeg er i så får jeg nok aldri spesielt mye mer lønn enn hva jeg har nå heller. Om jeg blir styrer for en stor barnehage kommer jeg muligens opp i 450 000. Da med MYE ansvar, og sikkert enda mer utdannelse enn jeg allerede har.
Men mannen som er serviceelektroniker tjener 400 000 nå, med mulighet for å stige høyere i gradene + mulighet for overtid + at han ikke har studielån eller lange studier bak seg.
Førskolelærer yrke vil jeg ikke si er lavtlønnet, men lavt i forhold til utdannelse. Og dårlige muligheter for å få noe mer etter hvert.
Litt av problemet er vel også deltids-problematikken ...
Det hjelper ikke med grunnlønn på nærmere 400 000 i 100% stilling, når man ikke får mer enn 13,6% stillinger.
Lavtlønnsyrker er mer helsefagarbeider enn sykepleier.
Og det er mer assistent enn ped.leder i barnehage.
Hvis man da tar med i betraktningen hvor mye enklere det er å få jobb som sykepleier og førskolelærer enn det er for de på gulvet, om man kan si det sånn, så øker forskjellen betraktelig.
Både meg og sambo har "kun" fagbrev men tjener begge 2 over 400.000 så sånn sett er sykepleieryrket ikke betalt etter hvor mangen år man har gått på skolen.
Jeg synes 343 000 er lavtlønnet i forhold til utdannelsen, i hvertfall i Oslo hvor jeg kjenner lønnsnivået. Jeg tror de fleste som har litt guts får seg en bedre betalt jobb uten utdannelse (kanskje med unntak av akkurat nå i finanskrisen)
Hvis man er to i familien med samme lønn som dette, med studielån og man er unge og uten egenkapital, kan jeg ikke forstå hvordan man skal komme seg inn på boligmarkedet i Oslo med en sånn inntekt, og da blir det lavtlønnet for meg.
Hvor lite tjener da assistene i barnehagen? Eller er det nært opptil sånn at utdannelsen egentlig ikke betaler seg?
Assistentene er ofte ufaglærte. Disse har for øvrig fått en god del lønnsløft de siste årene, men de ligger vel på en 230 000, kanskje? Nå bare tipper jeg, for jeg gidder ikke å gå inn www.ks.no og lete.
Jeg har HØY begynner lønn. Jobber privat og fikk 4års ansinitet som jeg ikke hadde rett på. Andre jeg studerte med har 326 000 i PBL-A og litt mindre i en del andre barnehager.
Assistent uten annsinitet: 242 500, Barne og ungdomsarbeider: 272 000
400.000 er ikke lavt for en treårig utdanning synes jeg. Selv har jeg en fire- og et halvtårig utdanning der man i tillegg måtte skaffe seg relevant praksis svarende til et semester, i løpet av studiet, i stedet for å få praksisen bakt inn som sykepleier og lærere for eksempel gjør. Så sånn sett svarer det til et femårig studium. Da jeg sluttet å jobbe i det offentlige i fjor etter ca. 13 år i arbeidslivet, tjente jeg litt i underkant av 450.000. Det er ganske vanlig lønnsnivå i det offentlig for den type stilling og utdanningsnivå. Jeg synes ikke 300.000 i året er lavt for en som er ufaglært. Virkelig ikke.
Jeg hadde 260 000 da jeg begynte i kommunen. Med 5 års erfaring og 4 år på høgskole ...
Men vi klarte oss jo helt fint, så jeg synes ikke det var så lav lønn jeg. (Dette er jo noen år siden, men ikke så lenge siden.)
Dessuten kom jeg jo fra noe veldig mye dårligere i utlandet. :knegg:
Begrepet lavtlønnsyrke sier noe om at man tjener lite, og at betalingsevnen er liten. Det betyr for meg at jeg syns ikke sykepleiere er i et lavtlønnsyrke, selv om jeg syns at sykepleiere har forholdsvis lav lønn sett i forhold til utdanning og ansvar. Kanskje mest ansvar, for i dag er det mange som har 3-årig høgskole, det regnes ikke som spesielt høy utdanning lenger.
Ingeniører er jo såkalt høytlønnede. En nyutdannet ingeniør i mitt firma tjener ikke mer enn en førskolelærer ser jeg. Med samme lengde utdannelse, og som regel med større ansvar økonomisk og for de som jobber med sikkerhetsanlegg - minst like stort ansvar menneskelig.
En ingeniør må ha lang erfaring for å tjene det man nok ser for seg at ingeniører tjener.
Noen ingeniører tjener jo millionlønn - men det er ikke normen.
Jeg tror som mange andre er ine på at det er mer det at en ingeniør gjerne jobber ekstremt mye og dermed har mye overtid, reiser mye og tar inn mye på diett og denslags. Mens en del tradisjonelle kvinneyrker ofte er en vrimmel av deltidsjobber. Det gjør jo dramatiske utslag på hva man får inn på kontoen - men det kommer da ikke av det generelle lønnsnivået. Skal man sammenligne lønnsnivå så må man jo nesten sammenligne grunnlønna i full stilling.
Mener du floksa at du og mannen og en ansatt tilsammen ikke tjener mer enn 250 000 kr? Da lurer jeg på hvordan den ansatte får lønn, og hvordan dere klarer å betale regninger, kjøpe mat osv.
Men du mener kanskje at arbeidet på gården er beregnet til 3 årsverk, og at dere tar ut lønn tilsvarende 250 000 kr, men ikke har noen ansatt? Og at sånt som lån på hus og gård skrives av? Det blir jo uansett ikke mulig å sammenligne dette med en vanlig lønnstaker. Mange veldig rike selvstendig næringsdrivende står jo med svært minimal lønn offisielt sett, men tjener allikevel bra. Og dette blir jo på en måte litt likt gjør det ikke - bortsett fra at en gårsbruker vanligvis ikke er spesielt rik.
:føler meg litt på tynn is her:
Mer:
[/LEFT]
[LEFT]Blant brukerne er det stor variasjon i
næringsinntekta fra jordbruket. Hovedsakelig
skyldes dette at jordbruksbedriftene
varierer mye i størrelse; her inngår alt fra
hobbypreget virksomhet til bedrifter med
millionomsetning. 17 prosent av brukerne
hadde negativ næringsinntekt fra jordbruket
(underskudd) i 2006. Dette kan
gjelde brukere med liten produksjon, men
også brukere som var i en oppstarts- eller
utvidingsfase av virksomheten. 8 prosent
av brukerne var uten næringsinntekt fra
jordbruket. De fleste av disse antas å ha
drevet hobbypreget jordbruk som ikke
oppfylte skattemyndighetenes krav til næringsvirksomhet.
En annen årsak kan være
at jordbruksinntekta ble ført på ektefellen.
5 prosent av brukerne hadde en næringsinntekt
fra jordbruket på 400 000 kroner
eller mer.[/LEFT]
Nei, med i overkant av 3 årsverk og 3 små unger velger vi heller å ha dårlig råd. Men det er virkelig en skam at vi i rike Norge ikke skal kunne heve en anstendig lønn på 3 årsverk OG sammtidig skjøtte gård, kulturarv og ikke minst dyrevelferd på en god måte.
Mer enn 7-800 000, kanskje? Det er selvsagt en del som ligger der, men veldig få. Så noen tall på det for noen år siden, men husker dem ikke helt. Det er godt under 5 % av befolkningen.
Har man fagbrev som elektroniker og ti års erfaring er dette soleklart lite. Har man ikke utdanning så er dette temmelig normalt tror jeg. Litt avhengig av bransje, firma osv.
Jeg kjenner ikke mange som tjener mer enn 600k i grunnlønn. Jeg vil si at det er en meget god lønn. Rikmannslønn er fra 800k omtrent og oppover for meg.
Hm..kan jo kaste ut det argumente som stadig brukes for bønder.
Om du er misfornøyd med lønna, kan du jo bare jobbe ute... Dvs jobbe mer enn de 100-150% du allerede jobber. Det henger liksom ikke på greip synes jeg da!
Floksa - jeg lurer på det med bønder litt - tar sjansen på å spørre deg litt, du trenger selvsagt ikke svare.
Jeg skjønner godt at om man har dyr så går det ikke å kombinere gårdsdrift med jobb ved siden av. Men om man bare har dyrket mark så lurer jeg på om det er vanlig at bøndene jobber ved siden av?
Også lurer jeg på om bønder som regel sitter med store lån på eiendommene sine sånn som vi andre gjør på husene? Og om det er vanlig for bønder å måtte leve på så lav inntekt som det du beskriver? Eller er det når man for eksempel har en liten gård, men med dyr at økonomien blir så trang?
Jeg har også inntrykk av at de fleste bønder, ihvertfall de som har småbruk, har jobber utenom. Ihvertfall en av partene, dersom man er to som driver en gård sammen.
Spør vekk, skal svare så langt jeg har kompetanse.
Tror det er viktig med åpenhet om dette :jupp:
Veldig mange jobber ved siden av selv om de har dyr.
Det betyr opp å stelle fjøs, alt fra 1 til 3 timer, før du møter på jobb.
De jobber som alt fra veterinær/lege/jordmor/mekaniker/lærer.
Så er det hjem fa jobb og i fjøset, da gjerne noe lenger fordi man ikke gjør alt om morgenen. Og da har man ikke helgefri.
Å bygge et fjøs koster fra 2 mill og oppover.
I tillegg har man ofte studiegjeld, billån og gjeld man tok over fra sine foreldre da man tok over gården.
Men bønder har statistisk lite forbruksgjeld da :p
Å "bare drive med jord" kan være så mangt.
Driver du stort med korn/grønnsaker jobber du gjerne 17-20 timers skift mai til september. Og har selvfølgelig roligere dager om vinteren. Men da skal papirarbeid gjøres, maskiner og redskap ettersees, vedlikeholdes og evt repareres. Og annet jordardbeid som grøfting, nydyrking og evt skogsarbeid.
Men da kan jeg jo spørre om du hadde akseptert at din arbeidsgiver under lønnsforhandlingene mente du kunne ta deg en kveldsjobb i kassa på Rema, heller enn å gå opp i lønn?
Ja, mange (skal finne tall) jobber vedsiden av, og det er klart har du liten gård/få dyr så er det jo en selvfølge, men ikke om du allerede arbeider et anstendig årsverk med å produsere mat. Mat skal ikke lages på dugnad!
Nei, selvsagt ikke. Da hadde alternativet heller vært å skifte jobb.....
Nå må jeg innrømme at jeg er på ganske tynn is når det gjelder gårdsdrift....Det jeg ikke får til å gå opp er kombinasjonen av høye matvarepriser, store subsidier og dårlig lønnsomhet i landbruket. Der er det noe som ikke helt henger på greip.
17-20 timer fra mai til september hvis du driver med korn stemmer ikke. Jeg jobber sammen med en som gjør det. Han har en uke ferie på våren når de sår og to uker ferie på høsten når de høster inn. (Ferie fra dagjobben). Så arbeidsestimatet ditt her er ikke riktig.
Men om det er en time eller to på morgenen og en time eller tre på kvelden så blir ikke det tre fulle jobber med dyr heller? Er det mye i tillegg om man har dyr?
Tillater meg å svare litt på dyredelen.
Dyrene går jo av og til ute, da må de hentes inn. Gjerdene skal ettersees, de skal fikses. Jordet skal slås. Beitene skal pusses. Tistler skal plukkes etc.
Så for at gårdene skal være fine og ikke nedslitte så er det gunstig at bøndene har litt mer enn 3 timer pr dag til å drive gården.
Jeg hadde en gang en drøm om en liten gård, men med to astmatiske og allergiske unger er vi veldig glad for at vi ikke realiserte den drømmen.
Jeg jobber i den møkkete delen av showbiz, vi får betalt i knapper, glansbilder og t-skjorter. Heldigvis får vi også mulighet til å jobbe døgnet rundt så ofte som mulig, så det blir en del t-skjorter, og har man riktig flaks er det noen som har lyst til å kjøpe t-skjortene på eBay pga. samlerverdi.
Så joda. Litt komplisert tariff, men det er jo fantastisk glamorøst. :snill:
Næh, sånn egentlig - jeg jobber deltid i teorien, og har en lav årsinntekt,men ørten timer med overtidsjobbing gjør at bruttoinntekt ikke er så halvgal allikevel.
Jeg synes 400 000 er ganske mye for en med 3-årig utdannelse.
Jeg har rett i underkant av 400, og jeg har 10 års ansiennitet og 8,5 års universitetsutdanning. Det synes jeg er lite i forhold til utdannelse. 300 000 for en uten utdanning synes jeg heller ikke er urimelig lite.
Det er vel ikke det at lønnsnivået er så lavt i Norge, men snarere at kostnadsnivået er så høyt? Feks med tanke på boliger. Men på den andre siden, huset blir jo dyrt om snekkeren skal tjene godt...
Og jeg klarer heller ikke å forstå at mat kan være så dyrt i et land hvor bønder tilsynelatende tjener så dårlig. Men innrømmer at jeg har null peiling, så linker mottas med takk.
Det var egentlig poenget mitt. For folk utenfra er mat (og det meste annet...) DYRT i Norge. Men for folk som bor der så er det ikke så ille, all den tid lønnsnivået også er høyt. Sammenliknet med den man tjener i tilsvarende yrker mange andre steder.
Det som kanskje er spesielt i Norge er at lønnsforskjellene er så små, da tenker jeg mht de med og uten utdannelse, og på de med kortere og de med lengre utdannelse. En nyudannet førskolelærer tjener 330 000 kr. Vel, det var ikke mer enn 100 000 mer enn jeg tjente da jeg sluttet etter 10 år i arbeidslivet, med seks års utdannelse bak meg. Og jeg jobbet i et fagfelt som "betaler godt"... Og noen ganger går det helt feil vei. Feks tjener ei venninne, uten utdannelse utover videregående, 200 000 kr mer enn meg, med mine 6 års utdannelse. Jeg jobbet i det offentlige, hun i oljerelatert virksomhet. Hun begynte riktignok å jobbe samtidig med at jeg begynte å studere, men likevel. Man kan jo lure på om utdannelse lønner seg (utover en fantastisk flott studietid og alt man lærte da, sånn i tilfelle noen tror jeg mener at studier er bortkastet).
Nå vet jeg ikke om jeg snakker meg helt bort her, men jeg mener vel strengt tatt ikke at lønnsnivået i Norge er lavt, jeg mener vel kanskje at det snarere er litt snodig skrudd sammen. Og at det er få som virkelig tjener godt-godt, men at de fleste klumper seg sammen på midten og at det er få som jobber som tjener dårlig sånn pengemessig sett. Og da vil mange som egentlig tjener helt ok synes at de tjener for lite, fordi de sammenlikner seg med dem som har liten og ingen utdannelse, og tjener omtrent det samme (eller mer...) enn dem.Eller de som har sammenliknbar utdannelse og tjener mer. Det var i alle fall det jeg tenkte når jeg var :gaah: over lønnsoppgjøret ;)
Boligprisene i Norge er spinnville i alle fall :nemlig:
Vårt hus kostet i sin tid, flunka nytt (helt på tampen av 1990) 1.5 mill. Nå har vi takst på nærmere 7 mill. Og så er det noen som tror at prisene bare skal fortsette å stige inn i himmelen :rolleyes:
Joda, man kan leve av det, men det krever litt.
Vanskligere for meg enn mannen. Han er vandt med den type liv.
Jeg kommer fra en høytlønnet, godt utdannet, innendørs svømmebasseng type familie og har lært et og annet ja :jupp:
Jobber som doktorgradsstipendiat og har vel rett i underkant av 350.000 om jeg husker rett. Lengst mulig utdannelse (og studielån), null mulighet for betalt overtid, og på godt og vondt ikke noe timeregnskap, men ekstremt interessant, variert og selvvalgt jobb som jeg ikke ville byttet med noen. At jeg tjener 50.000 mindre enn en sykepleier som jobber skift og har folks liv i hendene på daglig basis skulle bare mangle.
Jeg tror jeg uttrykker meg litt dårlig :rødme: Jeg mener at Norge er et relativt dyrt land for andre enn nordmen (og for en liten gruppe nordmenn) som ikke tjener like mye som oss. Og at de to tingene kanskje henger sammen. Altså at Norge er et dyrt land fordi nordmenn jevnt over tjener bra, uavhengig av utdannelse. Ble det klarere?
Det er et mindretall i Norge som må ha flere jobber, og fremdeles knapt har penger til å klare seg. Men det er ganske mange mennesker i andre land som er i den situasjonen.
Really? Jeg sier ikke at du har feil, men det forbauser meg stort. Det betyr at godt under 25000 pers i norge tjener mer enn 7-800' Jeg tror nesten alle fedrene til mine venninner ligger rundt der og jeg kommer ikke fra noe spesielt rikmannsmiljø.
Men da jobber kanskje begge dere - som meg - i staten? (jeg har hovedfag informatikk)
Jeg kunne hvertfall gått ut i det private og fått minst 7-800k, men da med færre av de godene jeg har ved en statlig jobb. Pluss at jobben min er superinteressant da og byttes ikke, og til staten å være har jeg relativt godt betalt.
Staten, eller helsevesen ja, og det er et valg jeg har tatt. Så jeg er overhodet ikke misfornøyd, ville bare få frem litt flere nyanser i debatten. bl.a. i forhold til spl som tjener 400.000 med 3 års høyskoleutd. jeg skulle bli lønnet likt som en spl.
Om man ser på statistikken til Floksa, ser man at vi bruker desidert mest penger på bolig. Dette er jo en tankevekker, da det som kjent koster veldig mye mer å bo i Oslo, enn f.eks. Kristiansand. Når jeg som bor i Oslo likevel ikke har høyere begynnerlønn enn min venninne som har bosatt seg og jobber i Kristiansand, blir jeg litt skeptisk. Vi har begge høy begynnerlønn (400.000) i forhold til vår 3-årige utdanning, men jeg har en leilighet som koster det dobbelte av hva de kan få et rekkehus for der nede. Er det rettferdig? Én ting er at man kan si at man har valgt å bo her. Jaha, og da skal man liksom flytte til et sted man ikke kjenner noen fordi det er dyrt å bo her vi bor?
Jeg synes at lønn i større grad enn det den er i dag (i hvertfall i min bransje) bør være tilpasset bosted. Det nytter liksom ikke å ansette noen som ikke har råd til å bo slik til at de har mulighet for å komme seg til jobben. Dette vil vel gjelde for både førskolelærere og sykepleiere som jobber i Oslo.
Jeg er utdannet førskolelærer, og jeg synes ikke at begynnerlønna for oss er så veldig dårlig. Men jeg synes klatringen er dårlig ;) Når man har 3-4 års høgskoleutdannelse og 10 års erfaring - så bør man iallefall ligge rundt 400. Det er det ikke alle som gjør. Jeg synes også styrerlønna er dårlig med tanke på alt man har av ansvar og arbeidsoppgaver.
Enig med Hatti. Det høres passe spinnvilt ut å skulle lønne de som jobber i Oslo bedre for at de skal ha råd til hus. Jeg skulle gjerne bodd i byen, men vi har valgt å prioritere større hus enn de godene man får av å bo i byen. Til gjengjeld betaler jeg i dyre dommer for 2 biler og månedskort på toget, og vi må inn til byen for de fleste kulturtilbud, shopping osv. Hadde jeg fått høyere lønn hvis jeg bodde i Oslo, ville vi selvsagt flytta. Men det er vel neppe særlig demokratisk eller distriktspolitisk smart.
Jeg har 326 000. Pedagogisk leder siden august 08, rett ut av høyskole i mai. Jeg syns egentlig jeg tjener litt lite i forhold til lengden på utdannelsen, og sammenliknet med mange andre bachelorgradutdannelser.
Glem for all del ikke at i disse 400.000 ligger det mange kveldsvakter, vakter hvor en går av 22.30 den ene kvelden og på igjen 07.15 dagen etter, helgevakter både lørdag og søndag.
Jeg er overrasket over det dere forteller ang. lønnsnivået og forstår at jeg som ufaglært, uutdannet i det faget jeg jobber i, bør takke og bukke og være fornøyd med lønna og jobben min.
Nå ligger min årslønn på ca. 350-360 000 kroner før lønnsøkninga for i år, for en 8-1530 jobb, aldri overtid (som jeg ikke vil), ferie når jeg vil, aldri problemer med å få fri, tilgang til hytter, faste personalfester, samt muliget for årlig bonus etc. Jeg jobber i privat sektor.
Jeg er delvis enig og delvis uenig med Hattifnatten. Det er ikke for å kunne kjøpe rekkehus jeg har valgt å bosette meg i Oslo, men jeg kan faktisk få et stort hus for en brøkdel av prisen for vår leilighet andre steder som er mindre sentrale. Det jeg prøver å få frem er at de som er i etableringsfasen som søker seg jobber i Oslo, også faktisk bør ha en mulighet til å etablere seg der. Slik boligprisene har blitt i Oslo nå, er det bortimot umulig å skulle etablere seg her som nyutdannet (vi klarer det helt fint, for mannen er langt fra nyutdannet). Om det er boligprisene eller lønnen som bør justeres, er en annen diskusjon.
Det har nok mye med typen stilling jeg har, og at de er veldig fleksible der jeg jobber. Skulle jeg hatt en tilsvarende lederstilling med like mye ansvar i det private, og innenfor tilsvarende fagfelt ville det vært forventet en helt annen lengde på arbeidsdagen, jeg ville sannsynligvis ikke kunne beholdt stillingen gjennom lillegutts og egen sykdom, og det ville sannsynligvis vært høyst vanskelig å få arbeidsdagen tilrettelagt slik jeg har fått det nå ift jeg jobber på kveldstid og har kortere dager. Jeg har også en "stand-in" som tar enkelte reiser og møter for meg.
Skulle jeg tatt en slik stilling i en internasjonal organisasjon, slik jeg virkelig hadde hatt lyst til hvis det var mulig, ville det vært forventet 12-timers arbeidsdager minimum og 100+ reisedøgn i året. Nå har jeg ligget på ca. 60-70 hvorav størstedelen til utlandet, men det vil bli redusert i tiden framover.
Jeg synes vel egentlig verken boligpriser eller lønn bør justeres. Skulle lønnen i Oslo hatt et påslag på grunn av boligprisene blir det jo snakk om en subsidiering. Og da høres det ut som om det er en menneskerett å få bo i hovedstaden. Grunnen til at prisene i Oslo er høye er på grunn av etterspørselen, det er et press på markedet for mange vil bo her. Det kan man i grunn ikke gjøre så mye med. Og er vel egentlig helt greit.
Ellers, som en kommentar til dette med høy lønn så sier SSB at de 10 % høyest lønnete hadde i gjennomsnitt en lønn på ca 800.000. Så jeg tipper Polyanna treffer ganske riktig med å tippe at ca 5 % har lønn over det nivået, ettersom SSBs statistikk har laget et gjennomsnitt som involverer også de som har tre millioner i lønn og de som har 500.000.
Det eneste man ville oppnådd ved en generell lønnsøkning for folk bosatt i Oslo, er jo en generell prisstigning på boliger i Oslo, også hadde man vært akkurat like langt, vil jeg tro.
Nettopp. Og, som Smilefjes sier: Man kan fint skaffe et sted å bo, under halvtimes fra Oslo sentrum, til priser som er helt sammenlignbare med Norge for øvrig.
Men lønnen i Oslo har da et påslag, har den ikke? Det er bare ikke satt i system slik som Londontilleget i England. I min bransje er det iallfall, så vidt jeg forstår, høyere lønninger og timepriser i Oslo enn i for eksempel Lillehammer eller Bergen. Men offentlig sektor har vel ikke noe påslag så vidt jeg vet. I London har jo offentlig ansatte noen tusen pund ekstra i året. Og dette er vel begrunnet i at lønns- og kostnadsnivået i London er høyere, ikke i at skal være en menneskerett å bo der. Det er mulig det ikke er et problem her i landet, men hvis det er det syns jeg det blir bakvendt å fremstille det som en subsidiering slik du gjør; poenget vil jo i så fall være at man ønsker godt kvalifiserte offentlig ansatte i høykostområder også, og at det offentlige, i likhet med private aktører, for å få det faktisk må betale det det koster.
Dette avhenger jo helt av hvor i Oslo man snakker om, det avhenger av hvor mye penger man forøvrig bruker, hvor store krav man har til bolig - standard og størrelse - men alle jeg kjenner har klart å etablere seg her som nyutdannet iallfall, så helt umulig skal det nå ikke være. Selvfølgelig noe avhengig av lønnsnivå, men også avhengig av om man feks starter med noe lite og "kjøper seg opp" i markedet; om man er villig til omfattende oppussing etc etc.
Det er ikke en menneskerett å bo i byen og det er heller ikke noen menneskerett å ha enormt med plass - eller to biler. Jeg tenker at folk prioriterer det som er viktigst for en selv. Vi foretrekker å bo i byen og ha mindre plass, jeg kunne aldri flyttet ut bare for å få en større enebolig. Men hadde jeg gjort det, hadde vi antagelig trengt to biler, noe vi ikke trenger nå, og vi hadde fått mindre tid med S pga pendling. Jeg bor heller mindre og jobber i nærheten av hjemmet, tror ikke 100 kvadrat ekstra for meg ville oppveid for 2 timer daglig i kø, for å si det sånn.
Vi velger å bo i Oslo øst, og selv om det ikke er en erketypisk østkantbydel er det veldig mange som aldri i livet kunne tenke seg å bo her; samtidig finnes det bydeler der prisene er halvparten av her igjen. Det finnes like mange ulike prisnivåer i Oslo som i resten av landet, og det er klart at det blir misvisende når folk hyler opp om at de ikke har råd til enebolig på Slemdal.
Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med innlegget, men mitt poeng er at det dreier seg vel om prioriteringer for de aller fleste rundt dette med boforhold, og her er det ikke staten som er ansvarlig for å justere.
Joda, men hva med de arbeidsplassene som vi faktisk trenger for å få byen til å gå rundt? Som førskolelærere og sykepleiere? Hvordan skal vi forvente at disse arbeidsplassene blir besatt dersom folk kan tjene like greit i usentrale strøk og bo mye rimeligere. Jeg kan ikke tro at det kan være sååå mye mer attraktivt for disse gruppene å jobbe i Oslo enn å jobbe i sitt lokalmiljø, dersom de likevel må bo et godt stykke utenfor Oslo. Et eksempel er ped.leder på avdelingen til knerten, som bor i Oppegård, han sluttet akkurat for å begynne å jobbe i sin egen kommune. Dette var i hovedsak pga reiseveien.
Men er dette et problem i praksis? Er det vanskeligere å få nok førskolelærere og sykepleiere i Oslo enn ellers i landet?
Og som flere påpeker, hva skal man egentlig gjøre med det? Hvis lønningene øker, øker bare boligprisene i takt. Hvis boligprisene tvangsreguleres, finner markedet andre mekanismer, for det blir jo ikke noen flere boliger uansett.
Nå vil jeg vel ikke kalle Oppegård for usentrale strøk. Det er dyrere der enn i bydel Søndre Nordstrand for eksempel, sånn generelt. Så da snakker vi jo mer om jobb kontra bolig diskusjonen enn akkurat hvor dyrt det er i Oslo.
I barnehagen vår er det hvertfall mangel, men jeg har ikke noen generell statistikk.
Jeg tror ikke det er mangel på sykepleiere, men jeg synes likevel det er en tankevekker at folk skal være nødt til å bosette seg slik til at de må pendle 30-40 minutter dersom de skal jobbe i Oslo.
Men igjen: For å unngå det må man jo nærmest bo ved siden av arbeidsplassen også innad i byen. Dersom man ikke gjør det, kommer man seg knapt noe sted her i byen uten å bruke en halvtime. Det kan da ikke være en tanke at man skal subsidiere slik at alle har mindre enn en halvtime til jobb? En gang bodde jeg feks på Torshov og jobbet på Frøen, brukte en halvtime. Burde jeg da fått støtte til å kjøpe meg en kåk på Majorstua?
Som du ser jeg skrev lenger opp, tok jeg opp boligkostnader fordi det er det vi bruker mest penger på.
Selvsagt er dette snakk om prioriteringer og hva man selv vil. Folk i yrker som førskolelærere eller sykepleiere må hjertens gjerne pendle for min del, selv om jeg ikke skjønner hvorfor de gjør det når det mest sannsynlig finnes arbeidsplasser til de i lokalmijløet også.
Ok, så er Oslo spesiell sånn sett, pga kø og slikt som skaper lang reisetid, men jeg tenkte mer på 30-40 minutter på tog, og så legger man til tid til og fra toget. Da blir det fort vekk godt over 1 time.
Vi har sett en lønnsglidning i vår bransje i forhold til hvilke regioner som blir lønnet høyest. For 7-10 år siden var det vesentlig høyere lønninger for våre ansatte i Oslo. Nå "leder" Stavanger, mens Bergen og Oslo er tilnærmet like. Nå har husprisene i Stavanger (og Bergen) også steget kraftig de siste årene, så Oslo er slett ikke alene om å ha høye boligpriser.
Jeg har problemer med å se at en kunne forsvare et "Londontillegg" for Oslo, all den tid man har så store forskjeller ut fra hvilke bransjer man tilhører, og ikke bare knyttet til region.
Oslo er kanskje spesiell på mange måter, men i forhold til trafikken så rushen i både Bergen og Stavanger heller ikke spesielt gunstig. Jeg bor ca 12 minutter fra arbeidsplassen min uten trafikk. På det verste har jeg brukt 1,5 time hjem.
Og dette var ikke noe forsøk på å starte en "hvem har det egentlig verst" debatt. ;) Tanken var bare å nyansere bildet litt i forhold til at mange av de mindre byene sliter med de samme problemene som man har i Oslo, dog noen ganger i en bittelitt mindre skala.
Og det er veldig bra, synes jeg. Grunnen til at jeg tok frem Oslo, er jo fordi jeg bor her selv. Og jeg ser at de ansatte i barnehagen til knerten ofte har innmari lang reisevei til jobb, og jeg tar meg selv i å undre hvorfor de gidder det.
Og dette blir mitt siste bidrag i dag, for jeg må lage middag.
Jeg er i hovedsak for en markedsstyrt lønn, og hvis det er slik at det er et reellt press på stillinger som f.eks. førskolelærer i de store byene, kan det jo hende at lønna er riktig disse stedene. (Det at førskolelærere tjener for lite generelt, blir en annen diskusjon.)
Takk for opplysningstimen damer. Dere har så mye kunnskap, og jeg synes det er veldig moro å lære! :jupp:
Altså - ja. Enig. Det jeg mener er at justering av lønnen på grunn av høye boligpriser er subsidiering. Å sette lønnen høyere for å få tak i folk, det er markedsstyring. Det er det siste som skjer i realiteten, men det er gjerne det første folk tror når de klager over at byfolk får høyere lønninger.
Og angående det med offentlige lønninger i by og bygd så vet jeg ikke helt hvordan det er. Eneste jeg vet er at det i hvert fall gis dispensasjon for å få tak i de riktige menneskene der det er særskilt viktig. Blant annet har Norges Bank mulighet til å gi markedslønn til finansfolkene sine som jobber med oljefondet.
-Trevor-R.jpg)
.jpg)
