Vi er ganske urbane, har bodd i USA og Australia, og mange år i Oslo og Tr.heim. Nå leker vi med tanken på å bygge hus på landet. Med så mange barn må vi ha et stort nok hus som vi kan trives i, og de vokser ikke på trær i byen. Spesielt ikke med nok soverom.
Det som bekymrer meg er at barna kanskje få lang skolevei, og ikke kommer til å ha venner i nærmeste omkrets.
En venninne av meg har gjort det. Hun var en skikkelig byjente og vi hadde aldri trodd at hun skulle flytte på landet og trives med det. Men det gjorde hun. Hun fant seg mann fra landet og da var det gjort. Hun stortrives med det.
Jeg bor på landet, og vi har det fint her. :)
Vi skal overta gården til svigerforeldrene mine, men den ligger veldig sentralt i bygda. Det er gangavstand til butikker, skole, samfunnshus og alt vi måtte trenge. Det tar kanskje 10 min å gå til skolen, i normalt tempo. Storebror kan finne på å bruke en time, siden han finner så mye morsomt å studere på veien. :knegg:
Poenget mitt er at det går fint an å finne seg hus på landet, uten at det nødvendigvis ligger langt utenfor allfarvei.
Her vi bor tar det ca 1 time å kjøre inn til Bergen.
Om dere vil trives avhenger jo litt av hvor "øde" dere tenker å flytte, hva er det dere bruker i byen nå som dere ikke får der (på daglig, ukentlig basis) og hvilke andre fordeler/ulemper kan dere veie opp mot hverandre.
Er man urban, så tror jeg ofte det er mer tanken som er skremmende, enn selve det å bo utenfor byen .
Jeg bor på landet. Halvtime å kjøre til sentrum, stor tomt med plass til masse barn og kaniner og hva du nå har, seks minutter å rusle til marka, badevann fem minutter unna og bare rene, skjære idyllen. Billig er det også der.
Elsker stedet, landet og det hele. Ungene har 800 meter å gå til skolen, gangvei hele veien.
Vi bor skikkelig på landet. Altså; ingen naboer i sikte, men likevel er det bare et par kilometer ned til grenda, hvor det er nærbutikk, skole og barnehage. Vi bor jo på gård da, og har god plass, masse frihet og jeg synes det er herlig å ikke ha noen tett innpå. Nå har jeg aldri vært et utpreget bymenneske da, men har bodd i byggefelt osv tidligere, og må si jeg trives bedre slik vi bor nå.
Vi trives godt med å bo slik, og ungene lider absolutt ingen nød. De får skolebuss de første årene hvertfall, og vi kjører jo uansett forbi på vei til jobb så henting og levering er jo greit.
Vi har ofte unger på besøk, og ungene besøker andre. Vi må såklart planlegge litt mer, og avtale, men jeg synes det har sine fordeler også. De må kjøres til aktiviteter, men det må de jo stort sett uansett ung alder.
Vi flyttet fra byen til "landet" (ikke LANDET, atså) utenfor Trondheim, og stortrives. Mye mer oversiktig lokalmiljø, liten skole, aktivt og inkluderende lokalmiljø osv. Samtidig har vi god bussforbindelse inn til byen og dermed alt av byliv innen rekkevidde når vi måtte ønske det. Vi solgte nedslitt 80 kvm blokkleilighet og kjøpte splitter nytt 140 kvm rekkehus, og gikk i pluss. Det var i stor grad motivasjonen vår; å få bedre plass og samtidig høyne bostandarden uten å gå konkurs.
... jeg antar at du ikke vil høre fra oss som er vokst opp på landet og er sjeleglad for å ha kommet seg til byen og biter seg fast her med nebb og klør? :knegg:
Er det et krav at dere skal bo øde? Hva er stor tomt, da?
Her jeg bor (som ikke er aktuelt for deg, men bare for sammenlikningsen skyld) ligger tomtene på 1 mål, man bor på markagrensen og man har masse friareal (både marka, lekeplasser, fotballbaner osv.).
Utenfor Tr.heim, ja. Vi så på en tomt utenfor byen for noen mnd siden, men der fikk jeg litt klaus rett og slett.
Fordeler:
*Hus med nok soverom og plass til alle
*Hage og uteplass vi kan kose oss på uten ha dele med naboen
*Ikke mye farting til byen = mindre pengebruk på cafe osv
*stillheten og roen jeg savner i byen
*kunne la de større ungene leke ute uten tilsyn (kan ikke det her pga meget smal og trafikkert vei, samt trikkeskinne helt inntil tomta).
*kort vei til marka
Ulemper:
*lengere reisevei til jobb
*mulig bomvei (planer om det visstnok)
*må ha to biler
*lengere reisevei til venner (men vi må jo uansett i bilen, så 20 min til eller fra spiller ikke så stor rolle)
*redd for at det blir langt til ungenes venner, at vi ender opp med å måtte kjøre de mye
*mulig lang skolevei
*langt til nærmeste latte. :knegg: (men den kan jeg jo lage selv på Nespresson min :elsker: )
Hvilke områder er aktuelle for dere da?
Jeg er selv oppvokst i byen og har bodd lenge i kort avstand til en by, sånn litt på "landet". Men nå har vi virkelig flyttet på LANDET. Vi har 1 mål med tomt, stort hus, skole og butikk 500m unna. Nærmeste by er fortsatt bare 15 min unna, så vi har ikke bosatt oss helt inni skauen.
Mens jeg valgte å flytte fra byen og tilbake til Scarlett-landet (og vel så det) og synes det er helt OK inntil videre. Vi flytter tilbake til byn sentrum når ungene har flyttet ut. Tror vi.
Vi trodde vi hadde kjørt feil da asfaltveien forsvant. :knegg: Og så hørte vi at skolen stod i fare for nedleggelse. Våre gutter ville stått for 50% av skoleelevene. Da slo vi det fra oss selv om utsikten var upåklagelig, og det samme var huset og prisen.
Jeg er oppvokst 'på landet'. 10-12 min fra Stavanger sentrum med bil, men virkelig på landet følelse. Det var kjempedeilig med stor tomt, men det var ulemper med lang skolevei, lang vei til venner, lang vei til fritidsaktiviteter, lite unger i nærheten, dårlig busstilbud osv.
Som du skjønner så kunne jeg aldri tenkt meg å bodd så 'øde' igjen.
Vi har sett på mange hus, men enten har de ikke nok soverom eller er de for dyre. Vi har ikke såå mye å legge i, spesielt mtp at barnehage og SFO utgifter kunne ha rukket til et huslån til. :knegg:
Huset må jo styles litt mer stilig, men bra tomt og sentralt: Beliggenhet:
Eiendommen ligger i blindvei i et meget barnevennlig villaområde Haugamyra i Klæbu. Eiendommen ligger på en stor eiendomstomt med gode solforhold. Lekeplasser og fotballbane ligger i umiddelbar nærhet, og det er kort veg til Sørborgenbarne - og ungdomsskole m/idrettshall. Alle servicefunksjoner er å finne i Klæbu sentrum så som butikker, svømmehall, bibliotek, helse- og treningssenter, flere barnehager, bank, legekontor, kafé mv. Det er kort vei til Vassfjellet Skisenter, til Nidelven med fiskemuligheter og flott helårs turterreng med lysløyper.
Jeg flyttet fra Trondheim til bøgda da jeg var 13. Kultursjokket var så stort, at jeg kunne like gjerne ha flyttet til Bombay. Så skal dere flytte, så gjør det NÅ mens guttene fortsatt er små. Jeg klarte aldri å tilpasse meg bøgdekulturen. Den kan til tider være rimelig snever: korps, 4H, håndball og skiskyting. Og er man innflytter, så er man det selv etter 25 år på stedet.
MEN - noen ganger tenker jeg at jeg kunne bodd staselig hadde jeg flyttet til der mamma bor, f.eks. Hatt hus og hage og fin utsikt til det samme som den trange leiligheta vår koster. Så jeg forstår veldig godt at det frister.
Vi har flyttet fra Oslo og ut på landet. Har ikke angret et sekund, enda vi har bodd i byen hele livet begge to. Herfra tar det 30 minutter til sentrum med bil, så vi har jo også den muligheten. Samtidig kan barna leke fritt rundt, grei avstand til skolen og mange lekekamerater i nærheten. Jeg tenker at alt har sin tid, nå passer dette oss best, når barna har flyttet vil vi kanskje bo mer sentralt igjen. Selv om det virker som en helt fjern tanke nå.
MissS: Jeg finner ikke tomtene på nett. Har bare sett at det står svært skilt der tomtene er - rett ved Nypansletta, der flere av husene jeg linket til over, ligger.
Hvis du ser på områdene rundt, er det "landet" i min bok. Her er det kornåkre så langt øyet kan se, hester, kyr og traktorer. Men området ligger i et område i vekst, og de siste åra har enkelte områder blitt omregulert. Så om en 20 års tid er det kanskje lengre mellom hestene, grisefjøsene og kornåkrene og tetter mellom boligfeltene.
Ellers så er Stadsbydg kurrant, men da blir det jo den evinnelige ferja da. Søstra mi bor der (på et småbruk langt oppi urenluren) De trives virkelig godt.
Vi flyttet fra byen til landet for ca 3 år siden, og vi angrer ikke i det hele tatt. Det er litt dumt at ungene ikke har lekekamerater i gangavstand, så det blir en del kjøring på oss. To biler må vi ha, men vi sparer jo busspenger - det er totalt uaktuelt med månedskort, ja. :fnis: Fordelen er stor tomt, masse boltreplass for guttene både inne og ute. Samtidig bor vi 45 min kjøring unna Bergen sentrum, så vi får med oss det vi vil av kulturtilbud.
Du får komme hit, MissS! :vilha: Akkurat passe avstand fra byen (1,5 mil). Vi bruker et kvarter på levering av barn og å komme oss på jobb.
Masse tumleplass for ungene og et trygt og fint nærmiljø.
Hvis vi skulle flyttet ut av Trondheim så tror jeg at jeg ville valgt Byneset eller Buvika. Landlig men med nærhet til sjøen. Hvis en av dere eller begge fortsatt skal jobbe i Trondheim, så hadde jeg aldri i verden vurdert Fosen. Den lange reiseveien hadde jeg ikke orket
Vil du lengre ut på landet så er jo områdene rundt Orkanger en muliget. Fin vei inn til Trondheim og kanskje muligheter for at en av dere kan jobbe på Orkanger?
Sant nok. Jeg tenkte ikke på jobbing i byen. Hadde jeg skulle ha flyttet på landet, så ville jeg heller ha prøvd å finne noe relevant i nærheten i stedet for å pendle. Og ja, jeg vet det er lett å si. Vi bor landlig, og har lang reisevei til jobb begge to, fordi vi MÅ inn til byen for å finne relevante jobber, dessverre. :sukk:
Forresten. Frosta. Det er stedet. i overkant av en times kjøring til Trondheim - ca 40 minutter fra Levanger og sykehuset der. Mye livat folk og veldig fint sånn generelt sett:)
Er mange ledige tomter her jeg bor, men det er byggefelt da. Her er det MANGE barn i rett alder og umiddelbar nærhet til marka. Kun en halvtime til byen, ;)
Nei det finnes "billige" hus selv om man ikke flytter langt ui skogen. Her vi bor kjøpte vi hus til 1,7 mill, (3 soverom, dere må vel ha større) det er 1,5 km til alle skolene inkl videregående, og jeg har jobb i området og det er vel en time til Oslo. Vi har bodd i Bergen tidligere, og jeg har bodd i Bergen og Oslo.
Hun har to venninner i gata, og flere potensielle når raadiusen hennes blir litt større. Det finnes byggefelt på landet også.
Jeg synes det er stor forskjell på det å flytte til "landet" der man har familie og kjenner folk, enn å flytte og begynne helt på nytt på "landet". Noen steder kan det være veldig vanskelig å komme inn og det å leve som en outsider er ikke noe greit.
Vi er innflyttere, ikke i på "landet", men i ett tettsted småby. Det DM er inne på kan jeg signere. Vi har blitt tatt veldig godt i mot og har godt forhold til kollegaer og barna har venner. Samtidig er det en del kultur her som vi ikke helt forstår. Enkelte tradisjonelle arrangementer får vi aldri med oss fordi vi ikke er vokst opp med dem selv, og ser ikke mikronotisen i avisa.
I perioder er det også slitsomt å være langt fra egen familie og gamle venner.
Men nå tror jeg ikke dette er sånn "landet" som dere tenker på.
Jeg bor jo på landet, i ei lita bygd med ca 500 innbygger (dog ny skole! ;) ) www.elvran.no
Vi har 2 måls tomt, stort hus og ingen nære naboer. :elsker:
MEN. Jeg hadde nok aldri bodd sånn om det ikke var for at vi hadde kort vei til enkelte ting... Flyplassen (Værnes) ligger 15 min unna, Stjørdal sentrum det samme, Trondheim ca 30 min... etc. Jeg må ha muligheten til å være urban liksom.
Fantastisk flott plass ja! - OG veldig god deal i forbindelse med både byen, fine butikker på stjørdal, landet og flyplass i tilegg (greit når familie kommer på besøk vettu....)
Gutta kan ha rockeverksted på låven til og med!
Dit kunne forøvrig jeg også kunne tenkt meg å bo...legger dere inn bud?
Det småbruket der er det ei på jobben min som tenkte å kjøpe. Det eneste hun manglet var å selge sin pittelille leilighet, samt en millionlottogevinst. :knegg: Lykke til med eventuell budrunde!
Det var helt fantastisk. Og fascinerende nok billigere enn vårt rekkehus på 100 kvadrat er verdivurdert til i Oslo. Av og til fatter jeg ikke hva vi gjør i byen.
Lykke til i en budrunde, regner med at det blir bud på det der ja! :D Sånn ca 3 minutters kjøretid fra meg det der. De har forresten nettopp renovert skolen, og det var åpning i dag. Ser veldig bra ut!
Vallersund er min barndoms ferieparadis! :hjerter:
Farmor vokste opp der hos sin tante og onkel, og mamma og pappa har fremdeles huset som feriehus.
Kanskje di mormor kjente mi farmor, Divine? Det er jo ikke akkurat en stor plass...
Kanskje det? Mormor er død, så jeg får ikke sjekket, naturlig nok. Men mormor snakket alltid om gamle kjente som om JEG skulle kjenne dem også, så hvis jeg får vite hva farmoren din heter, så vet jeg i alle fall om jeg har hørt navnet før.