Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
I den forbindelse er det en uttalelse jeg ofte ser, og som jeg stusser over, og det er at det med at au pairen primært jobber som hushjelp er noe nytt. Altså at det var mer kulturutveksling og mindre husarbeid før.
Men er akkurat det sant? Har det ikke alltid vært slik at kulturutvekslingen kom som en følge av at man jobbet og bodde i en familie, samt gikk på språkkurs?
Har du vært au pair noen gang? Hvordan var det? Hvor mye jobbet du? Var du "familiemedlem" eller "hushjelp"? Hvordan foregikk "kulturutvekslingen"? Hvordan syns du det var annerledes enn måten filippinske au pairer er her på?
(Man kan gjerne debattere au pair-ordningen sånn totalt sett også, men jeg vil gjerne ha en del innspill på dette spørsmålet helt spesifikt, så heller en spin-off-tråd i så fall, ok?)
Jeg har ikke vært au pair, for jeg leste en bok en gang om en som hadde det så fryktelig og bare måtte vaske opp hele tiden og sitte på rommet sitt resten. Og det var ikke akkurat noe for en arbeidssky tenårings-Scarlettaaah. :knegg:
Så vrengebildet av au pairer eksisterte i hvert fall på 80-tallet også. : datapunkt:
Jeg har ikke vært au-pair, men har 2 venninner som har vært det. Begge to har vært au-pair i USA og begge to så på det som et år i jobb. Det var forventet av de begge at de skulle passe barn og gjøre noe husarbeid, i tillegg gikk de på språkkurs på kvelden.
Skal vi se.. hun ene jobbet vel i usa i 91-92 og hun andre i 98-99. Så jeg vil nok påstå at au-pair alltid har vært en "jobb" og ikke bare "kulturutveksling".
Jeg har ikke vært au pair, men jeg har lest Sangen om St. Croix-trilogien og er temmelig overbevist om at au pair-hushjelper ikke er en moderne oppfinnelse.
Jeg har vært au pair i London. Det var veldig "ryddige" forhold. 30 timer i uken, engelsk kurs hver dag. Jeg var med familien på ferie i Frankrike, USA go et par andre steder.
Jeg var 18 år, motivet mitt var å lære engelsk og bli kjent med London. Det var selvfølgelig ikke økonomiske hensyn slik som mange au pairer desverre har i dag. Jeg synes det blir noe helt annet når hovedgrunnen for å reise ikke er for å lære språk eller bli kjent med kulturen.
Ja, slik har jeg forstått det også. Jeg kjenner flere som har vært au-pair i utlandet, og det de forteller virker ikke særlig annerledes enn au-pair her i Norge. Hun ene var i Frankrike og fikk ansvar for en 6 uker gammel baby hele kvelden dagen etter at hun ankom, i tillegg til to barn før. Hun hadde ingen erfaring. Foreldrene jobbet mye, og hun levde vel egentlig som en blanding av nanny, hushjelp og ekstra tenåring i huset. To andre var USA hos rike familier og ble ganske bortskjemte med egen bil, masse lommepenger, men de måtte også gjøre husarbeid og passe barn der. Og jeg har hørt om en del som har vært utrolig uheldig med familiene sine mht for mye jobb, manglende interesse, generelt dårlige forhold i hus og hjem etc. Uansett, de som reiser herfra bruker det vel som en erfaring og mulighet til å lære språk og kultur.
Var au pair et semester. Det var absolutt basert på familiens behov for hushjelp. De var hyggelige nok, men det føltes helt klart som et arbeidsforhold.
Jobbet nok ikke så veldig mye utover de tillatte 35 timene (tror jeg det var der og da), ca førti timer uken kanskje, men de var spredt på en slik måte at det knapt var mulig å ha et liv. Type en time fri her og to timer fri der i løpet av dagen. Kulturutveksling så jeg ikke så mye til (bil var familiens hovedtransportmiddel, de hadde en femseter og tre barn - så det ble helst den veldig hjemlige kulturen jeg så noe til). Helt greit, liksom, men ikke noe jeg vil anbefale i særlig grad.
Hovedforskjellen fra filippinske hushjelper med au pair-status her i strøket er vel at jeg hadde økonomi til å pakke sammen og dra om jeg ville det, og ikke var avhengig av arbeidstillatelser etc. om jeg skulle ha hatt lyst å bytte jobb (var innenfor EØS). Dessuten innbiller jeg meg at motivasjonen til de fleste "ulands-aupairer" er primært økonomisk, mens min ikke var det.
Jeg SKULLE være au pair. Jeg dro ned til Mallorca for å være au pair for en familie med tre døtre. Foreldrene sang i en gruppe som hadde oppdrag på cruiseskip i gulfen, så de kom til å være mye borte, så jeg skulle passe barn og hus alene. Jeg var vettaskremt, men trodde at dette skulle jeg klare. :domm: Mens jeg ventet på denne jobben, jobbet jeg som barnevakt i én måned og så som dukrullerske i én måned. Men like før jeg skulle begynne i au pair-jobben, så fikk paret jeg skulle jobbe for, beskjed om at alle oppdragene deres var kansellert grunnet uro i gulfen (dette var høsten 1990), så jeg fikk ikke jobben likevel. Jeg jobbet da i stedet én måned som hushjelp hos en gal mann (som jeg måtte rømme fra, og som jeg måtte sende skumle menn etter for å få lønna mi).
I ettertid spør jeg meg selv hva motivasjonen var, for dette var kjipe jobber, og jeg tror at au pair-jobben ville blitt for mye for meg, hadde jeg fått den. Den eldste jenta i huset var 16, og så skulle jeg liksom ha passet på henne? Jeg var jo bare 20 selv.
Men ønsket om å oppleve verden og lære spansk var så stort at jeg hadde vel vært villig til nesten hva som helst.
Jeg jobbet som au pair på øya Jersey høsten 1993. Der var det ordna forhold, og jeg skulle kun passe ungene, kjøre og hente dem og lage litt mat til dem. Hadde lørdag eller søndag fri.
Jeg var hos ekte lorder, og de hadde egen hushjelp, egen gartner osv.
Jeg hadde egen liten bil, og fikk 35 pund i uka. Jeg fikk minst av de som var au pair der.
Gikk ikke på skole/kurs. Fikk med meg en ferietur til Frankrike sammen med familien.
Jeg valgte å involvere meg mye sammen med familien, men hun som var au pair før meg hadde lite kontakt utenom det hun måtte gjøre.
Lordene jeg bodde hos var rimelig høyt på strå, og jeg ble sett skikkelig ned på - dette gikk jeg lei av etter hvert...
Ellers var det en herlig periode, og ei fantastisk øy!
Jeg tror dette varierer veldig. Jeg var ikke selv au pair, men hadde flere venninner som var det. Det var veldig varierende hvor mye de jobbet og hva salgs arbeid de gjorde. De fleste reiste ut for å "gjøre noe annet" et år før de satte i gang med studiene (og samtlige gjorde faktisk akkurat det, og har solid utdannelse i dag).
I den gamle barnehagen til ungene var det to au pairer. De hadde også veldig forskjellige arbeidsforhold. Den ene var en klassisk filippiner med mye husarbeid og matlaging. Den andre var fra Spania. Hun hadde valgt å kommer til Norge for å lære litt norsk ...... noe hun ønsket på grunn av musikksmaken sin; heavy heavy metal. Hun hentet og leverte i barnehagen, og fikset litt mat til ungene når de kom hjem. I tillegg var hun en del barnevakt på kveldene, men på dagen hadde hun fri.
Jeg har vært au pair i USA. Jeg bodde et halvt år til en familie som ikke var noe snille, og brukte meg til hushjelp. Følte ikke jeg var en del av familien i det heletatt. Så rømte jeg til Manhattan, og fikk en flott vertskapsfamile!
Det er nok det som er greia. Pluss at mange norske familier har fått opp øynene for at dette er et marked for 'billig hushjelp' Ikke det at jeg tror de lider noen nød. Men som det funker i praksis i dag er det vel ikke særlig kulturutveksling. De jeg vet om har kun fokus på penger, alt de tjener sender de hjem, og de har ikke råd til å kulturutveksles for å si det sånn.
Kunne gjerne tenkt oss en au-pair selv, for å få litt hjelp til henting og bringing og det daglige husarbeidet. Men vi har strengt tatt ikke plass. Eller jo, men det blir ikke prioritert å bruke den plassen.
Nei, det har du rett i. Jeg tror heller ikke nordmenn plutselig har blitt megaopptatt av filipinsk kultur, jeg har hørt flere uttale at "filipinske jenter er så greie, det er ikke noe trøbbel med dem, de liker å jobbe, de er private, de er høflige".
Hadde det vært en reell kulturutveksling så hadde det nok vært en mye mer sammensatt gruppe au-pairer i Norge. Jeg har ikke vært au pair selv, men flere venninner har vært det i Frankrike og i USA. De som var i Frankrike ble mindre involvert i familiene sine enn de som var i USA, men felles for familiene var at de hadde en bevisst tanke om hvorfor de valgte jenter fra Norge, det var ofte fordi de hadde tidligere slekt derifra, eller var interessert i landet på annet vis.
Jeg har vært au pair i London. Bodde halvannet år med den samme familien. Kulturutveksling? Tja, ble veldig godt kjent med masse nytt øl og delige menn fra hele verden. :glis:
Jeg har ikke vært au-pair men har to gode venninner som har vært det i England og Skottland. Etter hva de sa den gangen så var det å være au-pair en grei pause i studiene for å gjøre noe annet en stund som ikke direkte kostet dem penger. De fikk bodd i London og Edinburgh og sett seg litt rundt uten å bli fullstendig blakket på det.
Var i London og var hushjelp samt passet en fireåring, og satt noe barnevakt. Jeg var igrunnen ikke intr. i å delta i familielivet, mer opptatt av venner etc, gå ut sammen med andre aupairer, shoppe og leve livet. Familien jeg bodde hos tok heller ikke noe initiativ til at jeg skulle være en del av dem.
Kulturutveksling var det ingenting av, men jeg snakket flytende engelsk etter å nettop ha kommet fra skole i USA, men jeg kjente heller ingen som gikk på engelsk kurs altså.
Jeg har hatt den oppfatning at hvis man er utvekslingsstudent er det forventet at man har innpass i familien, er man aupair er dette en JOBB.
Jeg skulle være au pair i San Francisco hos en halvt norsk familie, der far var advokat, fruen (norsk) hjemmeværende og jeg skulle passe baby og rydde hus. Jeg skulle bo på eget rom med eget bad og ellers ellers sammen med familien. Engelskkurs 2 kvelder pr. uke og fri lørdag etter kl. 14.00 og søndager.
Jeg møtte mannen i mitt liv og valgte å ikke dra. (Og har ofte angret på at jeg ikke dro.)
Har vært au pair i England, litt sør for London. Første familie var engelsk, hadde 3 barn (8 år, 2 år og nyfødt). Jeg hjalp til på morgenen mens moren leverte på skolen, hadde så fri fra ca. 11-12 til 15-16 da jeg hjalp til mens moren hentet på skolen og så var det under barnas middag og fram til legging. Barnevakt på kvelden ble betalt utenom de £40 jeg fikk i uken. Hadde ikke bil, men bodde ikke langt fra togstasjon og landsby med litt butikker og pub'er.
Kulturutveksling: Ja, ble kjent med engelsk upper middle class livsstil fra innsiden samt publivet. Familien var veldig koselige og jeg har fremdeles kontakt med dem. Min eldste datter er oppkalt etter toåringen som jeg passet :-)
Jeg er anglofil og ville gjerne bo i England for å oppleve det, det fikk jeg. Om familien var så interessert i Norge tror jeg nok ikke, men de var interesserte nok i meg. Hadde et par diskusjoner (spesielt rundt skolesystemene i Norge og England) med faren i huset. De trengte hjelp i huset og syntes at au pair var en grei måte å få hjelp på.
Jeg har ikke vært au pair selv, men har flere jeg kjenner som har vært det (USA og Frankriket). Mitt inntrykk er at det er helt avhengig av familien som tar imot au pairene. Noen steder var det ren slavedrift og andre plasser ble man et familiemedlem.
Jeg dro som au pair til en familie i London da jeg var 19 år. Jeg ble kort fortalt utnytta på deg groveste. Jeg sa opp etter ei uke, var i ei uke til, men fikk betalt bare for første uka. Gadd aldri forsøke få ut pengene for siste uka, det var ikke verdt bryet. :humre:
Jeg dro som au pair 18 år gammel til USA. Første familie var jeg med fruen hele dagen og passet barna, 2,5 og 6 år gamle. De hadde ferie og skulle underholdes hele tiden. JEg måtte dilte i ræva på mora alle 8 ukene jeg holdt ut der. Hun var meget spesiell, og jeg passet absolutt ikke inn. Lønna var grei og jeg hadde eget rom og bad. Fikk ikke låne bilen før jeg hadde bevist at jeg kunne kjøre bil, greit nok. Jeg rømte til venninna mi etter en ferie, jeg orket ikke mer. Nå var det stort sett barne og mammapass, samt klesvask og litt enkel matlaging til barna. De hadde egne folk til husvask.
Hos venninna mi sin familie fikk jeg jobbe mot kost og losji, men uten lønn selvfølgelig, den fikk jo venninna mi. Var der i to uker til jeg fant en ny familie som var helt fantastisk. De var unge og hadde ett barn (6 mnd. gammel). Jeg fikk egen bil, eget rom, eget bad og oppgavene var å passe baby som hadde fantastiske rutiner, sov to ganger i dagen. Der vasket jeg babyens klær, feiet kjøkkengulvet, samt at jeg tok ut av oppvaskemaskinen/ryddet kjøkkenet etter at jeg hadde laget mat til barnet. Arbeidet fra 8-830 til ca. 1800, med fri hver kveld og helg. De hyret annen barnevakt på kvelds og helgedager.
Fikk være med dem på flere turer og var helt klart et familiemedlem. Har jenta jeg passet på som venn på facebook i dag, men har knappest hatt kontakt med foreldrene.
Ja, jeg var au pair i Sveits for 20 år siden. Jeg passet barn, gjorde husarbeid og gikk på kveldskurs 2 ganger i uka. I tillegg hadde de krav på at jeg skulle stille som barnevakt et par ganger i uka. Jeg var med i et formidlingsbyrå der jeg fikk både rettigheter og plikter. Pliktene er som beskrevet over, rettighetene var om minimumlønn, forsikring, busskort o.l.
Jeg beskriver jobben som "Privat husslave", men det var nyttig også. Jeg lærte jo å snakke fransk mens jeg var der og traff på mennesker fra andre land.
Ja, jeg har vært au pair et år i USA. 04-05, så det er ikke så lenge siden. Jeg hadde egentlig begynt på studier, men mistrivdes og hadde lyst til å dra til utlandet. Samtidig hadde jeg ingen penger å reise for, så da passet det greit å bli au pair.
Kom til en super familie, en mor med tre barn. Jeg jobbet fra ca 10 til 18 og hadde to fridager i uken. Barna var hos faren noen dager også, var nok en av grunnene til at jeg hadde endel fri. Hadde eget rom og bad, og fri tilgang til bil. Jeg og alle au pairene jeg kjente tjente det samme, men noen av oss kunne ta på oss ekstra barnepass eller husarbeid for betaling. Jeg gjorde ofte det for vertsmoren min, og hadde da mer å rutte med.
Var veldig fornøyd med familien, og med det sosiale au pair miljøet også. Dro til Florida og andre småturer med familien, jeg og vertsmoren gikk ut på både fest og restauranter når barna var borte, og jeg følte meg godt inkludert. I området var det au pairer fra hele verden (men mange fra Sør-Amerika), og vi ble kjent for livet.
Det var litt varierende forhold hos de andre au pairene da. Alle fikk den betalingen de hadde krav på, men noen jobbet mye, andre ble ikke inkludert i familien og atter andre hadde mange merkelige regler å forholde seg til. Blant annet en au pair som da var nesten 25 år. Hun måtte være inne klokken ti og fikk ikke lov til å kjøre bilen ned til sentrum av byen. Dette var en au pair som var fullt ut til å stole på også. Men det fantes også mange eksempler på au pairer som hadde det helt supert også. De som ikke hadde det så bra ble nok værende pga det gode miljøet oss au pairer i mellom.
Jeg var au pair i Usa. Jeg hadde det virkelig bra. De var ikke noen rikinger og ville gjerne tilbringe mest mulig tid med barna sine. Jeg jobbet aldri kveld, helg eller nesten ikke om sommeren heller(bare litt sånn for syns skyld). Eneste husarbeidet jeg gjorde var å legge klærne til barna på plass, vasking og bretting gjorde moren selv. Ikke noe matlaging heller utenom lunsj til den minste som var hjemme. Hadde egen bil så jeg fartet mye:) Det var et år med mye reising i USA med venner og litt med familien. Jeg var nok heldig som havnet hos de jeg gjorde, men generelt virket det som det var mange bra familier i området som jeg var i. Ingen av vennene som jeg fikk der klaget over sine arbeidsforhold.
Jeg var au-pair i Sussex (sør for London), tidlig på 90-tallet. Var hos en veldig hyggelig familie på landsbygda, og ble absolutt med i familien! Jeg fikk være med på ferier, selskaper og annet, og jeg fikk definitivt ta del i livene deres! De hadde vaskehjelp, så huslige oppgaver var ikke en del av min avtale; foruten generell rydding etter barna, rengjøring av mitt eget rom og bad og rask kosting av gulv i hundenes rom hver morgen. :fnis: Hadde egen bil og en fridag i uken. Satt sjeldent barnevakt. Gikk på engelskkurs noen dager i uken. Et supert år som jeg fremdeles ser tilbake på med glede! Har relativt god kontakt med familien enda.
Jeg trodde at det alltid har vært sånn at au-pair-en generelt sett var der for å passe barn, men at det er normalt med noen huslige oppgaver også (á la stryking, støvsuging, enkel matlaging, re opp og skifte på senger, rydde). Kulturutvekslingen vil jeg si kommer natulg som følge av deltakelse i vertsfamiliens liv, så sant man involveres/integreres godt i den.
Jeg var au pair i USA på slutten av nittitallet. Jeg var en av de få av de andre au pairene der som var heldig med familien. Jeg jobbet aldri helger, hadde egen bil og fikk 130 dollar i uka. Helt greit det når man har gratis kost og losji. Det ble mye festing og mye reising. :D Hadde et fantastisk år der. Jeg gjorde aldri husarbeid, ikke en gang mitt eget rom vasket jeg, de hadde egne hushjelper til det. Jeg passet barna, kjørte dem til og fra skolen og aktiviteter etter skolen. Jeg vasket forresten klærne til barna og laget middag til dem. Ja, så litt husarbeid ble det jo.
Jeg var au pair i Italia på begynnelsen av 90 tallet. Første familien byttet jeg ganske raskt da jeg mistrivdes noe vanvittig (var au pair via et byrå - så det var ikke noe problem). Fikk ny familie, og der hadde jeg det kjempebra! Hadde eget rom og bad. De hadde også egen vaskehjelp, så min oppgave var kun å passe barn. Noen ganger hentet jeg i barnehage og passet barnet til foreldrene kom hjem. Jobbet vel maks 3-4 timer om dagen. Barnevakt en kveld i uken. Fri fra lørdag ettermiddag og søndag. Var med på ferier, bla 6 uker på Sardinia. (da passet jeg barnet mer og fikk dermed dobbel lønn - og jobben var å kose seg på stranda med ungen :D)
Alpinferie i Cortina og en uke i Østerrike. Stortrivdes og hadde et veldig godt forhold til familien. Når jeg ikke jobbet, var jeg ute sammen med andre au pairer. Gikk på språkkurs. Ble godt tatt vare på! Har i dag kontakt med både barn og foreldre via facebook.
Forskjellen er vel at mange au-pairer i dag (de fleste?) ikke har råd til å ha noe annet motiv enn penger?
Min kusine og en venninne av meg var au-pair i USA for mange år siden. Kusinen min hjalp litt til med barna, men var aller mest på en slags kulturutveksling for å oppleve og lære språk. Vi besøkte henne, hun hadde i det hele tatt flere besøk i løpet av 1 års perioden hun var der. Avslutningsvis dro hun på en rundreise i USA som varte 1 måneds tid. Jeg tror neppe det året gikk i pluss økonomisk for henne.
Min venninne jobbet mer med husarbeide, men også hun gikk litt på skole, fikk lært mer språk og hadde besøk hjemmefra i perioden. Husker hun måtte få spedd på litt økonomisk fra moren og faren sin, det var nok å bruke penger på i fritiden der.
Jeg har ikke vært au-pair, men jeg har vært praktikant. Dvs. akkurat det samme som au-pair bare at jeg ikke dro utenlands. ;) Gud å jeg hatet den ene dagen i uka jeg måtte stryke. De brukte haugevis av skjorter begge de voksne. :knegg: Men eller så stortrivdes jeg i jobben og hos familien jeg var et helt år. Jeg passer primært unger, men de var noen timer i park midt på dagen, så da hadde jeg noen oppgaver i huset jeg måtte gjøre. Jeg hadde veldig lite husarbeid og huslige plikter i forhold til mange av de andre praktikantene som jobbet rundt der jeg jobbet. Hadde hele underetasjen i huset for meg selv hvor jeg bodde.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
